Eg skal bli mamma!

[Lilith]

Godt magesmertene ga seg! Var sikkert bare knip eller luft eller noe, men alltid ekkelt å ha vondter når man ikke helt vet hvorfor ...

Bra kjæresten din fikk sagt fra til foreldrene sine Rare svigerfar, men som du sier - kanskje han bare ble litt overrumplet og trenger tid til å fordøye nyheten. Håper det!

[Coxy]

Svigerfaren min sa heller ingenting da vi fortalte det, og jeg kjente også at jeg ble bitte litt skuffa.. Men har bedret seg litt etter hvert!! Sist vi var der hadde han skulle kjøpt is av isbilen, og da bare MÅTTE han kjøpe "sparepakka", for der var det med en "Elias"-film. Han tenkte det var fint til han fikk barnebarn!! :rødme:

Svigermor sa heller ingenting spesielt da hun fikk vite det, og virket virkelig ikke begeistret i det hele tatt. Men nå i ettertid har hun ønsket å få en egen bestemordag hver uke, og hun ønsker å kjøpe barnevogn.

Så det kommer seg nok etter hvert, Mirabella!! De trenger nok bare å fordøye det...

[Knøttet]

for at kjæresten din sa det til foreldrene sine! :-D

Rar reaksjon fra svigerfaren din... Men det er sikkert som du selv sier at det ikke har sunket helt inn, han gleder seg nok helt sikkert og kan ikke vente med å holde barnebarnet sitt! :-D

[Mirabella76]

Dette har vore ein slitsom dag! Både positiv og negativ på ein gang, men eg klarar fortsatt ikkje heilt å slappa av enda. Må sjå kva som skjer dei nærmaste dagane. Her kjem iallfall ei oppsummering av dagen min, for dei som er interesserte:

Dagen starta med at eg våkna, og gleda meg til å stå opp og gå på min aller første jordmorkontroll i dag! Gjekk på do, og alt virka greit. Men då eg skulle tørka meg etter dobesøket, så såg eg mange brune flekkar på papiret. Vart sjølvsagt kjempebekymra. Brukte ein fing til å kjenna "inni der", og fekk mykje mørkebrunt blod på fingen. Gjorde det fleire gangar, med same resultat kvar gang. Den eine gangen kom det til og med ut ein brunfarga slimklump. Men etterkvart virka det som om det var tomt for blod der inne, iallfall foreløpig.

Gjett om eg vart redd! Kjente panikken spre seg i heile kroppen, og eg begynte nesten å grina. Tenkte at no var fosteret dødt, og at magesmertene eg hadde for to helger sidan ikkje hadde vore uskyldige likevel. Eg kom meg i dusjen, og kjørte så avgårde til jordmorkontrollen som eg hadde gleda meg til, men no berre grua meg til.

Eg møtte ei veldig hyggelig jordmor. Det første eg gjorde, var å fortelja om blødningen i dag tidleg. Då sa jordmora at ho skulle lytta etter fosterlyden med ein gang, slik at eg slapp å sitja og bekymra meg. Ho målte først størrelsen på livmora, som var 14 cm - og det var visst heilt fint. Og så var det fosterlyden som skulle leitast etter... Eg var kjemperedd, men jordmora fann fosterlyden med ein gang! :juhu: Eg vart så ufattelig glad og letta! Hjertet til fosteret slo med litt over 140 slag i minuttet, og fosteret bevegde seg masse der inne. Jordmora sa at eg ikkje trengte å bekymra meg for babyen, for den hadde det heilt fint.

Etterpå sjekka jordmora urinprøven min, som var heilt fin. Målte også blodtrykket, som faktisk var litt lavt. Rart egentlig, for då eg var hos legen i veke 12, var blodtrykket litt høgt! Men eg var stressa då legen målte blodtrykket, så det kan nok ha virka inn. Eg synst iallfall det er mykje bedre at blodtrykket er litt lavt, enn at det er for høgt!

