Gå til innhold

May Helens babyboka


Fremhevede innlegg

Skrevet

Regner med du er ferdig med Harry Potter-boka nå? Fornøyd? Det er i alle fall jeg! Bare så innmari irriterende at helten ikke liker å lese og heller vil vente på filmene! Jeg har kjempelyst til å diskutere hva som skjedde med ham, men han vet jo ikke om Dumbledore en gang :sur:

Hvordan er det med formen for tida da?

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Hei og hopp! Innom og oppdaterer meg etter et ferieopphold. Godt å se at det står bra til med deg :) Tenker du gleder deg til UL ja. Blir nok stas å se babyen tenker jeg :tommel:

Kos deg videre i finværet :klem:

Hei. Hyggelig at du er innom. Skal nok klare å skrive en hilsen i dagboka di jeg også. Klarer knapt å vente til UL. Gleder meg, men samtidig er litt redd. Søstra til samboer fikk dårlige nyheter på hennes UL. Så jeg tenkter at alt kan skje. Men håper selvsagt på det beste. :)

Så kos å høre at alt står bra til med både vordende mor og voksende barn! Kan tenke meg du koser deg og gleder deg til tida framover :)

Hehe :) Morsomt at mammaen din ble så oppspilt når hun skjønte hun skulle bli bestemor :hakeslepp: :-D

Ha en fortsatt fin kveld gravide May Helen! Håper jeg også snart har et lite nurk i magen min å glede meg over.

:klem:

Jeg ser du har fått deg en ticker du også. Herlig. :klappe: Håper det ikke er lenge til du er gravid også.

Innom og sjekker ståa - det er så gøy å kunne fortelle slike gode nyheter :)

Ja, det var moro å fortelle til hans familie. De skjønte det med en gang de så glassene. Da ble det litt gravid prat mellom jentene i familie. Jeg føler meg lettet nå som familien vet. Trenger ikke lage noen dårlige unnskyldninger lenger.

Regner med du er ferdig med Harry Potter-boka nå? Fornøyd? Det er i alle fall jeg! Bare så innmari irriterende at helten ikke liker å lese og heller vil vente på filmene! Jeg har kjempelyst til å diskutere hva som skjedde med ham, men han vet jo ikke om Dumbledore en gang :sur:

Hvordan er det med formen for tida da?

Jeg leser fortsatt den 7. boken om Harry Potter. Har ikke lest mer enn en tredjedel, så det er litt igjen. Men det er veldig spennende. Liker veldig godt måten bøker er skrevet på. Karakterene er ikke stereotyper, men fulle av nyanser. Hun har tenkt på så mange detaljer som egentlig sier ikke så mye om handlingen med sier veldig mye om personer. Hun har virkelig en talent for å skrive bøker. Og når jeg er ferdig med denne så skal jeg begynne på den første boka.

Ellers hvordan er formen din? Begynner magen å bli stor?

Ellers er formen på topp. Følte meg litt kvalm en dag i forrige uke. Ellers ingenting som feiler meg. Venter bare på jordmor timen i slutten av måned, så får jeg forhåpentligvis høre hjertelyden.

Skrevet

:duskedame: Heia for 12 uker :duskedame:

Håper alt fortsetter like bra som til nå.

Jeg er tilbake på jobben igjen etter ferien. Litt delig det og. Merket den siste uken at jeg var klar for å jobbe igjen. Dessverre er ikke sjefen på kontoret i dag, så jeg må vente til i morgen med å si det til ham. Har ikke lyst å si det til de andre kollegaene før han vet det.

Skap prøve å treffe noen venniner i løpet av uken, og da skal de få vite det. Det er litt deilig å kunne være åpent om dette.

Jeg kom frem til at det er bare tull å holde det hemlig til 12. uke. Dette skyldes at du egentlig vet ikke noe mer i 10. uke enn i 13. uke. Jeg har ennå ikke hørt hjertelyd og magen har ennå ikke begynt å vokste og UL kan vise at noe er galt med babyen. Så selv om du venter med å fortelle etter 12 uke, så kan ting gå galt da og. Og da får alle vite det. Og UL har du når magen har allerede begynt å vise seg, så det går ikke an å skjule det heller.

Du kan selvsagt ha alle disse undersøkelser og UL før 12. uke , men jeg syns det ikke er noe grunn til det, med mindre speselle ting.

Skrevet

TOLV

WEEEE

:rope: hepp hepp duskedamer

Jeg vil og ha baby :sjenert:

Men jeg får vel bare vente til det er min tur!

