Hersens stebarn

[la Flaca]

Nå som det har dukket opp så mye ny info her må jeg si at jeg ikke hadde tillatt noe som helst samvær (hvis jeg var den påståtte faren) uten en dna-test. Han husker ikke mora, og er ikke oppført som far. Og to mannfolk før han har blitt utnyttet på samme måte. Da er det ikke riktig å tre inn i rollen som pappa, før man vet med sikkerhet.

(Og ønsker ikke farens familie å ha samvær med gutten tror jeg heller ikke det er riktig at han blir utsatt for dem. Det må jo ødelegge han fullstendig.

[Gjest Gjest TS]

Jeg tror faktisk at dette kan være seriøst. Jeg ser for meg at dette barnet har en nokså skrudd mor som mener hun har rett til å bruke far som barnevakt når det passer henne, og at hun satser på at de ikke er hjerteløse nok til å hive ut gutten når han kommer på døren. Jeg tipper han ikke dukket opp alene første gang, men at det har vært en form for kommunikasjon og at paret har blitt overrumplet i starten så mor har fått en fot innenfor døren lenge nok til at de har kommet på hei med gutten. Besteforeldrene demonstrerer hva de mener om saken ved å nekte å involvere seg med gutten.

Det startet med at moren tok kontakt med min mann, og orienterte om at de hadde hatt ons for 11 år siden, og at dette hadde resultert i en sønn. Siden de to andre DNA testene var negative, så var det ingen andre enn min mann som kunne være faren sa hun. Min mann ville da betale barnebidrag for denne gutten, hvis det nå var sånn at det var hans sønn. Men dette ville ikke mor, for hun ønsket ikke en far til gutten på papiret. Hun lurte heller på om han kunne ta gutten en helg i måneden, så hun fikk litt fri. Min mann sa da ja.

For et år siden begynte drop in. Mor kom som vanlig med gutten den ene helgen, men hun kom ikke og hentet han før etter en uke. Så begynte plutselig gutten å komme alene, helt plutselig uten noe varsel. En gang hadde han kommet, mens vi var borte en helg. Vi kom hjem dagen etter og da hadde han overnattet i lekestuen. Dette var første gangen vi ringte barnevernet. De skulle se på saken. Sånn har det fortsatt. Barnevernet har brukt unnskyldninger om feil saksbehandler, ferie og sykdom. Helsestasjonen henviste oss til barnevernet. Skolen vet ikke hva de skal gjøre, for de har og meldt inn til barnevernet. De får heller ikke tak i moren.

Gutten forteller selv at moren har angst og gjemmer seg i kjelleren hvis det kommer mennesker hun ikke ønsker å snakke med. Gutten har snakket med barnevernet en gang for 4 år siden, de bare spurte om han hadde det bra hjemme. Han sa ja. Og det har blitt med det.

Vi oppfører oss ikke jævlige ovenfor gutten irl, men jeg har da mine tanker, følelser, holdninger og ønsker. Jeg ønsker at alt skal forsvinne og bli som før. Dette ønsker min mann også.

Jeg måtte ha en utblåsning, og det har jeg fått.

[la Flaca]

Det startet med at moren tok kontakt med min mann, og orienterte om at de hadde hatt ons for 11 år siden, og at dette hadde resultert i en sønn. Siden de to andre DNA testene var negative, så var det ingen andre enn min mann som kunne være faren sa hun. Min mann ville da betale barnebidrag for denne gutten, hvis det nå var sånn at det var hans sønn. Men dette ville ikke mor, for hun ønsket ikke en far til gutten på papiret. Hun lurte heller på om han kunne ta gutten en helg i måneden, så hun fikk litt fri. Min mann sa da ja.

For et år siden begynte drop in. Mor kom som vanlig med gutten den ene helgen, men hun kom ikke og hentet han før etter en uke. Så begynte plutselig gutten å komme alene, helt plutselig uten noe varsel. En gang hadde han kommet, mens vi var borte en helg. Vi kom hjem dagen etter og da hadde han overnattet i lekestuen. Dette var første gangen vi ringte barnevernet. De skulle se på saken. Sånn har det fortsatt. Barnevernet har brukt unnskyldninger om feil saksbehandler, ferie og sykdom. Helsestasjonen henviste oss til barnevernet. Skolen vet ikke hva de skal gjøre, for de har og meldt inn til barnevernet. De får heller ikke tak i moren.

Gutten forteller selv at moren har angst og gjemmer seg i kjelleren hvis det kommer mennesker hun ikke ønsker å snakke med. Gutten har snakket med barnevernet en gang for 4 år siden, de bare spurte om han hadde det bra hjemme. Han sa ja. Og det har blitt med det.