Jordmora var utrulig grei å snakka med. Ho tok seg god tid, og virka interessert. Noko heilt anna enn å gå til legekontroll! Ho meldte meg også på fødselsforberedande kurs, og det inkluderte også omvisning på sykehuset. Trur det var i september, om eg ikkje hugsar feil. Jordmora sa at dersom ein sjølv meldte seg på slike kurs på sykehuset, så kosta det 1000 kr. Men at på helsestasjonen tilbydde dei dette kurset gratis til alle gravide. Det synst eg var kjempeflott!

Eg har jo fortsatt ikkje fått time til ultralyd, men eg har tenkt at det sikkert er vanleg at det tar litt tid før ein får brev i posten. Heldigvis spurte jordmora meg om eg hadde fått time til ordinær ultralyd. Eg sa at fastlegen min hadde lovt å henvisa meg til UL, då eg var der på kontroll i veke 12 - og det er tre veker sidan no. Jordmora mistenkte då at legen min hadde gløymt å senda henvisning, så ho ringte sykehuset for å sjekka. Og jammen stemte det! Dei hadde ikkje fått noko henvisning frå legen min. Det synst eg er utrulig sløvt av legen min, for ho sa fleire gangar at ho skulle ordna det. Men heldigvis for meg, så sjekka jordmora det ut - og ho sendte med ein gang ein henvisning til UL for meg.

Jordmorkontrollen var altså ein veldig positiv opplevelse! :-D Egentlig var det jo kjempeflaks at eg hadde time hos jordmor akkurat i dag når eg hadde blødningar - slik at eg med ein gang fekk undersøkt om fosteret hadde det bra. Hadde eg ikkje hatt jordmortime i dag, så hadde eg nok vore nødt til å ringt legen. Eg prøver å seia til meg sjølv at alt heilt sikkert går bra no, sidan babyen i magen min hadde det fint. Likevel kjenner eg ein frykt for at eg skal blø meir, og at noko går gale. Jordmora kunne sjølvsagt ikkje garantera at eg ikkje kom til å blø meir, og at alt kom til å gå bra. Men ho sa at det mest sannsynleg ikkje var noko farlig, sidan det var brunt gammalt blod.

Det kunne henda at eg hadde fått ei rift under samleie e.l., fordi ein har meir blod i kroppen og mange små blodårer rundt omkring, når ein er gravid. Og blodet kunne ha blitt liggjande inni skjeden ei stund, for så å koma ut no. Eg håpar virkelig at det er det som har skjedd, og at blødningane eg hadde i dag er ufarlige. Men trur nok eg kjem til å vera nervøs kvar gang eg går på do, i nærmaste framtid. Merkar at eg er livredd for at eg skal begynna å blø meir. Jordmora sa heldigvis at eg kunne ringa henne når som helst, og få koma inn til sjekk hos henne dersom eg var bekymra for noko. Veldig godt å vita! Det virkar som om eg har vore kjempeheldig med jordmora mi, og det er eg utrulig glad for.

Dette vart som sagt både ein positiv og negativ dag på ein gang! Eg får prøva å tenka på det positive, nemlig at eg har høyrt fosterlyden for aller første gang i dag, og at den lille i magen min hadde det bra. Så håpar eg virkelig at eg slepper å sjå meir til det der dumme blodet, som gjer meg så bekymra.

Endret 19. mai 2008 av Mirabella76

[Gjest Pysepus]

Ja, det var virkelig en positiv og negativ dag! Jeg tror du skal tenke på at du har fått høre en fin hjertelyd og at det sikkert bare er en rift som gjorde at du blødde i dagmorges! Det får ikke lov å komme noe mer

Det er jo virkelig bra at du har fått ei skikkelig kjekk jordmor som virker å bry seg og ordner opp

Håper du får sove godt i natt!

[Knøttet]

Åh, nå ble jeg først bekymret når jeg hørte om blødningen, og så veldig lettet og glad når du fikk høre hjertelyden! En helt fantastisk herlig lyd... :-D

Som jordmora di sa så er det ikke så uvanlig å blø litt i svangerskapet, men skjønner godt du blir bekymret. Jeg sjekket papiret etter jeg hadde vært på do i lange tider jeg

[jente 79]

Så bra at kjæresten din endelig fikk fortalt nyhetene til familien sin. Vil tro de trenger litt tid på å fordøye det. Tror enda ikke mine foreldre ordentlig skjønner at de skal bli besteforeldre, selv om de er veldig opptatte av det.

