Jeg har problemer med kresne unger!

[Gjest Elastica]

Du sier at du har laget en barnevennlig pizza, men det er vel mest i lys av dine barns preferanser mer enn "barn generelt"? Du har jo laget en pizza etter dine barns preferanser med ingredienser som de elsker. Høres litt ut som om du syns det er merkelig at ikke alle barn elsker det dine barn elsker. Hva hvis dine barn får servert pizza med garnityr de ikke er så begeistret for når de er borte - hva skjer da? Eller er dine barn av typen som høflig tvinger i seg pizzagarnityr de ikke kan fordra?

NEI, dette er ikke en diskusjon om hva som er barnevennlige matvarer.

Selvfølgelig har jeg forståelse for at alle har forskjellig smak.

Og hvis mine barn får severt pizza de ikke liker (eller er så glad i), håper jeg at de smaker litt likevel.

Igjen: dette er hverken en diskusjon om pizza, mais eller ananas. Eller den stakkars kameraten til sønnen min som tjente som et fattig eksempel for den generelle problemstillingen min.

[ThirtySomething]

Skjønner dere ikke at dette ikke handler om verken mais, ananas eller solbærsaft?

Dette var EKSEMPLER. Går det ikke an til å debattere uten at man henger seg opp i uvesentlige detaljer?

[*Mina*]

Hva er det med unger nå for tiden? Jeg synes de fleste er irriterende kresne når det gjelder mat og drikke.

Vi har hatt besøk av ny klassekamerat, og i den anledning har jeg laget hjemmelaget pizza - barnevennlig med skinke, ananas og mais. "Jeg liker ikke mais" fikk jeg høre da. Siden det er varmt skulle de få saft, men da var det noe galt med solbærsaften.

Herregud, dette er bare et lite utbrudd, men mitt inntrykk er at dersom ungene hverken får grandiosa eller pølser, er det æsj og fy.

Det er selvsagt greit at man ikke liker alt, men SOLBÆRSIRUP fra Nora? Det må være særhet og sløvhet fra foreldre som ikke presser ungene ørlite grann?

Når man til og med uthever solbærsirup, da er det ikke bare et eksempel. For jeg leser det slik at TS er sjokkert over at noen kan takke nei til solbærsirup. Og det på bakgrunn av hvordan hun skrev ordet.

Ellers har jeg sagt mitt om de andre tingene, for vi er alle forskjellige, og man kan ikke kritisere andre for at de velger å gjøre noe man selv ikke gjør. .

Endret 22. august 2007 av *Mina*

[Gjest Gjest]

"En av fire personer er hva forskerne kaller en supersmaker - født med ekstra smaksløker. Supersmakerne finner mange grønnsaker spesielt bitre. De brenner fortere på tungen når de spiser sterk mat, merker søte smaker raskere enn andre, men er ikke overbegeistret for fett. Som regel er de tynne.

Supersmakerne kan ofte smake kjemikalier i maten som andre ikke oppdager."

http://www.dinside.no/php/art.php?id=352195

[LilleBille]

Det er vel ikke helt uvesentlig at det som en anser som barnevennlig - ikke nødvendigvis er det samme som en annen.

Vi har alle forskjellige referanser - og det er også av og til grunner til at barn ikke kan spise alt.

(Det er feks. ikke så morsomt for en 4-5 åring omtrent å måtte vise legeerklæring på allergi for å slippe å spise gulrøtter - som velmenende voksne sier er sunt for ham - men som kan være det som trigger et astmaanfall)

Klart unger er kresne - men de aller fleste vokser det faktisk av seg - og jeg synes det er bedre å jobbe med mine barn hjemme - enn å prøve å oppdra andres barn som kommer til oss.

[Gjest Elastica]

Klart unger er kresne - men de aller fleste vokser det faktisk av seg - og jeg synes det er bedre å jobbe med mine barn hjemme - enn å prøve å oppdra andres barn som kommer til oss.

Og det var nettopp det som var poenget mitt - man må jobbe med egne unger. Det gjør jeg også.

[Imax]

Dessuten tror jeg det er viktig å lære ungene at det faktisk er mulig å tygge og svelge en matvare selvom det ikke er den ultimate livretten. Det er ikke fest hver jævla dag.

Så enig, så enig. Jeg legger meg ikke oppi om en unge som er innom 1 gang ikke liker det jeg serverer. Men jeg irriterer meg grønn over mine tanteunger som ikke spiser noe som ikke enten er søtt eller salt. Men ser man på foreldrene, er det jo ikke akkurat overraskende. Jeg blir mer irritert på broren min som peller ut champignonbiter av spagettisausen i en alder av 37, som om han skulle dø av det. Eller av svigerinnen min som svarer slik på spørsmålet om hva jeg kan servere ungene hennes: De spiser alt de, bare lag vanlig mat. YEAH RIGHT!

