Mannen

[buppen]

Forøvrig er det statistisk sett kvinner som klarer seg best etter samlivsbrudd og derfor ingen grunn til å prioritere dem spesielt. Mye av grunnen til at de klarer seg såpass bra er anntageligvis nettopp den fortsatt tette kontakten med barna, mens faren bærer på en stor ekstra sorg for sitt tap av kontakt med barna.

Statistikk viser at kvinner oftere enn menn bryter ut av et samliv. hvilket innenbærer at de har hatt lengre tid å tenke på det, forberede seg og er fortrolige med tanken før de går til det drastiske skrittet, mens mennene oftere enn kvinnen opplever å få sjokk når bomben springer, og hele hans tilværelse raser sammen.

Andre undersøkelser viser også at mannen fremdeles er i krise når tidspunktet for mekling kommer, og har derfor ikke klart å orientere seg godt nok om situasjonen, han forventer kanskje at meklingen skal gi paret en sjanse til å snakke om hva som gikk galt, men opplever da å bli kjørt ut på sidelinja når mor og mekleren plutselig bare er enige om at barna skal bo hos mor, og far skal være glad til om han får såkalt "vanlig" samvær (dette begrepet i seg selv signaliserer hvordan samfunnet vårt diskriminerer menn som omsorgspersoner, og gjør det NORMALT!!!..)

Som kvinne syns jeg dette er horribelt!

Er det ikke også tilfelle at de fleste av dem som skal definere "barnas beste", er kvinner? Kvinner har altså definisjonsmakta på en rekke områder, både på mikro og makronivå...

Her må jeg også si meg enig i Javacs tidligere uttalelser, at mennene (ikke nødvendigvis de som er i akutt krise, men de som har gangsyn) om å ta ansvar selv for å gjøre seg synlige og betydningsfulle på denne arenaen. Krev å bli hørt og sett, og ikke overlat alle definisjoner, både på problemene og løsningene til kvinnene!

[Jalp]

Statistikk viser at kvinner oftere enn menn bryter ut av et samliv. hvilket innenbærer at de har hatt lengre tid å tenke på det, forberede seg og er fortrolige med tanken før de går til det drastiske skrittet, mens mennene oftere enn kvinnen opplever å få sjokk når bomben springer, og hele hans tilværelse raser sammen.

Det er et viktig poeng. I tillegg er det slik at mange menn i større grad vergrer seg mot samlivsbrudd fordi de vet at det sansynligvis medfører at de miste en stor del av kontakten med barna.

Andre undersøkelser viser også at mannen fremdeles er i krise når tidspunktet for mekling kommer, og har derfor ikke klart å orientere seg godt nok om situasjonen, han forventer kanskje at meklingen skal gi paret en sjanse til å snakke om hva som gikk galt, men opplever da å bli kjørt ut på sidelinja når mor og mekleren plutselig bare er enige om at barna skal bo hos mor, og far skal være glad til om han får såkalt "vanlig" samvær (dette begrepet i seg selv signaliserer hvordan samfunnet vårt diskriminerer menn som omsorgspersoner, og gjør det NORMALT!!!..) Som kvinne syns jeg dette er horribelt!

Dette aktualiserer jo i høyeste grad det jeg har snakket om lenge,-nemlig en kriseberedskap også myntet på menn. Det er ikke rart at mange menn føler seg blodig urettferdig behandlet.

Er det ikke også tilfelle at de fleste av dem som skal definere "barnas beste", er kvinner? Kvinner har altså definisjonsmakta på en rekke områder, både på mikro og makronivå...

Dtte har ikke jeg noen staistikk på, men inntrykket mitt er at det du antyder stemmer. Det samunnet vårt ihvertfall reges av, er at likestillingen har blitt definert av kvinnene. det er det ikke noe galt , men jeg synes ikke noe om at menn blir motarbeidet når vi forsøker å komme på banen for å bidra til balanse. Når får v vårt første mannlige likestilingsombud, mon tro?

Her må jeg også si meg enig i Javacs tidligere uttalelser, at mennene (ikke nødvendigvis de som er i akutt krise, men de som har gangsyn) om å ta ansvar selv for å gjøre seg synlige og betydningsfulle på denne arenaen. Krev å bli hørt og sett, og ikke overlat alle definisjoner, både på problemene og løsningene til kvinnene!

