Hersens stebarn

[Gjest imli]

Jeg må si jeg synes enkelte her svarer med en lite hyggelig tone ovenfor TS. Greit at det sikkert har skjedd en del kritikkverdig her, men det hjelper i alle fall ikke å sitte på sin høye hest med den moralske pekefingeren og rakke ned på både TS og hennes mann.

For det første: Jeg synes det er ille at moren til denne gutten oppfører seg som hun gjør, og bare sender ham fra seg til den ene nye faren etter den andre. Jeg synes TS`mann bør kreve DNA-test han også (med mindre han er sikker på at han er far), siden denne gutten visstnok har hatt to potensielle fedre før. Det er nok det beste for både far og barn at far vet at han er far.

For det andre skjønner jeg godt at TS finner situasjonen ubehagelig. For helt ærlig, hvem her er det som hadde synes det var OK å plutselig få høre eter flere årsekteskap at mannen din har en unge på 13 år? Ikke jeg i alle fall! Synes det er litt drøyt når enkelte sier at dette er sånt man må regne med! Dette er selvfølgelig ikke guttens feil, men jeg kan godt sette meg inn i TS`situasjon her.

Så synes jeg også at man skulle ha prøvd å finne ut av farsskapet aller først, for så å lage en samværsavtale. Jeg synes selvfølgelig at faren (og stemor) skal ha samvær med gutten, men det er greit å ha en del ting avklart først. Selvsagt er det ikke forventa at man skal være like glad i sine stebarn som egne barn, men når de en gang er der, skal man selvsagt behandle dem på en ordentelig måte.

Dette ble litt langt, men jeg kjenner jeg blir litt irritert når folk er så frekke når de svarer, selv om jeg er langt fra enig i trådstarter og mannens måte å håndtere saken på.

[Gjest Gjest TS]

Og dere fortsetter å besøke svigerforeldrene deres? Og syns det er helt greit at de oppfører seg slik?

Vi fortsetter å besøke dem ja, men uten gutten da. Svigermor ringer altid på søndagsmorgenen for å høre hvor mange barn vi har. Alle har da rett til å bestemme hvem de ønsker på besøk. Synes det bare er rart at de slipper min mann inn, siden de er ganske forbannet på han for dette unge styret.

"Dine barn er ønsket og de vil heller ikke ha den nye broren på besøk, og hvem har foret dine barn med sånne holdninger tro?"

Det har sin naturlige forklaring med at mine to må dele rom når han er der, og det er noe de hater som pesten. Iallefall vår eldste. Og de har helt sikkert fått med seg at vi heller ikke ønsker gutten her.

[Gjest deemess]

Hvis du hadde vært den gutten TS, hva hadde DU ønsket?

Man har valg her i livet, valg der man kan bestemme seg hvordan man vil håndtere saker og ting- enten kan man gjøre det beste ut av det man har og det som skjer, eller man kan sette seg på bakbena og stritte i mot alt man makter..det siste alternativet er selvfølgelig fryktelig slitsomt.......

Jeg er også stemor- til TRE unger, og har en selv! Og når de kommer er vi SEKS personer på et soverom- men vet du hva? Det går utmerket fint! Det er hyggelig å være mange, ha flere å være glad i....dette snakket om "min familie" er så sneversynt at bare en dum normann kunne funnet på å sagt noe så latterlig....reis til utlandet å se hvordan famileforholdene er der, se og lær.......

[Gjest Chrizzy]

Jeg tror nok at jeg hadde fått avklart det med DNA kjapt som fy. Er dere usikker på at din mann er faren? Kanskje det gjør dette ekstra vanskelig for TS?

Hvordan er han gutten? Vil han gjerne være hos dere? Er han snill?

[Rosalie]

Selvfølgelig synes nok ikke han det er stas, jeg synes jo ikke dette er særlig stas vi heller.

Mine barn er ønsket og det vet de godt. De liker heller ikke at gutten kommer i tide og utide. Ikke ønsker de han her heller.

Jeg er generelt rystet over både mor og far i denne situasjonen, men dette syns jeg er noe av det verste. Derre har faktisk et ansvar for at deres barn blir godt kjent med broren sin. For det er det det er. Broren til deres felles barn. Fy skamme seg - voksne mennesker som ikke inkluderer denne stakkars gutten!

[Gjest Yoletta]

Stakkars barn..som de andre skriver, det er jammen ikke hans feil!!

[Gjest =tentacle=]

For helt ærlig, hvem her er det som hadde synes det var OK å plutselig få høre eter flere årsekteskap at mannen din har en unge på 13 år?

