Fremad i alle retninger!

[Daria]

Akkurat den ja... Foreløbig går det jo greit, men det er mulig jeg ikke er like glad om et par ukers tid...

[Nigo-san]

- men da er det jo slutt, og russejævlene våkner til årets største hangover når de kommer på at de faktisk har igjen avsluttende eksamen før sommerferien...

*skadefro*

Da var nok en 1.mai unnagjort. Wandas første. Hun satt på armen min og så storøyd på toget som marsjerte forbi. Dessverre hadde mor gjort en aldri så liten kardinalfeil, og plassert oss på stortrommesiden- så hun skvatt litt i ny og ne, stakkars, når Tempo Høybråten Janitsjar flesket til med noen reale sleggeslag to meter unna. Men stilig var det! Og godværet holdt over halve toget. Da begynte det å regne, og vi hadde vært ute noen timer, så vi takket for oss. Ikke at det var noe stort tap. Første mai-tog er en underlig affære: jo lengre bak i toget, jo mer obskure paroler. Jeg kan helhjertet stille meg bak en hel del av det som kommer i togets første del, men når det gjelder den andre delen faller jeg litt av lasset, gitt.

Møtte også en del kjentfolk, både slike som vi møter titt og ofte, og også av den arten som man bare ser en gang i året- på første mai.

Jeg hadde ikke tatt med noe særlig cash, så på Youngstorget ble vi stilt ovenfor følgende dilemma: Støttemedlemsskap i Ottar, eller en heliumballong med Lynet McQueen? For en gangs skyld var jeg lykkelig over å kunne skyve Minstens behov foran. Ottar er ikke helt min greie, selv om jeg skjønner at jeg som enslig kvinne med fire barn på slep på Youngstorget, nok kunne tas for å tilhøre målgruppen.

Enslig kvinne?

Ja, på første mai blir de politiske frontene i heimen tydeliggjort til fulle. Danna tilbragte dagen med hagearbeid, og jeg er stygt redd for at om han hadde hatt et jorde, ville han spredd møkk. Men pøh, jeg tok en søt hevn. I det Sosialistisk Kor og Ruseløkka Janitsjar spilte opp til "Seiren følge våre faner", ringe jeg gubben og holdt mobilen kloss inntil nærmest høyttaler. Nemlig!

[Pasha]

..men jeg hadde nok følgt danna ja...

[Nigo-san]

Kan'ke noe for det, Pasha, jeg er veldig, veldig arvelig belastet. Første mai har alltid vært stort i min familie, i motsetning til 17.mai (som av min far ble avskrevet som "nasjonalromantisk vrøvl og nasjonalistisk selvgodhet" og boikottet i høyest mulig grad).

Så selv om jeg ikke har så mye å gå i tog for selv, og kanskje synes Internasjonalen er litt.... voldsom for dagens samfunn ("Opp alle jordens bundne treller , og I som sulten knuget har " er vel neppe representativt for så mange av oss), så hadde jeg følt meg som en sviker om jeg bare satt hjemme den dagen...

Min gamle skolekamerat (av den typen som jeg treffer utenom første mai også) var et øyeblikk lettere fortvilet fordi han hadde blitt lurt til å bære en parole usett. Det viste seg at det fengende temaet, og beviset på verdens urettferighet, verken var likelønn eller solidaritet med Sudan, men derimot "Dobbeltspor til Ski NÅ!" . Siste jeg så av ham var at han løp febrilsk rundt og forsøkte å byttehandle med karen som bar en protest mot de politiske forholdene i Kina. Akkjasann.

[Ciara]

Kan jeg spørre hva signaturen din betyr?

[Daria]

Enslig kvinne?

Ja, på første mai blir de politiske frontene i heimen tydeliggjort til fulle. Danna tilbragte dagen med hagearbeid, og jeg er stygt redd for at om han hadde hatt et jorde, ville han spredd møkk. Men pøh, jeg tok en søt hevn. I det Sosialistisk Kor og Ruseløkka Janitsjar spilte opp til "Seiren følge våre faner", ringe jeg gubben og holdt mobilen kloss inntil nærmest høyttaler. Nemlig!

Jeg gikk ikke i tog i år, men å være flyttehjelp for kvinne som flytter fra ubehagelig mann, må da være godkjent fravær hos Ottar, hvertfall...

[Skravla]

Jeg gikk ikke i tog i år, men å være flyttehjelp for kvinne som flytter fra ubehagelig mann, må da være godkjent fravær hos Ottar, hvertfall...

Det må vel selv Ottar godkjenne som fravær, hvis du skulle spørre da.....

