Bilen min ble tatt i fotoboks

[Leo]

En bil som er registrert i mitt navn har passert en fotoboks i litt høy hastighet og som bileier har jeg mottatt brev fra politiet. Siden jeg lå hjemme i min seng på det angitte tidspunktet og faktisk ikke var fører av bilen, ringte jeg politiet og ga beskjed om det. De mente da at jeg skulle oppgi navn og adresse på fører av bilen. Nei, sa jeg, jeg plikter ikke å forklare meg. Jo, fikk jeg beskjed om, det gjorde jeg. Nei, sa jeg, ikke iht. Straffeprosesslovens §§ 122 og 123 om vitneplikt/forklaringsplikt i forhold til nærstående. Spørsmålet var da om jeg visste at det var en av mine nærstående som hadde vært fører av bilen. Jeg svarte da at det kunne jeg jo ikke si med sikkerhet siden jeg faktisk lå hjemme og sov og jeg heller ikke har sett noe bilde av føreren på det aktuelle tidspunktet. DA klikket det for vedkommende i den andre enden! Det var ikke måte på hvilken etterforskning de ville iverksette og hvilke metoder de ville ta i bruk. Dessuten ville jeg bli innkalt til rettslig avhør og da... (I prinsippet har jeg vel allerede nektet å forklare meg/la meg innkalle til vanlig avhør?!) Jeg svarte helt rolig og høflig at jeg var klar over at jeg plikter å møte til avhøret, men at jeg jfr. bestemmelsene i straffeprosessloven ikke kom til å uttale meg der heller og at jeg synes det var flott at politiet nå åpenbart hadde fått både tid og ressurser til å etterforske selv de minste lovbrudd. Hva som da skjedde i den andre enden, vet jeg ikke for vedkommende la på...

Min erfaring med politiet er relativt begrenset, men er dette virkelig normal oppførsel i denne etaten? Man skulle tro vi snakket om en alvorlig forbrytelse, men i realiteten er det snakk om en minimal fartsovertredelse på en (I hvert fall på det aktuelle tidspunktet) lite trafikkert vei. (Jeg er ingen varm tilhenger av hasardiøs bilkjøring som setter liv og helse i fare og hadde det vært snakk om et slikt tilfelle, er det ikke umulig at jeg ville ha oppgitt vedkommendes navn selv om jeg ikke var pliktig til å gjøre det, bare så det er sagt).

Og så til det egentlige spørsmålet: Er det noen her som har vært i rettslig avhør i en slik forbindelse og kan dele noen erfaringer? Jeg vet jeg har rett til å la være å uttale meg om saken i alle henseende, men hvordan foregår det rent praktisk? Går de "hardt" ut slik at det kan være hensiktsmessig å ha med en advokat, eller godtar de at man påberoper seg retten til ikke forklare seg/vitne?

Boten er så vidt liten, at det enkleste hadde vært bare å betale den, men når jeg faktisk har en rettighet iht. til norsk lov (Som politiet dessuten ikke informerer om. Hadde jeg ikke visst om den selv, ville jeg ha trodd at jeg uforbeholdent pliktet å oppgi navn og adresse på vedkommende) og dessuten nærmest blir skjelt ut, blir jeg mer prinsippfast enn det som kanskje strengt tatt er sunt

[Gjest Blondie65]

Først får du jo vente til innkallelsen til det rettslige avhøret kommer. En ting er å true på telefon, noe helt annet er å gjennomføre det.

Du er selvsagt ikke forpliktet til å angi familiemedlemmer.

Hvis det dukker opp en innkallelse til et rettslig avhør kan det jo være greit å rådføre seg med en advokat. Men jeg ville altså ventet siden det trolig var en offentlig tjenestemann med større kjeft enn vett.

[Leo]

Jada, jeg har en ganske avslappet holdning til dette . I skrivende stund kan jeg jo ikke en gang med 100% sikkerhet si hvem som kjørte siden jeg ikke var tilstede og heller ikke har sett bildet .

Det ville imidertid ikke overraske meg om jeg med tid og stunder mottar en stevning med innkalling til rettslig avhør. I slike fillesaker har nemlig politiet plutselig uendelig mye tid og ressurser. Skjer det, kommer jeg selvfølgelig til å kontakte advokat. I mellomtiden hadde det vært interessant å høre om noen hadde gjort seg noen efaringer med noe lignende.