Er masse jeg har lyst til akkurat nå da :ler:

Hoppe i fallskjerm, male hjemme her, få baby, lage blomsterbedd (men det får bli til våren visst man er smart), forlove meg, male bjelkene i taket, fly helikopter, vinne i lotto, begynne på skolen igjen :fnise:

Du har sikkert skrevet noe om det, men jeg er litt lat til å lese gjennom. Skal dere vite kjønnet?

Skrevet

Heisann hoppsann!

Håper alt er bra med deg og huleboeren? :)

Har du fått fortalt sjefen på jobben nå?

Leste i dagboken min at du er fornufig og flink som ikke skal handle før etter ultralyden, det er lurt. Men, siden jeg ikke skal vite kjønnet, så må jeg jo handle nøytalt allikevel.. Men, jeg har veldig lyst til å få vite kjønnet helt mot slutten, hvis jeg da ikke tenker "når jeg har gått så lenge uten å vite, så klarer jeg litt til" :fnise:

Har dere tenkt på navn? Den pakka der er The hardest part for vår del.. :sjenert: Har heldigvis ikke dårlig tid. :ler:

Skrevet

Kan tenke meg venninnene dine blir kjempeglade på dine vegne! :) Når det gjelder å fortelle noen om graviditeten så tror jeg at man føler seg mye tryggere og sikrere på graviditeten når man har kommet i uke 12 og man selv går gravid. En tenker kanskje at alt kan skje før den tid, og derfor vil vente med å si noe... Men det vet jeg ikke før jeg er i dine sko og bærer på en liten en selv :babyjente:

Fortalt det til sjefen ennå? *Nysgjerrig*.. ;)

Ha en fortsatt :gravid: dag May Helen! :klem:

Skrevet
TOLV

Jeg vil og ha baby :sjenert:

Men jeg får vel bare vente til det er min tur!

Er masse jeg har lyst til akkurat nå da :ler:

Hoppe i fallskjerm, male hjemme her, få baby, lage blomsterbedd (men det får bli til våren visst man er smart), forlove meg, male bjelkene i taket, fly helikopter, vinne i lotto, begynne på skolen igjen :fnise:

Du har sikkert skrevet noe om det, men jeg er litt lat til å lese gjennom. Skal dere vite kjønnet?

Jeg har faktisk hoppet i fallskjerm. Det var egentlig bursdagsgaven til samboeren. Jeg ville gi ham en opplevelse i stede for ting. Så når vi først var der så måtte jeg også prøve det. Vi hoppet tandem. Å bli kastet ut av en fly er noe av det mest skremmende jeg har opplevd. Da hadde jeg aksepteret at jeg skulle dø. Men det er bare det første sjokket over å falle. Etter det så nyter man egentlig bare utsikten. Og det er en flott utsikt.

Vi ønsker ikke å vite kjønnet ved UL. Jeg er litt vinglete på det punktet, men samboeren er fast bestemt at vi ikke skal vite det.

Har du fått fortalt sjefen på jobben nå?

Leste i dagboken min at du er fornufig og flink som ikke skal handle før etter ultralyden, det er lurt. Men, siden jeg ikke skal vite kjønnet, så må jeg jo handle nøytalt allikevel.. Men, jeg har veldig lyst til å få vite kjønnet helt mot slutten, hvis jeg da ikke tenker "når jeg har gått så lenge uten å vite, så klarer jeg litt til" :fnise:

Har dere tenkt på navn? Den pakka der er The hardest part for vår del.. :sjenert: Har heldigvis ikke dårlig tid. :ler:

Jeg prøvde å fortelle det til sjefen hele dagen i går, men han var veldig opptatt. Så satser på å fortelle det i dag.

Ellers så sliter vi også med navn. Jeg har mange fine jentenavn jeg kunne tenke meg, men ingen guttenavn. Og det ene guttenavnet som samboer gjerne vil ha er totalt uaktuelt.

Må snart gå til innkjøp av navnebøker. Tenkte også å skaffe noen fra andre land som Danmark og Sverige og England. Muligens vi finner noe som kan brukes i de.

Kan tenke meg venninnene dine blir kjempeglade på dine vegne! :) Når det gjelder å fortelle noen om graviditeten så tror jeg at man føler seg mye tryggere og sikrere på graviditeten når man har kommet i uke 12 og man selv går gravid. En tenker kanskje at alt kan skje før den tid, og derfor vil vente med å si noe... Men det vet jeg ikke før jeg er i dine sko og bærer på en liten en selv :babyjente:

Fortalt det til sjefen ennå? *Nysgjerrig*.. ;)

Ha en fortsatt :gravid: dag May Helen! :klem:

Satser på å fortelle det til sjefen i dag, siden han var så opptatt i går.

