Gå til innhold

Betties krok


Bettie

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Fredag 5.september

Jeg tror det skal bli fint å slappe av med en slik hobby, ja, Inlove.

Det var et kjempefint kurs, Reka. Faktisk lurer jeg på om jeg skal melde meg på et slikt neste sommer også - for sommernattskolen går hvert år med ulike temaer. Takk for helgehilsen.

Jeg vet jo at jeg liker å holde på med formingsaktiviteter, marihan, men om jeg blir noen maler - se det vil tiden vise. Uansett kan det bli noe jeg koser meg med for min egen del.

Ja - vi kreker oss av gårde på jobb, caskr. Men nå er det heldigvis helg.

Tror det kan bli en avslappende helg, Fakse. Må jobbe litt, men det kan jeg gjøre hjemme, og ellers har jeg ingen planer.

Takk for hilsen, Niennah.

I går skremte jeg nesten vannet av Halvdelen. Som jeg skrev tidligere, så har jeg vært - og er - forkjølet, og jeg har vært litt tungpustet og blir anpusten av de minste - som jeg ofte blir når jeg er tett.

Men i går, mens jeg satt i stolen og leste avisa etter jobben fant hjertet på å lage krøll. Det hoppet over slag for så å ta et par harde ekstraslag. Når det hoppet over slag, ble jeg litt nummen i hendene, og det føltes som om det boblet i brystet. Det holdt på sånn et par timer før det ga seg, så siden det ga seg, tenkte jeg at det var noe som bare skjedde, og at det var over.

Men det kom tilbake på kvelden, og da jeg nevnte det for Halvdelen, fikk han meg til å ringe legevakta, og så ble jeg sittende der og blomstre ut over kvelden, for de ville se på meg.

Da hadde selvfølgelig hjertet tatt til vett og slo jevnt igjen, så de fant ingenting, bortsett fra at hvilepulsen var vel høy.

Så i dag har jeg vært hos legen min, og hvilepulsen er fortsatt høy. Så det ble tatt ørten blodprøver, og jeg skal til røntegen - i det hele tatt. Men hjertet har stort sett oppført seg som det skal i dag. Har bare hatt noen få hopp. Så jeg regner med at jeg går gjennom alle undersøkelsene og blir stemplet ut i andre enden som stjernegris.

Jeg sa til Halvdelen at han kunne vente med å si noe til ungene til vi vet hva dette er for noe, men det øret hørte han ikke på. Så nå har jeg drevet "brannslukking" og beroliget dem. Jeg tror nemlig ikke det er noe farlig.

Var på jobben i dag, men måtte jo stikke av en stund for å snakke med legen min, så det ble en oppstykket dag, og det gjorde at jeg ligger enda litt lenger bak i forhold til det jeg burde ha gjort. Men en halv dag i ro og fred hjemme vil nok gjøre susen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men i går, mens jeg satt i stolen og leste avisa etter jobben fant hjertet på å lage krøll. Det hoppet over slag for så å ta et par harde ekstraslag. Når det hoppet over slag, ble jeg litt nummen i hendene, og det føltes som om det boblet i brystet. Det holdt på sånn et par timer før det ga seg, så siden det ga seg, tenkte jeg at det var noe som bare skjedde, og at det var over.

En veninne av meg fikk dette, og ble naturlig nok ganske redd første gang. Hun ble også undersøkt grundig, men fikk beskjed av fastlegen sin (som forøvrig hadde det samme selv) om at det var ubehagelig men ufarlig. Han mente det var stress som hadde fremprovosert det hos henne, og det er kanksje ikke en usansynlig teori for din del heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isjamegda.... Hjerte som hopper bukk høres ikke behagelig ut. Skjønner godt at Halvdelen ble redd, men tror du har rett i at det ikke er farlig. Har selv hatt små tilfeller av "kaninhjerte" selv om jeg har vært forskånet for "boblingen".

