Hersens stebarn

[Frey]

Ja men kjære vene, det er derfor han må trumfe igjennom en dna-test. Da kan han gå i dialog med barnevernet. Da har han rettigheter overfor barnet.

Men jeg skjønner man tenker forskjellig. Jeg ser ikke på det som å være en god partner å si ja og amen til det mannen foretar seg ukritisk jeg.

[Gjest =tentacle=]

Ja men kjære vene, det er derfor han må trumfe igjennom en dna-test. Da kan han gå i dialog med barnevernet. Da har han rettigheter overfor barnet.

Men jeg skjønner man tenker forskjellig. Jeg ser ikke på det som å være en god partner å si ja og amen til det mannen foretar seg ukritisk jeg.

Får han innsynsrett i barnevernets papirer på mor og barn om det bevises at han er genetisk far?

Kan noen bekrefte dette?

Endret 14. september 2007 av =tentacle=

[Gjest Gjest]

Får han innsynsrett i barnevernets papirer på mor og barn om det bevises at han er genetisk far?

Kan noen bekrefte dette?

Niks, det får han ikke

[Frey]

Får han innsynsrett i barnevernets papirer på mor og barn om det bevises at han er genetisk far?

Kan noen bekrefte dette?

Hvis det bekreftes at han er biologisk far og han får foreldreansvar så har han samme rett som mor på innsyn i dokumenter.

"Er man part i en sak i barnevernet har man rett til å få innsyn i sakens dokumenter"

Bufetat

[Gjest =tentacle=]

Hvis det bekreftes at han er biologisk far og han får foreldreansvar så har han samme rett som mor på innsyn i dokumenter.

"Er man part i en sak i barnevernet har man rett til å få innsyn i sakens dokumenter"

Bufetat

Og fra samme side:

Hva omfatter retten til innsyn?

En part har rett til å få innsyn i de opplysninger som gjelder sin egen person. Han/hun har ikke rett å kreve innsyn i opplysninger om andre parter.

Tolker det til at far har rett til innsyn i alle papirer som gjelder ham selv, ikke forhold i sønnens hjem hos mor.

[Gjest Eithne]

Hvorfor er det sånn at man må inkludere stebarn i sin egen familie hele tiden? Hvorfor er det forventet at man har de samme følelser for stebarnet som for egne barn? Og hvorfor får man aldri gjøre ting alene med sine egne barn uten å måtte drasse på stebarn?

Vel har ikke et stebarn like mye rett på å være i lag med mamman/pappan sin da? Synes det høres totalt egoistisk ut dersom du tenker på denne måten. Skremmende å stenge barn ute på denne måten

[Frey]

Det er vel mye opp til den enkelte saksbehanders tolkning om hva som er hensiktsmessig.

Men det som er helt sikkert er at han ikke har noen som helst mulighet til dialog eller annet, kun sende bekymringsmeldinger osv, slik situasjonen er nå. Han vil ikke kunne delta i samtaler eller noe som helst annet da han jo bare er en vanlig "publikummer" som du og jeg.

[Gjest =tentacle=]

Det er vel mye opp til den enkelte saksbehanders tolkning om hva som er hensiktsmessig.

Men det som er helt sikkert er at han ikke har noen som helst mulighet til dialog eller annet, kun sende bekymringsmeldinger osv, slik situasjonen er nå. Han vil ikke kunne delta i samtaler eller noe som helst annet da han jo bare er en vanlig "publikummer" som du og jeg.

Tror han vil ha pent lite å si som samværspappa også. Barnevernet forholder seg hovedsaklig til bostedsforelder, og har til og med lite tradisjon for å blande seg inn om samværsforelder er skadelig for barnet.

Edit: Jeg er rimelig sikker på at saksbehandlere ikke har lov til å sitte hver for seg og tenke på hva de selv synes er hensiktsmessig i forhold til noe så grunnleggende som taushetsplikten.

Endret 14. september 2007 av =tentacle=

[Frey]

Nei, personlige tolkninger av regelverk finnes selvfølgelig ikke i barnevernet...

Du skjønner: det vil alltid finnes variasjoner hvor menneskers erfaringer og meninger er involvert. Du skrev jo selv "jeg tolker".. Dette vil selvfølgelig også variere i forhold til om far blir innvolert eller ikke. Men hvis du har bestemt at "sånn" er det så er det sikkert det..