Det er jeg også helt enig i. Det hadde vært til stor hjelp hvis kvinner som deg kunne vært flere. For vi trenger noen til å gjøre noe annet enn å stakkarsliggjøre oss når vi sloss mot skjevheter. Det er mange menn som har sloss i solidaritet med kvinner mot de urettferdighetene som har rammet kvinnekjønnet. Jeg tåler ikke så inderlig vel den urett som rammer andre. Det at du har samme holdningen, gjør meg til optimist. Du har for øvrig bidratt med gode poeng i denne diskusjonen.

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Det betyr jo bl.a. at du fordeler skyld automatisk. I tillegg betyr at man prioritere ett kjønn foran et annet, at man diskriminerer. Ønsker du å diskriminere mannen? I så fall,- hvorfor?

Et uskyldig offer ved samlivsbrudd er barna, og de må derfor prioriteres. Da barna som regel bor med mor, betyr det at det er viktigere å hjelpe mor enn far i en slik situasjon. Videre er det i de fleste tilfeller kvinnene som bryter ut, noe de gjør pga at mannen ikke lenger er til å leve sammen med (relativt få kvinner bryter ut pga at de har funnet en ny kjæreste, til forskjell fra hva menn gjør). Dette rettferdiggjør også at kvinnene prioriteres ved brudd, da det som regel er de som har vært skadelidende i forholdet. Som sagt (selv om det manglet et "ikke" i det jeg skrev) utelukker ikke dette at mannen også kan få hjelp.

Jeg beskrev et typisk hendelsesforøp til et samlivsbrudd som ender med drap/ selvdrap. Det er den som får omsorgsansvaret som nyter godt av støtteordningene som f.esk. bidrag og barnetrygd.

Du beskrev ikke et typisk hendelsesforløp etter samlivsbrudd, det er heldigvis sjelden det ender med drap. Hendelsesforløpet kan likevel være slik du beskriver i enkelte av de tilfellene der det ender med drap. Drap kan likevel under ingen omstendighet forsvares, samme hvor fortvilet mannen er etter et brudd.

Her legger du nok en gang for dagen at "menn må da tåle såpass" - holdning. Du undervurderer grovt konsekvensen av å miste kontakten med det man setter aller høyest, og jeg har snakket med menn som sammenligner dette med at barn dør. Spesielt i de tilfellene mor saboterer samværsett.

Konsekvensen er at man blir satt ut i en lengre periode, men arbeidsgiverne har ingen forståelse for dette, og dermed oppstår problemene.

Jeg underslår ikke at også menn kan ha det vanskelig etter et brudd, men de fleste har da vitterlig samværsrett med sine barn også etterpå. De fleste er i jobb, og de har utmerket anledning til å skape seg en ny og selvstendig tilværelse. I de tilfellene de fradømmes samværsrett, er dette pga uegnethet, omsorgssvikt, overgrep, andre lovbrudd eller andre graverende forhold. Når mor saboterer samværsretten, har det nesten alltid en god begrunnelse i hendelser fra tidligere som gjør det klart at barna og/eller moren må skjermes fra faren.

Du mener at menn skal oppdras og formes slik at de passer inn i kvinners oppfatning av den perfekte tilværelse. Hvem har gitt kvinner den eksklusive retten til å definere mannen? Er det derfor kvinner dominerer i barnehgen/ skoleverket og i omsorgsyrkene for øvrig? Dere vil sikre at menn skapes og formes i den formen dere har definert?

Jeg snakker om å endre en mannsrolle, men synes du da det er rimelig at menn får være med på å definere den? Den mannsrollen jeg ønsker bort, er machomannen. Men jeg vil også ha meg frabedt at mannen kun skal skapes i relasjon til kvinnen. Jeg vil ha andre forventninger til mannen, og det skal ikke kun være de forventningene som kvinner har. Derfor er det dine forventninger det er noe galt med. Vi menn godtar dem ikke fordi det kun er snakk om likestilling på kvinners premisser. Det er langt fra godt nok.

Jeg har da aldri sagt at det er kvinnen som definerer hvordan mannsrollen skal være. Poenget er som jeg skrev, at oppgavene fordeles likt og rettferdig mellom mann og kvinne, og at begge gis like muligheter og plikter når det gjelder jobb/karriere og omsorgsoppgaver. Det er ikke bare mennene som må læres opp til tradisjonelle kvinneoppgaver, men kvinnene har måttet stimuleres til å gå ut i yrkeslivet der mennene tidligere dominerte. Forskjellen er at kvinnene var flere tiår tidligere på banen og derfor har kommet mye lengre når det gjelder å tilpasse seg likestilling enn det mennene har.

