Jeg har problemer med kresne unger!

[Kykkelikokos]

Jeg mener at det må være OK å takke nei til noe man ikke liker, så lenge man ikke forventer å få noe annet i stedet!

[Gjest Elastica]

men er en pizza med mais og annanas så barnevennlig?? være barn liker ikke verken annanas eller mais.... og heller ikke solbærsaft.

Kanskje ikke? Mine unger elsker det, og saft får de så sjelden at de jammen drikker solbærsaft også!

[*Mina*]

For å være helt ærlig står ikke ananas, skinke og mais øverst på ønskelista når jeg skal lage pizza - det står faktisk ikke der i det hele tatt. Og det var heller ikke akkurat disse matvarene som var poenget i diskusjonen. Men du har helt rett i at jeg laget noe ungene mine liker, og besøket vårt hadde allerede spist middag da han kom, så dette var bare et ekstra tilbud om å sette seg ned å spise sammen med oss. Så det å spørre besøket om hva han foretrakk var ikke aktuelt i dette tilfellet.

Når det er sagt, mener jeg ikke at jeg skal sette standarden for hva folk skal spise, men at jeg synes det er trist at det er blitt slik at det er helt greit å si nei til mat bare fordi det ikke tilhører kategorien yndlingsretten.

Og siden du spør: Ja, jeg liker all slags mat.

Men det var altså ikke typer matvarer som var poenget her.

Når en person ikke liker noe, så har det fint lite med yndlingsrett eller ikke. Og det er flott at du liker all slags mat, men det blir helt feil å forvente at alle mennesker rundt deg skal gjøre det samme.

Kjempe flott at du tilbø han pizza, men i stedet for å irritere deg over svaret hans burde du kanskje resepktere han at han svarte deg ærlig. Når de blir litt større lærer de seg fort til å takke nei, om det er noe de ikke liker. Men når de er små, så svarer de ærlig. Og jeg foretrekker at menneskene rundt meg er ærlig, for da lærer jeg noe om dem i stedet for å tro at de liker noe de egentlig ikke liker.

Nå vet du at han ikke liker solbærsaft og mais, så da kan du kanskje droppe maisen på hans bit om du vet at han skal spise hos dere neste gang. Tenk så kjekt at du har lært litt om han, og som igjen hjelper deg om det blir en neste gang.

Og det har vel alltid vært slik at man har takket nei til mat man ikke liker, om man ikke kommer fra et så fattig hjem at man er glad for alt man får.

Du må bare lære deg til å respektere at ikke alle er som deg, for det er nok fåtallet som spiser alt.

Og jeg tror fortsatt ikke det finnes mennesker som liker alt, men jeg tror det finnes mennesker som spiser. Veldig stor forskjell her, og jeg kommer aldri til å tvinge i noen noe de ikke liker, bare fordi de skal lære seg til å spise alt.

[Gjest Elastica]

Synes ikke man skal presse i seg mat for å blidgjøre kokken, når man ikke engang er sulten og allerede har spist middag.

Hvis man er invitert på middag og takker ja, så kan man smake og spise mer av det man liker. Hvis man heller vil ha vann enn saft fordi man ikke liker saften, så synes jeg det også er helt OK.

Men så var ikke dette ment som noe annet enn en eksemplifisering av at jeg ikke synes det er noe ok med kresne unger. Selvfølgelig skal den stakkars gutten få slippe å spise en pizza han ikke liker når han attpåtil er mett. Men det var altså ikke det dette dreide seg om. Jeg gir vel katten i om han spiser eller ikke.

[Antoinette]

Reagerer litt på at en pizza med mais og ananas blir beskrevet som barnevennlig.

Min barnevennlige pizza er pizzasaus, skinke/kjøttdeig og ost.

[Gjest Elastica]

Kjempe flott at du tilbø han pizza, men i stedet for å irritere deg over svaret hans burde du kanskje resepktere han at han svarte deg ærlig.

Nå var det ikke svaret hans jeg irriterte meg over, men at det faktisk er slik i det hele tatt.

[Trampe]

Må si meg enig med Antoinette her. Jeg ville nok ha spist et stykke, men jeg spiser som sagt ikke mais, og ananas er ikke godt på pizza synes jeg. En safe pizza er med kjøttsaus, skinke/kjøttdeig og ost.

Jeg har skjønt at denne pizzaen er det barna til ts liker, og at det bare var et tilbud til besøket, men det blir litt feil i mine øyne å starte en kresentråd på akkurat det grunnlaget. Da ville jeg nok blitt stempla som kresen og vanskelig jeg også. Når det skal sies mener jeg også at det er høflig å smake på mat man blir servert når man er på besøk.

[*Mina*]

Nå var det ikke svaret hans jeg irriterte meg over, men at det faktisk er slik i det hele tatt.

