Ville du døpt barna?

[Gjest Bellatrix]

hei

na fins det kompromiser for eksempel velsignelser nar det gjelder det andre vil du se i den andre tråden om dette av mamsen at loven sier at bege ma samtyke i livsyns valg dersom di har delt foreldreansvar har di det og han er uenig i valget kan du rade han til om nodvendig og ga til reten og fa det erkjent ugyldig

hilsen

Jeg skrev inn og spurte på ODIN for noen år siden, der fikk jeg svar at samværsforelder ikke har noe h*n skulle sagt.

[Tule]

Jeg skrev inn og spurte på ODIN for noen år siden, der fikk jeg svar at samværsforelder ikke har noe h*n skulle sagt.

hei

har han ikke del i foreldreansvaret da? eler det er mulig at det var anerledes for na er det er en del av foreldreansvar har en delt foreldreansvar sa ma bege samtyke men det er nesten et overgrep mot forelderen vis det var slik for

hilsen

[Gjest Bellatrix]

hei

har han ikke del i foreldreansvaret da? eler det er mulig at det var anerledes for na er det er en del av foreldreansvar har en delt foreldreansvar sa ma bege samtyke men det er nesten et overgrep mot forelderen vis det var slik for

hilsen

Hun har hovedansvaret, dvs de bor der til daglig, men er her i helger og ferier. I en sånn situasjon har han ikke noe han skulle sagt. Ved en 50/50 fordeling vil jeg tro begge må være enige.

[Gjest Bellatrix]

De er vel ikke innmeldt heller så vidt jeg vet, det blir de når de blir døpt og de praktiserer voksendåp.

[Tule]

Hun har hovedansvaret, dvs de bor der til daglig, men er her i helger og ferier. I en sånn situasjon har han ikke noe han skulle sagt. Ved en 50/50 fordeling vil jeg tro begge må være enige.

hei

her er reglene slik di er di dag

http://www.snartpappa.no/foreldreansvar/betyrforans.htm

her kan du se va som ingar i foreldreansvaret jeg syns du kan sporre han om det, man kan ha felles foreldreansvar om barna bor bare et sted da skal man ta slike avgjorelse sammen det er ike noe krav til at di skal bo 50 50 vis han ikke er enig i at di opdras slik sa bor han se om det er noe han kan gjore med det da kan han kanskje fole det bedre

hilsen

[Tule]

De er vel ikke innmeldt heller så vidt jeg vet, det blir de når de blir døpt og de praktiserer voksendåp.

hei

da er det kanskje derfor, det er uanset ike noen alreit mate og bli opdrat pa

hilsen

[Tabris]

Jeg liker ikke barnedåp, nettopp av den grunn at man påfører noen en religiøs seremoni og innvielse før de er bevisst og i stand til verken å forstå, anerkjenne eller godta ritualet.

Heldigvis er samboer og jeg enig der.

[Malama]

hei

det er uanset ike noen alreit mate og bli opdrat pa

hilsen

Og akkurat i den setningen ligger problemert for denne diskusjonen:

Respekten for andres valg og meninger.

Jeg er ikke Jehovas vitne, og ville ikke ønsket at mine barn skulle oppdras slik, men derifra og til å siat det ikke er en "ålreit måte" å bli oppdrat på... det viser mangel på respekt.

Den setningen din der forklarte meg helt fullstendig hvorfor du ikke ser at det å ikke døpe har "konsekvenser", og forklarer meg godt hvorfor vi aldri kan bli helt enige i denne saken. (så vi kan vel likegodt avslutte med å være enige om å være uenige?) Jeg er helt enig i at det ikke er en måte jeg vil ha mine barn oppdrat, men tar sterk avstand fra det utsagnet likevel.

