foreldrenes betydning for barnet

[Gjest Gjest]

Det er helt i orden at du redigerer det du ikke svarer på....

Dersom faren bor langt unna og gjerne vil treffe barnet, men pga. div. hindringer som er reelle og som kommer i veien evt. den "dagen/uken" far&barn skal treffe hverandre er dette leit for alle (spes. barnet)

Dersom far/pappan har forulykket så er det self. ekstra leit/grusomt...og ubeskrivelig leit må jo dette være for veldig mange/alle parter...

Jeg må påpeke igjen at det faktisk er veldig leit for et barn å vokse opp uten at den biologiske pappaen ikke er der dersom vedkomende eks.har anledning!

(ikke noe hylekor fra aleneforeldre nå altså (om ingen føler VELDIG for det da) - har selv vært alenemor i nesten 17 år) Jeg er bare realistisk! Forøvrig er jeg 20 år eldre enn sønnen min på nesten 17 år!

Det at noen,...å joda dem finns, de som ikke aner hvem faren er/eller vet hvem det faktisk er uten å oppgi hvem....forstår kanskje ikke savnet fra barnet etter denne faren/pappaen, når det blir gammelt nok til å forstå at 2+2 = 4...

Sårt for noen å innse, men sånn er det nok.....

......................

Stedfortredere fungerer 99,9% sikkert dem som "far "venn" "kompis" "onkel" "bestefar" etc... men den ene prosenten mangler, og det er den biologiske pappaen!

Uansett hvor han er eller hvem han er så er det et savn etter den biologiske pappaen!

Må jeg skrive alle spørsmål et barn gjerne stiller seg pga. netopp dette? (tenk selv, det er logisk tenking)

Å skylde på at farens fravær er mor sin skyld har jeg heller kke sagt, det kan nok sikkert være sant, men det kan også være løgn - for det kan være ymse grummer for at "pappaen" ikke er tilstede i barnets liv og det kan være "andre" årsaker til det.

(det samme om barnet bor hos far og ikke har kontakt med mor - selvsgt)

Bor selv som nevnt på 17. året (16,5)med et barn som DESVERRE kke har kontakt med faren sin.

.............

Er det ikke også forståelig nok for foreldre at et barn ikke vil fortelle den foreldren dem bor hos at dem savner den ordentlige pappaen sin selvom dem har det bra hos mor og evt. mors samboer! De vil ikke såre "sine" og de dem er glad i.

Det er også en grunn til at eks. adopterte barn gjerne i voksen alder føler at dem vil finne ut om sine biologiske foreldre, selvom dem har hatt det fantastisk hos adoptivforeldrene evt. stemor/far.

.....

Ser du spør ATV om dette!

1)Selvfølgelig kan alle barn klare å vokse opp uten en far.Alle barn kan også klare å vokse opp uten en mor! Barn kan også klare å vokse opp uten en nær familie også.

Hva mener du? Seriøst!

2)Få tilbake skolepengene dine! Du kan ikke det spott om dette med de uttalelsene her og i tidligere innlegg!

(mulig du leser til yrke på første året?)

Barn snakker ikke alltid høyt om noe dem savner.

Barn savner mye og tenker mye selvom dem ikke snakker om det høyt! Så at du ikke har opplevd at barn har tilkjennegitt noe savn av en far, så betyr ikke det at svnet ikke er der vet du!

(burde du vite)

Du skriver at du er pedagog, men du skriver virkelig ikke som en pedagog...Du har sikkert mange andre gode sider, men det faget der....ja der har du mye igjen å lære!

Nå skal ikke jeg svare for ATV på alt du spør om her, men med hvem rett har du til å kalle meg kunnskapsløs mht. alenemorsrolen som du tidligere i dag påpekte?Har du sett svaret mitt?

En pedagog ville aldri ha skrevet det du skrev der (vel, alle kan ta feil å bomme ) og en god pedagog ville ha forstått at man skriver ikke slik om folk man ikke kjenner!

Du er jo bare helt ute å lkære, dette blir bare for dumt. Det jeg har uthevet viser at du er fullstendig på bærtur. Jeg er lei meg for at du har kriser i ditt eget liv som du ikke takler, men husk at dette er et nettsamfunn. Det oppgulpet du tar ut rammer kanskje ikke der du har tenkt det. Få skikk på livet ditt silmarill, og spar oss for ytterligere slike dumheter som dette innlegget er. I sin helhet! Skammelig, umodent og dumt.