Uff, for en opplevelse i går. Godt du hadde kontroll og fikk vite at alt var i orden med babyen.

Blir spennende å høre når du skal ha UL :-D

[Gjest Fisk73]

Så flott at alt står bra til med deg og den lille

Jeg tror kanskje det er vanlig at menn ikke jubler når noen er gravide, tror kanskje det er en mer jentegreie?? :klø: Dessuten er vi jo ulike på hvordan vi viser glede. Jeg er helt sikker på at når den lille kommer, så vil også han bli kjempeglad!

Ha en flott dag!!

[Mirabella76]

I dag tidleg då eg stod opp, såg alt heilt fint ut. Ingen antydning til blod verken i trusa, eller på papiret då eg tørka meg. Har vore på jobb heile dagen, og var heime for kort tid sidan. Då eg gjekk på do etter at eg kom heim, oppdaga eg ein del brunt blod i trusa. Eg fann ikkje noko meir blod då eg kjente etter med fingen, så eg kryssar alt eg har for at det berre var restar etter blødningen i går. Heldigvis har eg ikkje sett antydning til friskt blod, og eg har ikkje hatt magesmerter. Føler meg i heilt fin form. Men det er jo uansett ekkelt å blø, fordi ein aldri kan vita sikkert om det er ufarlig eller ikkje.

Håpar så intenst at eg ikkje blør meir heretter, og at tida går fort fram til eg skal på ultralyd!

Endret 20. mai 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Oi, ja det var jo ikke akkurat for tidlig!! Godt han har fått sagt det nå da!

Ja, det jammen på høg tid at dei fekk vita om det! Eg er jo tross alt 15 veker på vei no.

Endelig sa han det! :juhu: Jammen meg på tide

Jeg lurer på om svigerforeldre er litt sånn jeg... mine har ennå ikke sagt noe positivt om at vi skal gifte oss. De sa heller ikke noe da vi sa at vi skulle gifte oss og at vi hadde satt dato... Men likevel så tror jeg at de gleder seg litt iallfall Jeg er helt sikker på at dine også kommer til å kose seg kjempemye med det lille gullet deres når h*n kommer :-D Og som du sier, kanskje de bare trenger å fordøye det litt om de absolutt ikke forventet det!

Ha en kjempefin kveld!

Absolutt på tide, ja!

Er ikkje alltid lett å vita på forhånd korleis svigerforeldra skal reagera. Var lettare å forutsjå korleis mine eigne foreldre kom til å motta nyheten - og det er jo egentlig naturlig, sidan eg kjenner mine foreldre best.

Trur nok berre faren til kjæresten min trengte litt tid på å fordøya nyheten, ja. Den kom nok som ein overraskelse, sidan me ikkje har gifta oss enda. Men dagen etter at me fortalte nyheten til mine komande svigerforeldre, hadde faren til kjæresten min sagt at dette kom til å bli spennande! Det var til kjæresten min han sa det, han sa ingenting til meg. Godt å vita at han faktisk har sagt eitt eller anna iallfall, og at det var positivt det han sa! For det hadde vore veldig rart om han hadde latt vera å seia noko som helst, i lang tid framover.

Eg trur nok at svigerforeldra dine egentlig er glade for nyheten om at du og din kjære skal gifta dåke. Kanskje det berre er ein ny og uvant tanke for dei, at sonen deiras har blitt ordentlig vaksen. Du skal sjå at dei er kjempestolte begge to, på bryllupsdagen!

Mine foreldre reagerte visst ikkje heller då bror min fortalde at dei skulle ha små. Mamma fortalde at det var fordi ho var redd det skulle gå skeis (har gått skeis i 12 veke før nemleg, og det var ille), og for pappa var det nok ikkje verkeleg før vesla var der. Bror min var skikkeleg skuffa, 1ste barnebarn og alt, men no er det berre fryd og gammen.

Skjønnar godt at broren din vart skuffa då. Men det er vel slik at folk reagerer på forskjellig måte. Enkelte komande besteforeldre jublar og gledar seg stort frå den dagen dei får ein slik nyhet - mens andre treng nok meir tid på seg til å fordøya nyheten, og faktisk klara å tru på og gleda seg over at dei skal bli besteforeldre. Men eg er ganske sikker på at dei aller fleste egentlig synst det er kjempeflott å bli besteforeldre!