Men hvorfor irritere deg over at noen ikke liker det samme som dere? Ville dine barn ha spist pizzaen om den var servert med egg og ansjos? Og liker virkelig dine barn alt, eller er det slik at du lager det de liker for å slippe å høre de si at de ikke liker det?

Jeg tviler sterkt på at dine barn spiser alt, og derfor blir det helt feil at du skal kritisere andre fordi de ikke liker noe. For det ahr alltid funnets mennesker som ikek liker alt, og det er ikke noe nymotens greier.

Så hva er det egentlig du er irritert på? At han svarte deg som han gjorde? At han ikke likte mais på pizzaen? Eller var det det at dette ikke var yndlingsmaten hans, og derfor ville han ikke ha?

Kan det ha vært så enkelt at han ikek liker mais på pizza, men at han spiser andre typer pizza ( og da snakker jeg ikke om grandiosa)? Kan det være at moren hans vet hva han liker, og klarer derfor å lage yndlingspizzaen til han hjemme, som du gjør til dine barn? Eller må det være din pizza eller grandiosa?

Forstår ikke helt hva som egentlig er problemet ditt, for i mine øyne var det ikke noe problem i det hele tatt.

Endret 22. august 2007 av *Mina*

[Ce'Nedra]

Jeg synes det er forferdelig med foreldre som tvinger ungene sine til å spise noe de ikke liker.

Jeg var kresen som barn selv, og har hørt at dette er fordi barn har en sterkere smakssans enn voksne.

La ungene spise om de har lyst på, hvis ikke kan de få en brødskive eller gå sultne.

Jeg likte ikke ananas på pizza som liten, selv om jeg elsker det nå..

[Gjest Elastica]

Siden dette er blitt en diskusjon om hva som er barnevennlige ingredienser på en pizza, og ikke det jeg ønsket å sette fokus på, har jeg startet en ny tråd inne på Mat og Drikke hvor dere kan svare videre.

Den ligger her.

Så kan vi kanskje diskutere det med at det er synd det er blitt så akseptert at man muligens skaper kresne barn ved feil oppdragelse videre her.

[Ce'Nedra]

Så kan vi kanskje diskutere det med at det er synd det er blitt så akseptert at man muligens skaper kresne barn ved feil oppdragelse videre her.

Men hva er riktig oppdragelse? Samboeren fikk spise det han hadde lyst på som liten, han fortsatte å være kresen.

Venninnen min måtte smake på alt, var fortsatt kresen.

Jeg måtte spise opp det jeg fikk på tallerkenen, det hjalp ikke om jeg brakk meg og satt i 5 timer, det skulle ned. Jeg var fortsatt kresen.

Jeg tror ikke det finnes en "riktig" oppdragelse når det gjelder matvaner hos barn som kan få dem til å spise alt.

Det kommer når de blir eldre.

[Antoinette]

Hvis du lærer ungene dine til å like mais på pizzaen ser jeg for meg at de blir kulinarisk tilbakestående. Noen år senere vil de ha bernaisesasus på hamburgerene og synes at pølser med pommes frites er verdens beste mat.

[Gjest Elastica]

Så hva er det egentlig du er irritert på? At han svarte deg som han gjorde? At han ikke likte mais på pizzaen? Eller var det det at dette ikke var yndlingsmaten hans, og derfor ville han ikke ha?

Ok, jeg prøver en gang til.

Jeg er ikke irritert på denne stakkars gutten, som tross alt ikke var noe annet enn et eksempel på det jeg ville sette fokus på. Selvfølgelig synes jeg det var bra at han fortalte sin oppriktige mening, og selvfølgelig synes det er greit at han ikke liker mais (!). Videre er jeg såpass klok at jeg ikke tvinger barn til å spise det de ikke liker. Det tror jeg ikke har noe for seg.

Men jeg må få lov til å påpeke at det virker som det er blitt slik at det er for mange lettvinte løsninger rundt omkring, når barn får lov til å fortsette å si at de ikke liker noe, uten at de har forsøkt. (Og jeg påstår altså ikke at denne gutten gjorde det.)

Og cenedra: jeg har ikke noe svar på hva som er rett oppdragelse. Men jeg har tro på at det skal være mulig å utvikle smakssans ved å utfordre den. Og jeg er av den oppfatning at det er et gode at man ikke er kresen i voksen alder - jeg tror det er mye enklere i det lange løp.

[Gjest =tentacle=]

Jeg skal "tvinge ned" all slags mat i ungene før de blir gamle nok til å si nei og kjempe imot

Men siden søsken, som får servert det samme og blir oppdratt på ca samme måte ofte ender veldig forskjellig, er jeg ikke sikker på om man som forelder er allmektig på området...