[Gjest =tentacle=]

Nei, personlige tolkninger av regelverk finnes selvfølgelig ikke i barnevernet...

Du skjønner: det vil alltid finnes variasjoner hvor menneskers erfaringer og meninger er involvert. Du skrev jo selv "jeg tolker".. Dette vil selvfølgelig også variere i forhold til om far blir innvolert eller ikke. Men hvis du har bestemt at "sånn" er det så er det sikkert det..

Det er jo brukere her som har erfaring med at barnevernet har vært involvert i barnets andre hjem, som sikkert kan belyse hva som gis og ikke gis av informasjon.

Tror fortsatt at barnevernet ikke vil kunne gjøre jobben sin overfor foreldre om en ons for 13 år siden kan få innsyn i papirer som gjelder ytterst personlige forhold for mor.

Legger til: Selvfølgelig tolker jeg. Jeg er lekfolk i denne sammenhengen, og har ikke den innføring i taushetsplikten som saksbehandler har i sin utdanning.

Endret 14. september 2007 av =tentacle=

[Frey]

Det blir uansett opp til den enkelte saksbehandler og avgjøre om han kan få noe innsyn, inget innsyn, være med på noen samtaler, ingen samtaler osv osv osv.

Det som dog er helt sikkert er at han ikke vil kunne noe av dette så lenge han ikke er registrert som far til barnet. Og slik jeg forstår ts så har de heller ikke noe ønske om å bli mer involvert enn det de allerede er - helst skulle de vært det foruten også.

[Frida Frosk]

At noen kan behandle et barn på en slik måte er uforståelig, men denne stakkars gutten er nok ikke noe enkelttilfelle.

Jeg forstår at du og resten av familien synes situasjonen er uholdbar, men dere har jo selv vært med å skape den. Hadde jeg plutselig fått beskjed om at jeg var stemor, og bakgrunnen var en ONS for tretten år tilbake og det hadde vært flere potensielle fedre ville jeg forventet at mannen min og moren til barnet ordnet dette i ryddige former (samværsavtale, dna-test).

Og hadde moren satt barnet på trappa mi for så å reise, så hadde jeg hvertfall gjort alt for at barnet skulle føle seg velkomment og kjenne at noen bryr seg.

Jeg synes dere behandler denne gutten på en grusom måte, og det riktige her ville vel vært å søke om foreldreretten slik at dere kan gi gutten et trygt og stabilt hjem som han tydeligvis har manglet til nå. Men om dere kan gi han det er vel også tvilsomt, utfra hva du skriver her.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Hvorfor er det sånn at man må inkludere stebarn i sin egen familie hele tiden? Hvorfor er det forventet at man har de samme følelser for stebarnet som for egne barn? Og hvorfor får man aldri gjøre ting alene med sine egne barn uten å måtte drasse på stebarn?

Det er prisen du må betale for å bli sammen med en som har barn fra før. Det er vel ingen som kan forvente at du har de samme følelsene overfor stebarn som egne?

Det hender jo ofte at foreldre har ulike følelser overfor sine egne biologiske barn også...forskjellsbehandling og "best kjemi med ett av barna" er ikke uvanlig.

Det er faktisk mulig å finne på ting med egne barn uten at stebarna er med - og egne ting med stebarna uten at egne barn er med. Men da må man planlegge.

[Gjest Kamilla 12 år]

Dette er det største dritte jeg noen gang har hørt !

Snakk om å være ufølsome drittsekker !

Jeg er en 12 år gammel jente og jeg har en stefar, tror du kansje at det var jeg som ville ha ham som stefar? Tror dere at noen av stebarna deres faktisk har valgt å fått dere som stemødre? Jeg kan hilse og si at det har de ikke, dere burde jammen det tenke litt på barna med og ikke vær så utrolig selvopptatte.

Vist det er så grusomt å ha stebarn ja så kansje dere burde finne en annen mann da?

[Demonio]

Dette er det største dritte jeg noen gang har hørt !

Snakk om å være ufølsome drittsekker !

Jeg er en 12 år gammel jente og jeg har en stefar, tror du kansje at det var jeg som ville ha ham som stefar? Tror dere at noen av stebarna deres faktisk har valgt å fått dere som stemødre? Jeg kan hilse og si at det har de ikke, dere burde jammen det tenke litt på barna med og ikke vær så utrolig selvopptatte.