Ingen vil være happy for det, regner jeg med. Men man må løse det på en måte som ikke belaster det uskyldige barnet ytterligere. Og jeg ville ikke godtatt at mitt barn skulle leve slik, selv om jeg ikke hadde en foreldrerelasjon til barnet.

[Gjest stebarnebarn]

Grunnen til at jeg er så hissig over denne tråden er fordi at min far var et hersens stebarn da han var barn. Han ble født utenfor ekteskap og fikk ikke vokse opp med verken mor eller far, de ble aldri gift. Og senere da han i tenårene fikk kontakt med sin mor så var det tydelig forskjell mellom de ektefødte barna og han. Og dette har han bært med seg gjennom hele livet, følelsen av å være uønsket - aldri bra nok. Og min farmors mann ønsket ikke å se min far, lausunger hadde ingenting på den gården å gjøre.

Det ble også overført på oss, barnebarna, vi var heller ikke ordentlige barnebarn. Kun akseptert når de andre barnebarna ikke var der.

Få avklart farskapsforholdet så snart som mulig.

[Gjest Gjest TS]

Jeg tror nok at jeg hadde fått avklart det med DNA kjapt som fy. Er dere usikker på at din mann er faren? Kanskje det gjør dette ekstra vanskelig for TS?

Hvordan er han gutten? Vil han gjerne være hos dere? Er han snill?

Far sier at han ikke kan huske mora, nå er det 13 år siden gutten ble lagt. Og ifølge mor så var det snakk om ons. Så det er fullt mulig at han ikke er far, som at han er det. Jeg var ikke klar over det som tentacle skrev. Så dette skal jeg bringe opp for min mann.

Gutten er snill som dagen er lang, han sitter for det meste å leser og ser på film. Han er så utrolig rolig og bedaglig at det nesten grenser til plagsomt. Vi er en fryktlig utadvent og sosial familie, og det er kanskje derfor vi kræsjer.

[Gjest Mayamor]

Dine svigerforeldre er da biologisk farmor og farfar dersom DNA analysen viser at din mann er far. Dine barn er halvsøsken til denne gutten dersom det viser seg at din mann er far. Din mann er far til enda et barn dersom DNA analysen bekrefter det. Hjertet mitt gråter på vegne av en stakkars uskyldig gutt.

Far kan ikke huske mor? Da håper jeg at han ikke drar med seg sykdommer etc inn i ekteskapet deres...

Her er det ikke bare en feil som blir begått, men mange. Alle trenger forutsigbarhet i livene sine - så jeg skjønner at en kan bli irritert dersom barnet blir lempet på en i dagesvis uten at det passer. MEN her skinner det så tydelig igjennom at det ligger så mye mer bak. Så trist, så trist.

[Gjest Chrizzy]

Far sier at han ikke kan huske mora, nå er det 13 år siden gutten ble lagt. Og ifølge mor så var det snakk om ons. Så det er fullt mulig at han ikke er far, som at han er det. Jeg var ikke klar over det som tentacle skrev. Så dette skal jeg bringe opp for min mann.

Gutten er snill som dagen er lang, han sitter for det meste å leser og ser på film. Han er så utrolig rolig og bedaglig at det nesten grenser til plagsomt. Vi er en fryktlig utadvent og sosial familie, og det er kanskje derfor vi kræsjer.

Jeg tror det at sitiasjonen er slik gjør dette ekstra vanskelig. Jeg tror det fleste hadde strittet mot når de ikke engang vet om mannen virkelig er far til barnet.

Tror du situasjonen vil forandre seg om det viser seg at din mann er hans far?

[Gjest Gjest TS]

Far kan ikke huske mor? Da håper jeg at han ikke drar med seg sykdommer etc inn i ekteskapet deres...

Husker du en ons du hadde for 13 år siden? Jeg har da i det minste blitt sjekket for sykdommer x antall ganger de siste 10 årene, og fortsatt like frisk.

[Gjest stebarnebarn igjen....]

Gutten er snill som dagen er lang, han sitter for det meste å leser og ser på film. Han er så utrolig rolig og bedaglig at det nesten grenser til plagsomt. Vi er en fryktlig utadvent og sosial familie, og det er kanskje derfor vi kræsjer.

Jeg hadde nok sittet stille i et hjørne og vært mest mulig usynlig jeg også hvis stemningen hadde vært som beskrevet i flere innlegg her. Men det trenger ikke være det som er årsaken, jeg har tre barn og et av dem er helt ulik de andre i lynne og interesser, og også forskjellig fra oss foreldre men veldig lik en av sine besteforeldre. Gener er en snodig greie.

