Gå til innhold

Betties krok


Bettie

Anbefalte innlegg

Å, Bettie, nå blir jeg veldig engstelig for deg! Du er nødt til å få time i morgen, du kan ikke gå helgen i møte på denne måten. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå blir jeg også engstelig, Bettie. Jeg liker ikke den anpustenheten din. Jeg tenkte først at den sikkert rett og slett kom av den forhøyete hjerterytmen, men i og med at du har fått medisiner som roer hjertet, men allikevel blir anpusten, så bortfalt jo den teorien.

Nå jobber du ikke for mye, selv om du har aktiv sykemelding! Jeg holder en knapp på at problemene dine skyldes stress, jeg - både utenfra og innvendig. Du skulle vært dopet ned og bundet fast i en stol, skulle du, så du ble tvunget til å slå ned farten :nei:

Jeg sier som datteren til en venninne av meg sa en tidlig søndag morgen, da venninnen slo av tv'n som datteren satt og så på: *Nå blir jeg streng på deg, mamma!* Bortsett fra at jeg sier; Nå blir jeg streng på deg, Bettie!! Man vet nok ikke alltid hva som er best for en selv, selv om man kanskje tror det. Du kan jo ringe her og spørre Liten... :forvirret:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke utviklingen på pusteproblemene og arm-vondtene dine nå Bettie, men jeg er glad for å se at du tar det alvorlig, og at du skal til fastlegen i dag for å få hjelp. Håper hun når igjennom til lungeavdelingne, sånn at du får time til undersøkelse raskt! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnneShirley

Tusen takk for hyggelige og oppmuntrende ord i dagboken min.

Men jeg sier som de andre: husk å ta vare på deg selv også nå!

Håper du får svar og blir bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med mysan. Jeg blir også streng på deg. Dette går ikke an, du kan jo ikke sitte og gispe etter luft i stolen uten at noen tar deg alvorlig. Enig med mysan i at stress er sannsynlig, men det blir jo ikke bedre av det så her må du bare sette deg på dørterskelen foran legekontoret og si at: "Her skal jeg inn, og det skal skje !"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bettie!

Fikk du time hos legen og i så fall hvordan gikk det?

Jeg blir helt oppgitt over dette helsesystemet her i Norge, for man blir sendt hit og sendt dit. I tillegg må man nesten true legene før man blir tatt på alvor og de er villig til å finne ut hva som faktisk feiler en. Og blir man sendt til spesialister så er det sjelden at de finner ut noe også (har et par i familien som har blitt behandlet slik). Men håper for din del at de finner ut noe.

Ønsker deg en fin helg Bettie!

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Bettie

Hvorda gikk det hos legen? Jeg blir så oppgitt over helse-Norge. Det går ikke an å behandle folk sånn.

Jeg håper du er bedre og ønsker deg en god helg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag 22.september

Fastlegen klarte å putte meg inn på fredag, marihan og Fresi.

Jeg er litt lei av å gå sånn, Inlove.

Jeg er en ussel pasient, mysan. Jeg er for utålmodig til å være syk, og for sta til å gi meg over. Det er visst ingen lur kombinasjon. Men jeg prøver å ta det litt med ro.

Joda, Cata. Legen tar meg alvorlig, og hun skulle mase på lungeavdelingen for meg.

Jeg vet godt at jeg må knirke for å bli hørt, så jeg maser ganske jevnt, Frigg. Maser man ikke havner man nederst i bunken, og det er feil plass for meg.

Kos med hilsen Sjandark.

Jeg fikk sneket meg inn til legen min fredag. Det er en fordel på det legekontoret at man får time på dagen hvis man trenger det. Ulempen er at mange får det, slik at man ikke kan regne med å komme inn til timen. Men det er en liten pris å betale for å komme inn.

Jeg fikk tatt en pusteprøve hos henne. Den viste at jeg klarte å puste ut normal mengde/fart med en gang, men at jeg ikke hadde pust lenge. Så jeg var både normal og litt unormal. Sånn er det jo. Jeg fikk også med meg en resept på Venolin, i tilfelle det snørte seg helt, og så skulle hun ringe og mase på sykehuset.