Vist det er så grusomt å ha stebarn ja så kansje dere burde finne en annen mann da?

TS og ektemannen visste ikke om denne sønnen da, før etter på.

Men skjønner deg, med at de virker ufølsomme, det samme tenkte jeg. Jeg har også steforeldre, og jeg bestemte det ikke selv akkuratt..(men hvis det var opp til meg så tror jeg at jeg ville heller hatt de enn at foreldrene mine var gift enda, hehe.. For hvis de fortsatt hadde vært gift, hadde jeg aldri hatt verdens beste stemamma og verdens skjønneste småsøsken;))

[Gjest nimbus]

Herregud, er det ingen som leser tråden før de dømmer ts nord og ned? "Når man har valgt en mann med barn, bla bla bla..." Dumme høner, de visste jo ikke om denne gutten da de giftet seg! (Dessuten virker det ikke så sannsynlig at han er faren i det hele tatt, siden mor "ikke vil ha en far på papiret".) Jeg synes ts og mannen virker mer dumsnille enn følelsekalde. Hvorfor i all verden gik dere med på samvær en gang i måneden uten å få dna test?

Hva i all verden skal en gjøre da?

Ta med kofferter og fellesbarn, sette gutten på trappen og låse døren, og dra, uten å vite hvor moren hans er? Skal han spasere til kamerater og spørre om han får overnatte hvis moren ikke er hjemme? Ringe barnevernsvakten og be dem hente ham?

Ja, ring barnevernsvakten. Barnevernet gidder tydeligvis ikke å bry seg, siden de allerede har prøvd, men i utgangspunktet er det det jeg hadde gjort. Eller ringt politiet, ts og mannen har ingen juridiske plikter overfor dette barnet så lenge ingen dna test foreligger.

Litt av en holdning!!. man velger en partner med barn. Partneren har disse barna hele livet. Enten du liker det eller ei.

Må inkludere i fam? De tilhører fam og det er vel naturlig?

Drasse på stebarn???? Skal ikke kommentere noe mere....for din del håper jeg innlegget var en fleip. Hvis ikke så bor du i feil fam.

måtte du aldri bli alene med DITT barn for så å forville deg inn i en ny fam

Hun HAR IKKE VALGT EN PARTNER MED BARN! Det er ikke engang sikkert han HAR barn.

Men enig med dem som synes svigerforeldrene til ts virker litt onde. Ts og mannen tar i hvert fall ansvar når de ikke har noe valg, for gutten sin skyld (samme hva de egentlig mener om det). Men normale mennesker stenger ikke døren for sønnen og barnebarna sine fordi de ikke liker det siste potensielle barnebarnet.

Det viktigeste er vel å få avklart om han faktisk er din manns sønn? Så får dere ta det derifra... Men den moren burde jo ikke ha noe foreldre ansvar uansett...

[Gjest sjokkert]

Og steforeldre er steforeldre, det er foreldrene som skal oppføre seg som foreldre, så formaningene bør egentlig rettes mot far. Om han er far, da.

Jeg synes mennesker skal oppføre seg som mennesker jeg.

Kan godt hende ar det er tungt og sjokkerende plutselig å finne ut at man har et 11 år gammelt (ste)barn man ikke ante noen ting om. Men det er da for all del ikke barnets skyld!

Er helt enig i at barnets biologiske mor absolutt ikke virker stabil, og at barnevernet burde involveres. Om de ikke tar saken alvorlig får man fortsette å rope til de detter over ende. Og de burde ikke gi seg før barnevernet engasjerer seg i saken.

For det første burde man finne ut med sikkerhet skyld (for egen og ikke minst BARNETS sin del) at påstanden mor kommer med om farskap er riktig.

Herregud, er det ingen som leser tråden før de dømmer ts nord og ned? "Når man har valgt en mann med barn, bla bla bla..." Dumme høner, de visste jo ikke om denne gutten da de giftet seg! (Dessuten virker det ikke så sannsynlig at han er faren i det hele tatt, siden mor "ikke vil ha en far på papiret".) Jeg synes ts og mannen virker mer dumsnille enn følelsekalde. Hvorfor i all verden gik dere med på samvær en gang i måneden uten å få dna test?

Hun HAR IKKE VALGT EN PARTNER MED BARN! Det er ikke engang sikkert han HAR barn.