[Kamikatze]

Nja, du kan nekte å si noe i politiavhør, men du kan vel muligens bli tvunget til å vitne i en eventuell rettsak. Jeg synes egentlig ikke polititjenestepersonen er skurken her. Er det noen som stikker kjepper i hjulene for retts- og ordensapparatet, er det deg.

Fartsregler er der av en grunn. Man kan synse om dem til man blir blå i trynet. Vet du hvem som lånte bilen, og vedkommende har rævkjørt deg som takk, ved å sørge for å få bot (heftelser følger kjøretøyet, som kan i ytterste konsekvens bli tvangsauksjonert bort for å dekke kravet) uten engang å nevne dette for deg, da burde du ikke ha allverdens sympati for vedkommende.

Politimannen gjør jobben sin. Hver dag opplever de folk som prøver å bløffe seg unna ting de har gjort. Ofte etter å lest "oppskriften" på nettet. Vel, dette får dem nok til å forfølge slike saker "to the bitter end". Greit nok at du kan vinne en rettsak. Men tenk hvor mange timer det tar, i forhold til de arbeidstimene det tar å betale forelegget. Blir det derimot dom i saken, og det blir omgjort til bot, vil du få det på rullebladet. ER det egentlig verd stresset, for å beskytte noen som åpenbart driter i de mulige ubehagelighetene deres uansvarlighet påfører deg, som bare var hyggelig å lånte bort bilen? Det er ikke politiet som er skurken ; )

[Gjest Sativa]

Jeg synes IKKE at Leo er skurk. Leo er flink og refererer til lovverk og er klar over sine rettigheter i forhold til det latterlige byrakratiet i norge. Jeg er av samme ulla som Leo, bare at jeg blir så sinna at jeg glemmer hva jeg skal si.

Men man må være sterk for å vinne i en slik sak. Jeg vet om ei jente som nå er høygravid. Ho har nettopp sonet i fengsel pga falsk forklaring i nettopp en slik sak. Hun kjørte for fort, ble fotografert, og sa at det ikke var henne som kjørte (selv om det var henne)

Boten kommer ikke til å forsvinne. De vil ha pengene sine uansett fra en eller annen. Ja jeg vet, det suger, og man kan ergre seg grønn. Jeg har kjempet og sloss i flere slike situasjoner, og aldri vunnet.

[Kamikatze]

Jeg synes IKKE at Leo er skurk. (...)

Ikke jeg heller : )

[Rosalie]

Helt enig med Kamikatze.

[Leo]

Nja, du kan nekte å si noe i politiavhør, men du kan vel muligens bli tvunget til å vitne i en eventuell rettsak. Jeg synes egentlig ikke polititjenestepersonen er skurken her. Er det noen som stikker kjepper i hjulene for retts- og ordensapparatet, er det deg.

Nei, jeg kan ikke tvinges til å vitne jfr. det jeg skrev i mitt første innlegg. Heller ikke i en evt. rettsak.

Fartsregler er der av en grunn. Man kan synse om dem til man blir blå i trynet. Vet du hvem som lånte bilen, og vedkommende har rævkjørt deg som takk, ved å sørge for å få bot (heftelser følger kjøretøyet, som kan i ytterste konsekvens bli tvangsauksjonert bort for å dekke kravet) uten engang å nevne dette for deg, da burde du ikke ha allverdens sympati for vedkommende..

Bøter er ikke en heftelse som følger kjøretøyet. De følger bilførereren. Er man derimot eier av en bil og har mange uoppgjorte bøter liggende hos Statens Innkrevningssentral, kan bilen, som den formuesgjenstanden den er, bli tvangssolgt for å dekke kravet uten at dette i og for seg har noen sammenheng.

Politimannen gjør jobben sin. Hver dag opplever de folk som prøver å bløffe seg unna ting de har gjort. Ofte etter å lest "oppskriften" på nettet. Vel, dette får dem nok til å forfølge slike saker "to the bitter end". Greit nok at du kan vinne en rettsak. Men tenk hvor mange timer det tar, i forhold til de arbeidstimene det tar å betale forelegget. Blir det derimot dom i saken, og det blir omgjort til bot, vil du få det på rullebladet. ER det egentlig verd stresset, for å beskytte noen som åpenbart driter i de mulige ubehagelighetene deres uansvarlighet påfører deg, som bare var hyggelig å lånte bort bilen? Det er ikke politiet som er skurken ; )

Jeg forsøker ikke å bløffe meg unna noe som helst. Jeg var beviselig ikke fører av bilen og jeg forbeholder meg retten til å nekte å forklare meg. Det er en rettighet jeg har iht. norsk lov. Jeg forventer heller ikke at politiet ikke skal gjøre den jobben de er satt til. Tvert i mot forventer jeg at de gjør jobben med å finne ut av hvem som har begått et lovbrudd og ikke overlater det til meg.