[Skravla]

Har forøvrig ingen tradisjoner rundt 1. mai. Er bare en helt vanlig fridag.

Mitt første møte med 1. mai-toget kom i fjor, da de insisterte på å gå akkurat der jeg ønsket at bussen skulle gå. Jeg hadde da benyttet arbeidernes fridag til å jobbe overtid.

[Nigo-san]

Lørdag og strålende sol!

Bortsett fra utenfor det ene vinduet mitt- der er det nemlig snøstorm.

Snøstorm? :klø:

Kirsebærblomstringen er i full gang, og over natta har trærne utenfor blokka eksplodert i en kaskade av hvitt. Fantastisk flott!

Kan jeg spørre hva signaturen din betyr?

Den betyr ikke stort, egentlig. Bare et sitat fra en sang av The Yellow Monkey, en annen av mine litt pinlige musikalske hangups (i tillegg til X-Japan). Signaturen er bare en pausefisk- den får duge til jeg finner på noe bedre. Litt tom for inspirasjon for tiden. Men det kommer nok noe mer eller mindre glupt snart.

Jeg gikk ikke i tog i år, men å være flyttehjelp for kvinne som flytter fra ubehagelig mann, må da være godkjent fravær hos Ottar, hvertfall...

Vi får spørre ham!

Det viste seg forresten at jeg gjorde riktig prioritering, i forhold til Ottar versus heliumballong. Ikke at jeg egentlig var i tvil, da. Men uansett, i tillegg til Minstens elleville glede over ballongen, viste den seg å være en kjempehit også hos Wanda! Hun er helt fascinert, og kan ligge lenge og kikke på Lynet og boble av latter når han danser rundt under taket. Hun klarer ikke å holde ballongen selv, så det blir til at søsknene og jeg har tilbragt en del tid med å røske rundt i snora. Alt for Wanda, må vite!

Hun begynner ellers å få god kontroll på hendene. Sitter i stolen sin og fikler med ting- og forsøker å stappe dem inn i munnen, med mer eller mindre hell.

Det hun fremdeles mangler kontroll på, er tarmen. Ehem. Hun tok en ny Wanda Spesial forrige helg, da vi var på en ganske høytidelig og stilfull vernissage med høy sjampisfaktor. I det kunstneren in persona holder en meget kunstnerisk takketale, og lokalet er dørgende stille, slår Wanda til igjen:

At det går an å bæsje så innmari høyt, da! Det ble en del humring rundt omrking, mens mor sto og langsomt skiftet farge fra skummamelk-hvit til hummerrød.

Ellers er hun, som alltid, fantastisk nydelig. Nysgjerrig og blid, hun ler og sover og spiser og synes visst at livet er flott. Det å ha baby er en av livets store gleder... og jeg klarer ikke helt forsone meg med tanken på at dette kanskje er siste gang. Vi får se. Jeg er ennå ung (?)

Mitt første møte med 1. mai-toget kom i fjor, da de insisterte på å gå akkurat der jeg ønsket at bussen skulle gå. Jeg hadde da benyttet arbeidernes fridag til å jobbe overtid.

Overtid- ja, der sa du noe. Må komme i gang med jobbsøking snart, så det blir litt overtid på meg også etterhvert. CV'en er ferdig, men jeg sliter litt med følgebrevet.

"Kjedelig, ufiks småbarnsmor søker..."

"Var intelligent en gang i tiden, men det har på mystifistisk vis erodert bort..."

"De eneste negative sidene jeg kan komme på i farten, er at jeg verken er kvalifisert eller personlig egnet..."

Øh. Det låter ikke så bra. Må fokusere på det positive.

"Er en veritabel racer på bollebaking og snørrtørking!"

"Jeg har verdens beste musikksmak!"

Bare synd at jeg verken søker jobb i barnehage eller platebutikk. Barn har jeg nok av hjemme, og jeg har ikke riktig utseende til å jobbe i platebutikk. Alle vet at de eneste som passer til å pushe CD'er, er lange, tynne, unge menn med skitne briller og langt fett hår.

[Toro]

God helg Nigo.

Ser du leffler med tanken om enda en "Wanda". Man glemmer fort månedene med ubehag.

[Fakse]

Det hun fremdeles mangler kontroll på, er tarmen. Ehem. Hun tok en ny Wanda Spesial forrige helg, da vi var på en ganske høytidelig og stilfull vernissage med høy sjampisfaktor. I det kunstneren in persona holder en meget kunstnerisk takketale, og lokalet er dørgende stille, slår Wanda til igjen:

At det går an å bæsje så innmari høyt, da! Det ble en del humring rundt omrking, mens mor sto og langsomt skiftet farge fra skummamelk-hvit til hummerrød.