Vi oppfører oss ikke jævlige ovenfor gutten irl, men jeg har da mine tanker, følelser, holdninger og ønsker. Jeg ønsker at alt skal forsvinne og bli som før. Dette ønsker min mann også.

Jeg måtte ha en utblåsning, og det har jeg fått.

Skjønner litt mer nå ja. Mulig moren ikke ønsker barnebidrag fra dere fordi hun er redd hun må betale tilbake? Men barnepass er jo praktisk. Det er jo bare en ting å gjøre her, og det er å kreve dna-test.

[Gjest Pia 30.08.08]

Herregud... Send gutten hit, så skal jeg være hans 9 år eldre mamma. Ikkeno problem i det hele tatt.

Husker selv hvor vanskelig det var i den alderen, og hvor lite velkommen jeg følte meg i verden generelt, uten å ha forledre/besteforeldre/søsken som bruker meg som kasteball....

[Helen]

Tråden er ryddet.

M@msen - moderator.

[Gjest Gjest]

Høres ut som hverdagen til ts sin familie har blitt snudd opp ned pga stebarnet og da helst morens utrolig evne til å gutten hos ts.

Det å miste det forutsigbare, det trygge, det er ingen spøk.Jeg tviler ikke på at det er vanskelig.

Oppfordrer dere til å få en dna test så fort som mulig og det viktigste av alt,-få barnevernet på banen. Gutten har det jo like uforutsigbart og mer utrygt enn dere, så for hans skyld håper jeg at moren får hjelp til å takle morsrollen.

[Demonio]

Jeg ble litt skuffet egentlig når jeg satt og leste hvordan noen føler overfor sine stebarn. Hallo, vi har ikke valgt foreldrene våre selv, og når foreldrene våre går fra hverandre og får nye partnere så må dere som nye partnere, altså steforeldrene bare oppføre dere som foreldre!

Men for all, jeg skjønner jo problemet her, at denne guttens mor ikke klarer og ta vare på sønnen skikkelig osv.. Men jeg tror det beste for denne gutten hadde vært hvis du som stemor hadde tatt deg av han når han er hos dere! For barn, uansett alder, trenger og ha en voksen person og snakke med, en person som kan ta seg av han..

[Gjest =tentacle=]

Jeg ble litt skuffet egentlig når jeg satt og leste hvordan noen føler overfor sine stebarn. Hallo, vi har ikke valgt foreldrene våre selv, og når foreldrene våre går fra hverandre og får nye partnere så må dere som nye partnere, altså steforeldrene bare oppføre dere som foreldre!

Men for all, jeg skjønner jo problemet her, at denne guttens mor ikke klarer og ta vare på sønnen skikkelig osv.. Men jeg tror det beste for denne gutten hadde vært hvis du som stemor hadde tatt deg av han når han er hos dere! For barn, uansett alder, trenger og ha en voksen person og snakke med, en person som kan ta seg av han..

Er du ikke litt streng her? Trådstarter har ikke valgt en mann med barn fra før, for barnets eksistens var ikke kjent på det tidspunktet.

Og steforeldre er steforeldre, det er foreldrene som skal oppføre seg som foreldre, så formaningene bør egentlig rettes mot far. Om han er far, da.

Først og fremst er det viktig å avklare om mannen virkelig er far. Det er flere merkelige sider ved saken, som f.eks at mor ikke vil ha bidrag. En ting er at hun ikke trenger pengene selv, men de kunne jo ha kommet sønnen til gode gjennom f.eks en sparekonto. Å sette far opp som far offisielt gir også arverettigheter. Kanskje takker hun nei til dette for å unngå at motivasjonen for dna-test blir stor? Det blir bare spekulasjoner, men jeg ville fått tatt testen så fort som mulig.

[tattoopia]

har lest hele tråden nå. å jeg skjønner godt at ts er frustrert. men til alle dere som uten å tenke lengere enn nestippen kritiserer henne å kaller henne for et dårlig menneske osv. helt ærlig hvordan ville dere følt dere i en sånn situasjon?

jeg har vært stemor. å det er en sinnsykt vanskelig å tiltider kompleks situasjon å befinne seg i. også følelsesmessig.

jeg har selv to barn som jeg er alene med å jeg forventer ikke at hvis jeg finner meg en type at han han skal elske MINE barn over alt på jord.

respektere dem å bli gla dem, ja det er jo helt klart et kriterie.

men hvor er det skrevet at far i denne situasjonen FØLER seg som far! jeg hadde såvisst ikke gjort det sån helt uten videre.

at man er voksne mennesker å det forventes at man skal i det minste oppføre seg deretter er en annen sak. men det er da heller ikke en selvfølge at det skjer.

biomor gjør i allefall ikke det...

nei meld ifra til barnevernet. omså daglig hvis nødvendig.

dna prøve, HELT KLART...

det er jo helt tydelig at dette sliter på alle mann...