Endret 7. juni 2007 av Malama

[Gjest Bellatrix]

hei

her er reglene slik di er di dag

http://www.snartpappa.no/foreldreansvar/betyrforans.htm

her kan du se va som ingar i foreldreansvaret jeg syns du kan sporre han om det, man kan ha felles foreldreansvar om barna bor bare et sted da skal man ta slike avgjorelse sammen det er ike noe krav til at di skal bo 50 50 vis han ikke er enig i at di opdras slik sa bor han se om det er noe han kan gjore med det da kan han kanskje fole det bedre

hilsen

Takk for link, men det er ganske uaktuelt. Ungene er såpass store nå at religion i stor grad er deres eget valg, Jeg mener ikke man skal nekte en 12-åring å tro på den ene eller det andre for at man som forelder selv skal føle seg bedre.

Det er i hvert fall moren som har tatt alle avgjørelser i forhold til fritak fra kirkebesøk på skolen o.s.v.. Som sagt så skrev jeg til ODIN og spurte om dette for noen år siden. Da hadde de et skjema man kunne sende spørsmål gjennom på odin.no.

Spørsmålet er jo hvem skal bestemme når barnet ikke er gammelt nok selv? En som er aktiv kirkegjenger vil nok at barna skal være en del av kirken, et Jehovas Vitne vil nok at barna skal være det på samme måte som at en Huamn-etiker sikkert vil at barna skal stå utenfor trossamfunnene. Uansett hva slags livssyn man har velger man en oppdragelse i henhold til denne. Skal ateisten kunne overkjøre den kristne eller omvendt? Sånne spørsmål er vanskelige. Det er ikke uten grunn at mange søker en partner med samme livssyn som en selv.

[Gjest Bellatrix]

Og akkurat i den setningen ligger problemert for denne diskusjonen:

Respekten for andres valg og meninger.

Jeg er ikke Jehovas vitne, og ville ikke ønsket at mine barn skulle oppdras slik, men derifra og til å siat det ikke er en "ålreit måte" å bli oppdrat på... det viser mangel på respekt.

Den setningen din der forklarte meg helt fullstendig hvorfor du ikke ser at det å ikke døpe har "konsekvenser", og forklarer meg godt hvorfor vi aldri kan bli helt enige i denne saken. (så vi kan vel likegodt avslutte med å være enige om å være uenige?) Jeg er helt enig i at det ikke er en måte jeg vil ha mine barn oppdrat, men tar sterk avstand fra det utsagnet likevel.

Nettopp. Moren til mine stebarn synes det er en bra måte å oppdra ungene på. For henne ville det kanskje vært forferdelig å oppdra den til å ikke tro?

[Tule]

Og akkurat i den setningen ligger problemert for denne diskusjonen:

Respekten for andres valg og meninger.

Jeg er ikke Jehovas vitne, og ville ikke ønsket at mine barn skulle oppdras slik, men derifra og til å siat det ikke er en "ålreit måte" å bli oppdrat på... det viser mangel på respekt.

Den setningen din der forklarte meg helt fullstendig hvorfor du ikke ser at det å ikke døpe har "konsekvenser", og forklarer meg godt hvorfor vi aldri kan bli helt enige i denne saken. (så vi kan vel likegodt avslutte med å være enige om å være uenige?) Jeg er helt enig i at det ikke er en måte jeg vil ha mine barn oppdrat, men tar sterk avstand fra det utsagnet likevel.

hei

jeg er ikke i mot noen kristen opdragelse men det er en veldig spesiel menighet og jeg har set resultatet av opdragelse derfra og se skremende ting som har skjed derfor kan jeg ike se positivt pa det og vile aldri ha gotat det sel

hilsen

[Tule]

Takk for link, men det er ganske uaktuelt. Ungene er såpass store nå at religion i stor grad er deres eget valg, Jeg mener ikke man skal nekte en 12-åring å tro på den ene eller det andre for at man som forelder selv skal føle seg bedre.

