Jeg har problemer med kresne unger!

[Rosalie]

Jeg tror at de fleste barn kan like all slags mat så lenge de blir introdusert for det. Det har helt klart veldig mye å si også hva foreldrene selv spiser..

Nei, slik er det ikke. Dere er heldige som aldri har hatt problemer med noe mat selv, skal jeg si dere.

Jeg var et meget kresent barn, og det har ingenting med mine foreldres kosthold å gjøre, eller at de lot meg få spise andre ting. Jeg har sittet med gråten i halsen og tvunget i meg kokt potet, stek, rødt kjøtt og lettsaltet torsk som barn, for man spiste opp maten sin, selv om andre hadde forsynt en. Og ja - mer enn en gang kastet jeg opp ved matbordet, og etterhvert tok min mor til fornuft og lot meg gå fra bordet sultent i stedet. Min bror har vokst opp med samme kosthold, og han har vært altetende siden han skjønte hva mat var.

Jeg aner ikke om jeg var spesielt høflig da jeg fikk servert mat borte, men jeg vet at jeg takket nok nei oftere enn jeg takket ja. Og ja - jeg husker fortsatt skuffelsen over å bli invitert på pizza sammen med en familie, så bar det biffbiter og paprika på pizzaen. Da måtte jeg takke nei, selv om jeg egentlig hadde sagt ja. Var det uhøflig?

Og om barn er mer uhøflige i dag enn tidligere? Neppe. Hadde da enkelte i klassen som ropte høyt og tydelig i barnebursdager at de ikke likte det ene og det andre, og det tredje var "Æsj" og bare mamma kan lage sånn. Ble da folk av de, også, etterhvert.

[ThirtySomething]

Nei, slik er det ikke. Dere er heldige som aldri har hatt problemer med noe mat selv, skal jeg si dere.

Jeg var et meget kresent barn, og det har ingenting med mine foreldres kosthold å gjøre, eller at de lot meg få spise andre ting. Jeg har sittet med gråten i halsen og tvunget i meg kokt potet, stek, rødt kjøtt og lettsaltet torsk som barn, for man spiste opp maten sin, selv om andre hadde forsynt en. Og ja - mer enn en gang kastet jeg opp ved matbordet, og etterhvert tok min mor til fornuft og lot meg gå fra bordet sultent i stedet. Min bror har vokst opp med samme kosthold, og han har vært altetende siden han skjønte hva mat var.

Jeg aner ikke om jeg var spesielt høflig da jeg fikk servert mat borte, men jeg vet at jeg takket nok nei oftere enn jeg takket ja. Og ja - jeg husker fortsatt skuffelsen over å bli invitert på pizza sammen med en familie, så bar det biffbiter og paprika på pizzaen. Da måtte jeg takke nei, selv om jeg egentlig hadde sagt ja. Var det uhøflig?

Og om barn er mer uhøflige i dag enn tidligere? Neppe. Hadde da enkelte i klassen som ropte høyt og tydelig i barnebursdager at de ikke likte det ene og det andre, og det tredje var "Æsj" og bare mamma kan lage sånn. Ble da folk av de, også, etterhvert.

Enkelttilfeller finnes alltid.

Men generelt heller jeg mer mot den forklaringen om at barn som får slippe unna i større grad blir kresne. Barn spiser generelt sett når de er sultne. Barn som vokser opp der det ikke finnes nok mat til alle har ikke disse problemene med smaksløker etc.

[Gjest Jenna88]

Jeg er selv svært kresen i matveien og har vært det hele livet. Jeg spiser kun det jeg liker hjemme, men når jeg er på besøk tar jeg meg jaggu sammen og spiser det jeg får servert, enten jeg liker det eller ikke. Serverer de noe jeg vet at jeg ikke liker, forsyner jeg meg med en liten porsjon og forsøker å vise entusiasme mens jeg spiser. Dersom vertsskapet spør om jeg ønsker mer, pleier jeg å svare at maten var god, men at jeg er forsynt.

Kresen eller ei, dette handler om vanlig høflighet, mener i alle fall jeg.

Endret 23. august 2007 av Jenna88

[bundy]

Enkelttilfeller finnes alltid.

Jeg kasta også opp flere ganger på matbordet når det ble servert torsk, nå liker jeg det, med bacon og salt.

Men, jeg hater ananas(kaster opp hvis jeg smaker det), mais liker jeg ikke, men kan spise det. Jeg har også en tvangstanke om at kjøttet må være der, og salaten der, alså at ting ikke er blandet for mye, da blir jeg bare dårlig(klarer ikke sånn gryter hvor masse "rester" er blanda sammen). Suppe hvor alt er blandet liker jeg derimot. Og det er mye mer, men men.. Moren min fikk meg til å smake på alt, det var bare bra.

