Hersens stebarn

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Hvorfor er det sånn at man må inkludere stebarn i sin egen familie hele tiden? Hvorfor er det forventet at man har de samme følelser for stebarnet som for egne barn? Og hvorfor får man aldri gjøre ting alene med sine egne barn uten å måtte drasse på stebarn?

[Gjest Elastica]

Fordi det ikke finnes noen barn som har bedt om å bli plassert i rollen som stebarn. Dessuten forventes det av deg som voksen at du er moden nok til å innse at barns behov skal dekkes, enten de er stebarn eller biologiske barn.

God bedring.

[ThirtySomething]

Fordi det ikke finnes noen barn som har bedt om å bli plassert i rollen som stebarn. Dessuten forventes det av deg som voksen at du er moden nok til å innse at barns behov skal dekkes, enten de er stebarn eller biologiske barn.

God bedring.

Signerer Elastica.

Hilsen ei som også er stemor.

[Rubina D]

Fordi stebarnet er ett barn som ikke har bedt om en slik situasjon.

Og fordi som voksen og steforelder visste hva du gikk til. DU hadde et valg da du valgte en partner med barn fra før. Det valget må du stå for.

Og hvis stebarnet er så i veien for deg får du faktisk bare dra din vei.

[Trønderpia]

Hva om din kjære tenker likedan når det gjelder dine barn?

[Gjest Gjest]

Men nå er det sånn at far ikke viste om dette barnet på det tidspunktet vi giftet oss. Derfor viste ikke jeg hva jeg gikk til. Ikke har far samvær, bare moren som sender han hit uten at vi er informerte. Og vi prøver å sende han tilbake, men da er mor borte. Og han kommer hit altid de dagene vi har planer.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hva om din kjære tenker likedan når det gjelder dine barn?

Nå er det tross alt hans barn, så jeg tror ikke at han tenker sånn, men man vet jo aldri.

[Trønderpia]

Men nå er det sånn at far ikke viste om dette barnet på det tidspunktet vi giftet oss. Derfor viste ikke jeg hva jeg gikk til. Ikke har far samvær, bare moren som sender han hit uten at vi er informerte. Og vi prøver å sende han tilbake, men da er mor borte. Og han kommer hit altid de dagene vi har planer.

Stakkars gutt Begriper ikke hva enkelte mennesker tenker med.

[Gjest =tentacle=]

Hvorfor er det sånn at man må inkludere stebarn i sin egen familie hele tiden?

Enig med deg. Helt idiotisk. Hvis jeg flytter fra mannen, har jeg da ikke tenkt å fortsette å være mor for ungene mine. De får håpe at far tar seg godt av dem, jeg skal ha romantikk og familieidyll med ny mann, uten å drasse på gamle barn fra et ødelagt forhold.

[Gjest Elastica]

Stakkars barn.

Jeg antar at dette ikke dreier seg om hver dag. Jeg tror nok jeg ville oppfordret mannen min til å sørge for å få en skikkelig samværsavtale, som sikret sønnen rett til samvær med faren på en forutsigbar og trygg måte.

Det kan ikke være greit å føle seg til overs på den måte.

Jeg synes ærlig talt ikke det er noen unnskyldning at du ikke visste om situasjonen på forhånd. Slik er mellommenneskelige relasjoner - fulle av overraskelser. Som regel av de gode. Det viktigste er tross alt å skape gode forhold for barna.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Stakkars barn.

Jeg antar at dette ikke dreier seg om hver dag. Jeg tror nok jeg ville oppfordret mannen min til å sørge for å få en skikkelig samværsavtale, som sikret sønnen rett til samvær med faren på en forutsigbar og trygg måte.

Men far ønsker ikke samvær. Gutten er 13 år nå, og far fikk vite om han for to år siden. Mor ønsker ikke at det skal være noen samværsavtale.

Han kommer hit et par ganger i måneden og blir i alt fra en dag til to uker. Vi får ikke tak på mor, det gjør heller ikke gutten. Men når hun finner det for godt å ha han hjem, så sender hun melding til han og han setter seg på bussen.

[Rubina D]

Så gutten har altså en mor som bare lemper han til dere?

Og da står du klar til å lempe han tilbake?

Det er det jeg alltid har sagt jeg: Kvinner er de mest grusomme skapninger som finnes.

At det går an sier jeg bare.

[Gjest Elastica]

Men far ønsker ikke samvær. Gutten er 13 år nå, og far fikk vite om han for to år siden. Mor ønsker ikke at det skal være noen samværsavtale.

Han kommer hit et par ganger i måneden og blir i alt fra en dag til to uker. Vi får ikke tak på mor, det gjør heller ikke gutten. Men når hun finner det for godt å ha han hjem, så sender hun melding til han og han setter seg på bussen.

Dette høres ikke ut som en god mor. Da er det desto viktigere at dere stiller opp for ham.

Forstår ikke at faren ikke ønsker å ha kontakt, hvertfall når moren oppfører seg sånn.

Endret 11. september 2007 av m@msen

[Trønderpia]

Men far ønsker ikke samvær. Gutten er 13 år nå, og far fikk vite om han for to år siden. Mor ønsker ikke at det skal være noen samværsavtale.

Han kommer hit et par ganger i måneden og blir i alt fra en dag til to uker. Vi får ikke tak på mor, det gjør heller ikke gutten. Men når hun finner det for godt å ha han hjem, så sender hun melding til han og han setter seg på bussen.