[Gjest Gjest]

Et uskyldig offer ved samlivsbrudd er barna, og de må derfor prioriteres. Da barna som regel bor med mor, betyr det at det er viktigere å hjelpe mor enn far i en slik situasjon. Videre er det i de fleste tilfeller kvinnene som bryter ut, noe de gjør pga at mannen ikke lenger er til å leve sammen med (relativt få kvinner bryter ut pga at de har funnet en ny kjæreste, til forskjell fra hva menn gjør). Dette rettferdiggjør også at kvinnene prioriteres ved brudd, da det som regel er de som har vært skadelidende i forholdet. Som sagt (selv om det manglet et "ikke" i det jeg skrev) utelukker ikke dette at mannen også kan få hjelp.

Du beskrev ikke et typisk hendelsesforløp etter samlivsbrudd, det er heldigvis sjelden det ender med drap. Hendelsesforløpet kan likevel være slik du beskriver i enkelte av de tilfellene der det ender med drap. Drap kan likevel under ingen omstendighet forsvares, samme hvor fortvilet mannen er etter et brudd.

Jeg underslår ikke at også menn kan ha det vanskelig etter et brudd, men de fleste har da vitterlig samværsrett med sine barn også etterpå. De fleste er i jobb, og de har utmerket anledning til å skape seg en ny og selvstendig tilværelse. I de tilfellene de fradømmes samværsrett, er dette pga uegnethet, omsorgssvikt, overgrep, andre lovbrudd eller andre graverende forhold. Når mor saboterer samværsretten, har det nesten alltid en god begrunnelse i hendelser fra tidligere som gjør det klart at barna og/eller moren må skjermes fra faren.

Jeg har da aldri sagt at det er kvinnen som definerer hvordan mannsrollen skal være. Poenget er som jeg skrev, at oppgavene fordeles likt og rettferdig mellom mann og kvinne, og at begge gis like muligheter og plikter når det gjelder jobb/karriere og omsorgsoppgaver. Det er ikke bare mennene som må læres opp til tradisjonelle kvinneoppgaver, men kvinnene har måttet stimuleres til å gå ut i yrkeslivet der mennene tidligere dominerte. Forskjellen er at kvinnene var flere tiår tidligere på banen og derfor har kommet mye lengre når det gjelder å tilpasse seg likestilling enn det mennene har.

Du er rett og slett helt forstyrret. Holdningene dine til menn er på linje med holdningene rasister har til folk fra andre raser.

[Jalp]

Et uskyldig offer ved samlivsbrudd er barna, og de må derfor prioriteres. Da barna som regel bor med mor, betyr det at det er viktigere å hjelpe mor enn far i en slik situasjon. Videre er det i de fleste tilfeller kvinnene som bryter ut, noe de gjør pga at mannen ikke lenger er til å leve sammen med (relativt få kvinner bryter ut pga at de har funnet en ny kjæreste, til forskjell fra hva menn gjør). Dette rettferdiggjør også at kvinnene prioriteres ved brudd, da det som regel er de som har vært skadelidende i forholdet. Som sagt (selv om det manglet et "ikke" i det jeg skrev) utelukker ikke dette at mannen også kan få hjelp.

Prioritering betyr bl.a. at noe prioriters bort. Jeg mener mannen har tapt på disse prioriteringene lenge nok. I 2/3 av samlvsbrudd er det kvinnen som bryter ut. Hvis menn og kvinner hadde stilt likt når det gjelder omsorgsrett, tviler jeg på at kvinner hadde brutt så ofte som de gjør. Menn venter i det lengste med å bryte ut fordi de vet at hun forfordeles i forhold til omsorgsretten. Å bryte ut, betyr i utgangspnktet at han mister mye av kontakten med barna.

Det er ikke noe som kan rettferdiggjøre at et menneske nektes hjelp pågrunn av kjønn. Det trodde jeg du også mente, men der tok jeg feil.

Du beskrev ikke et typisk hendelsesforløp etter samlivsbrudd, det er heldigvis sjelden det ender med drap. Hendelsesforløpet kan likevel være slik du beskriver i enkelte av de tilfellene der det ender med drap. Drap kan likevel under ingen omstendighet forsvares, samme hvor fortvilet mannen er etter et brudd.

Jeg beskrev et typisk hendelsesforløp når samlivsbrudd ender med tragedie. Det skrev jeg tydelig. Selvfølgelig kan ikke drap forsvares, verken selvdrap eller drap på andre. Men kan det forsvares at systemet er såpass urettferdig at det gjør at det klikker for folk?

