Gå til innhold

Nytt år, nye muligheter!


mysan

Anbefalte innlegg

Det med drømmetyding synes jeg er en merkelig ting. Jeg mener, hvorfor skal mine drømmer om skip bety det samme som for en annen som drømmer om skip? Jeg tror at vår egen hjerne lager sine egne symboler hvis det er sånn at drømmene nødvendigvis må bety noe. Ellers tror jeg nok gjerne at de bare er hjernens måte og rote gjennom arkivet og nyarkivere fra tid til annen :)

Kompis og jeg har hatt vår sedvanlige skogtur i dag. To steder fant han små pytter som han kunne bade i. Heiv seg uti og plasket rundt, og ble våt fra topp til tå.

Han lærte bading i går. Vi kjørte Yme til skolen pga et møte, og den timen han var inne, var Kompis og jeg ute rundt skolen og ventet. Der renner en liten elv. På den lille elven svømmer det ender og noen måker.

Kompis synes den ene stokkanda som svømte rundt var fin, så han ville vel gjerne leke med den, og siden den var oppå vannet, så kunne vel han også bare gå ut til den, ikke sant? :ler: Det kunne han ikke, han gikk rett under med hele seg så bare båndet stakk opp. Jeg fikk strammet båndet og dratt ham opp. Han så rimelig forvirret ut, men var fort seg selv igjen, og i dag husket han tydeligvis hendelsen, og at vann var ganske kult egentlig, så han plasket uti og heiv seg rundt.

Gleder meg til å reise nordover med ham til sommeren. Vannet er noget kaldere der, men jeg tenker han kommer til å hive seg uti der også, såfremt temperaturen i lufta tilsier sånne turer.

Jeg har forøvrig lest at staffer ikke liker vann :roll:

Jeg har vært hos NAV idag, ang jobb som personlig assistent, og fikk telefonnummer til en mann som ikke har funnet sin assistent ennå. Jeg ringer ham i kveld eller i morgen, tenker jeg, og så får vi se hva som kommer ut av det.

Ellers ringte Manpower meg i dag også, og hadde et sommervikariat til meg, men siden jeg så veldig gjerne vil nordover så tillot jeg meg å takke nei. Egentlig har jeg ikke råd til sånn luksus som å takke nei til jobber, men... Yme vil gjerne også nordover, og vi skal kjøre sammen med broren min og ungene hans... er planen.

Nå er det kjøkkenryddetid. Her i huset blir ikkenoe gjort, hvis jeg ikke gjør det selv, og jeg gidder ikke peke på arbeidet som trengs å gjøres, når huset er fullt av folk i tjueårene. Da furter jeg heller og tar det selv. :roll:

hej d¨å

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I natt da jeg gikk og la meg, så jeg at en av pusene lå i skaphylla mi, og trodde at det var "Feiten". Katten var jo sort og mol høyt og tydelig.

Jeg krøp under dyna, og etter en liten stund hørte jeg energisk slikking og små bebbilyder...

Det var pusemor som var i ferd med å få sitt femte barn i dette kullet. Førstemann hadde hun muligens klemt ihjel, for han lå bak ryggen hennes og var død. Vasket ren og med avtygget navlesnor, men livløs.

Men nå ligger hun fremdeles i skaphyllen min, med fire, sorte fine små barn..

Kompis lever foreløpig i lykkelig uvitenhet, og det skal han få gjøre en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG FIKK MAIL FRA BRIAN!! HAN HUSKER MEG!!

Nå har jeg sommerfugler over alt... :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sinnsykt svimmel i dag. Var det i går også. Slapp opp for Cipralex før helgen, og nå kommer abstinensene... sinnsykt ubehagelig, og jeg håper det er over til i morgen, jeg orker ikke flere sånne dager..

I morgen skal jeg til legen igjen, og fornye sykemeldingen min, men jeg håper jeg får jobb snart. Det begynner å bli kjedelig og lite givende å gå sånn..

Nå har jeg funnet en hel konsert på nett som Brian holdt ett eller annet sted i oktober. Morsomt å se. Han er blitt en godt voksen mann, men han synger bra. Det skal han ha, og det ser ut til at han virkelig koser seg på scenen og med publikum. Artig.