[Brunhilde]

Det er helt i orden at du redigerer det du ikke svarer på....

Jeg svarte, jeg. Kan du ikke lese

En annen ting er at det synes som om du er den eneste enslige forsørgeren her inne, eller er det bare slik at du vet best?

[Gjest ¤bella¤]

Jeg svarte, jeg. Kan du ikke lese

En annen ting er at det synes som om du er den eneste enslige forsørgeren her inne, eller er det bare slik at du vet best?

Det virker som om hun er den eneste alenemoren her, som ikke er bitter til alle mannspersoner i verden, og som faktisk tror at barn har godt av å få tid sammen med pappan sin.

[Brunhilde]

Det virker som om hun er den eneste alenemoren her, som ikke er bitter til alle mannspersoner i verden, og som faktisk tror at barn har godt av å få tid sammen med pappan sin.

Det du sier der er bare tull.

Tror du virkelig at alle barn som ikke har kontakt med det du så fint kaller "pappan sin", er i den situasjonen fordi alenemoren er bitter?

Jeg har aldri vært bitter på han som bidro til at jeg fikk et barn. Jeg vet ikke hvor mye jeg har brukt på å reise til hans hjemby med barnet slik at de kunne treffes. Jeg vet ikke hvor mange flybilletter jeg har sagt meg villig til å betale hvis han bare ville se barnet sitt og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt "greit, vi kan sette opp en avtale", selv om jeg visste at avtalen ville brytes før den kom i gang.

At du kan kalle meg bitter fordi jeg har et annet synspunkt enn deg syns jeg er ganske hårreisende, men av ditt forrige innlegg i denne tråden, som jo også var et angrep mer enn et bidrag, ser jeg jo at du sannsynligvis ikke har mye annet enn spydigheter mot andre brukere å komme med i denne saken!

[Gjest Gjest]

Det du sier der er bare tull.

Tror du virkelig at alle barn som ikke har kontakt med det du så fint kaller "pappan sin", er i den situasjonen fordi alenemoren er bitter?

Jeg har aldri vært bitter på han som bidro til at jeg fikk et barn. Jeg vet ikke hvor mye jeg har brukt på å reise til hans hjemby med barnet slik at de kunne treffes. Jeg vet ikke hvor mange flybilletter jeg har sagt meg villig til å betale hvis han bare ville se barnet sitt og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt "greit, vi kan sette opp en avtale", selv om jeg visste at avtalen ville brytes før den kom i gang.

At du kan kalle meg bitter fordi jeg har et annet synspunkt enn deg syns jeg er ganske hårreisende, men av ditt forrige innlegg i denne tråden, som jo også var et angrep mer enn et bidrag, ser jeg jo at du sannsynligvis ikke har mye annet enn spydigheter mot andre brukere å komme med i denne saken!

håper du ikka tar de sure kommentarene fra henne personlig. Du skal ha respekt og ros for at du har gjort så mye for at barnet skulle få ha kontakt med far. Ikke bry deg om skrudde kjerringer som slenger ut sure bemerkninger uten at de har greie på hva de diskuterer.

[Gjest Gjest_Fibi_*]

Det du sier der er bare tull.

Tror du virkelig at alle barn som ikke har kontakt med det du så fint kaller "pappan sin", er i den situasjonen fordi alenemoren er bitter?

Jeg har aldri vært bitter på han som bidro til at jeg fikk et barn. Jeg vet ikke hvor mye jeg har brukt på å reise til hans hjemby med barnet slik at de kunne treffes. Jeg vet ikke hvor mange flybilletter jeg har sagt meg villig til å betale hvis han bare ville se barnet sitt og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt "greit, vi kan sette opp en avtale", selv om jeg visste at avtalen ville brytes før den kom i gang.

At du kan kalle meg bitter fordi jeg har et annet synspunkt enn deg syns jeg er ganske hårreisende, men av ditt forrige innlegg i denne tråden, som jo også var et angrep mer enn et bidrag, ser jeg jo at du sannsynligvis ikke har mye annet enn spydigheter mot andre brukere å komme med i denne saken!

Må bare spørre: Hvorfor har du anstrengt deg såpass, om du ikke syntes far var svært viktig for barnet?

[Gjest Brunhilde unplugged]

Må bare spørre: Hvorfor har du anstrengt deg såpass, om du ikke syntes far var svært viktig for barnet?