Jeg underslår ikke at også menn kan ha det vanskelig etter et brudd, men de fleste har da vitterlig samværsrett med sine barn også etterpå. De fleste er i jobb, og de har utmerket anledning til å skape seg en ny og selvstendig tilværelse. I de tilfellene de fradømmes samværsrett, er dette pga uegnethet, omsorgssvikt, overgrep, andre lovbrudd eller andre graverende forhold. Når mor saboterer samværsretten, har det nesten alltid en god begrunnelse i hendelser fra tidligere som gjør det klart at barna og/eller moren må skjermes fra faren.

Ja, for det er jo bare å skaffe se nye barn hvis man mister de man har fra før. Ærlig talt, dette trodde jeg ikke jeg skulle få lese her inne.

Menn fradømmes omsorgsrett fordi praksis er gammeldag og definerer kun mor som egnet omsorgsperson. Menn blir avspist med noe som heter vanig samvær,- som er alt annet enn vanlig samvær. Det er samvær aller nådigst med tillatelse fra den kona det ikke var mulig å leve sammen med. Dette er rene klekkeriet for konflikter som ihvertfal ikke gavner barna.

Jeg har da aldri sagt at det er kvinnen som definerer hvordan mannsrollen skal være. Poenget er som jeg skrev, at oppgavene fordeles likt og rettferdig mellom mann og kvinne, og at begge gis like muligheter og plikter når det gjelder jobb/karriere og omsorgsoppgaver. Det er ikke bare mennene som må læres opp til tradisjonelle kvinneoppgaver, men kvinnene har måttet stimuleres til å gå ut i yrkeslivet der mennene tidligere dominerte. Forskjellen er at kvinnene var flere tiår tidligere på banen og derfor har kommet mye lengre når det gjelder å tilpasse seg likestilling enn det mennene har.

Likestilling, slik begrepet brukes idag, er i praksis styrking av kvinners rettigheter og mulighter. Likestilling for menn er bl.a. å få deg til å forstå at urettferdigheten også rammer menn - til fordel for kvinner i noen tilfeller. Du snakker om at menn skal oppdras/ læres opp, mens kvinner skal stimuleres. Hvorfor kan ikke også menn stimuleres? Det er forskjell på gulrot og pisk. Du nevner bl.a. at menn bør gis like muligheter til omsorgsoppgaver. Hvordan henger det sammen med holdningene dine til menn og omsorg etter samlivsbrudd? Like muligheter er det ihvertfall ikke.

[buppen]

Du er rett og slett helt forstyrret. Holdningene dine til menn er på linje med holdningene rasister har til folk fra andre raser.

Helt enig med siste taler her...

Nå må du våkne, søster! Dette er skammelig!

[Gjest Gjest]

Et uskyldig offer ved samlivsbrudd er barna, og de må derfor prioriteres. Da barna som regel bor med mor, betyr det at det er viktigere å hjelpe mor enn far i en slik situasjon. Videre er det i de fleste tilfeller kvinnene som bryter ut, noe de gjør pga at mannen ikke lenger er til å leve sammen med (relativt få kvinner bryter ut pga at de har funnet en ny kjæreste, til forskjell fra hva menn gjør). Dette rettferdiggjør også at kvinnene prioriteres ved brudd, da det som regel er de som har vært skadelidende i forholdet. Som sagt (selv om det manglet et "ikke" i det jeg skrev) utelukker ikke dette at mannen også kan få hjelp.

Det er all verdens grunn til å tro at barna her er et vikarierende argument du bringer fram fordi du blir drevet fra skanse til skanse på grunn av sviktende logikk. Ditt egentlige ærend er en sjåvinistisk verdsetting av kvinner fremfor menn.

Hvis hensynet til barna er det viktigste ville man ut fra din tankegang heller ha en ordning der den som har primær omsorgsrett prioriteres enten det er menn eller kvinner, ikke at kvinner prioriteres fordi de oftest får barna. Hvis det virkelig var barna du brydde deg om hadde du skrevet dette, ikke at kvinner generelt burde prioriteres over menn på grunn av barn.