Endret 20. mai 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Godt magesmertene ga seg! Var sikkert bare knip eller luft eller noe, men alltid ekkelt å ha vondter når man ikke helt vet hvorfor ...

Bra kjæresten din fikk sagt fra til foreldrene sine Rare svigerfar, men som du sier - kanskje han bare ble litt overrumplet og trenger tid til å fordøye nyheten. Håper det!

Har begynt å lura litt på om det var magesmertene eg hadde for to helger sidan, som forårsaka ein blødning - og at det var det blodet som kom ut no? Det er berre spekulasjonar såklart, men eg har tenkt litt på om det kan vera ein samanheng.

Det er nok slik, ja - at faren til kjæresten min berre treng litt tid på å fordøya nyheten. Han har jo allerede kome med ein positiv kommentar til at me skal bli foreldre, og det synst eg er flott. Eg veit at han er glad i barn, så eg føler meg ganske sikker på at han kjem til å gleda seg stort etterkvart som fødselen nærmar seg!

Svigerfaren min sa heller ingenting da vi fortalte det, og jeg kjente også at jeg ble bitte litt skuffa.. Men har bedret seg litt etter hvert!! Sist vi var der hadde han skulle kjøpt is av isbilen, og da bare MÅTTE han kjøpe "sparepakka", for der var det med en "Elias"-film. Han tenkte det var fint til han fikk barnebarn!! :rødme:

Svigermor sa heller ingenting spesielt da hun fikk vite det, og virket virkelig ikke begeistret i det hele tatt. Men nå i ettertid har hun ønsket å få en egen bestemordag hver uke, og hun ønsker å kjøpe barnevogn.

Så det kommer seg nok etter hvert, Mirabella!! De trenger nok bare å fordøye det...

Veldig kjekt at svigerforeldra dine allerede har begynt å visa så stor interesse for det komande barnebarnet, når dei ikkje sa noko spesielt då dåke fortalte nyheten. Virkar som om det er ganske vanlig at komande svigerforeldre reagerer slik.

Er ganske sikker på at du har rett i at det nok kjem seg etterkvart, når dei komande svigerforeldra har klart å fordøya nyheten skikkelig!

for at kjæresten din sa det til foreldrene sine! :-D

Rar reaksjon fra svigerfaren din... Men det er sikkert som du selv sier at det ikke har sunket helt inn, han gleder seg nok helt sikkert og kan ikke vente med å holde barnebarnet sitt! :-D

Herlig at kjæresten min endelig fortalte nyheten, ja! :-D

Tippar nok at faren til kjæresten min gledar seg litt allerede, ja - sånn innerst inne.

[Mirabella76]

Ja, det var virkelig en positiv og negativ dag! Jeg tror du skal tenke på at du har fått høre en fin hjertelyd og at det sikkert bare er en rift som gjorde at du blødde i dagmorges! Det får ikke lov å komme noe mer

Det er jo virkelig bra at du har fått ei skikkelig kjekk jordmor som virker å bry seg og ordner opp

Håper du får sove godt i natt!

Skal prøva å tenka på det, at eg har fått høyra både hjertelyd og bevegelsar inne i magen min. Håpar det berre var ei rift, slik jordmora mi meinte at det mest sannsynleg var. Som sagt, så kom det dessverre litt meir brunt blod i dag. Men eg kryssar fingrane for at det berre var restar etter blødningen eg hadde i går. Så lenge det ikkje kjem friskt blod eller eg får magesmerter, så er eg nødt til å vera optimistisk! Og det får IKKJE lov til å koma meir blod no, nei!

Kjempekjekt at eg var så heldig med jordmora mi, ja! Det er betryggande å vita at eg kan ringa henne når som helst, dersom det er noko.

Eg fekk sova kjempegodt nattta som var! Var heilt utslitt etter alt som skjedde i går, så eg sovna som ein stein då eg la meg.