Sist jeg så ham var han en lang og hengslete ung mann med langt hår og alvorlig ansikt. :fnise:

De fire pusungene har allerede vokst så jeg kan se det. Nå går vi bare og venter på at de skal bli såpass at vi kan kose og leke med dem litt. Det er jo det puseunger er til, ikke sant?

Nå skal jeg feie litt over gulvet her. Kompis har revet i stykker en avis, og det ser ikke bra ut.

Ha en fortreffelig aften der ute! :vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, her går det bra. Jeg er fremdeles svimmel, men i dag bet jeg i det sure eplet og hentet mer medisiner. Jeg hadde ikke forventet at svimmelheten skulle vare i dagesvis, og nå er det en uke faktisk. Jeg har tatt 15mg, og er fremdeles minst like svimmel. Kvalm også. Ikke bra.

Trodde jeg var bedre igår det kjentes sånn ut, helt til kvelden kom. Og så sover jeg sinnsykt dårlig om natta. Ikke når jeg først sovner, men jeg sovner altså ikke før etter timer i senga, samme hvor trøtt jeg er.

Senga er vond, hoftekulene er vonde, bena er urolige, nakken er vond... osv osv., og når jeg endelig sovner så er det noe annet som er vondt, og så våkner jeg igjen. Jeg blir gal av dette her.

Jeg har lyst til å legge meg nå, jeg er stuptrøtt, men vet at det bare blir irriterende, jeg får jo ikke sove uansett. :sinna:

Ellers har vi det egentlig bra. :)

Liten fylte tjue på mandag, så vi har grillet og kost oss, bakt kake og spist oss mette og svette.

Den ene pusungen har fått ett øye så det er vel ikke mange dagene før de ser, alle fire.

Nå må jeg gå av kjenner jeg, for nå blir jeg svimmel igjen.

Hej då!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Hege og Cata, og gratulerer med dagen begge to.

Jeg har ikke feiret dagen. Jeg var invitert til lillebror i dag, men da jeg våknet kjente jeg at det bare bortfalt helt av seg selv, selv om det sikkert hadde vært kjempehyggelig. Det jeg ikke orket tanken på var å finne frem noe pent å ha på meg, ordne hår og ansikt og få på meg et sosialt humør. Ikke i dag.

Jeg kjørte Yme og Liten til vårt gamle bosted så de fikk feire dagen som vanlig med sine venner. Først var vi på graven til eldstemann, og jeg klarer ikke venne meg til at alt som er igjen av ham ligger i en hvit sylinderformet boks i jorda nedenfor en sten med navnet hans på.

I dag skulle han vært sammen med broren sin og venner og feiret dagen. Ikke ligge i jorda som en liten haug med aske.

Vi satte ned en pen bukett for å få litt farger der nede. I neste uke tror jeg at jeg skal kjøpe noen pene blomsterstauder og plante, og til høsten setter jeg ned litt løk.

Jeg gråter ofte i bilen hjem når jeg har vært i området der vi bodde. I dag også. Alt der borte minner jo om ham, ikke sant? Fortauene han har gått på og aldri skal gå på mer, blokker og hus hvor vennene hans bor og han aldri skal gå på besøk mer, treningssenteret hvor han og Yme trente sammen... jeg kommer aldri til å venne meg til det, og jeg kommer alltid til å gråte når jeg kjører derfra og hjem hit.

Jeg har vært en tur i skogen med propellen i dag. Hadde tenkt å gå hele runden, men han gadd ikke, og det var greit for meg. En halvtimes masj ut i skogen så var jeg ganske matt, så da snudde vi. Det ble jo en time til sammen da. Og så har vi vært ute en liten tur nå igjen. Nå tusler han rundt her og er ganske sliten og godt er det. Disse dagene hvor jeg har vært svimmel har han vært nokså umulig, fordi han ikke har fått brukt opp energien sin. Men jeg har ikke hatt ork, og de to andre som bor her, hun som er grunnen til at vi har hund også, orker jo og makter ingen verdens ting. Vondt ui knærne, vondt i ryggen, kjedelig, sliten, you name it.

Det er ikke alltid jeg har så lyst til å gå heller, men jeg ofrer heller den timen halvannen og får en sliten hund, enn å ha propellen roterende rundt her resten av dagen og kvelden.