[Demonio]

Er du ikke litt streng her? Trådstarter har ikke valgt en mann med barn fra før, for barnets eksistens var ikke kjent på det tidspunktet.

Og steforeldre er steforeldre, det er foreldrene som skal oppføre seg som foreldre, så formaningene bør egentlig rettes mot far. Om han er far, da.

Først og fremst er det viktig å avklare om mannen virkelig er far. Det er flere merkelige sider ved saken, som f.eks at mor ikke vil ha bidrag. En ting er at hun ikke trenger pengene selv, men de kunne jo ha kommet sønnen til gode gjennom f.eks en sparekonto. Å sette far opp som far offisielt gir også arverettigheter. Kanskje takker hun nei til dette for å unngå at motivasjonen for dna-test blir stor? Det blir bare spekulasjoner, men jeg ville fått tatt testen så fort som mulig.

Jo, kan godt være jeg er det..men hva med sønnen? Ingen som bryr seg om han jo?

Jeg hadde vært helt ødelagt hvis det var slik foreldrene/steforeldrene mine hadde vært..

[Gjest imli]

Lurer på hvorfor ikke denne mora vil ha en far "på papiret" også? Og hvorfor hun ikke har informert om ungen litt før? Hun har neppe brukt 13 år på å finne ut om de to andre "fedrene" var far....

[Gjest ¤bella¤]

jeg har vært stemor. å det er en sinnsykt vanskelig å tiltider kompleks situasjon å befinne seg i. også følelsesmessig.

Og jeg er stedatter. Ikke helt enkelt det heller. Nå har jeg heldigvis vært heldig med mine steforeldre, men det er ikke alle som er som meg.

Denne gutten trenger tydligvis noen i sitt liv som kan være den stabile, pålitlige voksenpersonen. Om situasjonen er så uutholdelig for deg/dere så syns jeg det er rart at dere ikke koster på dere en dna-test.

[Rubina D]

Jeg er også stebarn.

Desverre er min stemor et grusomt kvinnemenneske, uten noen form for følelser for andre enn seg selv og sine barn.

For henne var det livsnødvendig at min far tok seg av sine stebarn i steden for meg. Hun klarte til slutt å få barnas far ut av bildet med å fore mine to stebrødre med løgner om sin far.

Men hun stoppet ikke der.

Til slutt klarte hun nemlig å få meg ut også med å spre løgner om meg til min far. Jeg hadde ikke snakket med faren min på 7 år da jeg ringte for å fortelle at han skulle bli bestefar. Han fortalte meg rett ut at det kunne han nok ikke være fordi min stemor ikke ville like det.

Så slike personer som ts og hennes mann finnes. Tro du meg.

[Frey]

Her finner du informasjon om regler for farskapstesting

Din mann kan kreve dna-test, uten mors samtykke. Dersom barnet ikke har en offisiell far nå, er det mulig at det også betales av retten. Det er kun hvis dere skal ordne det privat mellom dere at mor må tillate dette. Tidligere hadde mødre mye makt til å hindre dna-test, men slik er det heldigvis ikke lenger.

Et evt bekreftende dna-svar vil gi far rett til samvær og innsyn i informasjon om barnet, men også plikt til bidrag.

Ut i fra det ts har skrevet her så tror jeg ikke de kommer til å kreve dna-test siden denne nettopp kan bekrefte farskapet. Så lenge dette ikke er bekreftet så kan de skyve ansvaret over på andre. For hadde de virkelig ønsket å rydde opp her så hadde de satt seg inn i regelverket for dna-testing, rett til samvær osv istedenfor å kontakte barnevernet.

Oppførselen til svigerforeldrene er forståelig - det er tross alt de som har oppdratt en sønn som ikke ordner opp heller.

Skylapper er en fin ting. At noen ikke skjemmes...

[Gjest =tentacle=]

Ut i fra det ts har skrevet her så tror jeg ikke de kommer til å kreve dna-test siden denne nettopp kan bekrefte farskapet. Så lenge dette ikke er bekreftet så kan de skyve ansvaret over på andre. For hadde de virkelig ønsket å rydde opp her så hadde de satt seg inn i regelverket for dna-testing, rett til samvær osv istedenfor å kontakte barnevernet.

Oppførselen til svigerforeldrene er forståelig - det er tross alt de som har oppdratt en sønn som ikke ordner opp heller.

Skylapper er en fin ting. At noen ikke skjemmes...

Jeg synes dette er en urettferdig dom.