[Gjest Mayamor]

Husker du en ons du hadde for 13 år siden? Jeg har da i det minste blitt sjekket for sykdommer x antall ganger de siste 10 årene, og fortsatt like frisk.

Med hånden på hjertet: jeg husker alle ons jeg har hatt ja. Men så er det ikke så mange å snakke om, uten at jeg er kyskheten selv eller motsatt...

[Gjest imli]

Jeg tror det at sitiasjonen er slik gjør dette ekstra vanskelig. Jeg tror det fleste hadde strittet mot når de ikke engang vet om mannen virkelig er far til barnet.

Enig. Få avklart farskapet så fort som mulig. Er mannen din far, må dere jo bare gjøre det beste ut av det og inkludere gutten i familien.

[ThirtySomething]

Og det at det koster mye å ta en dna-test.. Kanskje det er verdt å "ofre" en ny Englandtur for en slik test.

Jeg synes det er skammelig måten denne gutten blir behandlet på. Det er rystende å høre om.

Endret 12. september 2007 av m@msen

[Gjest Gjest_inka_*]

Hvis noen hadde ringt på døra mi og plassert et barn på 13 år hos oss og sagt at det er min manns barn hadde jeg begynt å undre meg.

Og hvis min mann hadde sagt at han ikke kunne huske at han hadde hatt noe med moren til dette barnet å gjøre da hadde jeg krevd dna test før jeg det hadde blitt snakk om noe samvær.

Jeg hadde ikke avlyst hverken englansturer eller andre turer!

Men jeg undrer meg over oppførselen til alle disse voksne personen i denne saken! Utestenge et barn slik! Svigerforeldrene dine eier ikke empati eller omsorg! Der hadde ikke jeg plassert noen unger. Det være seg egne eller andres.

Nei se å få tatt en dna test og få til samvær i ordnede former! kanskje dere kan overta omsorgen for barnet? Moren høres jo ut som hun sliter i forhold til omsorgsrollen sin hun også!

Endret 12. september 2007 av m@msen

[Gjest =tentacle=]

Jeg hadde ikke avlyst hverken englansturer eller andre turer!

Hva i all verden skal en gjøre da?

Ta med kofferter og fellesbarn, sette gutten på trappen og låse døren, og dra, uten å vite hvor moren hans er? Skal han spasere til kamerater og spørre om han får overnatte hvis moren ikke er hjemme? Ringe barnevernsvakten og be dem hente ham?

[Gjest Gjest]

Stakkars gutt. Han er jo bare en kasteball som sikkert føler han ikke har noen trygghet noen steder.

Er det sikkert at din mann er faren til dette barnet?

Håper egentlig at han ikke er det for ingen er tjent med en slik far.

Du som stemor må skjerpe deg du også og heller gjøre det beste ut av denne situasjonen.

Hvordan tror du at gutten føler seg?

Dere må purre på barnevernet for denne gutten kopmmer til å få store problemer når han føler seg uønsket overalt hvor han kommer.

Både du og din mann mangler empati og lærer deres felles barn å ikke hjelpe andre mennesker som ikke har det så lett.

Håper dere blir gransket av barnevernet også.

MAKAN

Endret 12. september 2007 av m@msen

[Gjest =tentacle=]

Jeg tror faktisk at dette kan være seriøst. Jeg ser for meg at dette barnet har en nokså skrudd mor som mener hun har rett til å bruke far som barnevakt når det passer henne, og at hun satser på at de ikke er hjerteløse nok til å hive ut gutten når han kommer på døren. Jeg tipper han ikke dukket opp alene første gang, men at det har vært en form for kommunikasjon og at paret har blitt overrumplet i starten så mor har fått en fot innenfor døren lenge nok til at de har kommet på hei med gutten. Besteforeldrene demonstrerer hva de mener om saken ved å nekte å involvere seg med gutten.

Far vet selvfølgelig ikke at han er far til barnet når det ikke har vært noen dna-test. Om han så hadde husket at han hadde hatt en ons med akkurat denne kvinnen 11 år tidligere (da han først fikk vite at gutten eksisterte), så har hun tydeligvis hatt sex med flere i det tidsrommet, han er jo nummer 3 som får æren av å være far.

Det er ikke mange år siden reglene ble omgjort slik at mors tillatelse ikke er nødvendig for dna-test, veldig mange tror de gamle reglene gjelder.

Endret 12. september 2007 av m@msen