Nå er det tv og vegetering. God helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg blitt utrolig elendig til å oppdatere denne boken?

Ja, men så skjer det vel ikke noe da..

Har ikke noe å melde i dag heller. Sitter et lite stykke nede i kjellertrappa og vet ikke om jeg skal gå opp eller ned. Jeg går sikkert opp, jeg pleier jo det, men akkurat nå sitter jeg i hvert fall her. Jeg synes livet er slitsomt, jeg, for enslige forsørgere med voksne unger uten inntekt og med lav inntekt sjøl. Livet er laget for to voksne med to inntekter. Vi andre kan bare brenne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har dere det, alle sammen?

I dag skulle jeg vært i et stort femtiårslag, men jeg orker bare ikke. Jeg er asosial, usosial, sliten,... STOPP!! Det er ikke lov å tenke eller si sånne ting. Tanker man har om seg selv er gjerne selvoppfyllende, så jeg trekker det tilbake ;)

Jeg er full av energi, sosial, utadvent, lykkelig, snill, vakker og rik. Kan det bli bedre? I think not!

Jeg har fått flaskebarn i huset. Den ene pusungen blir hele tiden dyttet vekk og får ikke noe mat av mamman sin, så jeg har gått til innkjøp av kattemorsmelkerstatning, tåteflaske og bruksanvisning. Han er ikke veldig glad i gummismokken, men han får da i seg mat, og har blitt en mye mer aktiv krabat. Jeg forer ham ganske ofte så kanskje han tar igjen de andre i størrelse om ikke så altfor lenge, slik at han kan hevde seg i kampen.

På torsdag var jeg på et lite foredrag om The Secret, og fikk høre at det har kommet ut en arbeidsbok til den også, og den boka skal jeg se om jeg finner på nett, og bestille den.

Bak ryggen min ligger en valp og sover og puster meg varmt i sideflesket. Nå skal jeg drikke opp kaffen min, og så skal jeg se om jeg kan få badet til å bli et hyggelig rom. Nå ser det ut som et vaskerom, og det er jo ikke spesielt innbydende. En vakker dag vil jeg ha eget vaskerom.

God helg til dere alle! Take care, og pass på prioriteringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest skorpio
Hvordan har dere det, alle sammen?

I dag skulle jeg vært i et stort femtiårslag, men jeg orker bare ikke. Jeg er asosial, usosial, sliten,... STOPP!! Det er ikke lov å tenke eller si sånne ting. Tanker man har om seg selv er gjerne selvoppfyllende, så jeg trekker det tilbake ;)

Jeg er full av energi, sosial, utadvent, lykkelig, snill, vakker og rik. Kan det bli bedre? I think not!

Jeg har fått flaskebarn i huset. Den ene pusungen blir hele tiden dyttet vekk og får ikke noe mat av mamman sin, så jeg har gått til innkjøp av kattemorsmelkerstatning, tåteflaske og bruksanvisning. Han er ikke veldig glad i gummismokken, men han får da i seg mat, og har blitt en mye mer aktiv krabat. Jeg forer ham ganske ofte så kanskje han tar igjen de andre i størrelse om ikke så altfor lenge, slik at han kan hevde seg i kampen.

På torsdag var jeg på et lite foredrag om The Secret, og fikk høre at det har kommet ut en arbeidsbok til den også, og den boka skal jeg se om jeg finner på nett, og bestille den.

Bak ryggen min ligger en valp og sover og puster meg varmt i sideflesket. Nå skal jeg drikke opp kaffen min, og så skal jeg se om jeg kan få badet til å bli et hyggelig rom. Nå ser det ut som et vaskerom, og det er jo ikke spesielt innbydende. En vakker dag vil jeg ha eget vaskerom.

God helg til dere alle! Take care, og pass på prioriteringene.

Hei! :vinke: Så koselig dagbok du har, likte å lese. Har du kattunger OG hundevalp? Det kan da ikke være bare-bare?

Oh, jeg digger The Secret. Lest boka og sett filmen, og blir veldig hyper på det der og da, men så går det litt i glemmeboka etter hvert. Men blir fascinert av det, og tenker at de har rett i mye av det. Arbeidsbok?? Fortell det her når du finner ut av den a!? :)

Ha en herlig søndag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå har jeg bestilt den. Bestilte fra Bokkilden, jeg, selv om jeg sendte link til Tanum til deg Scorpio. Jeg oppdaget at jeg var kunde hos Bokkilden fra før.