De aller fleste her har fått med seg at hun ikke visste om barnet før hun inngikk et forhold. Men hvordan i huleste heitende får man til at det er den stakkars GUTTEN sin feil? I realiteten har hun faktisk valgt en partner som kanksje har ett ekstra barn. Uforutsette ting skjer i livet! Ja, det er vanskelig; det er helt sikkert, men å være så følelsesmessig avstumpet ovenfor ET BARN er helt horribelt.

Derfor må jeg si at jeg forstår godt den harde dom mange kommer med. Ts, hennes mann og hele familien behandler denne gutten som TYDELIG trenger all hjelp og støtte han kan få (og som kan være hans eget barn), verre enn hva jeg behandler vilt fremmede barn. Jeg tror jeg også behandler fremmede katter og hunder på en bedre måte.

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes mennesker skal oppføre seg som mennesker jeg.

Kan godt hende ar det er tungt og sjokkerende plutselig å finne ut at man har et 11 år gammelt (ste)barn man ikke ante noen ting om. Men det er da for all del ikke barnets skyld!

Er helt enig i at barnets biologiske mor absolutt ikke virker stabil, og at barnevernet burde involveres. Om de ikke tar saken alvorlig får man fortsette å rope til de detter over ende. Og de burde ikke gi seg før barnevernet engasjerer seg i saken.

For det første burde man finne ut med sikkerhet skyld (for egen og ikke minst BARNETS sin del) at påstanden mor kommer med om farskap er riktig.

De aller fleste her har fått med seg at hun ikke visste om barnet før hun inngikk et forhold. Men hvordan i huleste heitende får man til at det er den stakkars GUTTEN sin feil? I realiteten har hun faktisk valgt en partner som kanksje har ett ekstra barn. Uforutsette ting skjer i livet! Ja, det er vanskelig; det er helt sikkert, men å være så følelsesmessig avstumpet ovenfor ET BARN er helt horribelt.

Derfor må jeg si at jeg forstår godt den harde dom mange kommer med. Ts, hennes mann og hele familien behandler denne gutten som TYDELIG trenger all hjelp og støtte han kan få (og som kan være hans eget barn), verre enn hva jeg behandler vilt fremmede barn. Jeg tror jeg også behandler fremmede katter og hunder på en bedre måte.

På hvilken måte har de behandlet ham dårlig? De har tatt imot ham frivillig en helg i måneden, tatt imot ham når han har kommet uanmeldt og blitt på ubestemt tid, avlyst reiser fordi han har dukket opp.

Det de ellers har gjort, såvidt jeg kan se, er å prøve å få tak i moren per telefon når hun har sendt fra seg gutten uten avtale, og kontaktet barnevernet når gutten har vært tvunget til å sove i et lekehus i hagen fordi moren har sendt ham til tomt hus og han ikke har hatt noe sted å være.

Står det noe sted at de drar opp mobilen og ringer foran ham der han står på trappen?

[Gjest Mea Culpa]

Ts skriver jo også at dette er en utblåsning, man må da få lov til tømme seg for alt det som frustrerer en uten å bli stemplet som et dårlig menneske?!?

Enig med mange andre her, dna-test og evt. mer mas på Barnevernet.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Jeg hadde i denne situasjonen gjort to ting:

Sendt rekommandert brev til mor, med kopi til barnevernet, at alt samvær avsluttes i påvente av DNA-test. Om testen viser seg å være positiv, vil det tas initiativ til samvær i ordnede former. Ved å sende brevet rekommandert vet dere om moren har lest brevet.

Så hadde jeg sørget for DNA-test så fort som mulig.

Om den hadde vært negativ - lykke til videre i livet.

Om den hadde vært positiv - hadde jeg ønsket barnet velkommen i familien, hatt en liten velkomsfest, ordnet faste rammer rundt samvær, og sørget for at barnet følte seg ønsket og tilhørte familien. Svigermor hadde blitt nødt til å anerkjenne det nye barnebarnet, og jeg hadde tvunget henne til å behandle det nye barnebarnet helt likt som de to andre, om nødvendig med trussel om å nektes kontakt med de to andre barnebarna.

Dere burde ikke involvert gutten i deres familie - og problemer med avvisning osv. - før dere hadde avklart om han var din manns sønn. Det hadde spart både gutten og dere for mye emosjonelt rot.