Typen til en venninne av meg f.eks. nektet å spise spagetti med karbonadedeig, fordi det MÅTTE være kjøttdeig!

[ThirtySomething]

Det med solbærsirupen er fremdeles et eksempel.

Dette handlet ikke om pizzaen, men en generell betraktning med et eksempel fra helt nylig.

Mange foreldre er altfor bløte når det kommer til å stille krav til ungene. ALt skal være kos og alle skal være "venner". Og barn av idag oppdrar visstnok seg selv.

Ja - vi liker forskjellige ting - det tror jeg Elastica også har sagt noen ganger nå. Get over it! Det handler heller ikke om å ikke tåle, være allergisk. Det handler om at det som ikke er ungers favoritt, det får de i stor grad slippe å spise.

[ThirtySomething]

Så enig, så enig. Jeg legger meg ikke oppi om en unge som er innom 1 gang ikke liker det jeg serverer. Men jeg irriterer meg grønn over mine tanteunger som ikke spiser noe som ikke enten er søtt eller salt. Men ser man på foreldrene, er det jo ikke akkurat overraskende. Jeg blir mer irritert på broren min som peller ut champignonbiter av spagettisausen i en alder av 37, som om han skulle dø av det. Eller av svigerinnen min som svarer slik på spørsmålet om hva jeg kan servere ungene hennes: De spiser alt de, bare lag vanlig mat. YEAH RIGHT!

Typen til en venninne av meg f.eks. nektet å spise spagetti med karbonadedeig, fordi det MÅTTE være kjøttdeig!

Helt enig, Imax!

[Gjest Gjest]

Dere har ennå ikke kommet med et godt argument på hvorfor man skal spise ting man ikke liker. Så lenge man spiser variert og stort sett sunt, er det ingen grunn til at man ikke skal kunne plukke vekk paprikaen fra pizzaen sin. Det gjelder for barn også. Alle har preferenser, og hvis noen, gud forby, ikke liker det samme som deg, så får du bare finne deg i det.

[*Mina*]

Det med solbærsirupen er fremdeles et eksempel.

Dette handlet ikke om pizzaen, men en generell betraktning med et eksempel fra helt nylig.

Mange foreldre er altfor bløte når det kommer til å stille krav til ungene. ALt skal være kos og alle skal være "venner". Og barn av idag oppdrar visstnok seg selv.

Ja - vi liker forskjellige ting - det tror jeg Elastica også har sagt noen ganger nå. Get over it! Det handler heller ikke om å ikke tåle, være allergisk. Det handler om at det som ikke er ungers favoritt, det får de i stor grad slippe å spise.

og jeg er uenig med deg og ts, for de jeg kjenner lærer barna til å smake på nye ting. Men de tvinger de ikke til å spise noe de ikke liker. Jeg har en følelse av at du og blant annet ts forventer fra andre det dere forventer av dere selv, og klarer ikke å respektere at ikke alle er som dere.

Jeg tror det er lett å lage den maten barna liker, men det betyr ikke at det må være grandiose, pølser og chips. Det kan være helt vanlig kost som fiskekaker, kjøttkaker, raspeballer, fiskegrateng, stekt fisk (fremfor kokt, for mine barn liker ikke kokt), grillmat (svin, kylling, okse, fisk, grønnsaker ol), supper, pasta av ulike varianter osv, og dette er helt vanlig normal kost i vår familie og i de fleste hjemmene jeg kjenner til.

Og derfor klarer ikke ejg å være enig med dere, for jeg tror rett og slett ikke noen ville tvangsforet sitt barn med noe de visste de ikke likte. Men siden man selv lager den maten man vet familien liker, blir det helt sikkert vanskelig å forstå at andre ikke liker det som ens egne liker. Der tror jeg hovedproblemet ligger, ikke i at barn bare må spise yndlingsmaten sin.

Men igjen, om nå yndlingsmaten ahdde vært fisk, hadde barnet fått yndlingsmaten sin oftere enn om den var pølse? Er den enes yndlingsmat greiere enn den andres?

[Gjest Elastica]

Jeg synes det er en fordel at man som voksen ikke må plukke i maten. Det er argument godt nok for meg, men her er det selvfølgelig mange meninger.

Videre mener og tror jeg at smaksløkene kan utvikles, og dersom man blir "utsatt" for en smak eller en matvare over tid, vil man etterhvert like dette. Få liker muggost når de er små, men de som er villige til å prøve det på et senere tidspunkt vil kanskje finne ut at det smaker godt likevel.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er en fordel at man som voksen ikke må plukke i maten. Det er argument godt nok for meg, men her er det selvfølgelig mange meninger.