Du skriver at kvinnene bryter ut fordi mannen ikke er til å leve med. Det er ikke noen som helst grunn til å tro at kvinnene som går var lettere å leve med. Forskning peker på to grunner til at kvinnene oftest går (det er kunn ca 2/3 av tilfellene der det er hun som går). Det ene er at hun tidligere tar inn over seg det mannen også egentlig vet om hvor dårlig forholdet er. Det andre er at kvinner har en større emosjonell svingningskurve. Det vil si at hun føler både positive og negative følelser sterkere på alle livets områder. Når forholdet er like dårlig for begge to så lider hun mer under det fordi hun føler ting sterkere og når forholdet er godt så får hun mer utbytte av det fordi følelsene hennes er sterkere. Med andre ord så går hun ikke fordi det objektivt sett er verre for henne, men fordi det er tyngre for henne å bære tunge tider. Dette kan du lese om i Daniel Golemans bok Social Intelligence og bekreftes av studier med hjernescannere. Den tredje grunnen er at skilsmisse for mannen i praksis betyr å miste den daglige kontakten med barna. Skilsmisse er for mannen derfor en langt større omkostning.

Til og med de færreste kvinner vil hevde at menn generelt er spesielt mye mere å laste for skilsmisser enn kvinner er. Gjennom alle dine innlegg går det en klar sjåvinistisk linje.

Jeg underslår ikke at også menn kan ha det vanskelig etter et brudd, men de fleste har da vitterlig samværsrett med sine barn også etterpå. De fleste er i jobb, og de har utmerket anledning til å skape seg en ny og selvstendig tilværelse. I de tilfellene de fradømmes samværsrett, er dette pga uegnethet, omsorgssvikt, overgrep, andre lovbrudd eller andre graverende forhold. Når mor saboterer samværsretten, har det nesten alltid en god begrunnelse i hendelser fra tidligere som gjør det klart at barna og/eller moren må skjermes fra faren.

Samværsrett er noe heeeeelt annet enn daglig omsorg. Det tapet menn opplever når de går fra daglig samvær til helgepappa er veldig stort og kan åpenbart gi store tapsfølelser som kvinner flest slipper. Ikke bare tapet av samvær, men det enorme tapet av kontroll over barnas utvikling er en belastning, spesielt når det kommer inn en stefar.

Problemet i svært mange saker der menn fradømmes samværsrett er at kvinnens ord i stor grad tas for gitt og at mistanke så alt for lett rettes mot menn. Jeg studerer jus og professorene på jussen er helt klare på at menn nærmest er sjanseløse i rettsapparatet uansett hvor mye bedre sak de objektivt sett har en faren. Det samme sier skilsmisseadvokater.

Mye av grunnen til at negativ mistanke så mye lettere rettes mot fedre kan for eksempel forklares med forestillingen som har vært om at det er fedre som slår, noe som nylig er avdekket som en myte. Det er akkurat som fordommer som historisk sett har rammet kvinner i arbeidslivet. Feilaktige forestillinger som gjør det vanskelig å vinne frem.

Når først kvinners ord veier så mye tyngre åpner det for muligheten til å forhindre samvær på grunn av egne egoistiske motiver og egne lite objektive forestillinger som har å gjøre med forholdet mellom to mennesker som er rasende på hverandre og ikke med forholdet mellom faren og barna å gjøre. Å forholde seg til eksen på gjevnlig basis er for de fleste et helvete og der det var et vondt brudd virkelig forjævelig. Det kan en kvinne lett slippe ved å prøve å forhindre farens samværsrett. Det er klart det er fristende for mange. Behovet for å kontrolere barnas oppdragelse kan også tilfredstilles ved å få far ut av bildet, atter en motiverende faktor. Sist men ikke minst vet alle at etter brudd vil begge parter ofte være rasende på hverandre og ofte ha forestillinger om den andres skyld og udugelighet som ikke står i noe rimelig forhold til virkeligheten. Disse forestilingene ville prege morens og farens syn på den andres egnethet som forelder, men morens ord får så mye større vekt. Sist, men ikke minst kommer forestillingene om at hun som kvinne og mor er langt viktigere enn faren og at hun som mor har et slags større "eierskap" til barna enn han som far har. Det ligger sterkt under hos mange kvinner at de føler at de har rettigheter til barna etter en skilsmisse, mens faren ikke har det.

Når kvinnens ord i praksis veier mange, mange ganger tyngre er det ikke rart at det blir veldig mange saker der kvinner får fradømt fedre retten til samværsrett på feilaktig grunnlag. Makt korrumperer og kvinner har enorm makt i barnafordelingssaker. Når hun i tillegg svært ofte vil ha både en rekke egoistiske motiver og forvrengte forestillinger om faren basert på forholdet mellom ham og henne og ikke han og barna, er det all grunn til å tro at det er svært mange tilfeller der fedre fradømmes samværsrett feilaktig. Når det er sagt er det svært bra at både fedre og mødre kan fradømmes samværsrett.