En mann som ikke ønsker samvær med sin egen sønn er ikke en mann jeg ville hatt felles barn med

[Gjest =tentacle=]

Men far ønsker ikke samvær. Gutten er 13 år nå, og far fikk vite om han for to år siden. Mor ønsker ikke at det skal være noen samværsavtale.

Han kommer hit et par ganger i måneden og blir i alt fra en dag til to uker. Vi får ikke tak på mor, det gjør heller ikke gutten. Men når hun finner det for godt å ha han hjem, så sender hun melding til han og han setter seg på bussen.

Kontakt barnevernet. Man kan ikke dumpe sitt barn og gjøre seg utilgjengelig for det slik.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Men nå er det sånn at far ikke viste om dette barnet på det tidspunktet vi giftet oss. Derfor viste ikke jeg hva jeg gikk til. Ikke har far samvær, bare moren som sender han hit uten at vi er informerte. Og vi prøver å sende han tilbake, men da er mor borte. Og han kommer hit altid de dagene vi har planer.

Er det virkelig mulig å være så kald

Hva tror dere gutten føler når han blir sendt tilbake til mor på den måten? Far i dette tilfellet her må påta seg ansvar for sine handlinger, om det så var at han hadde et ONS. Det er tross alt ikke barnets skyld.

Med en far som din mann og en stemor som deg er det kanskje like greit for barnet å ikke ha kontakt i det hele tatt.

Nå mener jeg ikke at man skal ha akkurat samme følelser for stebarna, men som voksenpersoner så må man innimellom sette seg sjøl litt til siden å akseptere at ting er som de er å at barna er uskyldige oppi dette.

Man trenger heller ikke å innkludere stebarna i alt som skjer til enhver tid - barnet har jo også en mor som det opplever ting med. Men å innkludere barnet når han er hos dere bør falle naturlig.

Er det virkelig så farlig å ta med ett ekstra barn i planene deres?

Jeg går også utifra at dere har god anledning til å gjøre ting men bare deres fellesbarn også, så jeg skjønner ikke hva du klager over.

Tenker på den stakkars gutten som må oppleve at han er en klamp om foten deres

[Gjest også stemor]

Er det virkelig mulig å være så kald

Hva tror dere gutten føler når han blir sendt tilbake til mor på den måten? Far i dette tilfellet her må påta seg ansvar for sine handlinger, om det så var at han hadde et ONS. Det er tross alt ikke barnets skyld.

Med en far som din mann og en stemor som deg er det kanskje like greit for barnet å ikke ha kontakt i det hele tatt.

Nå mener jeg ikke at man skal ha akkurat samme følelser for stebarna, men som voksenpersoner så må man innimellom sette seg sjøl litt til siden å akseptere at ting er som de er å at barna er uskyldige oppi dette.

Man trenger heller ikke å innkludere stebarna i alt som skjer til enhver tid - barnet har jo også en mor som det opplever ting med. Men å innkludere barnet når han er hos dere bør falle naturlig.

Er det virkelig så farlig å ta med ett ekstra barn i planene deres?

Jeg går også utifra at dere har god anledning til å gjøre ting men bare deres fellesbarn også, så jeg skjønner ikke hva du klager over.

Tenker på den stakkars gutten som må oppleve at han er en klamp om foten deres

Var jeg som skreiv dette innlegget, og så ikke at ts brukte samme nic. Heretter skriver jeg som "også stemor"

[Fresi]

Dette er jammen meg noe av det verste jeg har lest på lenge. Det er vanskelig å begripe at noen kan ha slike holdninger overfor et barn som er helt avhengig av de voksne rundt seg. Og attpåtil skriver om det på nettet.

Endret 11. september 2007 av m@msen

[Gjest gjest TS]

Med en far som din mann og en stemor som deg er det kanskje like greit for barnet å ikke ha kontakt i det hele tatt.

Men å innkludere barnet når han er hos dere bør falle naturlig.

Er det virkelig så farlig å ta med ett ekstra barn i planene deres?

Enig i første utsagn, vi ønsker jo ikke kontakt.

Vi måtte avlyse en weekend tur til England, fordi gutten kom to dager før vi skulle dra. vi fikk ikke tak på mor, og måtte avbestille hele turen. Gutten var da i 4 dager, før han fikk melding om at han kunne komme hjem.

Vi har prøvd å få tak på mor, når han er hjemme hos henne, vi har fulgt med han hjem når han drar, for å snakke med henne. Hun svarer ikke i telefon og de gangene min mann har møtt opp personlig låser hun døren.

Gutten har hatt to fedre før min mann. Altså som hans mor har trodd var hans far, men de krevde DNA- prøve.

[Gjest også stemor]

Men far ønsker ikke samvær. Gutten er 13 år nå, og far fikk vite om han for to år siden. Mor ønsker ikke at det skal være noen samværsavtale.

Han kommer hit et par ganger i måneden og blir i alt fra en dag til to uker. Vi får ikke tak på mor, det gjør heller ikke gutten. Men når hun finner det for godt å ha han hjem, så sender hun melding til han og han setter seg på bussen.

Det er ihvertfall ikke guttens feil at ikke far fikk vite om han før.

Hvis du prøver å sette deg inn i guttens følelser, tror du virkelig han synes det er sånn stas å bli sendt til fremmede mennesker som attpåtil ikke er intressert i å ha samvær med han?

Hvis du og mannen også har egne barn, så burde dere vite hvor viktig det er for barn at de føler seg ønsket og velkommen.

Gutten er 13 år nå, å han forstår sikkert at han ikke er ønsket hos dere. Er dette noe du ønsker for egne barn?

Dere burde skamme dere