[Gjest Pet]

Jeg har ikke lest hele tråden, og defor er det mulig jeg gjentar noe som har blitt sagt tidligere. Jeg er for at barn skal få leve i si egen "barneverden" og ikke på død og liv presses inn i hva vi voksne ser på som "normal oppførsel". For mange av de s.k. nykkene barn har mht mat og andre ting er rett og slett en del av den fasen de er i - det er en del av det å være barn og utviklingen mot ungdommen og voksenlivet. Min sønn hadde en periode fra ca 4 til 6 hvor han var meget skeptisk til mye mat - vet ikke helt hvorfor, men han gikk gjennom denne perioden og spiste før og etter det aller meste. Jeg blir litt matt når ting som barn ønsker og trenger og krever og protesterer på blir så voldsomt problematisert - barn har behov som vi voksne ikke har og de gjennomgår den mest rivende utviklingen i livet her og nå. Sover barna for lenge sammen med foreldrene er det æsj og ekkelt. Får de pupp i over ett år er det omtrent barnemishandling. Liker de ikke visse matvarer, er de kresne og bortskjemte. Sover de ikke om natta, skal de ligge og skrike. Selvfølgelig trenger barn å oppdras og reddledes, men jeg synes en del her inne mangler innsikt i hva barndom er. Barna skal presses inn i voksenformen fra de er ca 3 år og delta i husarbeid og rydde og stå i. Barn er det gåtefulle folket, la den leve gjennom barndommen. Det blir folk av de fleste til slutt.

[Gjest Gjest]

Jeg må si at det er imponerende at TS kritiserer barn som ikke spiser enkelte ting, men hun selv lagde en annen middag til seg selv fordi mais og ananas ikke er hennes favoritt på pizzaen.

En kan da lure på om det er greit for voksne å spise hva de vil, men vi skal forvente at barna våre skal spise alt?

Til ts

Er det greit at voksne sier at de ikke liker noe, men det er ikke greit at barn gjør det? Og er det greit at vi voksne spiser det vi ønsker, men barna skal spise det vi vil at de skal spise? Og ja, nå referer jeg tilbake til deg der du skrev:

Ehhh...mais og ananas er ikke mine yndlingsingredienser - jeg hadde faktisk omelett til middag. Og det var ganske godt.

Spiser du bare din egen yndlingsmat, men det er ikke greit at barna gjør det?

[la Flaca]

Må innrømm at jeg syns det høres ut som en del av dere "kresne" har den matgreia der som en slags hobby. At det går an å være så opptatt av hva man liker og ikke liker...

Ikke rart det finnes mange kresne unger.

[Rosalie]

Må innrømm at jeg syns det høres ut som en del av dere "kresne" har den matgreia der som en slags hobby. At det går an å være så opptatt av hva man liker og ikke liker...

Ikke rart det finnes mange kresne unger.

Ærlig talt - skjerp deg. Og prøv å se litt lenger enn din egen nese.

Og ja - nå som voksen spiser jeg det aller meste.

[Gjest Elastica]

Jeg må si at det er imponerende at TS kritiserer barn som ikke spiser enkelte ting, men hun selv lagde en annen middag til seg selv fordi mais og ananas ikke er hennes favoritt på pizzaen.

En kan da lure på om det er greit for voksne å spise hva de vil, men vi skal forvente at barna våre skal spise alt?

Til ts

Er det greit at voksne sier at de ikke liker noe, men det er ikke greit at barn gjør det? Og er det greit at vi voksne spiser det vi ønsker, men barna skal spise det vi vil at de skal spise? Og ja, nå referer jeg tilbake til deg der du skrev:

Spiser du bare din egen yndlingsmat, men det er ikke greit at barna gjør det?

Djiiises. Grunnen til at jeg ikke spiste middag igår kan ha vært mange. Jeg nevner mulige i fleng; jeg hadde kanskje spist rett før, jeg slanker meg kanskje, det var kanskje ikke nok siden mannen også skulle ha.

Du har tydeligvis ikke forstått poenget mitt, og det synes jeg er litt trist. Dessuten har du oversett at jeg faktisk er en sånn som spiser det aller meste, det står klippet ut i papp lenger opp.

Nei, jeg spiser selvsagt ikke bare min egen yndlingsmat. Men det er jo engang slik at det er vi voksne som lager middag i huset vårt, så valg av middag er det også stort sett vi som står for vanlige hverdager. Og det er her poenget mitt kommer inn: Jeg ønsker å introdusere alle matvarer for barna mine, for jeg tror det hjelper dem til å like mer. Det har fungert her, men kanskje ikke hos andre.

Men drit nå i den jævla pizzaen.