Lørdag var jeg i ganske god form, og det var deilig å kjenne. Så da fant jeg ut at jeg kunne røre litt på meg. Fikk vasket litt klær, ryddet litt på kjøkkenet og ryddet ut litt støv. Jeg kan ikke si at jeg arbeidet raskt og effektivt, for det ville være en stor overdrivelse.

På ettermiddagen kom Poden med familie på besøk. Det var hyggelig å se igjen barnebarna, men jeg ble veldig sliten ut på kvelden. Og pulsen var i 100 igjen.

I dag har jeg derfor bare tatt det med ro. Jeg har lest litt, jobbet med CV'n min (skal søke på en jobb jeg har lyst på) og ellers latt humla suse. Er likevel temmelig trang i halsen nå, og tungpustet.

Klage, klage, klage. Jeg er nemlig møkka lei. Siden jeg ikke får rørt meg så mye, krangler ryggen med meg nå. Og for å holde den i sjakk bør jeg ut å gå. Men det går jo dårlig, da. Blæææææ.

Satt meg ned med kullstiften en stund i ettermiddag. Fikk til øynene i dag, men nese - det ble heller semmert, og munn ble så som så. Så det er bare å fortsette å øve. Den som gir seg er en dritt.

Men jeg tror ikke jeg kommer til å bli noen portrettmaler. Det er nok ikke der jeg har min styrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: Fælt å høre at du har blitt syk! Håper legene raskt finner ut hva som er galt og at det er enkelt å behandle. Ingenting som er så irriterende som plager uten diagnose og mulighet for behandling...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette var jo ikke hyggelige oppdateringer, håper du får time snart. Skjønner jo at du ikke har tålmodighet til å gå sånn, jeg er forferdelig utålmodig når jeg er syk selv. Så gøy at du har begynt på tegne-/malekurs. Selv kan jeg overhodet ikke tegne, men det hadde vært veldig gøy å lære. Kan man virkelig lære seg å tegne og male på et sånn kurs, selv om man er helt håpløs på forhånd?

Håper denne uka blir litt bedre for deg. Du må prøve å ta godt vare på deg selv og ikke bli alt for utålmodig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til enigma: Tegning kan definitivt læres. Det handler om å lære og tegne det man faktisk ser, og ikke det man tror man ser. Vi tenker i symboler når vi tegner som regel, og da blir det ikke bra. Du vet, vi tenker at et øye ser ut som en mandel, et øre er umulig med alle sine krumelurer også videre, men det er fordi vi ser symbolene istedet for de strekene som faktisk er der... om du skjønner...?

Godt å høre at du har en lege som tar deg alvorlig, Bettie, og så håper jeg de får deg inn på lungen så fort som mulig så du får en utredning på dette her. Kan ikke gå sånn og hangle... :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ¤bella¤

Godt du kom inn til legen på fredag da. Syns du ventolinen hjelper?

Håper de ikke tar for lang tid før legen på sykehuset får sett på epikrisen din da. Han kan jo absolutt ikke bruke 30 dager. Det sier seg jo selv...

Og så gøy at du får til mer av portrett-tegningen da!

Håper mandagen har vært fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

Tirsdag 23.september

Ja, en diagnose hadde vært kjekt, Klematis.

Det blir en stund å vente, Inlove. Ringte sykehuset igjen i dag.

Det er moro på tegne/malekurset, Enigma

Du har helt rett, mysan. Det er forestillingen om det vi ser, og ikke det vi virkelig ser, som gjør det vanskelig å tegne.

Mandag var en fin dag, bella

Hei Niennah

Gårsdagen var en fin dag. Jeg var på møte stort sett hele dagen. Og for en gangs skyld var ikke beskjeden "nedskjæring", men faktisk økning i budsjettet. Snakk om gla'melding.

På kvelden var jeg på malekurset igjen, og jammen begynner portrettet å ligne noe. Fikk lagt på en del skygger på ansiktet, fikk til håret, og dermed ble alt så mye bedre. Vi skal jobbe litt videre med kullstiften neste gang også, og da skal jeg rette litt på ansiktet, for det ble litt vel kantete og litt smalt på den ene siden. Jeg så det da vi satt og slappet av før vi gikk hjem. Det er noe med å få avstand til det man holder på med.