[Gjest Gjest]

Prioritering betyr bl.a. at noe prioriters bort. Jeg mener mannen har tapt på disse prioriteringene lenge nok. I 2/3 av samlivsbrudd er det kvinnen som bryter ut. Hvis menn og kvinner hadde stilt likt når det gjelder omsorgsrett, tviler jeg på at kvinner hadde brutt så ofte som de gjør. Menn venter i det lengste med å bryte ut fordi de vet at hun forfordeles i forhold til omsorgsretten. Å bryte ut betyr i utgangspunktet at han mister mye av kontakten med barna.

Det er ikke noe som kan rettferdiggjøre at et menneske nektes hjelp pågrunn av kjønn. Det trodde jeg du også mente, men der tok jeg feil.

Jeg gjentar at jeg mener at mennene også bør få hjelp, de skal ikke prioriteres bort. Likevel mener jeg fortsatt at kvinnenes behov er størst og derfor må prioriteres.

Jeg beskrev et typisk hendelsesforløp når samlivsbrudd ender med tragedie. Det skrev jeg tydelig. Selvfølgelig kan ikke drap forsvares, verken selvdrap eller drap på andre. Men kan det forsvares at systemet er såpass urettferdig at det gjør at det klikker for folk?

Det dreier seg om tross alt relativt få tilfeller som ender med drap sett i forhold til det store gross av samlivsbrudd. Som regel er det psykisk syke menn som er involvert. Det blir søkt å skylde på den generelle praksis ved samlivsbrudd som årsak til disse mest tragiske tilfellene.

Ja, for det er jo bare å skaffe se nye barn hvis man mister de man har fra før. Ærlig talt, dette trodde jeg ikke jeg skulle få lese her inne.

Menn fradømmes omsorgsrett fordi praksis er gammeldags og definerer kun mor som egnet omsorgsperson. Menn blir avspist med noe som heter vanlig samvær,- som er alt annet enn vanlig samvær. Det er samvær aller nådigst med tillatelse fra den kona det ikke var mulig å leve sammen med. Dette er rene klekkeriet for konflikter som ihvertfall ikke gavner barna.

Jeg har ikke sagt at det bare er å skaffe seg nye barn, men derimot sa jeg at i de fleste tilfeller har faren fortsatt samværsrett med barna så han ikke mister kontakten. Det at faren etablerer en selvstendig tilværelse uavhengig av tidligere partner, innebærer ikke at han må kaste kontakten med barna overbord og skaffe seg ny familie.

Likestilling, slik begrepet brukes idag, er i praksis styrking av kvinners rettigheter og mulighter. Likestilling for menn er bl.a. å få deg til å forstå at urettferdigheten også rammer menn - til fordel for kvinner i noen tilfeller. Du snakker om at menn skal oppdras/ læres opp, mens kvinner skal stimuleres. Hvorfor kan ikke også menn stimuleres? Det er forskjell på gulrot og pisk. Du nevner bl.a. at menn bør gis like muligheter til omsorgsoppgaver. Hvordan henger det sammen med holdningene dine til menn og omsorg etter samlivsbrudd? Like muligheter er det ihvertfall ikke.

Likestilling betyr at menn og kvinner får like muligheter og har like plikter. Dette er ikke noe kvinnesakspesifikt syn. Dersom menn og kvinner hadde delt omsorgsoppgavene likt mens de bor sammen, ville trolig antall samlivsbrudd gå ned samtidig som mennenes muligheter til å oppnå omsorg for barna etter brudd ville bli vesentlig bedre enn de er i dag. Det er således intet klart skille mellom gulrot og pisk.

[Gjest Gjest]

Helt enig med siste taler her...

Nå må du våkne, søster! Dette er skammelig!

Hvordan vet du at innlegget er skrevet av en kvinne? Du tar faktisk feil. Dette viser hvor bak mål beskyldningene om rasisme er.

[Jalp]

Likestilling betyr at menn og kvinner får like muligheter og har like plikter. Dette er ikke noe kvinnesakspesifikt syn. Dersom menn og kvinner hadde delt omsorgsoppgavene likt mens de bor sammen, ville trolig antall samlivsbrudd gå ned samtidig som mennenes muligheter til å oppnå omsorg for barna etter brudd ville bli vesentlig bedre enn de er i dag. Det er således intet klart skille mellom gulrot og pisk.

