Den gode ventetid

[~Belle~]

Dagen i går ble en dårlig dag :gråte: . Med stor fare for å bli gjenkjendt, må jeg bare ha det ut av meg, fortelle det til noen. Mannen kom sent hjem fra jobb og hadde med verdens mest triste og sørgelige nyheter. En nær slektning mistet den lille jenten sin i går morges, hun fant henne livløs i sengen, nesten 2 måneder gammel. Det er ikke til å fatte. Har i grunnen ikke tenkt på annet siden jeg fikk vite om det. Merker at jeg ikke helt vet hva jeg skal føle. Jeg sitter her selv med baby i magen og nå føler jeg ingen glede over det. Syns bare at verden er urettferdig og at det er feil av meg å glede meg over min egen voksende mage når hun nettop har mistet sin lille øyensten :gråte: . Jeg er redd for hvordan jeg kommer til å reagere når jeg møter henne, skal ringe til henne i dag, og jeg er redd for at hun skal føle sinne overfor meg som fremdeles har en fremtid med min baby. Det er så mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt, og jeg er så lei meg på deres vegne, men også på mine egne. Dette er også et barn som jeg kjenner og er glad i, og det er som sagt vedlig nær slekt/familie dette gjelder. På grunn av alle tanker har jeg ikke sovet særlig i natt heller.

Jeg har grått mange tårer, og merker at jeg ikke tenker på stort annet enn babyen og hennes foreldre. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å være nødt til å legge barnet sitt ned og vite at man aldri får holde det igjen. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å miste det mest dyrebare man har i denne verden. Jeg håper jeg aldri finner ut av hvordan det er, og håper at ingen andre blir nødt til det heller. Det er så ufattelig trist, og alle mine tanker går til den lille nye familien som nettop har mistet sin kjære. Mine tanker går også til alle dem som har opplevd å miste sine små kjære

Endret 31. august 2007 av ~Belle~

[angelou]

Så utrolig trist :gråte: Det er helt ufattelig når sånne ting skjer, og veldig vanskelig å vite hvordan man forholder seg til den som har mistet det kjæreste de har. Bare det å være der for dem er det viktigste

Tenker på deg

[Gjest Bertine]

Har ikke ord jeg...så grusomt!

[Tinúviel]

Sitter her og kjemper med tårene jeg... Noe sånt unner jeg ingen.

Håper du snart klarer å glede deg over babyen din igjen. Det er ikke feil at du gjør det, det at hun har mistet jenta si og at du er lykkelig gravid er jo to fullstendig urelaterte ting. Jeg tror absolutt ikke hun klandrer/er sint på deg fordi du har babyen din, det er helt sikkert sårt for henne, men hun unner selvfølgelig ikke deg heller det hun selv går gjennom.

Jeg sender deg en PM.

[~Belle~]

Tusen takk for klemmer og omtanke jenter . I løpet av helgen har det skjedd mye med meg. Jeg har reflektert mye over mye, og hatt mange gode samtaler. Jeg føler ingen skyld over det å være gravid, og jeg gleder meg til vår baby kommer, men jeg deltar i sorgen over den lille som fikk et så alt for kort liv

[Maiken]

Bare innom med en

[Nigo-san]

Huff, Belle, dette var trist å lese!

Det er ikke så lett når man har to veldig motstridende følelser samtidig. Du får bare ta tiden til hjelp- være lei deg når du trenger det, og ellers være glad for den lille i magen. Men det blir vel noen tøffe tak framover, ettersom det er i nær familie.

Synes Einar Gelius sa det så ærlig (selv til prest å være )- han sa at han ikke klarte å finne noen mening med at barn dør- det er bare mørke. Og det har han rett i, det virker så meningsløst!

Håper likevel at du har det tålelig bra, og at du ikke har noen dårlig samvittighet. For det trenger du ikke å ha

[Kylling]

:gråte:

Noe så grusomt. Jeg føler med deg Belle, og måtte faktisk felle en liten tåre selv her. Å miste et barn må være det absolutt verste som kan hende et menneske.

Varme tanker til deg, Belle.

[Eve Luna]

Noe så utrolig trist.

Samboeren har mistet sin lille søster på 11 år. Så jeg har litt erfaringer med familier som mister barn.

Det eneste du kan gjøre fra henne er å være der. Jeg husker når jeg så samboer sin mor første gang etter at det skjedde, at vi klemte hverandre veldig lenge. Hun hadde behov for menneske kontakt og jeg bare vær der og ga henne alt støtte jeg kunne. Det eneste du ikke må gjøre er å trekke deg unna fordi du vet ikke hvordan du vil takle situasjonen eller fordi du syns synd på henne og vil gi henne rom.

Snakk med henne og bare vær der, og lytt. For hun er full av sorg som hun ikke vet hva hun skal gjøre med.

Og det kan godt hende at hun vil heller snakke med deg enn noen andre, nettopp fordi du er gravid og du kan relatere deg til hennes smerte.

[Karius]

Hei, trist å lese om slektningene som har mistet barnet sitt.

Synes de andre som har skrevet her sier mye klokt.

Det jeg satte mest pris på når vi mista Lille Pi, var de som tok kontakt og bare lytta til alt vi hadde å si. Og selv om vi gjentok oss selv gang på gang, så hørte de på.

Og ikke minst, de som kom på besøk - ga oss mange klemmer og luret på om det var noe de kunne gjøre. Uten å nødvendigvis si så mye klokt, men vi visste de var der for oss.

[angelou]

Håper det går bra med deg