Jeg har problemer med kresne unger!

[:-) anna]

Skjønner altså ikke hvorfor du absolutt skal tvinge små barn til å like ananas mais og solbærsaft. Og gjenta til det kjedsommelige hvor viktig det er med akkurat disse matvarene.

Nå må du la de små barna være i fred da Elastica... ikke tvinge i dem alt slags ekle greier bare fordi du liker det.

Beklager... jeg bare tulla... Syntes litt synd på deg fordi du måtte gjenta gang på gang på gang at du ikke hadde som fanesak at folk unger må like solbærsaft.

Jeg har en fast regel for uner her i huset. Ungene som bopr her må smake før de har lov til å si at de ikke liker. Uansett erstatter jeg aldri noe de rynker på nesen av med noe som kan oppleves som en belønning. Liker de ikke saft er alternativet vann.

[Gjest Elastica]

Skjønner altså ikke hvorfor du absolutt skal tvinge små barn til å like ananas mais og solbærsaft. Og gjenta til det kjedsommelige hvor viktig det er med akkurat disse matvarene.

Nå må du la de små barna være i fred da Elastica... ikke tvinge i dem alt slags ekle greier bare fordi du liker det.

Beklager... jeg bare tulla... Syntes litt synd på deg fordi du måtte gjenta gang på gang på gang at du ikke hadde som fanesak at folk unger må like solbærsaft.

Jeg har en fast regel for uner her i huset. Ungene som bopr her må smake før de har lov til å si at de ikke liker. Uansett erstatter jeg aldri noe de rynker på nesen av med noe som kan oppleves som en belønning. Liker de ikke saft er alternativet vann.

Nå ble jeg litt bekymret med ett.

[Gjest Gjest_elmat_*]

Jeg har tre kresne barn!!!

Og jeg blir helt rasende når det blir påstått at det er vår "feil" - og at vi forer ungene med alternative mellomretter - det gjør vi svært sjelden - MEN APPETITT, MATLYST OG SMAKSLØKER ER FORSKJELLIG FORDELT. Det er jeg sikker på. Hvis mine barn får velge mellom å spise noe de ikke liker (da mener jeg virkelig ikke liker) eller gå sulne - så er de sulne. - Og det går jo utover så mangt; humør, overskudd osv. Sta som noen esler.

Jeg godtar ikke hva som helst av utsagn om maten , men det betyr ikke at det ikke forekommer i heimen litt for ofte - og jeg har nokså veloppdragne barn sånn stort sett...De griner ikke på nesen hos andre, men takker nok nei til det de ikke "liker".

De som sier at ungene må spise i hvertfall litt, fortell meg: hvordan får du det til, helt konkret? Putter dere maten i munnen på dem og holder for? - Forhåpentligvis ikke.

Jeg var et kresent barn selv, men er veldig glad i mat nå..Jeg tror hele greia er genetisk og at de heldige vokser kresenheten av seg med åra.

[Gjest Gjest_Linn_*]

Jeg har selv ikke barn, men har besøk av barn. Og det er helt greit at de ikke liker noen matvarer som kommer på bordet. Voksne venner av meg som er på besøk liker ikke alltid alt de heller. Jeg prøvde i en periode å ta hensyn, men det ble så komplisert og mange detaljer å huske på så nå serverer jeg maten og så spiser man det man liker og peller ut det man ikke liker. Barn som voksne.

En annen ting med disse barna er at de bor ikke her hos meg, jeg er ikke ansvarlig med oppdragelsen så om de la vær å smake så er det ikke mitt problem.

Men det som kan provosere meg litt er måten enkelte barn formidler at de ikke liker no. Det eksisterer faktisk høflige måter å si at man ikke liker no på, både med hensyn av ord og tonefall. Og det mener jeg er de voksnes ansvar å lære de opp til. Gi barna konkrete forslag til hvordan de kan, på en høflig måte, fortelle at de ikke liker et eller annet.

[la Flaca]

På min pizza er det parmaskinke, oliven, løk, mozarella og gjerne blåost. (Dog ikke alt samtidig) Av naturlige grunner lager jeg noe annet når ungene også skal spise.