Jeg bare konstaterer nok en gang at du sliter med en alvorlig slagside i din argumentasjon. Du evner ikke å se at menn utsettes for systematisk diskriminering i disse sakene. Jeg kan ikke gjøre noe med din manglende evne/ vilje til å se disse tingene, og jeg vil aldri kunne forstå deg og dine holdninger.

[Gjest Gjest]

Jeg bare konstaterer nok en gang at du sliter med en alvorlig slagside i din argumentasjon. Du evner ikke å se at menn utsettes for systematisk diskriminering i disse sakene. Jeg kan ikke gjøre noe med din manglende evne/ vilje til å se disse tingene, og jeg vil aldri kunne forstå deg og dine holdninger.

Jeg forstår lett hva du mener, men jeg er rett og slett uenig i mye av det du forfekter. Litt pussig at du bruker nettstedet kvinneguiden til å promotere mannesak....

[Jalp]

Jeg forstår lett hva du mener, men jeg er rett og slett uenig i mye av det du forfekter. Litt pussig at du bruker nettstedet kvinneguiden til å promotere mannesak....

Her er vi jo uenige igjen. Dette er ikke eksklusivt en mannssak. Det med f.eks. omsorgsfordeling angår i høyeste grad også kvinner.

Det er for øvrig ikke slik at urettferdighet som rammer menn ikke berører kvinner, eller omvendt. Menn og kvinner lever i stor grad sammen, og loven om verneplikt berører f.eks. også den som lever i relasjon til den som må sette av ett år til samfunnet.

Dessuten går mye av dette på holdninger, og en slik debatt kan bidra til å klargjøre en holdning for mange. Forhåpentligvis i den retningen jeg ønsker. Jeg har dessuten en fornemmelse av at motkreftene mot endring til fordel for mannskjønnet oså eksisterer blant kvinner, for å si det mildt. Derfor er det viktig å være på denne arenaen. For jeg stoler jo på at de beste argumentene vinner fram til slutt.

[Gjest Gjest_hanne_*]

Likestilling betyr at menn og kvinner får like muligheter og har like plikter. Dette er ikke noe kvinnesakspesifikt syn. Dersom menn og kvinner hadde delt omsorgsoppgavene likt mens de bor sammen, ville trolig antall samlivsbrudd gå ned samtidig som mennenes muligheter til å oppnå omsorg for barna etter brudd ville bli vesentlig bedre enn de er i dag. Det er således intet klart skille mellom gulrot og pisk.

Enig. Det er også dokumentert at menns manglende deltagelse i hjemmet ofte er årsaken til at kvinnene går. Rettere sagt hva kvinnene opplever som problemet. Kvinner bruker idag 50 minutter daglig på matlaging, menn bruker 20 minutter. Og slik fortsetter det med øvrig husarbeid. Det er altså et godt stykke igjen til likestilling i hjemmet. Man kan spekulere i om dette skyldes kvinner som ikke slipper mannen til, eller mannen som ikke vil bidra. Men når kvinnene går er det trolig etter å forgjeves prøvd å vekke mannen til å ta mer ansvar.

[Mann 42]

Enig. Det er også dokumentert at menns manglende deltagelse i hjemmet ofte er årsaken til at kvinnene går. Rettere sagt hva kvinnene opplever som problemet. Kvinner bruker idag 50 minutter daglig på matlaging, menn bruker 20 minutter. Og slik fortsetter det med øvrig husarbeid. Det er altså et godt stykke igjen til likestilling i hjemmet. Man kan spekulere i om dette skyldes kvinner som ikke slipper mannen til, eller mannen som ikke vil bidra. Men når kvinnene går er det trolig etter å forgjeves prøvd å vekke mannen til å ta mer ansvar.

:kaffe: Tror du at skilsmisser handler om hvem som tar oppvasken?

[Gjest Gjest]

Enig. Det er også dokumentert at menns manglende deltagelse i hjemmet ofte er årsaken til at kvinnene går. Rettere sagt hva kvinnene opplever som problemet. Kvinner bruker idag 50 minutter daglig på matlaging, menn bruker 20 minutter. Og slik fortsetter det med øvrig husarbeid. Det er altså et godt stykke igjen til likestilling i hjemmet. Man kan spekulere i om dette skyldes kvinner som ikke slipper mannen til, eller mannen som ikke vil bidra. Men når kvinnene går er det trolig etter å forgjeves prøvd å vekke mannen til å ta mer ansvar.

