Hilser du tilbake på barn

[prinsessa]

Hei!

Jeg er mamma til en meget sosial og kontaktsøkende gutt på 4 år. Ofte når vi er ute sier han gjerne hei til andre ukjente voksne og forteller hva han heter. Men det er så mange som bare overser han og ikke sier hei tilbake. Han blir jo lei seg og skjønner ikke helt hvorfor han ikke får noe svar.

Det er alle slags voksne folk som ikke svarer, gamle og unge, damer og menn og mennesker som har barn selv med seg.

Hvorfor er det slik egentlig? Er du en som ikke hilser og hvorfor gjør du ikke det?

(Nå får jeg sikkert masse pepper her at jeg lar sønnen min snakke til ukjente som kan kidnappe han - men dette er altså noe jeg har tenkt over og bestemt meg for er greit at han gjør)

[Gjest Morgan le Fay]

Ja, jeg hilser tilbake. Ofte når jeg er ute med hunden, kommer barn bort og vil snakke og hilse, og det lar jeg dem gjerne gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg hilser ikke tilbake, verken på barn eller voksne, når det er uforståelig for meg hvorfor de har snakket til meg i utgangspunktet.

Jeg synes du burde lærer sønnen din å la folk få gå i fred.

[Gjest Gjest]

Jeg hilser alltid tilbake på tross av at jeg slettes ikke liker barn.

[Gjest Gjest]

Jeg hilser ikke tilbake, verken på barn eller voksne, når det er uforståelig for meg hvorfor de har snakket til meg i utgangspunktet.

Jeg synes du burde lærer sønnen din å la folk få gå i fred.

Haha....

litt for innbitt norman kanskje?

Ja, jeg hilser tilbake både på barn og voksne. Og det forundrer meg hver gang jeg er ute å går i mer øde områder og møter folk som ikke sier hei eller nikker.

[Gjest Veronica Mars]

Jeg sier hei og smiler, men er ikke så glad i å snakke med fremmede, barn eller ikke, så jeg går videre uten å stoppe.

[Amalie_85]

Jeg hilser tilbake de er jo som oftes bare søte

[Gjest milkyway]

avogtil, hvis humøret er bra. Men hvis jeg stresser midt i julehandelen og skal rekke en butikk, og nærmest må¨stå i kø ned markensgata, blir jeg bare brydd og later som ikke jeg hørte det. Lov det.

[Daria]

Jeg pleier vel stort sett å hilse -vel å merke hvis jeg skjønner at det er meg de hilser på. Går jeg i min egen verden med musikk i ørene er det begrenset hvor mye jeg oppfatter rundt meg...

[Gjest Gjest]

Haha....

litt for innbitt norman kanskje?

Ja, jeg er nordmann. Synes du jeg burde skamme meg over det?!?

Ja, jeg hilser tilbake både på barn og voksne. Og det forundrer meg hver gang jeg er ute å går i mer øde områder og møter folk som ikke sier hei eller nikker.

Jeg har ingenting i mot å nikke mot folk eller si hei tilbake når det føles naturlig.

Men et vilt fremmed barn som begynner å fortelle hva h*n heter og hvor gammel h*n er anser jeg som en plage, ikke en interessant samtalepartner. Jeg har ingen ønsker om å være med å oppmundre barnet til den slags fremtreden.

[Gjest puselabb]

Jeg hilser og smiler alltid tilbake. Synes det er kjempekoselig og søtt når barn impulsivt hilser.

[Gjest lissi32]

Koster meg ikke en kalori å snakke med kontaktsøkende mennesker. Jeg stopper ofte opp og tar meg tid til det, og sier alltid hei til barn. Syns det er koselig.

Jeg sier ofte hei til folk jeg møter når jeg går tur. Eller i skibakken, eller på butikken.

[prinsessa]

Så fint at så mange hilser tilbake da. Det er ikke slik at jeg lar sønnen min innlede en samtale på gaten altså og tar masse tid av mennsker. Det som jeg syns er ille er når jeg ser at de hører men ikke gidder rett og slett og åpne munnen og si 3 bokstaver.

Ser jeg at folk ikke hører, har musikk i ørene osv er det jo helt greit.

[Bex]

Jeg hilser alltid tilbake! Synes det er veldig koselig med kontaktsøkende barn, jeg! Blir faktisk litt gladere inni meg av det

[Gjest Reka]

Selvfølgelig sier man Hei! Bra om man greier og slenge på et smil i samme sleng bare for å vise barn at ikke alle voksne er surpomper som ikke hilser tilbake

[Gjest Sativa]

Med mindre det dreier seg om et bittelite barn som sier hei til alle fordi det nettopp har lært seg ordet så hilser jeg vel tilbake. Men jeg er egentlig ikke så begeistret for ukjente unger som hilser da, siden jeg stort sett har noia og prøver å gjøre meg usynlig når jeg er ute.

[Heritære]

Selvsagt hilser jeg tilbake og har jeg tid så stopper jeg gjerne opp og prater litt. Smiler alltid til små babyer/barn på tog/buss/trikk. Tror barn har bare godt av å lære seg å være utadvendte og åpne. Selv sa jeg hei til alle menn da jeg var lita og på trilletur med min mor og kalte dem alle sammen for onkel Olaf siden han var min yndlingsonkel,

[Gjest Tweek]

Jeg pleier å si hei og hvis jeg er på jobb o.l og de spør hva jeg heter sier jeg det også.

[Gjest Gjest]

Jeg svarer ikke, med mindre jeg er i ekstremt godt humør akkurat da. Jeg liker ikke å bli snakket til av fremmede barn. Jeg er ikke særlig begeistret for barn (føler meg ukomfortabel), og foretrekker å ikke bli påtvunget å ha "samtaler" med dem. Erfaringsmessig holder det ikke å si hei og så er det ferdig med det. Da fortsetter barnet å gjerne si hei en gang til, eller komme med et eller annet nytt spørsmål. Jeg har flere ganger vært stuck i en full buss og hatt en unge ved siden av meg som uavbrutt har sagt hei til meg en hel busstur, mens foreldrene først smiler stolt og tydeligvis synes det er kjempesøtt og mener jeg skal svare, og så ser de sint på meg når jeg lar være.

Jeg har ikke -lyst- til å snakke med fremmede barn. Det må da være lov? Hva med å lære barna sine at ikke alle liker å snakke med fremmede? Hunden min liker å hilse på folk som går forbi. Det betyr ikke at jeg har rett til å bli snurt når folk ikke har lyst å bli hilst på. Jeg synes ikke noe om å skulle bli påtvunget andres barn. Jeg tolerer at de er rundt meg på samme måte som andre mennesker, men jeg vil ikke være nødt til å prate med dem.

[Gjest Reka]

Selv sa jeg hei til alle menn da jeg var lita og på trilletur med min mor og kalte dem alle sammen for onkel Olaf siden han var min yndlingsonkel,