Men det må jo sjekkes, selvsagt, så du er fornuftig som tasser avgårde til legen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som sånn som mamman min hadde det da hun var yngre og i jobb. Det hendte hun gikk rett i bakken av det, før hun lærte seg å stoppe det (hvilket hun fikk kjeft av legen for å gjøre, fordi den operasjonen kunne være farlig), men nå etter at hun har gått av med pensjon og ikke jobber og kaver lenger, så er det blitt helt borte.

Ellers er mamman min alldeles sunn og frisk og sterk som en arbeidsgamp, så vi håper at dine hjertehopp også er helt ufarlige, og bare et tegn på litt stress. :)

Men ta vare på deg selv!! :streng:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest ¤bella¤

Hei hei Bettie!

Håper hjertet tar til vettet og slutter med krumspring.

Lytt alikevel til kroppen din, og sett deg ned når du trenger litt pustepause.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at både du og Halvdelen ble skremt! Får håpe det er sant som noen sier her, at det er ubehagelig men ufarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for oppmuntringer og hilsner, damer.

Ja - nå sitter jeg her, da, etter en uke med mange omveltninger og mye spenning.

Mandag begynte jeg altså på malekurs. Tre etasjer opp, og jeg klarte nesten ikke komme meg opp alle trappene. Var helt utslitt, anspusten og så varm at jeg svettet meg gjennom alle tre timene.

Tirdag var jeg tilbake hos legen min for å få svar på prøvene som ble tatt, og for å ta et nytt EKG. Da hadde jeg en hvilepuls på nesten 110, og et ganske høyt blodtrykk. Og jeg som pleier ha lavt blodtrykk. Så før jeg visste ordet av det, hadde hun ringt sykehuset og meldt min ankomst. Jeg kjørte hjemom en tur på vei til sykehuset, for jeg fant ut at jeg ville ha med meg ei bok. Etter min erfaring er sykehus = venting.

Men - det ble ikke mye venting på sykehuset, da. For da jeg meldte meg i akuttmottaket, ble jeg ganske raskt geleidet til en sykehusseng, påkoblet hjerteovervåker og inn med blodfortynnende og andre medisiner for å få hjertet til å ta det mer med ro, og så over til røntegen for å ta bilde av lungene.

Snakk om effektivitet. Så jeg ble lagt inn og behandlet for en mulig hjertesvikt.

Det var tirsdag. Onsdag gjennomførte jeg en sykkeltelst og torsdag var jeg på vei til Feiringklinikken for å sjekke hjertet og årer.

Jeg fikk lov å dra hjemmom onsdag for å hente meg litt klær. Jeg hadde jo ingen planer om å bli innlagt selv om jeg ble sendt til sykehuset tirsdag, så jeg hadde ikke undertøy eller annet tøy med meg. Men - man skulle tro jeg hadde løpt maraton da jeg var ferdig med å pakke. Var anpusten som fy.

Man skal jammen være frisk for å være syk. Det fant jeg ut torsdag. Vi var to fra sykehuset som skulle til Feiringklinikken, så at vi skulle kjøre sammen - det syntes jeg var både rimelig og greit. En maxi-taxi ventet på oss om morgenen. På veien nordover, var vi innom nabobyen og plukket opp to pasienter der også. Fortsatt var det greit. Vi dro jo veldig tidlig om morgenen, og havnet selvfølgelig i morgenrushet i Oslotrafikken. Men vi skulle ikke kjøre den taxien helt fram, så da vi kom til A-hus, måtte vi ut av drosja og inn i helsebussen. Og den skulle ha med flere pasienter på veien, og skulle innom andre sykehus også før vi var framme. Turen tok 3 1/2 time, noe som var ganske slitsomt. Men det var faktisk bedre å kjøre helsebuss enn maxitaxi.