Det slår deg ikke at min konklusjon er en konsekvens av det jeg fortalte i innlegget over?

[Gjest ¤bella¤]

Må bare spørre: Hvorfor har du anstrengt deg såpass, om du ikke syntes far var svært viktig for barnet?

Det er det jeg også luerer på.

Jeg mener ikke å være spudig Brunhilde, men for meg virker det som at du syns at ingen fedre er viktige for sine barn. Greit nok at pappan til ditt barn ikke er viktig for det, men for mange andre barn er pappan en viktig person. Det må du jo være enig i?

[Gjest Brunhilde unplugged]

Det er det jeg også luerer på.

Jeg mener ikke å være spudig Brunhilde, men for meg virker det som at du syns at ingen fedre er viktige for sine barn. Greit nok at pappan til ditt barn ikke er viktig for det, men for mange andre barn er pappan en viktig person. Det må du jo være enig i?

Jeg må ikke være enig i noe som helst, ¤bella¤.

Hva du velger å lese ut av mine innlegg er opp til deg. Jeg uttaler meg ut fra min virkelighet, og den er jeg faktisk ikke villig til å pynte på for at motdebattanter skal få rett.

Jeg ber deg, en siste gang, om å lese innleggene mine, spesielt innlegg #4 i tråden, der står det faktisk helt klart hva jeg mener om foreldres viktighet.

Apropos det å være spydig, ja, jeg oppfatter at du angriper uten å komme med svar som verken forkarer hva du mener eller hvorfor du mener slik eller slik.

[Gjest Gjest]

Det er det jeg også luerer på.

Jeg mener ikke å være spudig Brunhilde, men for meg virker det som at du syns at ingen fedre er viktige for sine barn. Greit nok at pappan til ditt barn ikke er viktig for det, men for mange andre barn er pappan en viktig person. Det må du jo være enig i?

Vel, JEG oppfatter deg i alle fall som spydig... Tror du virkelig at Brunhilde eller andre mener at ingen fedre er viktige for sine barn? Påstanden din er så dum at den egentlig ikke fortjener noe svar. Og hvem tror du er uenig med deg i at pappan er en viktig person for mange barn? Jeg vil til og med tro for de FLESTE barn. Og du.... pappa og far er ikek det samme, de fleste pappaer er nok viktige, men jeg vet om svært mange fedre som rett og slett har gjort seg selv uviktige i barnas liv.

[Gjest ¤bella¤]

Vel, JEG oppfatter deg i alle fall som spydig... Tror du virkelig at Brunhilde eller andre mener at ingen fedre er viktige for sine barn? Påstanden din er så dum at den egentlig ikke fortjener noe svar. Og hvem tror du er uenig med deg i at pappan er en viktig person for mange barn? Jeg vil til og med tro for de FLESTE barn. Og du.... pappa og far er ikek det samme, de fleste pappaer er nok viktige, men jeg vet om svært mange fedre som rett og slett har gjort seg selv uviktige i barnas liv.

Hva har jeg skrevet som er spydig?

Jeg leser kun det hun skriver. Når Simarill spør om fedre ikke er viktig for barna, så sier hun Absolutt. Da toklker jeg det dithen nettopp at fedre er uvikte for barna sine.

Og du, for meg er far og pappa det samme. Og du sier at du vet om mange fedre som har gjort seg uviktige. Jeg vet om flere av motsatt tilfalle.

Men detter er ikke en diskusjon om hvem som sier hva.

Jeg tror at de aller fleste fedrene ER viktige for barna sine. Selv om mange barn ikke har kontakt med dem, betyr ikke det at de ikke bryr seg om fedrene sine. Det er nok mange barn som sjuler for mor at de savner far.

[Far til 2]

Det du sier der er bare tull.

Tror du virkelig at alle barn som ikke har kontakt med det du så fint kaller "pappan sin", er i den situasjonen fordi alenemoren er bitter?

Jeg har aldri vært bitter på han som bidro til at jeg fikk et barn. Jeg vet ikke hvor mye jeg har brukt på å reise til hans hjemby med barnet slik at de kunne treffes. Jeg vet ikke hvor mange flybilletter jeg har sagt meg villig til å betale hvis han bare ville se barnet sitt og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt "greit, vi kan sette opp en avtale", selv om jeg visste at avtalen ville brytes før den kom i gang.