Fantastisk!

Håper helgen så langt har vært bra, og at søndagen blir det samme

[Pasha]

"Kjedelig, ufiks småbarnsmor søker..."

Da har hun ikke noe vilt partyliv, altså kommer hun aldri bakfull på jobb

"Var intelligent en gang i tiden, men det har på mystifistisk vis erodert bort..."

Har det vært der, kan det komme tilbake

"De eneste negative sidene jeg kan komme på i farten, er at jeg verken er kvalifisert eller personlig egnet..."

eh.. den var verre

[Nigo-san]

God helg Nigo.

Ser du leffler med tanken om enda en "Wanda". Man glemmer fort månedene med ubehag.

Ehem...

Tør ikke helt kikke i den gamle dagboka, det var vel side på side med syting og klaging, tenker jeg.

Men mens Wanda var et prosjekt som oppsto mest på grunn av fornuft ("nå må jeg, hvis vi skal ha fire barn, for senere kommer jeg ikke til å orke"), så fikk jeg meg jo en gledelig overraskelse. OK svangerskap er pføy, men det gikk da rimelig greit. Og den fantastiske babyfølelsen! Og, ikke for å skryte, men jeg synes jeg er blitt overraskende flink med baby. Blir ikke stressa. Mat og soving går seg til, nærmest på autopilot, og det er rett og slett 110% koselig. Jeg klarer bare ikke si med sikkerhet at dette er siste gang, når jeg ser hvor bra det går, hvor fint vi har det, og hvordan søsknene er i ekstase...

Men. For all del. Det er mye annet som står på planen nå. For det første skal jeg søke jobb, og jobbe en god stund. Vi skal kose oss med Wanda i babystørrelse leeenge ennå. En ny bil må på plass. Dette er definitivt ikke noe hasteprosjekt. Det er bare en liten tanke om en... dessert?

Ellers veldig hyggelig å se deg Toro! Håper du hadde en god helg.

Fantastisk!

Håper helgen så langt har vært bra, og at søndagen blir det samme

Takk, Fakse!

Søndagen ble like strålende, så det ble lang bytur med innlagt rast og lekeplassbesøk, og etterpå sykling! Barna var helt i hundre, det er så stas å få ta fram sykkelen hver vår. Eller, Lesehesten og Carson var helt i hundre. Minsten var i hundre helt til han innså at den balansen han fant i fjor, har blitt borte over vinteren... Her må det øving til!

"Kjedelig, ufiks småbarnsmor søker..."

Da har hun ikke noe vilt partyliv, altså kommer hun aldri bakfull på jobb

"Var intelligent en gang i tiden, men det har på mystifistisk vis erodert bort..."

Har det vært der, kan det komme tilbake

Takk, Pasha, for at du ser det positive jeg ikke klarer å se!

"De eneste negative sidene jeg kan komme på i farten, er at jeg verken er kvalifisert eller personlig egnet..."

eh.. den var verre

Øh... det har du nok rett i!

Det er skummelt, dette. Det er lenge siden jeg har søkt jobb. Og jeg er ikke blant de tøffeste. Selv om jeg har papirer på at jeg ikke er dum, er jeg typisk jentejente, og liker ikke fremheve meg selv eller satse høyere enn det jeg er absolutt 100% sikker på at jeg klarer. Totalt motsatt av mannen min, med andre ord. Hvilket i hvert fall delvis forklarer hvorfor han tjener fire ganger så mye.

Jaja, jeg er nesten ferdig med følgebrevet, og søknaden skal ut i løpet av uka, til diverse mottakere. Jeg er VELDIG spent på om noen biter på. *krysser armer, bein og fingre for at noen vil ha Nigo til høsten*

I aller verste fall får jeg jobbe hos Ali på hjørnet. Episoden med "Do har blitt sjokk" er definitivt tilgitt. Var innom i dag, og var visst i overkant entusiastisk med tanke på vårværet som endelig har slått til- for Ali påpekte vennlig at "Do er jo lika søt båda på vinter og sommeren!".

Søte Ali. Når man går rundt som en hjemmeværende, babyfiksert dass (beklager språket, men det er det uttrykket som er mest dekkende), er det koselig med sånne små glimt i hverdagen. At det åpenbart er løgn, får vi la ligge inntil videre!