Videre mener og tror jeg at smaksløkene kan utvikles, og dersom man blir "utsatt" for en smak eller en matvare over tid, vil man etterhvert like dette. Få liker muggost når de er små, men de som er villige til å prøve det på et senere tidspunkt vil kanskje finne ut at det smaker godt likevel.

I utgangspunktet er jeg enig med deg, og jeg har sett flere eksempler på at det du sier er sant.

Jeg opplever også at barna er mer åpne for fremmede smaker når de er borte hos andre, nettopp fordi de smaker for å være høflige.

Men!

Det er ting jeg ikke spiser også, og det er ikke alltid det er smaken det kommer an på, like ofte er det konsistens eller lukten som får meg til å brekke meg.

På snart 40 år har jeg ennå ikke klart å lære meg å like konsistensen av risgrøt, eller kremete supper og sauser. Jeg liker smaken, men jeg brekker meg bare jeg får det i munnen.

Og slik er det med barna mine også, og da tvinger jeg dem ikke.

Eldstemann har hatt det slik med melk i alle år. Han har ingenting i mot smaken, men han brekker seg med en gang han får melken i munnen. Vi har prøvd med flere typer melk, samme resultat. Vi har prøvd med bestikkelser, "trusler" og bønnfalling, men han brekker seg like fullt.

Det å brekke seg er ikke så behagelig at jeg utsetter meg for det mer enn absolutt nødvendig, uansett hvor uhøflig jeg kan virke!

I slike tilfeller hjelper det ikke med tilvenning. Tro meg, både han og jeg har prøvd, men det går bare ikke!

[Lula]

Nei alle er ikke like!

Jeg er av dem som er enig med Elastica, og ser poenget hennes (UTEN å henge meg opp i mais, ananas og solbærsaft ).

Jeg skjønner at alle ikke liker alt og at barn som kommer på besøk til oss kanskje ikke alltid er overbegeistrert for det vi serverer.

Men jeg forventer at de smaker, og de får ikke noe annet om de ikke vil spise det som står på bordet.

Egen barnemeny ved alle anledninger har jeg ikke sansen for. Eneste unntak er om vi feks skal ha veldig sterk mat. (Indisk mat som ikke er superhot feks kan de godt spise).

Veldig ofte opplever jeg at det er pølser til barna, selv om det de voksne skal ha er helt grei mat for barn. Sønnen min vil gjerne ha pølser om han får, og når det blir servert nekter jeg ham selvsagt ikke å velge det fremfor noe annet på bordet. Men i mine øyne er det helt unødvendig, da han ikke hadde spurt etter pølser om det ikke sto på bordet og vært happy med "voksenmaten". Det virker som om mange har en holdning til hva som er "voksenmat" og hva som er "barnemat" og at det veldig ofte skilles på dette om man har gjester. Hos oss er all mat for hele familien, og jeg skjønner ikke hvorfor alt på død og liv skal gjøres så "barnevennlig" alltid.

Voksne som sier at de ikke liker noe og sitter og plukker ut av maten synes jeg ikke om. Det bør man som voksen klare å la være. Man kan heller forsyne seg mindre med det man ikke liker.

[*Mina*]

Nei alle er ikke like!

Jeg er av dem som er enig med Elastica, og ser poenget hennes (UTEN å henge meg opp i mais, ananas og solbærsaft ).

Jeg skjønner at alle ikke liker alt og at barn som kommer på besøk til oss kanskje ikke alltid er overbegeistrert for det vi serverer.

Men jeg forventer at de smaker, og de får ikke noe annet om de ikke vil spise det som står på bordet.

Egen barnemeny ved alle anledninger har jeg ikke sansen for. Eneste unntak er om vi feks skal ha veldig sterk mat. (Indisk mat som ikke er superhot feks kan de godt spise).

Veldig ofte opplever jeg at det er pølser til barna, selv om det de voksne skal ha er helt grei mat for barn. Sønnen min vil gjerne ha pølser om han får, og når det blir servert nekter jeg ham selvsagt ikke å velge det fremfor noe annet på bordet. Men i mine øyne er det helt unødvendig, da han ikke hadde spurt etter pølser om det ikke sto på bordet og vært happy med "voksenmaten". Det virker som om mange har en holdning til hva som er "voksenmat" og hva som er "barnemat" og at det veldig ofte skilles på dette om man har gjester. Hos oss er all mat for hele familien, og jeg skjønner ikke hvorfor alt på død og liv skal gjøres så "barnevennlig" alltid.

Voksne som sier at de ikke liker noe og sitter og plukker ut av maten synes jeg ikke om. Det bør man som voksen klare å la være. Man kan heller forsyne seg mindre med det man ikke liker.

Jeg har litt sans for egne barnemenyer, for da slipper barna å gå sultne fra besøket. Jeg liker at gjestene mine er mett og fornøyd etter et besøk, og det inkluderer barna.