Trådstarter og hennes mann tok jo i utgangspunktet på seg samvær en helg i måneden uten å ha noen annen bekreftelse på at mannen var far enn kvinnens påstand. Jeg synes dette vitner om at de nettopp har vært villige til å ta på seg ansvar, og at det er barnets mor som har sklidd ut fullstendig når hun sender barnet uten avtale, henter når det passer henne, og ikke er tilgjengelig. Hadde gutten blitt utsatt for en bilulykke under "samvær" hadde de ikke engang hatt sjanse til å få gitt henne informasjon! Dette er fullstendig uansvarlig av mor, og ingen vil synes det er greit å miste all forutsigbarhet i privatlivet sitt på denne måten.

Selvfølgelig skal de kontakte barnevernet når en guttunge har overnattet i lekestuen i hagen fordi han ikke har hatt noe sted å være. Eller mener du at de skal være fanger i sitt hjem i tilfelle mor finner det for godt å sende ungen fra seg uten at det er noen som kan ta imot igjen?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det sånn at man må inkludere stebarn i sin egen familie hele tiden? Hvorfor er det forventet at man har de samme følelser for stebarnet som for egne barn? Og hvorfor får man aldri gjøre ting alene med sine egne barn uten å måtte drasse på stebarn?

Litt av en holdning!!. man velger en partner med barn. Partneren har disse barna hele livet. Enten du liker det eller ei.

Må inkludere i fam? De tilhører fam og det er vel naturlig?

Drasse på stebarn???? Skal ikke kommentere noe mere....for din del håper jeg innlegget var en fleip. Hvis ikke så bor du i feil fam.

måtte du aldri bli alene med DITT barn for så å forville deg inn i en ny fam

[Frey]

Ts og mannen har gjort det som er enklest for seg selv med et unntak og det er den "samværsavtalen" de inngikk med guttens mor. Men gutten blir likevel behandlet som pariakaste og er uønsket - noe han sannsynligvis har skjønt godt. De har ikke gått inn for å ordne opp. Hvis de hadde ønsket det så hadde det skjedd for lenge siden. - da hadde de gått inn for å bekrefte farskapet og krevd en skikkelig avtale. Da hadde de ikke godtatt at svigerforeldrene nektet ett av barnebarna på besøk. Da hadde de lagt forholdene til rette for at søsknene skulle blitt godt kjent og venner.

Og det er også en forskjell på å bare kontakte barnevernet og å forlange en dialog med barnevernet...

[Gjest Gjest]

Men far ønsker ikke samvær. Gutten er 13 år nå, og far fikk vite om han for to år siden. Mor ønsker ikke at det skal være noen samværsavtale.

Han kommer hit et par ganger i måneden og blir i alt fra en dag til to uker. Vi får ikke tak på mor, det gjør heller ikke gutten. Men når hun finner det for godt å ha han hjem, så sender hun melding til han og han setter seg på bussen.

Hva med skolegang disse dagene som kan strekke seg fra en dag til 2 uker?

At mor er uansvarlig? avist, men dere som er to er kansje enda verre.

prøver å sende han tilbake, men mor er ikke tilstede skriver du.

gutten er 13 år, endelig fikk han en far. En far som ikke vil ha samvær...Går det an?

En gutt i en vanskelig alder...han føler vel behov for å bli kjent. Det må være vondt å merke at folk ikke vil ha han der.

Dessuten skal du overlate dette til far til gutten. Du er ikke istand til å håndtere dette. Ikke har du noe med det heller. Far får oppsøke hjelp for å få til en avtale.

[Gjest Gjest]

Er mannen evneveik? her kommer et kvinnemenneske etter flere år og sier at DU må være far pga dna viste at det ikke var de andre.

Hvem nek til mann sier ja, ha og amen til slikt da?

han går med på en helg i mnd istedenfor bidrag pga mor ikke vil ha det på papiret..Hvem nek til mann godtar noe slikt?

tråden virker helt usannsynlig....

han husker ikke kvinnen engang.

f...ikke en mann jeg har satset på iallefall

[Gjest =tentacle=]

Ts og mannen har gjort det som er enklest for seg selv med et unntak og det er den "samværsavtalen" de inngikk med guttens mor. Men gutten blir likevel behandlet som pariakaste og er uønsket - noe han sannsynligvis har skjønt godt. De har ikke gått inn for å ordne opp. Hvis de hadde ønsket det så hadde det skjedd for lenge siden. - da hadde de gått inn for å bekrefte farskapet og krevd en skikkelig avtale. Da hadde de ikke godtatt at svigerforeldrene nektet ett av barnebarna på besøk. Da hadde de lagt forholdene til rette for at søsknene skulle blitt godt kjent og venner.

Og det er også en forskjell på å bare kontakte barnevernet og å forlange en dialog med barnevernet...

Det er det vel ikke, barnevernet har taushetsplikt.

Ts' ansvar er å være en god partner for mannen sin. Ansvaret for valg rundt farskap og samvær er mannens.