Åh, nå ble jeg først bekymret når jeg hørte om blødningen, og så veldig lettet og glad når du fikk høre hjertelyden! En helt fantastisk herlig lyd... :-D

Som jordmora di sa så er det ikke så uvanlig å blø litt i svangerskapet, men skjønner godt du blir bekymret. Jeg sjekket papiret etter jeg hadde vært på do i lange tider jeg

Ja, det var fantastisk å få høyra hjertelyden!

Det er nok mange som blør litt i svangerskapet, uten at det er farlig. Likevel er det kjempeekkelt når slikt skjer, fordi det også kan bety at noko er gale. Eg kjem nok til å sjekka papiret i lang tid framover, når eg har vore på do. Klarar ikkje å slappa av igjen, før blødningane har vore heilt vekke i ganske lang tid.

Så bra at kjæresten din endelig fikk fortalt nyhetene til familien sin. Vil tro de trenger litt tid på å fordøye det. Tror enda ikke mine foreldre ordentlig skjønner at de skal bli besteforeldre, selv om de er veldig opptatte av det.

Uff, for en opplevelse i går. Godt du hadde kontroll og fikk vite at alt var i orden med babyen.

Blir spennende å høre når du skal ha UL :-D

Veldig godt å sleppa å skjula magen min for foreldra til kjæresten min lenger! Ikkje at den er noko stor enda, men det er mulig å sjå at magen min har blitt større, om ein ser etter.

Ja, eg er jammen glad for at eg skulle til jordmorkontroll akkurat i går! Flaks i uflaks, kallar ein vel slikt.

Blir kjempespennande med UL! Får berre håpa at blødningane held seg langt unna i tida framover, slik at eg slepper fleire slike bekymringar.

Så flott at alt står bra til med deg og den lille

Jeg tror kanskje det er vanlig at menn ikke jubler når noen er gravide, tror kanskje det er en mer jentegreie?? :klø: Dessuten er vi jo ulike på hvordan vi viser glede. Jeg er helt sikker på at når den lille kommer, så vil også han bli kjempeglad!

Ha en flott dag!!

Håpar alt fortsatt står bra til med den lille i magen min! I går var iallfall alt fint, og det var utrulig godt å få bekrefta. For eg var heilt full av angst i går tidleg, då eg oppdaga at eg blødde.

Enig med deg i at det nok meir er ei jentegreie å jubla over nyheten om ein graviditet! Då eg fortalte nyheten i min familie, var det damene som jubla, mens mennene tok det heile meir med ro. Det er nok slik det vanlegvis er, ja. Men som du seier, så betyr ikkje det at mennene ikkje blir like glade for ein slik nyhet - for det trur eg absolutt dei blir. Dei reagerer nok berre på ein litt annan måte.

Endret 20. mai 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

I går fekk forresten den eine søstera til kjæresten min også høyra den store nyheten! Mora til kjæresten min hadde spurt om ho fekk lov til å fortelja det til henne, og kjæresten min hadde sagt at det var i orden. Søstera til kjæresten min hadde ringt til kjæresten min etterpå, og synst det var kjempekjekt! Ho sendte meg også ei melding, og skreiv at det var den beste nyheten ho hadde fått på denne sida av året! :-D Og ho gleda seg stort over at hennas to barn skulle få eit søskenbarn på omtrent same alder. Ho har nemlig ei jente på 1 1/2 år, og ein gutt på 1/2 år. Blir jo kjempekjekt for vårt barn også, og ha jevnaldrande søskenbarn!

Søstera mi har forresten to guttar, ein på 4 år og ein på 2 år. Så det blir utruleg kjekt at barnet vårt får fetrar og/eller kusiner på begge sider av familien, som er ganske nær i alder! Gutten til søstera mi på 4 år, er allerede veldig opptatt av graviditeten min. Då søstera mi fortalte at eg skulle koma på besøk i går, hadde han sagt: "Jippi, då kan me sjå på magen til tante ***!" Og han snakkar ofte om at det veks ein baby inni magen min, og at magen min kjem til å bli større og større. Og gjett kva han sa ein dag? Me snakka om at eg hadde baby i magen, og han synst det var rart. Men han visste kva som foregjekk. Han kunne nemlig fortelja meg at no når eg hadde baby i magen, så vart livmora og puppane større! Utrulig kva han har fått med seg, den gutten. Det er nok legeforeldra som har lært han godt opp, tenker eg.