[Gjest Elastica]

Hvis du lærer ungene dine til å like mais på pizzaen ser jeg for meg at de blir kulinarisk tilbakestående. Noen år senere vil de ha bernaisesasus på hamburgerene og synes at pølser med pommes frites er verdens beste mat.

Bearnaisesaus?

Jeg tror ikke det. Som du sikkert leste litt lenger opp er jeg heldig og har unger som spiser det meste. Yndlingspålegget er brie. (Uten at dette har noe med saken å gjøre.)

[Lilywhite]

Barn forsøker alltid å si "jeg liker ikke", ofte for å teste ut de voksne, så hjemme ble jeg alltid oppdratt til å spise en liten porsjon middag selv om mamma hadde laget noe jeg/vi (jeg og min søster) ikke likte så godt. Dersom barnet er sultent spiser det uansett, og så lenge man lager noe med forholdsvis nøytrale smaker så kan de fleste barn spise det uten problemer. Jeg prøvde for eksempel å si når jeg var liten at jeg ikke likte fisk eller gulrøtter, men måtte spise det likevel, og det er jeg glad for nå.

Farmor lagde 3 (!!) middager hver dag fordi barna hennes var så kresne. Spesielt ene søsteren til pappa er fortsatt kresen, og det må jo være flaut når man som voksen kommer i besøk og ikke kan spise ditt og datt, ikke fordi man ikke tåler det, men fordi man ikke liker det eller innbiller seg at man ikke liker det. Samme med enkelte venner, det er flaut å gå ut å spise med dem. Hvis vi for eksempel bestiller en helt strait pizza med biff, tomatsaus og ost så plukker de likevel av halve fyllet. Paprika, tomat, løk...

Om man er kresen handler nok endel om oppdragelse ja. Selvfølgelig skal man aldri tvinge barnet til å spise noe det ikke vil ha, men dersom det gjaldt mine egne barn (litt vanskelig overfor barnas venner) ville jeg sagt at "dette er middagen i dag, og du får i allefall forsøke å spise en liten porsjon". Jeg ble også oppdratt til å aldri si jeg ikke likte noe jeg ble servert hos andre, men heller ta en liten porsjon først og se om jeg likte det.

Når jeg har gjester prøver jeg forøvrig å lage noe som de fleste liker, og unngå ting som jeg vet at noen av vennene våre ikke liker, men det er klart det er irriterende dersom en person ikke liker verken ditt eller datt...

[*Mina*]

Siden dette er blitt en diskusjon om hva som er barnevennlige ingredienser på en pizza, og ikke det jeg ønsket å sette fokus på, har jeg startet en ny tråd inne på Mat og Drikke hvor dere kan svare videre.

Den ligger her.

Så kan vi kanskje diskutere det med at det er synd det er blitt så akseptert at man muligens skaper kresne barn ved feil oppdragelse videre her.

Mine barn finnes ikke kresne, men det er enkelte ting de ikke liker. Og dette resepkterer jeg, på lik linje som du helt sikkert resepkterer dine barn for det de ikke liker. For jeg tviler sterkt på at de liker alt, men de liker nok det du lager siden du lager det de liker.

At du kaller noen kresen fordi de ikke liker det samme som dine barn, blir egentlig bare tåpelig. Og det har ikke noe med oppdragelse å gjøre id et hele tatt, men at man resepkterer barna sine på lik linje som man resepkterer andre mennesker.

De barna jeg kjenner like noe men ikke alt, men jeg kaller de ikke kresen for det. Sånn er det med alle mennesker, også voksne. Jeg ville aldri forlangt at et voksent menneske skulle spise noe det ikke liker, og hvorfor i all verden skal ejg da gjøre det med barna?

Jeg forventer at mine barn smaker på det før de sier at de ikke liker det, men har de smakt og står fortsatt for at de ikke liker det, vel da resepkterer jeg det.

[Kosemose]

[

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Kosemose]

[

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[LilleBille]

Jeg har et barn som er kresent og et som spiser det aller meste.

- og de har fått akkurat samme "press" for å spise mat. ¨

Den ene er lik meg - spiser gjerne sterk og krydret mat - men får brekninger av enkelte konsistenser og ville ikke for sitt bare liv klart å svelge pølse.

Så han pleier å si at han ikke er sulten - akkurat har spist el. når han er hos andre. Men kan han ikke "slippe unna" - spiser han - tom raspeballer.

... og det er ikke bare barn som ikke vil spise ananas og mais på pizza - min meget godt voksne søster som spiser det meste - spiser ikke frukt - og hvertfall ikke i varm mat.

Det å ikke drikke solbærsaft tror jeg er ganske vanlig. Jeg og en av mine vil heller drikke vann.

Det er greit å få tilbud om mat borte - men det bør da også være høyde for å si nei takk - enten fordi de ikke er sulte - eller fordi de ikke liker det.