At du kan kalle meg bitter fordi jeg har et annet synspunkt enn deg syns jeg er ganske hårreisende, men av ditt forrige innlegg i denne tråden, som jo også var et angrep mer enn et bidrag, ser jeg jo at du sannsynligvis ikke har mye annet enn spydigheter mot andre brukere å komme med i denne saken!

Jeg synes faktisk det er helt "All right" å være bitter, såfremt en er klar over det selv og ikke lar sine egne meninger bli for sterkt farget av dette.

Jeg har også vært bitter. Og jeg er fortsatt bitter. Det tror jeg de fleste av oss som har vært gjennom et samlivsbrudd har vært.

Kvinner fordi far ikke er villig til å stille opp. Menn fordi de ikke får lov å stille opp. Kvinner fordi faren betaler "for lite" eller ikke forstår hva barn koster. Menn fordi de synes de betaler for lite og fordi mor ikke forstår at det ikke er far oppgave å sponse henne. I mitt tilfelle fordi "fagfolkene" har valgt å lukke øynene for de realiteter mine barn har opplevd.

Så la oss kalle en spade for en spade og innse at vi alle er litt bitre etter samlivsbruddet.

Vi har med andre ord veldig forskjellig innfallsvinkel og erfaring. Dette preger utvilsomt våre meninger om vi ikke er proffe til fingerspissene. Og jeg har hittil til gode å treffe en slik person.

Forskjellig erfaring er drivkraften for et forum som dette. Vår erfaring skaper debatt og noen ganger uenighet. Dyp uenighet. Men det må gå an å være uenig uten å gå til personangrep. Duverden så kjedelig det hadde blitt hvis vi altid var enig.

Det vi egentlig diskuterer er politikk på mikronivå. Og som i partipolitikken har de fleste partiene noe å bidra med, gra RV til Frp. Slik er det også i forum som dette. Så får vi heller akseptere litt småkrangling såfremt vi ikke blir for personlige.

[Gjest Brunhilde unplugged]

Vet du, Far til 2, jeg er faktisk ikke bitter. Jeg har ikke vært det og regner med at jeg ikke kommer til å bli det.

For meg er bitterhet bortkastet bruk av tid og følelser. Livet er for kort til at jeg syns det er verd å kaste det bort på å være bitter.

At du er bitter farger nok dine uttalelser i større grad enn du tror, min livserfaring og situasjone farger naturlig nok mine.

¤bella¤ - for det første svarte jeg ikke Silmarill med "absolutt", jeg svarte Gjest-Julie. Igjen viser du at du ikke leser skikkelig før du uttaler deg. Slikt blir det sjelden god debatt ut av.

Jeg tror jeg har sagt hva jeg mener i denne tråden, skulle jeg si mer vil jeg ende opp med å gjenta med selv i det uendelige, noe jeg, i likhet med å være bitter, ikke gidder kaste bort tid på.

Jeg henviser igjen til mitt første innlegg i tråden og takker for meg i akkurat denne tråden.

[Gjest Silmarill]

Du er jo bare helt ute å lkære, dette blir bare for dumt. Det jeg har uthevet viser at du er fullstendig på bærtur. Jeg er lei meg for at du har kriser i ditt eget liv som du ikke takler, men husk at dette er et nettsamfunn. Det oppgulpet du tar ut rammer kanskje ikke der du har tenkt det. Få skikk på livet ditt silmarill, og spar oss for ytterligere slike dumheter som dette innlegget er. I sin helhet! Skammelig, umodent og dumt.

Dette kaller jeg svada svar, men du er ganske morsom det skal du ha

Sorry men det du skriver her er faktisk bare latterlig! Skikk på livet mitt...

Mine innlegg her er altså: Skammelig, umodent og dumt.

Det er vel heller ditt lille oppgulpsvar av svadapjatt som er: Skammelig, umodent og dumt, men det er gøy at du morer deg!

Jeg svarte, jeg. Kan du ikke lese

En annen ting er at det synes som om du er den eneste enslige forsørgeren her inne, eller er det bare slik at du vet best?

Klart jeg kan lese, jeg svarte jo

Jeg er ikke den eneste alenemoren her inne det vet du at jeg vet. Hmm, jeg har vel gjennomgått det samme som deg ang. dette med å prøve å få til kontakt mellom far og barn.

Jeg sier IKKE at barn som vokser opp uten kontakt med den biologiske faren ikke kan bli flotte og harmoniske barn!