På Feiringklinikken var det også effektivt - men veldig koselig. Fikk rom, informasjoner og var til undersøkelse i løpet av et par timer. Undersøkelsen - et agiogram, ble litt mer spennende enn planlagt. Først måtte jeg bytte undersøkelsesrom for datasystemet på det rommet jeg skulle ha vært på, funket ikke. Men det var bare å bytte rom, så gikk det bra. Så skulle legen dytte kateteret opp i åren i armen min, men hadde ikke bedøvd godt nok, så han måtte bedøve mer før han kunne fortsette. Greit nok det også, men da han kom fram til årene rundt hjertet og srpøytet inn kontrast, ble hjertet så irritert at det rett og slett stoppet. Så jeg måtte restartes. Akkurat det merket ikke jeg noe til. Da hjertet stoppet, "forsvant" jeg, og kom ikke til meg selv igjen før hjertet slo ivei igjen. Da fikk jeg et eller annet srpøytet inn (adrenalin?) og beina var hevet og stemningen var litt hektisk.

Jeg fikk se "filmen" om hjertet og årene mine etterpå, og heldigvis viste det seg at alt var bra. Ingen sykelige forandringer, ingen forkalkninger eller innsnevringer. Legen kunne garantere meg i hvert fall 10 år uten store hjerteproblemer. Det eneste som er feil, er det elektriske systemet som gir hjertet for stor fart. Men der finnes det medisiner, så nå er hjerterytmen senket. Må bare sjekke med jevne mellomrom at det ikke går for sakte. Med den hjertehistorien som er i familien er jeg kjempeglad for de nyhetene.

Noen forklaring på hvorfor jeg ikke kan gå så mye som 150 meter uten å bli skikkelig anpusten, fant de ikke - i hvert fall ikke når det gjelder hjertet, så nå er jeg skrevet ut fra sykehuset, og skal til lungepolioklinikken for å sjekke om det er noe galt der.

Legen på Feiring antydet at det ikke var sikkert man fant noe, for slike ting som har skjedd med meg kunne ramme kvinner i min alder uten at de fant noen fullgod forklaring. Det passer meg dårlig, for jeg vil vite hva som skjer med kroppen min, jeg.

Uansett er jeg sykemeldt i en måned framover, mens jeg venter på videre utredning. Jeg fikk kranglet meg til en aktiv sykemelding, da, for å gå hjemme og kjenne etter om det er noe som er galt, det er ikke lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ¤bella¤

Godt de fikk restarta deg da. Det som er bra er jo at man ikke får med seg hva som skjer ;)

Husker jeg var med ei venninne på en undersøkelse en gang, og da fant hun det for godt å stoppe. Var ingen god følelse og stå der og se på at de gjennopplivet henne... Men heldigvis fikk hun jo ikke det med seg selv.

Får håpe at de ikke finner noe på lungene dine heller da, (eller at de finner noe som kan behandles raskt, så får du et svar ;) ) men det er jo greit at de sjekker det. Må jo si jeg syns de har vært ganske effektive, bort sett fra turen til feiring da :ler: Over tre timer på transport når man ikke er helt på topp er ikke godt for kroppen.

Godt at du er sykemeldt hvertfall. Forstår at du ikke ønsker å gå hjemme så lenge og fundere, men da har du hvertfall muligheten til å sette deg ned og slappe av om du ønsker det :)

God bedring, Bettie!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men dette hørtes riktig skummelt ut. Stoppet hjertet ditt?! Også klarer de ikke å finn ut hvorfor heller.. Merkelig. Selv om du ikke vil gå hjemme å bare kjenne etter, så er det kanskje ikke så dumt å være helt rolig noen uker :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*urk* Full stans hørtes ikke det spor morsomt ut nei, men på den annen side var det jo godt at de ikke fant noe som var alvorlig galt i "rørsystemet". Skjønner godt at du vil vite hva det er som foregår i kroppen.

Skjønner også at du ikke har lyst til å "bare" sitte hjemme. I slike situasjoner får gjerne hodet det altfor travelt med alle "hvis" og "tenk om" som det helst ikke burde beskjeftige seg for mye med.

Håper det går over og at legene finner ut hva som skaper andpustenheten (er det et ord, egentlig? :klø: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...