Eller så følte jeg lenge før 12 uke at jeg hadde lyst å dele nyheten med få utvalgte. For jeg hadde så lyst å snakke om det. Og det er så mye som skjer med kroppen i løpet av de første 12 uker, og jeg ville snakke med de som har vært gjennom det og hvordan det var for de. Samt at jeg hadde en veldig sterkt ønske å høre hvordan mamma sine graviditeter var og om min lignet på hennes og hva jeg kunne forvente.

Jeg ble betydelig roligere når jeg til slutt fant ut at mamma hadde heller ikke noen plager eller symptomer i hennes svangerskap.

Skrevet (endret)

12 uker og første milepæl :hoppe: Gratulerer!

Elsker også JKR sin skrivemåte. Da jeg leste den første boka minnet det meg mye om Roald Dahls skrivemåte faktisk, så da var jeg solgt :ler:

Forresten så trenger du kanskje ikke kjøpe noen navnebøker med én gang, det finnes mange på internett, prøv barnimagen.com sin f.eks, er med både betydning av navnet og bruksstatistikk. Og så har de mulighet til å søke på norske, nordiske, latinske, engelske osv navn. Eller du kan gå inn på SSB sin navneoversikt.

Edit: Åja, du spurte om formen min hehe. Jo den er fin den. Magen er ikke plagsomt stor(bortsett fra at jeg kolliderer litt oftere i ting når jeg snur sida til for å smyge meg forbi forskjellige hindringer. Gammel vane er forferdelig vond å vende).

Endret av Tinúviel
Skrevet

Da er sjefen informert.

Tok det veldig pent, men det viste jeg jo. Vi snakket mest om hvilke type oppgaver jeg bør ha mot slutten og mine mål frem til permisjon.

Så fikk også en kollega vite det og. De andre får vite det etter hvert som vi kommer i prat.

Føler meg tung i hode i dag. Må være all regnet. Det har regnet ustanselig siden jeg kom på jobben i morges. Og jeg som tenkte å sykle til jobben i dag.:ler: Jeg er glad nå at jeg tok t-bane.

Skrevet

Jeg fortalte det til ei vennine i går over telefon.

Hun ble så glad på mine vegner. Det var veldig godt å snakke med henne. For det er lenge siden vi snakket sammen :skravle: .

Etter en prat med henne så følte jeg meg igjen så stolt for å være gravid. Jeg går rundt i dag og bare smiler for meg selv. Det føles som det gjorde når jeg først fant ut at jeg var gravid. Veldig bra følelse. For det har vært noen uker nå hvor det eneste jeg tenkte på er bekymringer. Jeg har nesten glemt hvor flott det er å være gravid. :rødme:

Og etter jobben skal jeg treffe en annen vennine. Det er flere måneder siden jeg traff henne også, så det blir godt å skravle :skravle: litt.

Eller så vurderer vi om vi skal flytte. Vi bor på 4. etg uten heis. Men jeg har alltid tenkt at jeg skal klare det med et barn. At vi vil eventuelt flytte når det blir flere barn. Men samboeren sier at han bare venter til jeg selv innser at vi må flytte. Muligens det skjer når magen vokser frem og terminen nærmer seg. :ler:

Han ønsker at vi skal bytte bil også. Skjønner egentlig ikke poenget med det. Den bilen vi har er stort nok, mener jeg. Ikke verdens største bagasje plass, men nok til barne vogn og litt til. Jeg tror vi klarer oss med den vi har. Han ønsker at vi skal bytte til større bil, stasjonsvogn. Jeg har virkelig ikke lyst til det. En del av grunnen er at den bilen har jeg arvet fra pappa og har ikke lyst å slippe den ennå. :tristbla: Føler at jeg da mister en del av min minne om han. Han praktiskt talt bodde i den bilen. Brukte den til alt. Jeg har mange minner om ham i den bilen. Dessuten har vikk gjeld på denne bilen og hvis vi skal flytte OG få oss ny bil så blir lånet vårt betydelig større enn den er i dag.

Jeg er mer med på at vi skal flytte, men jeg har virkelig ikke lyst å bytte bil. Men ingen av delene haster ennå. Vi venter par måneder før vi gjør noe.

Skrevet

Det er så mye rart man må ta stilling til når familien vokser. Vi fant ut at vi ville flytte før babyen ble født sånn at vi slapp å flytte babyen og alle babygreiene i tillegg til alt rotet vårt. Og jammen var det ganske greit å flytte før jeg ble "tung å snakke med" som faren min sa :fnise:

Skrevet

Hei May Helen!

Stikker innom med en fredags :klemmer: , og ønsker deg en riktig god helg.