Det gjør ikke jeg. Så her i huset spiser ungene det aller meste, for vi har aldri tatt hensyn til at de er barn når vi lager middag. Vi lager det vi har lyst på, som vi pleide å spise før vi fikk barn også. Holder bare igjen på veldig sterkt krydder og salt. Ikke fordi de ikke vil ha det, men fordi det ikke er bra for dem. Men jeg vil tro de oser hvitløk ganske ofte. (Treåringen spør etter chili og hvitløk når vi skal lage spaghetti-saus. )

Jeg tror det er lurt å fokusere minst mulig på ting de ikke vil ha. For det endrer seg uansett fra dag til dag når det gjelder unger. "Liker ikke" er ikke en del av vokabularet hjemme hos oss ihvertfall. For da stempler man matvarene. "Har du ikke lyst på sånn i dag"? sier jeg hvis det er noe som ikke går ned, men slutter ikke å servere det for det. Uka etter kan det gå ned i mengder. Vil de ikke ha det som serveres gjør jeg ingenting ut av det. For ris eller poteter er grei nok middag innimellom det.

[Gjest Elastica]

Det gjør ikke jeg. Så her i huset spiser ungene det aller meste, for vi har aldri tatt hensyn til at de er barn når vi lager middag. Vi lager det vi har lyst på, som vi pleide å spise før vi fikk barn også. Holder bare igjen på veldig sterkt krydder og salt. Ikke fordi de ikke vil ha det, men fordi det ikke er bra for dem. Men jeg vil tro de oser hvitløk ganske ofte. (Treåringen spør etter chili og hvitløk når vi skal lage spaghetti-saus. )

Jeg tror det er lurt å fokusere minst mulig på ting de ikke vil ha. For det endrer seg uansett fra dag til dag når det gjelder unger. "Liker ikke" er ikke en del av vokabularet hjemme hos oss ihvertfall. For da stempler man matvarene. "Har du ikke lyst på sånn i dag"? sier jeg hvis det er noe som ikke går ned, men slutter ikke å servere det for det. Uka etter kan det gå ned i mengder. Vil de ikke ha det som serveres gjør jeg ingenting ut av det. For ris eller poteter er grei nok middag innimellom det.

Dette er jeg veldig enig i laFlaca. Grunnen til at jeg skrev at jeg ikke hadde slike matvarer på pizzaen når jeg lager til hele familien, var at jeg prøver å finne en balansegang mellom de vi voksne foretrekker (ungene må ikke spise sushi, selvom vi gjør det) og det ungene helst vil ha. Som regel betyr dette en kombinasjon av det alle liker, uten fokus på hva som er "barnevennlig" og hva som er "voksenvennlig". Hos oss er det slik at vi liker og spiser sterk og krydret mat, gjerne spesielle (i noens øyne) matvarer som sild og lignende. Ungene våre smaker på dette, men det er ikke absolutt alt som går ned. Derfor kompromissene av og til.

For øvrig velger den eldste sønnen min en ny is fra isdisken hver gang - fordi han sier han vil prøve noe nytt. Dette tar jeg som et tegn på at han er nysgjerrig på ting - og det er bra. Når han får velge mat hos bestemor er det alltid torskehode som står på menyen - han elsker det og det er en greie som de to har sammen. Strålende syns jeg. Spesielt fordi vi ikke så ofte har torskehode selv.

Jeg innbiller meg at denne nysgjerrigheten er noe vi har oppfordret til ved å la han smake på alt - og ikke tilpasse maten for mye.

Noen vil nok reagere på torskehode - og det forstår jeg godt - men kulinarisk tilbakestående blir han ikke.

Endret 23. august 2007 av Elastica

[Kosemose]

S

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Gjest Elastica]

Skjønner at du er lei av å høre om mais, ananas og solbærsaft, og skjønner også at det bare var ment som en illustrasjon. Men når man betrakter naboens barn som "vanskelige" i matveien, fordi de ikke liker det man selv betrakter som normalt, kan det jo hende at ens egne barn blir ditto betraktet som kresne hvis de kommer til hjem med andre spisevaner.

Som sagt - mitt ene barn elsker alle mulige retter fra asia, men makter ikke å tygge/svelge en kokt potet. Er h*n vanskelig i matveien da? Er jeg dum som sjeldent har kokte poteter til middag (mye på grunn av dette barnet)? Bør jeg tvinge barnet til å smake på en potetbit hver middag og la være å gi det noe alternativ til potet? I noen hjem vil jo ungen min skli rett inn og bli betraktet som "vågal" i matveien, mens i andre hjem vil h*n nok betraktes som et skikkelig kresen barn.

Det var bare ment som en illustrasjon på at jeg synes mange er kresne om dagen. Det har jeg syntes lenge før denne stakkars gutten takket nei til maispizza.

Og denne tråden (blant annet, det finnes fler fra tidligere) bekrefter det jeg trodde, nemlig at det er mange voksne som er det også.