Jeg skal uansett ikke betale noen bot og hvis politiet ikke selv kan finne ut av hvem som er riktig adressat (Hvilket jeg tror de fint greier uten min hjelp ), blir saken henlagt etter bevisets stilling og da "forsvinner" også boten.

[Gjest Gjest]

Hvorfor ønsker du ikke å hjelpe politiet? Er det noen spesiell grunn til at du ønsker å skåne bilføreren?

[Gjest lillebøll]

Ofte blir slike saker tatt på alvor pga av alle som prøver å lyve seg unna bot. Og det synes jeg er greit. Selv med små resurser er det viktig at små, men likevel alvorlige ting som fartsynding, faktisk blir tatt på alvor.

Blir spennende å se hvor langt de faktisk er villig til å gå

[Leo]

Hvorfor ønsker du ikke å hjelpe politiet? Er det noen spesiell grunn til at du ønsker å skåne bilføreren?

Fordi jeg ikke plikter å gjøre det og jeg føler heller ikke at jeg har noe moralsk ansvar i.o.m. at det aldri har vært fare for noens liv eller helse enn si materielle verdier. Fotobokser representerer dessuten en form for overvåkning/"Storebror-ser-deg"-mentalitet jeg av prinsipp misliker. Hvem jeg skåner, vet jeg jo strengt tatt ikke siden jeg aldri har blitt forevist noe bilde av føreren på det aktuelle tidspunktet.

Jeg har verken løyet eller forsøkt å unndra meg noen form for straff.

[Gjest *Mim*]

Jeg er også enig med kamikatze. Ser ikke vitsen med å la politi og rettsvesen bruke så mye ressurser på dette.

Synes fartsgrenser og fotobokser er helt ok - når folk velger å bryte fartsgrensene er det bare å ta konsekvensene av det.

[Gjest Gjest]

Jeg har stor sans for deg, Leo, men dette forstår jeg ikke helt.

Mitt utgangspunkt er at jeg ikke ønsker å hindre politiets arbeid fordi jeg ved å gjøre dette er med på å ta bort ressurser som kunne h blitt brukt på andre ting.

Videre synes jeg man som bileier har et visst moralsk ansvar, og det innebærer for meg at jeg ikke låner bort bil til noen som ikke overholder reglene. Det virker jo ikke som om det har skjedd noe alvorlig i dette tilfellet, men når man har svigerfamiliemedlemmer som har mistet livet i trafikken, så ser man kanskje mer alvorlig også på mindre overtredelser.

Som bileier bør man jo også ha overblikk over hvem som disponerer bilen, så strengt tatt antar jeg at du vet hvem som kjørte, selv om du ikke har sett bildet fra fotoboksen?

[Leo]

Jeg er også enig med kamikatze. Ser ikke vitsen med å la politi og rettsvesen bruke så mye ressurser på dette.

Den prioriteringen påtar jeg meg på ingen måte ansvaret for. Jeg har hele tiden forholdt meg til norsk lov og har tenkt å fortsette med det.

Synes fartsgrenser og fotobokser er helt ok - når folk velger å bryte fartsgrensene er det bare å ta konsekvensene av det.

Jeg er heller ikke motstander av fartsgrenser og hadde det vært meg som hadde overtrådt dem, ville jeg ha vedtatt forelegget uten å mukke.

Mitt utgangspunkt er at jeg ikke ønsker å hindre politiets arbeid fordi jeg ved å gjøre dette er med på å ta bort ressurser som kunne h blitt brukt på andre ting.

Jeg hindrer ikke politiets arbeid. Det er straffbart og ikke noe jeg ønsker å gjøre meg skyldig i.

Videre synes jeg man som bileier har et visst moralsk ansvar, og det innebærer for meg at jeg ikke låner bort bil til noen som ikke overholder reglene.

Du låner med andre ord ikke bort bil til noen? Vi snakker her om en "forbrytelse" som kunne vært begått i vanvare av din bestemor på moped...

Som bileier bør man jo også ha overblikk over hvem som disponerer bilen, så strengt tatt antar jeg at du vet hvem som kjørte, selv om du ikke har sett bildet fra fotoboksen?