Det er veldig deilig når hemmeligheten om graviditeten er sluppet ut av sekken, jeg følte meg så fri :fnise: . Når er UL da?

Skrevet (endret)

Det er en vanskelig avgjørelse å ta, men tror at jo før man bestemmer seg jo bedre - I forhold til når barnet kommer.. Tror nok tankegangen forandrer seg etterhvert som graviditeten går jeg :)

Kan dere ikke beholde bilen fra faren din i tillegg til å kjøpe en ny bil? Hvis dere velger å flytte så kan det jo hende at det nye stedet har større parkering eller lignende?...

Lykke til med avgjørelsen :)

:klem:

Endret smiley

Endret av Simpleminded
Skrevet
Det er så mye rart man må ta stilling til når familien vokser. Vi fant ut at vi ville flytte før babyen ble født sånn at vi slapp å flytte babyen og alle babygreiene i tillegg til alt rotet vårt. Og jammen var det ganske greit å flytte før jeg ble "tung å snakke med" som faren min sa :fnise:

Jeg er enig med deg. Hvis vi skal flytte så må det bli før babyen kommer. Alt skal være klart når det blir barsel tid. Det er totalt uaktuelt å flytte med babyen, spesielt hvis den da er bare noen dager eller uker. Det samme gjelder å ha oppussing hjemme i barseltiden. Toalett og kjøkken må være perfekte og klare når babyen kommer. Jeg gidder ikke å slite mer enn jeg trenger.

Hei May Helen!

Stikker innom med en fredags :klemmer: , og ønsker deg en riktig god helg.

Det er veldig deilig når hemmeligheten om graviditeten er sluppet ut av sekken, jeg følte meg så fri :fnise: . Når er UL da?

UL er 27. bseptember og da er jeg 18+4. Gleder meg som en unge. :fnise:

Det er en vanskelig avgjørelse å ta, men tror at jo før man bestemmer seg jo bedre - I forhold til når barnet kommer.. Tror nok tankegangen forandrer seg etterhvert som graviditeten går jeg :)

Kan dere ikke beholde bilen fra faren din i tillegg til å kjøpe en ny bil? Hvis dere velger å flytte så kan det jo hende at det nye stedet har større parkering eller lignende?...

Lykke til med avgjørelsen :)

:klem:

Endret smiley

Jeg har aldri tenkt å ha to biler. Det blir for dyrt. Dessuten så trenger vi penger fra salget av den ene bilen for å kunne kjøpe den andre. Da blir lånet mye mindre.

God helg :)

:klem:

Skrevet

På tide med litt tall fakta:

Jeg er i dag 13 uker og 1 dag på vei

Det er 189 dager til termindato 26. februar 2008

Jeg er 93 dager på vei.

Jeg er i 2. trimester.

Svangerskapspermisjon begynner 5. februar 2008

Datoer:

1. jordmor time: 28. august - jeg er da 14+2

2. legetime: 7. september - jeg er da 15+5

UL: 27. september - jeg er da 18+4

Skrevet

Innom med en morgen- :klem: til May Helen :)

Skrevet

Jeg og Kattemannen har alltid hatt nærhet, men det er noe helt annet nå som vi venter barn. Vi tar på hverandre hele tiden og koser oss med magen og snakker om tiden som kommer osv. Vi er mye mer fortrolige med hverandre. Og jeg merker at vi er som nyforelskede. :rødme: Det er en veldig godt følelse.

Det hjelper at vi har vært sammen i langt tid og vi vet hvor vi står i barneoppdragelse og at vi har samme verdier. Det er ikke mye vi ikke har snakket om.

Ellers så syns jeg magen er rar. Jeg kjenner av og til at det kniper i magen. Men om det er spark/liv eller om det er bare magen som strekker seg, vet jeg ikke. Skal spørre jordmor når jeg skal til henne. Og jeg begynner seriøst å lure om det er 2 der inne. Håper ikke det, men av og til så kjenner jeg at det kniper ganske langt opp samtidig som det kniper nede på magen. Vet ikke hva jeg skal tro.

Men jeg har merket at kroppen forandrer seg litt. Tror magen har blitt litt bredere uten egentlig å ha vokst. Og brystene er litt større og det samme er brystvortene. Og jeg som likte brystene mine som de var. :tristbla: De var helt perfekte. Og nå blir de forandret. Må nok venne meg til det og.

Kom bare på en grunn av mange hvorfor jeg er så forelsket i samboeren for tiden. Han liker kroppen min uansett hvordan den er. Og han viser det hele tiden. :rødme:

Skrevet

Innom med en :klemmer: , håper du får ei fin uke

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...