Altså: jeg trekker ikke konklusjoner på et så tynt grunnlag, men jeg har mer erfaring med å fore andre barn enn min egen gutteflokk til å vurdere det på. Og som en liten digresjon; min bror fikk hakeslepp da sønnen min da han var to år proklamerte at han ville ha brie på skiva. Så ja, det er nok en viss sjanse for at han blir betraktet som nokså original i matveien hos andre.

Men som sagt, dette dreier seg hverken om mais, brie, mine gutter eller klassekameraten.

[Kosemose]

[

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Gjest Gjest_Thapara_*]

Jeg vil bare si at det er veldig lett å skylde på "dårlig oppdragelse", bare fordi noe virker på dine unger. Har en del venner som ydmykt har unnskyldt seg etter å ha innsett at taktikken som fungerte på barn 1 (2 eller 3) ikke virket på nestemann.

Broren min spiser for eksempel alt, og jeg liker virkelig veldig lite.

(men å lære ungene at man kan smake på maten, og at det er mulig å være høflig er det selvfølgelig ikke noe i veien for)

[Gjest Marillia]

Jeg har, på generelt grunnlag, ikke inntrkk av at dagens barn er mer kresne enn min generasjon da vi var små. MEN; som du sier, tror jeg det er mer tendens til at man helst skal få livretten sin hver dag, man skal aldri spise mat man ikke eeeelsker, og jeg vet at mange voksne steker/kjøper biff til seg selv, mens de avspiser barna sine med pommes frites og prefabrikerte kjøttboller/pølser. DET forundrer meg. Barn tilbys søplemat istedenfor vanlig, sunn og god mat som foreldrene spiser?!

Så enig, så enig. Særlig når man er på ferie ser man dette. Foreldre suser rundt fra den ene restauranten til den andre, smaker seg gjennom menyen og lar barna velge av barnemenyen. Det må jo være rasende festlig å spise spagetti og pizza annen hver dag i 2 uker?

Det finnes alltid noe på menyen som barn kan like, det er jo ikke verre enn at man ber om små forandringer som gjør at også mer kresne barn kan spise.

[melina]

Litt off topic... Men hva er egentlig barnevennlig mat? :klø: Jeg har ei jente på 1,5 år og jeg lar henne få smake på så og si alt vi spiser ( bortsett fra mat med altfor mye salt i, for det er ikke bra for så små..). Jeg tror at de fleste barn kan like all slags mat så lenge de blir introdusert for det. Det har helt klart veldig mye å si også hva foreldrene selv spiser..

[Gjest Elastica]

Jeg tror at de fleste barn kan like all slags mat så lenge de blir introdusert for det. Det har helt klart veldig mye å si også hva foreldrene selv spiser..

Det tror jeg også.

[Gjest Marillia]

. Jeg tror at de fleste barn kan like all slags mat så lenge de blir introdusert for det. Det har helt klart veldig mye å si også hva foreldrene selv spiser..

Vel, det tror ikke jeg. Som sagt har våre barn spist det vi har spist før de var året, men da med mindre salt og ikke så sterkt krydret som oss. Selv om jeg ikke er altetende selv, piller jeg ikke ut det jeg ikke liker. Enkelte ting som blodpudding, blåskjell og muggost blir ikke servert her, ellers serveres det variert kost. Barna spiser alle typer kjøtt, gjerne marinert kjøtt, de spiser både paella, pesto, sterke karrigryter, fisk i alle varianter osv. Selv om eldstemann er kresen, tror jeg at hun spiser mye av dette fordi vi har introdusert dette sakt, men sikkert. At hun i dag ikke spiser enkelte ting må vi bare leve med. Det er verre å få i henne frukt og grønnsaker, der er det nemlig bare et par sorter hun spiser. Jeg trøster meg med at det blir bedre med årene.

Barna må smake på alt, men jeg har vært litt forsiktig med å tvinge de til å spise opp det de ikke liker. Mye fordi jeg som barn ble tvinget til å spise opp lapskausen, med det resultat at jeg kastet opp i middagsfatet. Det tok akkurat 20 år før jeg spiste lys lapskaus igjen

[Gjest Elastica]

Vel, det tror ikke jeg. Som sagt har våre barn spist det vi har spist før de var året, men da med mindre salt og ikke så sterkt krydret som oss. Selv om jeg ikke er altetende selv, piller jeg ikke ut det jeg ikke liker. Enkelte ting som blodpudding, blåskjell og muggost blir ikke servert her, ellers serveres det variert kost. Barna spiser alle typer kjøtt, gjerne marinert kjøtt, de spiser både paella, pesto, sterke karrigryter, fisk i alle varianter osv. Selv om eldstemann er kresen, tror jeg at hun spiser mye av dette fordi vi har introdusert dette sakt, men sikkert. At hun i dag ikke spiser enkelte ting må vi bare leve med. Det er verre å få i henne frukt og grønnsaker, der er det nemlig bare et par sorter hun spiser. Jeg trøster meg med at det blir bedre med årene.