Gleder meg til å få den!! :hoppe:

Kompis og jeg har vært i skogen i halvannen time eller noe sånt igjen i dag. Han blir så glad når vi kommer ut og han ser at vi skal gå lysløypa. Hele den lille hunden formelig gløder av lykke og iver.

Oj... holdt på å glemme. Lille pusunge må fores.

Kommer plutselig tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han fikk i seg ca 5ml. Det er ikke mye, men for den lille maven er det nok helt greit. Jeg prøver å fore ham litt mer enn han orker, han er jo så tynn at man kan kjenne de små ribbena hans gjennom huden.

Jeg kom plutselig på at jeg har en kjøkkenvekt som faktisk veier helt ned til 1 gram, så jeg skal ta dne med på soverommet (hvor pusemor og barna bor) og veie ham før og etter mat, og hver morgen før frokost, så jeg får se om han faktisk vokser. Han er i hvert fall mer i farta enn han var, og blir stadig flinkere til å prøve og komme seg løs fra grepet mitt når jeg forer ham.

Han synes nok jeg er en fæl person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest skorpio

Hva slags foredrag var det du var på? Hvordan finner man ut av sånt og koster det penger? Vil gjerne høre litt info om det hvis du gidder! :sjenert::)

Takk for link til arbeidsbok! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og ser et engelsk tv-program om overvektige barn. Forferdelig trist.

Og verre og verre blir det, ser det ut til, og det gjelder ikke bare i UK og USA, vi ser det her hjemme også.

Da jeg gikk på barneskolen var det ikke en eneste overvektig unge på noen av klassetrinnene så vidt jeg kan huske, og i og med at "tjukke"unger blir ertet så ville jeg nok husket det.

Når dette er sagt så gikk jeg på en av Norges største skoler - tilsammen på de ni klassetrinnene var vi rundt 1000 elever.

Da vi kom på ungdomskolen var det ei jente som var overvektig og det het seg at hun hadde noe som het elefantsyke. Hvis det gikk ca 3-400 elever på min ungdomskole (vi fikk elever fra to nærliggende barneskoler over til oss når det var tid for ungdomsskole), så var hun den eneste som var overvektig.

Jeg er oppvokst i en typisk Oslo øst drabantby, så jeg vil tørre å påstå at livsførselen til de fleste var høyst ordinær.

Når jeg ser spesielt ungdomskoleelever i dag, så er det mye overvekt. MYE! Jeg husker i klassen til min eldste sønn, hvor mange av jentene spesielt hadde kroppsfasong som middelaldrende kvinner som hadde født barn og altså var på alder med og eldre enn mødrene til disse jentene.

Ingen skal komme å fortelle meg at dette stort sett er genetisk, eller få meg til å mene at denne formen for overvekt skal kalles "normalvektig", som jeg hører så mange påstår i dag. Nå har det liksom blitt helt gjengs å mene at man med 10 kilo overvekt er normalvektig, og at alle som er slankere enn det har en spiseforstyrrelse. Sånn er det faktisk ikke!

Hva kommer denne overvekten av da? Matvaner og ikke noe annet.

Joda, jeg vet at annethvert overvektige menneske skylder på lavt stoffskifte eller at det i deres familie er normalt å være såpass grov i størrelse, men hvor var disse stoffskifteproblemene som så mange lider av i dag, og disse genetisk store familiene for tretti+ år siden? Er det helt nye familierekker som bare plutselig har oppstått? Det tror ikke jeg.

Ja, jeg vet at veldig mange i dag går på antidepressiva. Det gjør faktisk jeg også for tiden, men er på nedtrapping nå.

Noen antidepper øker matlysten og demper metthetsfølelsen, så det er nok lett å legge på seg om man ikke er obs, og nekter kroppen mer mat når man vet at man egentlig har spist nok.

Jeg er ikke flink til å nekte kroppen min noe som helst, så jeg sitter ikke på noen høy hest her, men jeg stopper når det har blitt mer enn fem kilo for mye. Da er det strengt regime til jeg er på plass igjen. I tillegg til dette så er jeg velsignet med spinkelt skjelett og lange armer og ben, så jeg ser alldeles slank/tynn ut til tross for 3-4 kg for mye rundt midjen. Jeg flasher ikke midjen, for å si det sånn, men jeg trives heller ikke hvis jeg må gå i store genser og skjorter for å føle meg vel, ergo tar jeg tak når det blir for mye.

