Mor er bedre omsorgsperson

[Gjest Gjest]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=511814

Endelig en mann som tør å si det høyt i dette hysteriske samfunnet, hvor fedre ikke tør å innrømme at mor er den mest naturlige omsorgspersonen, fordi han får slike wannabeGODEfedre som "far" til 2 mot seg

[Gjest "gjest"]

Jepp, det vet vi. Nå får den der faren høre det også.

[Gjest Yihaa]

Endelig en mann som tør å si det høyt i dette hysteriske samfunnet, hvor fedre ikke tør å innrømme at mor er den mest naturlige omsorgspersonen, fordi han får slike wannabeGODEfedre som "far" til 2 mot seg

Så utrolig nedlatende du er! "WannabeGODEfedre"??

Jeg tror at kvinner rent biologisk og pga. graviditet/fødsel/amming kanskje raskere får et nært forhold til barna sine. Og er et stykke på vei enig med forskeren i det han sier i artikkelen.

Men artikkelen inneholder jo også flere som argumenterer i mot, og jeg er enig i det de sier også, da det er en kompleks problemstilling.

Ditt innspill i denne saken blir alt for unyansert og nedlatende for min del.

[Susan Sto Helit]

Det er det aller dummeste jeg har hørt!

At mor er en bedre omsorgsperson i utgangspunktet...

Det er da personavhengig det som alt annet! Noen mødre skulle aldri vært mødre, og noen faller naturlig inn i rollen.

Men for de aller fleste av oss er det en læringsprosess.

Bortsett fra at kvinnen gjerne får et forsprang på mannen fordi hun er gravid, og sånn sett "kjenner" barnet bedre når det er nyfødt, så bør ikke dette brukes som et argument for at far kan settes på sidelinja, eller sette seg selv på sidelinja.

Min mann er en like god omsorgsperson som meg!

[Gjest Tigress]

Det kan vel tenkjast at mor generelt sett er ein betre omsrogsperson, men det tyder då ikkje at ikkje far kan vere ein god nok omsorgsperson.

Dessutan må ein vel kunne tenkje seg at mora får betre trneing og eit forsprang når ho trass alt går heime med ungen først? Eg tvilar ikkje på at kvinner biologisk sett er betre egna enn menn til å ta vare på, men eg trur absolutt menn er bra nok, dersom dei får sleppe til.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Det er det aller dummeste jeg har hørt!

At mor er en bedre omsorgsperson i utgangspunktet...

Det er da personavhengig det som alt annet! Noen mødre skulle aldri vært mødre, og noen faller naturlig inn i rollen.

Men for de aller fleste av oss er det en læringsprosess.

Bortsett fra at kvinnen gjerne får et forsprang på mannen fordi hun er gravid, og sånn sett "kjenner" barnet bedre når det er nyfødt, så bør ikke dette brukes som et argument for at far kan settes på sidelinja, eller sette seg selv på sidelinja.

Min mann er en like god omsorgsperson som meg!

Helt enig, både med forspranget og at det er personavhengig.

I mine omgivelser har jeg registrert en klar endring av samværsfordeling ved skilsmisser. Det har blitt mer vanlig at foreldrene deler på omsorgen samt at jeg kjenner flere fedre som har den daglige omsorgen for barnet/barna sine. Og det er ingenting å si på omsorgsevnen til disse fedrene, heller ikke mødrenes omsorgsevne.

[Gjest Gjest]

Det kan vel tenkjast at mor generelt sett er ein betre omsrogsperson, men det tyder då ikkje at ikkje far kan vere ein god nok omsorgsperson.

Dessutan må ein vel kunne tenkje seg at mora får betre trneing og eit forsprang når ho trass alt går heime med ungen først? Eg tvilar ikkje på at kvinner biologisk sett er betre egna enn menn til å ta vare på, men eg trur absolutt menn er bra nok, dersom dei får sleppe til.

Enig, far kan absolut være god nok. Men GENERELT er mødre BEDRE rustet til å være de beste omsorgspersonene

[Paradokset]

Mannen er biolog, men interessant innspill...

Jeg tror nok veldig mange kvinner har den innstillingen at mor er den beste omsorgspersonen, mens far KAN være GOD NOK.

[Caramba]

Når barnet er nyfødt og hvis moren ammer, så vil barnet naturlig trøstes letter av mor. Dette forspranget kan far fint ta igjen senere, hvis han vil.