Barna må smake på alt, men jeg har vært litt forsiktig med å tvinge de til å spise opp det de ikke liker. Mye fordi jeg som barn ble tvinget til å spise opp lapskausen, med det resultat at jeg kastet opp i middagsfatet. Det tok akkurat 20 år før jeg spiste lys lapskaus igjen

Hvis ungene dine spiser

alle typer kjøtt, gjerne marinert kjøtt, de spiser både paella, pesto, sterke karrigryter, fisk i alle varianter

vil jeg rett og slett påstå at du har vært rimelig flink til å introdusere de for mange forskjellige retter. Akkurat muggost, blodpudding og blåskjell har til og med jeg forståelse for at unger ikke liker.

(Men tror de kan lære seg å like det...)

[Gjest Marillia]

Hvis ungene dine spiser vil jeg rett og slett påstå at du har vært rimelig flink til å introdusere de for mange forskjellige retter. Akkurat muggost, blodpudding og blåskjell har til og med jeg forståelse for at unger ikke liker.

(Men tror de kan lære seg å like det...)

Men jeg har gjort det samme når det gjelder frukt, grønnsaker og pålegg: Eldstemann liker kun vannmelon og røde epler, kun gulrot og brokkoli (til nød agurk) ikke liker hun annen yoghurt enn jordbær, kun hvitost på skiva, hun liker ingen kaker annen enn sjokolade- eller gulrotkake, videre liker hun kun en type saft osv.

Muggost, blodpudding og blåskjell har jeg forsøkt å like selv, men har nå funnet ut at jeg ikke gidder prøve mer. Basta bom!

[Gjest Wolfmoon]

Men jeg har gjort det samme når det gjelder frukt, grønnsaker og pålegg: Eldstemann liker kun vannmelon og røde epler, kun gulrot og brokkoli (til nød agurk) ikke liker hun annen yoghurt enn jordbær, kun hvitost på skiva, hun liker ingen kaker annen enn sjokolade- eller gulrotkake, videre liker hun kun en type saft osv.

Hun høres ekstremt ut som meg, selv om jeg har andre kombinasjoner av ting jeg liker

Min kjære mor har gjennom hele oppveksten prøvd å få meg til å like forskjellig type mat, og prøvde å ha et prinsipp med å bare lage en middag som alle måtte spise. Resultatet var ofte (selvfølgelig etter at vi hadde smakt på det) at jeg og min bror spiste poteter m/saus, eller tok en brødskive. Tror ingen av oss har tatt skade av det.

Når det gjelder at barn kanskje vil ha ting som ikke smaker så mye, så skal det sies at fiskeboller, som nå er en av mine livretter, først falt i smak etter at jeg fant ut at jeg kunne dynke dem i karri. Fiskeboller er i dag den eneste fisken jeg spiser, fordi jeg har problemer med både konsistensen og smaken av fisk.

[Gjest Marillia]

Jaja, jeg overlever. Det er datteren min det er synd i, det er hun som går glipp av all denne deilige maten. Trøster meg med at hun sikkert spiser det meste om 10 år. Til da kan jo jeg og resten av familien spise hennes del av både ostekaker og annet godt

[Gjest Wolfmoon]

Jaja, jeg overlever. Det er datteren min det er synd i, det er hun som går glipp av all denne deilige maten. Trøster meg med at hun sikkert spiser det meste om 10 år. Til da kan jo jeg og resten av familien spise hennes del av både ostekaker og annet godt

Hehe, du syns kanskje hun går glipp av mye, men jeg tenker hun er fornøyd med de tingene hun liker jeg.

Og strengt tatt i dagens samfunn, er det så galt å ikke like ostekaker og annet godt? Usunt greier man vel stort sett å få i seg uansett!

[SunC@t]

Enig, mange unger er så kresne at det ikke ligner noenting.

De har gjerne bestemt seg for at de ikke liker maten før de har smakt på den, eller de har fått en fiks idè fordi de har hørt om andre som ikke liker enten ditt eller datt.