Det vet jeg jo selv av erfaring.

Det jeg prøver å si er at barn kan savne en biologisk pappa som ikke stiller opp for barnet uavhengig om barnet sier dette til noen eller ikke.

De holder det ofte for seg selv og bærer på det i stillhet!

Hva har jeg skrevet som er spydig?

Ingenting av det du har skrevet oppfatter jeg som spydig, snarere tvert i mot! Jeg oppfatter deg som rettferdig og realistisk!

Gjesten oppfatter jeg som svært spydig og en smule dum!

Jeg tror at de aller fleste fedrene ER viktige for barna sine. Selv om mange barn ikke har kontakt med dem, betyr ikke det at de ikke bryr seg om fedrene sine. Det er nok mange barn som sjuler for mor at de savner far.

Nettopp det jeg prøver å forklare, og sier meg 100% enig i ditt svar her

[Echo]

Barnets foresatte (enten det er de biologiske foreldrene eller ei), får naturligvis en svært stor betydning for barnets oppvekst, og barnets videre liv.

Hvor mye de biologiske foreldrene har å si for barnets oppvekst og videre liv, varierer selvfølgelig mye fra situasjon til situasjon.

Noen foreldre er tilstedeværende i barnas liv og vil naturlig nok påvirke, mens de som ikke er fullt så tilstedeværende eller kanskje også ikke-eksisterende, vil jo selvsagt ha mindre betydning for barnets utvikling.

Jeg tror at uansett hvor tilstedeværende foreldre er i barnas liv, så vil de alltid ha en eller annen betydning, enten i form av at barnet lurer på hvordan forelderen er (savner kontakt, eller fordi det ligger en trist historie bak.), eller annet.

[Gjest Gjest]

Ingenting av det du har skrevet oppfatter jeg som spydig, snarere tvert i mot!

Det var altså ditt umodne svar til bella. Og jeg siterer under to av innleggene hvor bella helt klart er spydig. Greier du ikek å se det, så har du et større problem enn at du er dum... Og det var ikek spydig, men min ærlige mening.

Det virker som om hun er den eneste alenemoren her, som ikke er bitter til alle mannspersoner i verden, og som faktisk tror at barn har godt av å få tid sammen med pappan sin.

Dette var spydig. I tillegg var det svært tåpelig.

for meg virker det som at du syns at ingen fedre er viktige for sine barn.

Dette kaller jeg også spydig.

[ATV]

.

Endret 7. november 2007 av ATV

[Gjest Silmarill]

Det var altså ditt umodne svar til bella. Og jeg siterer under to av innleggene hvor bella helt klart er spydig. Greier du ikek å se det, så har du et større problem enn at du er dum... Og det var ikek spydig, men min ærlige mening.

Da har jeg et større problem enn at jeg er dum og det kan jeg leve med ettersom det var du som sa det...det går bra skjønner du

Det var ikek spydig ment men min ærlige mening

Endret 7. november 2007 av Silmarill

[Gjest Gjest]

du glemte et komma---

[Gjest Gjest_MEGA_*]

Nå strør du salt i såret hos mange som sliter fra før... La meg gjøre ent ing klart for deg, å vokse opp uten en far er noe de fleste barn fint klarer. Og hvorfor skulel de savne en de ikke kjenner? Hvordan kan du hevde at det er sårt for et barn å være farløst? Det er dumt skrevet av deg, og du tar i tillegg feil når du generaliserer dette. SOm pedagog vet jeg at det finnes svært mange som vokser opp uten kontakt med far og som helelr ikke har tilkjennegitt noe savn, men er svært harmoniske og veltilpassede barn.

Du lever i en drømmeverden, min mening er at de fleste barn får små eller store bekymringer hvis de vokser opp uten far ELLER mor! Dette trenger ikke påvirke dem slik at de blir store problemer eller ikke greier og fungere, men betydningen av å være uten en far eller mor bør ikke undergraves. Jeg er ikke pedagog, men jeg har med mange barn å gjøre, begge foreldre er viktige for de barna jeg har med å gjøre.

Personlig kjenner jeg ikke min far, og jeg kan love deg at det har plaget meg hele livet, jeg har en historie der ute som jeg ikke aner hva inneholder, og jeg har tusen spørsmål jeg ikke får svar på - så jeg kan skrive under på at det er mulig å savne noen man ikke har møtt eller vet hva er - og jeg er ikke alene om dette - det vet jeg.