Hvis man legger sammen tiden brukt på arbeid utenfor hjemmet og tiden brukt på husarbeid så jobber menn totalt sett litt mer enn kvinner (ca 20 min) i løpet av en uke i følge SSB. Kvinner har derfor ingen verdens ting å klage over når det gjelder hvem som gjør mest. Hvis hun vil gjøre mindre husarbeid må hun jobbe mer for å kompensere. Hvis fordeling av husarbeid er grunn til at mange kvinner går må det være basert på en misoppfatning som kvinner lett kan skape seg ut fra samfunnets forvrengte forestilling om at kvinner gjør mer enn menn. Statistikken er jo klar.

[Villa2000]

Skjønner ikke helt det der med matlaging. Jeg bruker timer på selv den enkleste rett mens de damene jeg kjenner fikser det på 1/4 av tiden?

Jeg spurte noen damer her på jobben om dem var for 100% likestilling i hjemmet og samtlige sa nei (4 stk). Ikke akkurat noen stor undersøkelse, men dette er karrierekvinner som burde vært veldig interessert i det. Det viser seg at dem ikke så på det å lage middag og vaske opp som noe problem så lenge han ordnet med bil, hus og hage. Slik dem så det så var det ikke hva man gjorde som betydde noe men at begge gjorde noe. At han ligger på sofaen hele ettermiddagen hadde ikke vært den beste løsningen med andre ord

Jeg er derfor helt for at man deler på alt. Få mannen inn på kjøkkenet og kom deg ut og fiks bil selv. La han vaske klær mens du pusser opp badet. Ikke vær så oppsatt på hva man gjør men at man gjør noe! Personlig så liker jeg å ha det rent og fint hjemme og kvier meg mindre for å stryke noe klær enn å mekke på bilen.

Dersom mannen skal være mer "kvinnelig" så må også kvinnen bli mer "mannlig". Kun slik kan vi oppnå likestilling og kjempe for målet....Intekjønnet!

[Mann 42]

Jeg er skilsmissebarn selv, og jeg kan forsikre at "vår" skilsmisse ikke handlet om kjøkkenbenken eller husstellet. Det var helt andre problemstillinger som til slutt gjorde at min mor bestemte seg for å dra, uten at jeg skal komme noe mer inn på akkurat det.

[Gjest IQ er en fin ting]

:kaffe: Tror du at skilsmisser handler om hvem som tar oppvasken?

Du bekrefter teorien om ansvarsløse menn når du tror husarbeid begrenses til oppvask.

[Gjest Gjest]

Jeg er skilsmissebarn selv, og jeg kan forsikre at "vår" skilsmisse ikke handlet om kjøkkenbenken eller husstellet. Det var helt andre problemstillinger som til slutt gjorde at min mor bestemte seg for å dra, uten at jeg skal komme noe mer inn på akkurat det.

Lille deg, du er 42 år og dine foreldre tilhører en annen generasjon enn den som skiller seg i halvparten av tilfellene idag. Unge kvinner idag forventer at menn bidrar. Når mennene ikke gjør det, drar kvinnen.

[Jalp]

Hvis man legger sammen tiden brukt på arbeid utenfor hjemmet og tiden brukt på husarbeid så jobber menn totalt sett litt mer enn kvinner (ca 20 min) i løpet av en uke i følge SSB. Kvinner har derfor ingen verdens ting å klage over når det gjelder hvem som gjør mest. Hvis hun vil gjøre mindre husarbeid må hun jobbe mer for å kompensere. Hvis fordeling av husarbeid er grunn til at mange kvinner går må det være basert på en misoppfatning som kvinner lett kan skape seg ut fra samfunnets forvrengte forestilling om at kvinner gjør mer enn menn. Statistikken er jo klar.

Jeg har ikke sett noen staistikk på dette, men jeg har jo fornemmet at situasjonen faktisk er slik.

Hanne spør jo hvorfor menn ikke deltar like mye som menn i hjemmet. Jeg antar at noe av svaret er relastert til at menn synes de jobber nok, totalt sett. Og at total arbeidsmengde bør være grunnlaget for disse vurderingene, mener jeg er riktig.

Mye tyder derfor på at kvinners tradisjonelle valg i forhold til yrke er en viktig faktor her. Derfor mener jeg at kvinner i større grad kan begynne med å se på seg selv og hva de gjør for at fordelingen blir endret.

For å ta meg selv, så reiser jeg mye i jobben. Jeg hadde gladelig byttet på fleken, hadde jeg fått muligheten til å være hjemme like mye som min kone,- som jobber 50% i et typsk kvinneyrke.