Vi har en gutt på litt over året og min mann er en superpappa med mest omsorg for barnet akkurat nå. Alikevel syntes han de første månedene var vanskelige og at han ikke fikk til å være alene med den lille uten masse hyl og skrik. Da var det bare puppen som gjaldt og som roet barnet. Det var mye som endret seg da barnet vårt rundet 5-6 mnd og mer motagelig for pappa-kos. Da fikk også pappaen til legging og mating.

[Gjest Gjest]

Mannen er biolog, men interessant innspill...

Jeg tror nok veldig mange kvinner har den innstillingen at mor er den beste omsorgspersonen, mens far KAN være GOD NOK.

Det interesante er at noen menn (særlig her inne) stadig hevder at far GENERELT er en BEDRE omsorgsperson enn mor. Det er helt på trynet. Noen ganger er far bedre, de fleste gangene er mor bedre. Far er i de fleste tilfeller god nok. Men svært sjelden bedre

[Gjest Gjest]

Jeg tror han har et poeng.

Men i praksis, for de enkelte foreldre, betyr det ikke så mye. Det blir omtrent som å si at menn er sterkere enn kvinner. Det er de jo, men det utelukker ikke at det finnes mange sterke kvinner, kvinner som er sterkere enn de fleste menn. Dette utelukker heller ikke at det finnes mange menn som er glimrende fedre, og også bedre fedre enn deres partner er mødre.

Dermed må fortsatt alle forhold vurderes individuelt. Ingen regler om at mor alltid er best, og ingen regler om at man alltid skal dele likt. Når det gjelder svangerskapspermisjonen kan det jo også finnes tilfeller der det er best at far tar hele permisjonen (minus de 9 ukene mor får pga fødselen). Nye forslag om tre- eller firedeling vil blokkere det også.

[Wildy]

Det interesante er at noen menn (særlig her inne) stadig hevder at far GENERELT er en BEDRE omsorgsperson enn mor. Det er helt på trynet. Noen ganger er far bedre, de fleste gangene er mor bedre. Far er i de fleste tilfeller god nok. Men svært sjelden bedre

Du skrev det jeg tenkte, bare på en bedre måte!

[Paradokset]

Det interesante er at noen menn (særlig her inne) stadig hevder at far GENERELT er en BEDRE omsorgsperson enn mor. Det er helt på trynet. Noen ganger er far bedre, de fleste gangene er mor bedre. Far er i de fleste tilfeller god nok. Men svært sjelden bedre

Ja, det var det jeg mente. Jeg tror egentlig både menn og kvinner oppfatter kvinner som bedre omsorgspersoner(uten at det finnes noe grunnlag for å hevde det).

Det samme gjelder at både kvinner og menn oppfatter menn som bedre ledere(også uten at det finnes noe grunnlag for å hevde det).

Mye gamle kjønnsroller som henger igjen...

[Caramba]

Ja, det var det jeg mente. Jeg tror egentlig både menn og kvinner oppfatter kvinner som bedre omsorgspersoner(uten at det finnes noe grunnlag for å hevde det).

Mye gamle kjønnsroller som henger igjen...

Ikke bare kjønnsroller. Her er det også en del biologi. Et nyfødt barn kjenner sin mor best fordi det har vært i hennes mage i 9 mnd. Moren har et vanvittig omsorgsinnstinkt i starten og økt hormonproduksjon som gjør at hun takler nattevåk og lite søvn bedre.

Faren er også nødvendig i starten, men jeg vil påstå at de første månedene når barnet fullammes så er moren i en særstilling. Dette jevner seg alikevel raskt ut med aktiv innsats fra far.

Jeg er forøvrig i mot tvangsdeling av permisjonen, som denne debatten munner ut i. Ikke fordi jeg mener at mor bør være hjemme hele året, men fordi det tar knekken på valgfriheten for familiene. Min mann er selvstendig næringsdrivende og hadde problemer med de 6 pappaukene. Alikevel kunne han styre dagene så pass mye at han var hjemme masse hele det første året. Det er flere mannlige grundere og selvstendige næringsdrivende enn kvinnelige i dette landet, og det skaper problemer for dem.