Men nok om meg, dette ble en avsporing.

Det jeg også reagerer på, i tillegg til den stadig økende overvekten blant folk, er at så innmari mange føler behov for å gå på antidepp.

Jeg leste nylig i et magasin at noen forskere hadde funnet ut at folk flest faktisk ikke har noen nytte av antidepp, at disse kun funker på dem med de tyngste depresjonene.

Det vet ikke jeg noe om. Jeg vet ikke om de virker på meg heller. Jeg merker ingen forskjell selv. Jeg har fremdeles tunge dager, men som regel er jeg helt happy. Ja, jeg kan grine mine øyne ut av sorg over eldstemann, og det gjør jeg på store doser antidepp. Tviler på om jeg ville grått noe mer eller vært noe oftere i kjelleren uten, derfor trapper jeg ned nå. Jeg var modig og prøvde bråslutt - det anbefales ikke :ler: Ikke fordi jeg deppet noe mer, men jeg ble så hysterisk svimmel.

Jeg tror mange - ikke alle, for all del - bør kunne forholde seg til at livet har både ups and downs og at det er normalt å ikke ha det fantastisk hele tiden. Det er lov å føle at alt går til helvete og å ha det jævlig. Man kan ikke ta en pille for alt mulig mellom himmel og jord.

Som jeg har sagt til de to av barna mine som ikke takler depresjoner, kjedelige dager eller motgang uten å måtte ty til kjemisk hjelp; hjernen krever faktisk at du bearbeider alt det du synes du sliter med og mener at du ikke takler, ellers skyver du jo hele driten bare foran deg hele tiden og kan aldri få det bra.

En følelse i seg selv er aldri farlig. Den er kun en følelse, og det er ikke farlig å sette seg ned og kjenne på den, samme hvor faens vondt det gjør.

Da får jeg beskjed om at jeg ikke skjønner, og det gjør jeg sikkert ikke heller. Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at det ikke er mulig å takle tanker og følelser. De er kun ting som foregår og lages i ditt eget hode :klø:

Ja, det var dagens lille tankesprang - nå skal jeg straks kjøre et par unge mennesker til toget, og så kan kvelden bare komme.

Skal se på En vampyrs bekjennelser senere ikveld. Jeg elsker den filmen.

Ha en god søndag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den gikk på FEM sent på kvelden. :)

Nu straks skal jeg på Plantasjen og se om jeg finner et fint busketre til den lille hageflekken min, litt jord, en spade og en tralle med 20m slange.

Jeg er kvitt jordhaugene mine også, og der er det sådd gress, og med den værmeldinga jeg nettopp har sett så trenger jeg vannemuligheter hvis jeg vil at det gresset skal være noe annet enn frø strødd utover.

Skal se om jeg finner noen andre fine blomster og ting til krukker og bed også, og så må jeg tenke og planlegge litt hva jeg gjør i så måte. Jeg må jo bestemme alt selv ... ikke noe ferdig her, som jeg bare kan slenge noen blomster i liksom.

Jeg skal forresten kjøpe noen pene blomster til graven til eldstemann og pappan hans også. Nå står det bare en blomst der nede, fra kjæresten hans, og det ser litt stusselig ut. Jeg vil ha en overflooooood av blomster der nede. Og til høsten skal jeg sette ned krokusløk i alle tilgjengelige farger... (og så gråter vi litt igjen ja... dette blir faktisk bare verre og verre)

Nå tyter tårene flere ganger hver eneste dag. Før kunne jeg tenke på ham uten å gråte - nå bare gråter jeg, og jeg tenker på ham mye oftere enn før. Og det er faktisk nå over 10mdr siden han døde. Faen som jeg savner ham....

---

I kveld er det kurs med Kompis. Forrige gang var det uten hund, bare informasjon. I dag er det kurs. Jeg gleder meg til det.

NÅH skal jeg kle på meg så jeg kommer meg avgårde til plantasjen. Her skal det bli vakkert!!

*tørker tårer og hiver seg rundt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...