Hvorfor skal jeg lage bare en rett, når jeg ikke vet at alle liker det jeg lager? De som vil kan smake på det som står på bordet, men det skal være noe til alle. Derfor lager jeg ofte flere retter, som gjestene kan velge mellom. Mere jobb for meg, men når man først har besøk kan man gjøre litt ekstra ut av det.

Er ikke dermed sagt jeg serverer pølser, men andre barnevennlige menyer som paste ol.

Endret 22. august 2007 av *Mina*

[Kykkelikokos]

Jeg synes det er en fordel at man som voksen ikke må plukke i maten. Det er argument godt nok for meg, men her er det selvfølgelig mange meninger.

Videre mener og tror jeg at smaksløkene kan utvikles, og dersom man blir "utsatt" for en smak eller en matvare over tid, vil man etterhvert like dette. Få liker muggost når de er små, men de som er villige til å prøve det på et senere tidspunkt vil kanskje finne ut at det smaker godt likevel.

Smaksløkene utvikles! Men jeg tror ikke det har noe med om man blir "utsatt" for den smak over tid.

Barn har en helt annen smakssans enn voksne. Ting smaker rett og slett annerledes. Jeg likte f.eks ikke verken paprika eller tomat da jeg var liten. Nå synes jeg det er helt topp. Fiskepudding og fiskekaker kommer jeg derimot aldri til å like.

Det er forskjell på å ikke synes ting er godt, og ikke å like noe. Jeg LIKER ikke fiskekaker. Jeg brekker meg av smaken.

Jeg synes ikke at bernaisesaus og appelsinjuice er så veldig godt, men jeg takler å spise det.

Det er en del ting jeg rett og slett ikke skjønner at man skal tvinge seg selv til å spise. Hvorfor må man like alt?

[Gjest Marillia]

Jeg har to barn, og fordi jeg selv var veldig kresen som barn, har jeg forsøkt å få barna mine til å smake på alt mulig. Hvitløk og krydderurter har vært innført fra tidlig alder. Vi har alltid lagt vekt på et sunt og variert kosthold, og bruker mye tid på kjøkkenet.

Eldstemann har vist seg å være like kresen som meg, men har blitt betraktlig bedre med årene. Hvilket også jeg ble ettersom jeg vokste til. Yngstemann spiser heldigvis det meste.

Jeg har prøvd etter beste evne å få eldstemann til å ikke være så kresen, men ser at hun gjør et ærlig forsøk. Hun smaker litt, og blir heldigvis tøffere også der. Nå kan hun spise sterke krydrede retter, hun liker smaken av hvitløk og pesto, men ikke søren om jeg får henne til å spise tomat eller løkbiter.

Jeg mener å ha lest at barn blir født med store, velutviklede smaksløker, og disse krymper på en slags måte med årene. Derfor er barn mer følsom ovenfor svært sterke, søte, salte og sure smaker. Barn reagerer jo også på at mat kan være for varm. I tillegg finnes det jo også en del av oss som er såkalte supersmakere...

Det må være lov å ikke like enkelte ting, både for store og små. Jeg selv sliter veldig med å spise blåskjell, kyllingskinn, fettrand og hermetisk champignon. Det virkelig vokser i munnen på meg! Det er mange, mange andre ting jeg ikke er så glad i, blant annet tomat, men jeg spiser det likevel.

Det som er synd, er at det finnes barn som ikke gidder å smake på ting, fordi det er mer "sytalaust" å spise pølser, pasta, pannekaer eller pizza. Det som er enda mer synd, er at det er foreldre som lar de spise omtrent bare dette...

[Kosemose]

D

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Gjest Gjest 1]

Hva er det med unger nå for tiden? Jeg synes de fleste er irriterende kresne når det gjelder mat og drikke.

Vi har hatt besøk av ny klassekamerat, og i den anledning har jeg laget hjemmelaget pizza - barnevennlig med skinke, ananas og mais. "Jeg liker ikke mais" fikk jeg høre da. Siden det er varmt skulle de få saft, men da var det noe galt med solbærsaften.

Herregud, dette er bare et lite utbrudd, men mitt inntrykk er at dersom ungene hverken får grandiosa eller pølser, er det æsj og fy.

Det er selvsagt greit at man ikke liker alt, men SOLBÆRSIRUP fra Nora? Det må være særhet og sløvhet fra foreldre som ikke presser ungene ørlite grann?

Hva er ditt problem? Barn liker ikke alt, vet du. Og siden de er barn sier de gjerne i fra om det. Hva er galt med at mennesker har ulik smak, synes du?

La barn få det de liker.

[Gjest *Mim*]

Jeg synes det er lov å la være å spise mat man ikke liker. Men det er et poeng hva man gjør ut av det. Et høflig nei takk er helt ok, men æsj-og-ekkelt-utbrudd får ikke passere her i huset - heller ikke av gjester.