Endret 5. mai 2008 av Nigo-san

[Nigo-san]

Og forresten- et tips til alle babymødre: Hvis du ikke skal langt, så dropp både vogn og sjal. La babyen sitte på armen (Wanda har gjort det siden 7-8 ukers alder, de er sterkere enn man tror)! Du får så utrolig mange komplimenter på den måten...

[Pasha]

også får jo mamman uante armmuskler

[Daria]

Har sagt det før -Wanda er kul!

Evne til multitasking er en positiv egenskap til følgebrevet -når du er fire- (fem? )barnsmor vil jeg tror du er nokså dreven i det. Og pliktoppfyllende og arbeidsvillig -hvertfall hvis den mengden frivillig arbeid du tar på deg i forhold til ungene legges til grunn

[Nigo-san]

Pasha: det er trening på høyt nivå, ja. Dog bare på den ene biceps.

Daria: Jeg noterer!

Og så er det tid for...

Wanda-nytt

På denne datoen i fjor, viste testen positivt...

Wanda har med andre ord eksistert i et helt år (pluss to uker). Hun leker med babygym'en sin, bruker hendene, og snur seg i alle retninger. Tidligere i dag fikk hun også kjenne gress for første gang (hun prøvde- surprise surprise- å stappe mesteparten i munnen). Hun har solt seg på lårene, smilt i øst og vest, og etter at jeg fant på å feste Lynet til foten hennes, har det avstedkommet masse latter. Skjønningen!

Ellers... skjer det ikke stort. Det er Wanda som er hovedpersonen for tiden, og det er like greit. De andre har det også bra, da. Jeg har for tiden mye å gjøre her på forumet, så mesteparten av tiden jeg er pålogget scanner jeg bare tråder for regelbrudd- det er derfor jeg er så dårlig på å besøke dagbøker

I morgen SKAL jeg skrive det følgebrevet... *lide av prestasjonsangst*

[Nigo-san]

Tre stk store, kranglete, morgengretne unger selges billig på Finn.no...

[Daria]

Tror nok jeg står over...

Endret 9. mai 2008 av Daria

[Nigo-san]

Filler'n, Daria, du skulle fått rabatt og allting!

Jeje.

Moderskapets innebygde schizofreni...

Jeg var virkelig møkklei i morges, og jeg hadde ikke tatt høye prisen for dem heller. Bråk, kjekling, mas.

Nå har de dratt til mormor, for å være med på planting og fisketurer. Og gjett hvem som savner de tre urokråkene allerede?

Nuvel, det har vært stekende hett i dag også, og jeg har gått en romantisk kveldstur for to, uten jakke og med bare bein, mens syriner i full flor nesten utkonkurrerer grill-eimen som ligger over nabolaget... Utvekslet blikk og smil, ført lange, dype samtaler, og rett og slett kjent forelskelsen banke i blodet.

Jeg er forelsket i Wanda...

Hun storkoste seg i vogna. Kun iført body og solhatt sprellet hun med tærne og avfyrte det ene gliset etter det andre mot sin forsvarsløse mor. Klart man smelter. Det er aldeles herlig å være babymamma!

Da vi kom hjem, fikk hun et par teskjeer fruktmos. Det første hun har fått smake annet enn morsmelk. Og det var visst godt, selv om hun ikke skjønte poenget med skje, og etter beste evne forsøkte å suge på den som om den var en pupp.

Deretter tilbragte hun noen minutter på teppet sitt, der hun fornøyd lå og lekte med den blå kosehvalen. Over bleiestumpen hadde jeg tatt på en pysj- hvit med små gule sjiraffer. "I am a giraffe- I eat leaves" , var informativt nok trykket rundt omkring på stoffet. For en mamma rusa på babyhormoner fortoner sånt tull seg som den søteste musikk. Hva i alle dager skjedde med min intellektuelle kapasitet? Ikke at den var så fryktelig stor i utgangspunktet, men DOG?

Moderskapets innebygde schizofreni.

Jeg husker jeg var bekymret for at Wandas far og søsken skulle være i rauseste laget med "liten og søt"-kommentarene, og dermed presse henne inn i en trang lillesøsterrolle. Dette opptok meg mye under svangerskapet, husker jeg. Tror det ble skrevet side opp og side ned om mine liten&søt-bekymringer.

Og hvem ser på de mørke øynene og det brede gliset, den lille bleiestumpen i sjiraff-pysj, og laller som en annen tomsing: "Du er så søt du Wanda, har du sett noe så nydelig? Den søteste jenta i verden, er du, tenk på det du lille venn..." Og så videre. Og så videre.

Jeg er dum jeg.