[Gjest Kristin_]

Da jeg vokste opp, ble det godtatt at barn ofte er sær i matveien i perioder. Barn har nå som kjent en litt annen type preferanse for mat enn voksne (mer søtt, mindre bittersmak etc), og er i tillegg gjerne litt skeptisk til ting man ikke har smakt før, som lukter uvant osv. Man skulle prøve, men likte man det ikke, så var det ikke sånn at man satt og måtte presse det i seg. Som resultat er verken jeg eller søsken særlig kresne, og jeg tror jeg kan telle på en hånd vanlige matvarer som jeg på død og liv ikke liker. Som jeg har sett ut fra det jeg har lest i tråden er det ganske mange som har vært veldig kresen som unger som har helt normalt forhold til mat som voksne.

Å henge seg opp i detaljer "du spiste ikke middagen selv" "solbærsaft er bittert" etc synes jeg ikke hjelper debatten noe særlig, men det største problemet her var vel på høflighetsplanet. Som flere andre har nevnt, det hadde nok ikke vært noe problem for trådstarter om ungen dissekerte maten litt, det er nå i perioder typisk unger. Jeg er selv også mer fan av "nei takk" enn "det liiiiker jeg ikke".

Blir også litt oppgitt over voksne mennesker som nekter å spise lasagne fordi den er laget med karbonadedeig i stedet for kjøttdeig, og folk som insisterer på at de ikke liker sånn og sånn, og deretter smaker og kommer med den klassiske "det var ikke sånn kinamat/pasta/kylling/fisk/whatever jeg mente". Enkelte tror jeg har blitt kresne av at maten de har blitt servert har vært mishandlet, tilberedningsmessig =D

Det er vanskelig å si hva som gjør unger kresne eller ikke kresne, men det er nok naivt å utelukke at det overhodet ikke har med oppdragelse å gjøre. De kresneste personene jeg kjenner faller både under kategorien å få lov å regjere heimen matmessig fra ung alder, andre ble presset i absolutt all mat og sverget å aldri måtte spise annet en favorittmat som voksen. Begge tilnærmingene kan med andre ord gi sære matvaner.

Å true eller kjefte folk ut av sære matvaner tror jeg ikke er gjennomførbart, men jeg må ærlig innrømme at jeg synes synd på folk som er så sære i matveien at de ikke får smakt mye god mat under forutsetningen at "det liker jeg garantert ikke", og andre som nesten ikke får dekket behovene sine for næringsstoffer fordi det er så få matvarer de kan spise. I tillegg må det være forferdelig knotete i sosiale sammenhenger.

[Lemona]

Det har fungert her, men kanskje ikke hos andre.

Nei det er vel kanskje det som er poenget. Må si at jeg som mor til et kresent barn (og et som absolutt ikke er det), blir ganske oppgitt over de foreldre som "skryter" av at barna deres spiser all slags mat, og fremstiller foreldre til barn som ikke gjør det som ettergivende, uansvarlige og dårlige oppdragere.

Vi kan tilbringe evigheter ved middagsbordet med 5-åringen for å få henne til å smake på ulike ting. AV og til ender det med at hun brekker seg fordi hun ikke klarer konsistensen. Yndlingsretten hennes er fiskeboller, noe jeg vet blant annet mange voksne har problemer med.

Så sitt ikke der på din høye hest TS og hevd at hvor kresne barn er bare avhenger av foreldrenes innsats. Barn er forskjellige!

[Gjest Elastica]

Så sitt ikke der på din høye hest TS og hevd at hvor kresne barn er bare avhenger av foreldrenes innsats. Barn er forskjellige!

Det gjør jeg faktisk ikke, for ikke alle mine barn er av den altetende sorten, på tross av nokså lik oppdragelse. Den mellomste er faktisk overraskende kresen sammenlignet med sin bror.

Dersom du har tryglet, bedt og ellers prøvd det meste for å få barna dine til å spise alt, er det ikke sånne som deg som jeg sikter til.

Jeg sikter nemlig til de som tyr til lettvinte løsninger - og det finnes nok en del av dem også.

Endret 24. august 2007 av Elastica

[Gjest Elastica]

...ellers registrerer jeg at de fleste inne på Mat og drikke anbefaler enklest mulig pizza til barn. Uten klumper, uten grønnsaker, tykk bunn, minst mulig forskjellige garnityrer, ikke fisk eller skalldyr osv.

Dette bekrefter igrunn det jeg mente om at barn får altfor mange særordninger når det gjelder mat - og at kanskje dette ikke er rette løsningen på å få allsidige unger i matveien.