Bør man? :klø: Så vidt jeg vet har jeg bare ansvar for at kjøretøyet er i forskriftsmessig stand/forsikret, hvilket det er, og ikke overlate nøklene til noen jeg vet ikke er skikket til/har lov til å kjøre bil, hvilket jeg heller ikke har gjort. Hva om bilen er en firmabil i familieforetak som fritt disponeres av de ulike deleierene, men hvor jeg tilfeldigvis er oppført som eier?

[ToveM]

Hva om bilen din med en "ukjent sjåfør" hadde kjørt på et menneske og stukket av?? Hadde du hatt et like avslappet forhold til det. Greit at det går an å få en bot, men den som kjørte bilen burde være voksen nok til å betale den boten..

[emi]

*rydde*

Endret 17. september 2007 av emi

[Arkana]

Jeg er helt enig med kamikatze, mim og emi. Synes dette er litt barnslig.

[¤flicka¤]

Jeg synes du burde finne ut hvem som kjørte bilen på det tidspunktet, og fortelle hva som har skjedd. Deretter burde du oppfordre personen til å melde seg selv. Synes jeg.

[Leo]

Hva om bilen din med en "ukjent sjåfør" hadde kjørt på et menneske og stukket av?? Hadde du hatt et like avslappet forhold til det.

Det spørsmålet har jeg besvart tidligere:

Fordi jeg ikke plikter å gjøre det og jeg føler heller ikke at jeg har noe moralsk ansvar i.o.m. at det aldri har vært fare for noens liv eller helse enn si materielle verdier.

For å si det på en annen måte; hadde min mor kjørt på en person og stukket av, så hadde jeg selv ringt politiet. Hadde hun hatt for vane å kjøre i påvirket tilstand (Hvilket hun ikke har. Det er kun ment som et eksempel!) hadde jeg gjort det samme. Jeg har ikke plikt til å forklare meg i noen av tilfellene, men jeg ville ha følt et sterkt moralsk ansvar. I denne saken gjør jeg imidlertid ikke det.

Greit at det går an å få en bot, men den som kjørte bilen burde være voksen nok til å betale den boten..

Det er en sak mellom bilføreren og Statens Innkrevingssentral som jeg overhodet ikke har noe ansvar for.

[Leo]

Jeg er helt enig med kamikatze, mim og emi. Synes dette er litt barnslig.

Jeg forholder meg til norsk lov og forventer at politiet gjør det samme. Når ble det barnslig? Hvordan politiet og rettsmyndighetene prioriterer sine ressurser er tross alt ikke noe jeg eller noen annen legperson avgjør!

Jeg synes du burde finne ut hvem som kjørte bilen på det tidspunktet, og fortelle hva som har skjedd.

Jeg anser politiet som langt mer kvalifisert til den oppgaven enn meg. Vanligvis er de svært så skeptiske til at privatpersoner foretar seg noe som helst i forbindelse med straffesaker...

Forresten kan jeg presentere en litt annen vinkling på historien; du reiser på ferie og i den forbindelse overlater du bilen din til din søster som er alenemor til tre barn hvis far ikke har gitt lyd fra seg på flere år. Hun lever på eksistensminimum og har ikke hatt råd til ferie på flere år. Takket være at hun får låne bil, har hun råd til å ta en tur nordover for å besøke besteforeldrene til barna. Vel hjemme igjen finner du et brev fra politiet som forteller at din bil er fotografert kjørende i en 40-sone i 52 km/t. Boten er på flere tusen kroner og du vet at hun ikke har noen som helst mulighet til å betale. Du kan heller ikke med sikkerhet si at det var hun som var sjåfør, siden du ikke har blitt forevist noe bilde. Siden du overlot nøklene til din søster, som betraktes som din nærstående, må du anta at det var hun som var sjåfør og du plikter ikke å forklare deg eller vitne mot henne på noe vis jfr. stprl.

Ville du da, glad og fornøyd, ha ringt politiet og oppgitt hennes navn og adresse og bedt dem sende regningen til henne vel vitende om at du faktisk, med loven i hånd, har rett til å nekte å forklare deg? Sannsynligvis finner de ut av det likevel, men du slipper i hvert fall samvittighetsnaget ved å ha påført din søster ubehageligheter. Det har hun gjort selv og det er en sak mellom henne og politiet/påtalemyndigheten. Hensikten med lovbestemmelsen er nettopp at man skal slippe å bli utsatt for slike samvittighetskvaler.