Vi brukte også laaaang til på å få fast føde innført hos oss. Vi begynte rett før han var 6 mnd, men fikk ikke skikkelig dreis på det før han var 9-10 mnd gammel. Han ble ammet ganske mye frem til nesten ett år fordi han rett og slett ikke ville drikke vann eller melk på flaske... Hvis mor må raskt tilbake på jobb så tror jeg de fleste vegler å innføre fast føde tidligere en de anbefalte 6 mnd fordi det er en tidkrevende prosess.

[HeleneHarepus]

Mor er kanskje flinkere å skifte bleier, amme, matche klær, huske bursdager, treninger, kakelotteri, vaske klær, støvsuge, å prate om følelser, om de små nære ting, leksehjelper i norsk, jenteprat, innedugnad med vasking, shoppe og sette plaster på sår enn far.

Far er kanskje flinkere å spille fotball, lage mat, lære de tekniske ting, spille fotball, vaske bilen, leksehjelper i matematikk, klippe gresset, leke, sykle og står på ski bedre enn mor, ta guttepratene, jobbe dugnad med utedugnad og fjellturer under primitive forhold.

Når jeg så har ramset opp noen bestandeler av hva kanskje mor og far er flinke til hver for seg er noen barn heldige som får det beste ut av oss begge der mor og far bor sammen. Om da mors gode egenskaper teller med 1 poeng, og fars gode egenskaper teller med 1 poeng; hvem bestemmer hvem som er best? Hvordan fordeler vi poengene? Er noe delbart i flere undemner? Er noe verd 2 poeng? Har mor 11 sterke sider og far bare 10? Eller far 20 og mor 8, men mors er viktigere? Da er det trist at en dårlig mor utad er bedre omsorgsperson enn far i utgangspunktet fordi det har en forsker sagt.

Jeg påstår med andre ord at enkelte fedre mødre er bedre enn sin bedre halvdel, men ikke bassert på kjønn da der finner gode/dårlige omsorgsmødre og omsorgsfedre overalt. Heldige er de som har en god mor og en god far!

[HeleneHarepus]

Her er det også en del biologi. Et nyfødt barn kjenner sin mor best fordi det har vært i hennes mage i 9 mnd. Moren har et vanvittig omsorgsinnstinkt i starten og økt hormonproduksjon som gjør at hun takler nattevåk og lite søvn bedre.

Hva mener du da om adoptivforeldre? Er de mindre skikket enn bioforeldre også, eller gjelder dette bare menn?

[Caramba]

Hva mener du da om adoptivforeldre? Er de mindre skikket enn bioforeldre også, eller gjelder dette bare menn?

Selvfølgelig ikke, du blander kortene. Jeg snakker om par som får egne barn. Det ER en biologisk tilknytning til moren i starten fordi hun har båret det i magen i ni måneder. Amming vil også knytte barnet til moren I STARTEN. I ditt innlegg over mitt så referer du til større barn, jeg snakker om spedbarn.

Jeg er hvertfal ikke anti-far og har en fantastisk pappa til mitt barn. Han er en glimrende omsorgsperson og vår sønn elsker sin far. Alikevel var det JEG som hadde 90% av omsorgen I STARTEN fordi det var naturlig.

[HeleneHarepus]

I starten; men setter denne starten far på sidelinjen de neste 18 årene også eller evt når er de sidestilte?

[Honey Bee]

Hva mener du da om adoptivforeldre? Er de mindre skikket enn bioforeldre også, eller gjelder dette bare menn?

Sikkert ikke det som var ment.Men tror nok en adoptivmor går på en større smell med nattevåk enn en biologisk mor.Akkurat som mor tåler nattevåk bedre enn far.

[Paradokset]

Jeg er forøvrig i mot tvangsdeling av permisjonen, som denne debatten munner ut i. Ikke fordi jeg mener at mor bør være hjemme hele året, men fordi det tar knekken på valgfriheten for familiene. Min mann er selvstendig næringsdrivende og hadde problemer med de 6 pappaukene. Alikevel kunne han styre dagene så pass mye at han var hjemme masse hele det første året. Det er flere mannlige grundere og selvstendige næringsdrivende enn kvinnelige i dette landet, og det skaper problemer for dem.

Tvangsdelingen er vel også et virkemiddel for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Og det er vel et mål at vi skal ha like mange kvinner som menn som er grundere og selvstendige næringsdrivende, ref likestillingsdebatten?