(Og jeg er fullstendig klar over at jeg lagde en pizza i dette tilfelle som jeg betraktet som barnevennlig - fordi jeg likvel ikke skulle spise pizza den dagen, og de fikk selv velge hva som skulle være på. Men det var altså ikke min pizza som var poenget her heller - jeg kan bare tenke meg at det fortsetter å strømme inn innlegg som poengterer at mais ikke er barnevennlig. Og ikke trekk inn den stakkars kameraten igjen. Jeg lover å lage akkurat den pizzaen han ønsker seg neste gang jeg inviterer han til middag. Æresord. )

[Gjest matjesilda]

Hvis det er så at det er foreldrenes skyld at barna er kresne og at de ikke blir introdusert for ny mat, så burde alle barna i en familie være like kresne. Men det stemmer jo som regel ikke, jeg f.eks. har tre barn og det ene barnet er veldig kresent og de to andre spiser det de får. Og alle tre er blitt introdusert for den samme maten! Det samme ser jeg også hos andre familier med flere barn, det er som regel et av barna som er mer kresne enn det eller de andre.

Trøsten min er at den kresne har kommet seg år for år og har nå et mye større utvalg av mat h*n liker.

[Matty]

Jeg tror dette har litt med fokus aa gjore jeg. Hos oss var det liksom aldri sporsmaal om vi likte eller ikke. Og jeg og mine sosken spiste faktisk omtrent alt...... Jeg tror det er lettere aa ikke like noe om man alltid faar sporsmaalet, for da aa faa noe bedre om svaret er nei. Noe er selvfolgelig paa smaksloker, men jeg tror fremdeles mye av det er paa fokus i heimen. Naar jeg ble eldre satte jeg virkelig pris paa at jeg kunne spise alt.

[Gjest Gjest]

Naar jeg ble eldre satte jeg virkelig pris paa at jeg kunne spise alt.

Det er forskjell på å kunne spise og å like.

For eksempel spiser jeg fisk ganske ofte fordi det er sunt, men jeg liker det ikke noe særlig. Ikke sånn å forstå at jeg sitter å okker og oier meg, men jeg nyter det ikke. Når jeg spiser fisk så ser jeg på maten som kun næring, og det glir ned. Hvis jeg derimot spiser f.eks. kjøtt eller pasta så nyter jeg til fulle.

[Kykkelikokos]

Jeg tror dette har litt med fokus aa gjore jeg. Hos oss var det liksom aldri sporsmaal om vi likte eller ikke. Og jeg og mine sosken spiste faktisk omtrent alt...... Jeg tror det er lettere aa ikke like noe om man alltid faar sporsmaalet, for da aa faa noe bedre om svaret er nei. Noe er selvfolgelig paa smaksloker, men jeg tror fremdeles mye av det er paa fokus i heimen. Naar jeg ble eldre satte jeg virkelig pris paa at jeg kunne spise alt.

Har aldri vært noe spørsmål hos oss. Det er fremdeles mange ting jeg ikke liker.

[Saeria]

Man må også huske på at ulike mennesker faller i ulike smakskategorier. Selv er jeg en supersmaker og var ikke den letteste å få i mat da jeg var liten.

I takt med alderen har også jeg utviklet meg og lært å takle og til og med like enkelte ting jeg ikke kunne fordra som barn.

Sambo er en alteter eller ikke-smaker som det kalles, og har alltid vært det. Han kan trø i seg det meste og spiser omtrent alt jeg rynker på nesa av.

Dere kan lese litt mer her: http://www.matforsk.no/web/wakt.nsf/ec6eb7...33?OpenDocument

http://www.dinside.no/php/art.php?id=352195

http://en.wikipedia.org/wiki/Supertaster

[Gjest milkyway]

Tror jeg og må være en av disse supersmakerene. Har alltid vært kresen, og er det fortsatt. Det skal jeg ikke krangle på, men ta jobbkurset i går forresten. De kalte meg kresen fordi jeg ikke ville ha suppe med grillet kylling oppi. Da blir det litt feil igjen, siden jeg ikke spiser kjøtt fordi jeg er vegetarianer. Hadde nok sagt nei fordi jeg ikke liker masse grønnsaker blandet i en suppe heller, om det ikke hadde vært kjøtt i den. Det hadde rett og slett vært overdose på smaker som hadde gitt meg brekninger.

[Jur72]

Jeg har alltid vært kresen da det gjelder mat, fra jeg var to til femten år, spiste jeg bare brødskiver. Mine foreldre fikk beskjed av vår lege at dette var vanlig og at jeg ville vokse det av meg. Dette har skjedd, men bare fordi jeg har funnet ut at jeg er overfølsom da det gjelder løk, hvitløk (også pulver), paprika og tomat.

Dersom mine foreldre hadde visst om dette og laget kjøttkaker uten løk o.l. ville jeg nok spist dette.

Mine foreldre klagde over at jeg øyde og spydde da de matet meg, men de tenkte aldri over at disse tilleggene i maten kunne vært årsaken.

Tenk over dette, og ordne løk o.l. som tilbehør i stedet for å bake det inn, så får drer se om det hjelper.