Dagen i dag har derimot vært nedtur på nedtur. Først ringte jeg sykehuset for å høre om jeg var blitt satt opp på noen time enda. Det var jeg for så vidt - i løpet av mars 2009. Jeg tror jeg så temmelig måpete ut da jeg fikk den beskjeden, men etter å ha tenkt meg litt om, bar det rett inn på fritt sykehusvalg og der fant jeg et sykehus med "bare" 7 ukers ventetid. Så jeg ringte tilbake til "mitt" sykehus og ba dem overføre alle papirer dit. Det blir et stykke å kjøre, men pytt - det er i hvert fall bedre enn å vente i sju lange og sju breie. Så neste uke begynner jeg å mase der.

Men jeg skal ringe legen min i morgen for å høre om det finnes en privat spesialist, for da skal jeg sjekke priser der.

Så det var nedtur nr.1.

Nr 2 kom i et møte med min sjef. Jeg har ikke mye å gå på nå før jeg blir omplassert grunnet sykdom. Jeg vet at han er på tynn is i den sammenhengen, arbeidsrettslig, men akkurat det er en kamp jeg ikke kommer til å ta. Den kommer til å koste meg for mye. Men jeg er snart ferdig med søknaden min til en annen jobb. Jeg er kvalifisert for den, men om jeg har en mulighet, se det gjenstår da å se. Jeg har lyst på den jobben, så jeg har lagt ned ganske mye jobb i en CV. Får jeg den jobben kommer jeg ikke til å se meg tilbake. Men jeg vet jo at det ikke er slik laget i verden at jeg får det første jeg ønsker meg.

Så i kveld har jeg en puls oppi 100 igjen, og jeg vet at det skyldes stress. Vondt i brystet har jeg også, men det er nok også stressrelatert, og henger sammen med at hjertet hopper av gårde i full fart.

Egentlig kunne jeg tenke meg å rulle inn alle årer, krølle meg sammen til en ball, som et pinnsvin i vinterdvale, og så våkne igjen når verden var lys og grei igjen. Jeg er så sliten av å sloss, sliten av å holde maska og ikke bekymre ungene, Halvdelen eller foreldrene mine.

Foreldrene mine er gamle, og far har vært alvorlig syk, så der må jeg være entusiastisk og smile med stemmen i telefonen. Det hjelper heller ikke meg om ungene er bekymret for meg. Da maser de bare på meg. Jo, jeg forstår at de vil mitt beste, men jeg orker ikke mas. Og Halvdelen har en av sine perioder nå. Han støtter meg så godt han kan, men han har litt nok med sitt. Og blir han bekymret, "sladrer" han til ungene eller foreldrene mine, og da er maset igang.

Så jeg får gjøre ett av to - enten sykemelde meg helt og være hjemme. Da vet jeg at jeg blir omplassert før jeg før jeg får snudd meg rundt. Pluss at jeg vet at det ikke akkurat er et sjakktrekk i en jobbsøkersituasjon.

- eller jeg får friskmelde meg. Jeg jobber nesten fullt nå uansett, så jeg kan like godt være friskmeldt og klamre meg fast til jeg får en annen jobb.

Men langtidsdvale er det som er mest forlokkende akkurat i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner igjen så mye av det du skriver Bettie angående sykdom og jobb. Det er ikke lett det der og i alle fall ikke når du må slåss sånn.

Ønsker deg god bedring!

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnneShirley

Så flott at du kommer deg på malekurs midt oppi all ting. :)

Og skikkelig bra at du fant et sykehus du kan komme deg til på "bare 7 uker". Mars er leenge til!!

Ønsker deg lykke til med jobbsøkingen også.. Håper du får en jobb med mindre stress.

Stor "god bedring klem" fra meg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes for en ventetid på sykehus?!? Du burde jo ha kommet inn i løpet av en uke, aller helst på dagen spør du meg.

Håper iallefall at du blir raskt bedre når du får hjelp :klemmer:

Lykke til med jobbsøking, Bettie :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...