Endret 20. mai 2008 av Mirabella76

[jente 79]

Så koselig med jevngamle søskenbarn :-D

Rart hvor mye de små kan få med seg. Blir nok morsomt fremover.

Mannen har to små nevøer. Han på seks fikk kjenne at babyen i magen sparket. Det var han veldig glad for :-D

[Gjest Pysepus]

Måtte le litt av det din nevø sa! Tenk, han vet sikkert mer enn hva kjære kan om graviditet han! Koselig da at han gleder seg

Og så bra at din svigerinne ble glad! :juhu:

Ha en fin dag!

[Knøttet]

Så søt tantebarnet ditt er da!

[Mirabella76]

Så koselig med jevngamle søskenbarn :-D

Rart hvor mye de små kan få med seg. Blir nok morsomt fremover.

Mannen har to små nevøer. Han på seks fikk kjenne at babyen i magen sparket. Det var han veldig glad for :-D

Ja, det blir nok kjempekjekt med jevngamle søskenbarn til vår førstefødte! :-D

Han er ikkje verst han nevøen min på 4, nei. Eg er ofte overraska over kor mykje han veit og får med seg, og han gjer seg tankar om ting ein egentlig ikkje forventar av ein 4-åring. Og så er det kjempeartig at han er så opptatt av magen min, og babyen som skal koma.

Blir sikkert kjekt med nevøane til mannen din også, når dåke får ein liten. Koselig med fetrar og kusiner!

Måtte le litt av det din nevø sa! Tenk, han vet sikkert mer enn hva kjære kan om graviditet han! Koselig da at han gleder seg

Og så bra at din svigerinne ble glad! :juhu:

Ha en fin dag!

Ja, nevøen min overraska meg stort med kunnskapen han hadde om graviditet. Då han sa at livmora og puppane mine vart større og større når eg hadde baby i magen, så visste han veldig godt at livmora og magen vart større fordi babyen vaks. Eg spurte om han visste kvifor puppane vart større, men det var han litt usikker på. Eg forklarte han då at puppane vart større fordi det kom melk i dei, og at babyen skulle få melk frå puppane når han/ho kom ut. Det synst han var veldig morsomt å høyra.

Utrulig kjekt at mi komande svigerinne vart så glad, ja! :-D

Ha ein fin dag, du og!

Så søt tantebarnet ditt er da!

Ja, han er veldig søt!

[Mirabella76]

I dag har eg heldigvis ikkje blødd noko meir. Har hatt litt utflod, som ser ok ut. Kanskje ein bitteliten antydning til lysebrun farge - men det er minimalt. Så eg håpar og ber om at blødningen er over no!

Det eg har bekymra meg mest for i dag, er noko anna. Då mobilen min ringte i dag tidleg, låg den eit stykke unna senga. Eg vrei meg litt, og strekte armen ut for å slå av alarmen. Då fekk eg litt vondt i lysken, og i området rundt. Har kjent det stort sett i heile dag i større eller mindre grad. No kjenner eg heldigvis ingenting lenger, men eg synst det var litt ekkelt. Anar ikkje kva det kan ha vore, men eg håpar at det var heilt ufarlig. Men merkar at eg blir ekstra bekymra over alle slags smerter i og i området rundt magen, no når eg har hatt blødningar.

Trur eg må leggja meg tidleg i kveld, for eg er dødstrøtt. Er sliten etter alle bekymringane mine dei siste dagane. Og så har det vore travelt på jobb denne veka. I tillegg har eg fått underskudd på søvn i det siste. Hadde virkelig trengt ein fridag no, der eg berre kunne sova og sova, og ta det heilt med ro.

[jente 79]

Kan være ligamentsmerter du har kjent.

Jeg har hatt en del av de. Kan gjøre KJEMPEVONDT og kommer fordi livmora vokser. Helt ufarlig da :-D

[Knøttet]

Tror nok ikke de smertene i lysken har noe med fosteret å gjøre. Altså, det har nok med graviditeten å gjøre, men ikke med fosteret... Er nok bare det at det er mye som vokser og strekker seg nå