Det er i hvert fall moren som har tatt alle avgjørelser i forhold til fritak fra kirkebesøk på skolen o.s.v.. Som sagt så skrev jeg til ODIN og spurte om dette for noen år siden. Da hadde de et skjema man kunne sende spørsmål gjennom på odin.no.

Spørsmålet er jo hvem skal bestemme når barnet ikke er gammelt nok selv? En som er aktiv kirkegjenger vil nok at barna skal være en del av kirken, et Jehovas Vitne vil nok at barna skal være det på samme måte som at en Huamn-etiker sikkert vil at barna skal stå utenfor trossamfunnene. Uansett hva slags livssyn man har velger man en oppdragelse i henhold til denne. Skal ateisten kunne overkjøre den kristne eller omvendt? Sånne spørsmål er vanskelige. Det er ikke uten grunn at mange søker en partner med samme livssyn som en selv.

hei

jeg er enig i at det har got for lang tid desvere men jeg mener bege foreldre skal vere med og ta avgjorelsen og jeg mener den som ikke vil at barna skal meldes in i noe skal ga foran den andre siden det ike er til hinder for at di kan meldes in i noe senere man ma ta konsekvensen vis man ike har funet en med same livsyn men det er klart at det er en fordel det er tydelig

[Tule]

Nettopp. Moren til mine stebarn synes det er en bra måte å oppdra ungene på. For henne ville det kanskje vært forferdelig å oppdra den til å ikke tro?

hei

hun hade jo ike trengt det hun kunne jo lert dem om sin tro uanset men her i norge har vi religionsfrihet og barn skal ha en ret til og velge sel og her kan di ike bli medlemer for di er voksne da mener jeg di burde ha blit opdrat noytralt og at faren burde gjore noe for og opveie det nar en mor overkjorer han pa en slik mate burde hun ike ha omsorgen det er hun ike verdi til med et slik syn man ma respektere den anre forelderen til barna det er en grun til at reten skal lege vekt pa den som samarbeider best saken havner i retten, ut fra at barn skal ha en ret til og velge sel da mener jeg at begge foreldre skal bli hort og samtykke

hilsen

[Malama]

Jeg kjenner også folk som er oppdradd som Jehovas vitne, og har sett en del av hva det står for (og de jeg kjenner meldte seg faktisk ut da de ble store, og har følgelig null kontakt med familien som fortsatt er medlem...) Og jeg er som jeg sier slett ikke tilhenger av denne sekten.

Men, igjen: likevel respekterer jeg andres valg slik at jeg tar sterk avstand fra den setningen du skrev, og nettopp det at du ikke skjønner dette er årsaken til vår "uenighet" her.

Jeg synes Bellatrix oppsumerer dette kjempefint. For moren til hennes stebarn ville det nok vært forferdelig å ikke oppdra dem innenfor denne troen. (Tross alt, for en som er Jehovas vitne vet at det er bare de som vil komme til paradis, når dommedag kommer. Tenk å måtte oppdra sine barn i den visshet om at ved dommedag ville du komme til paradis, og barna dine ikke gjøre det. Det må være forferdelig for en mor. Selv om vi andre ikke føler/tror/vet at dette er rett, så er det realiteten for henne. Og såpass bør vi kanskje respektere andre...

Og ja, jeg tror nok absolutt at det er en grunn til at mange søker en partner med et relativt likt syn på dette, som Bellatrix sier. Nettopp pga de konfliktene man vil få omkring viktige tema i samlivet. Nettopp derfor er det for meg viktig at mannen jeg har valgt å dele livet med har holdninger som samsvarer med mine. Derfor var det aldri tvil om at vi skal gifte oss i kirka, og at vi skal døpe våre barn der om vi får noen. For dette har vi funnet ut av at vi føler det samme for, lenge før det ble aktuelt å vurdere ekteskap eller barn. Nettopp fordi dette er områder det er greit å vite hva man møter... fordi det er personlige tema, som betyr mye for den enkelte.

(men selvsagt, noen velger likevel en partner med et annet livssyn, og none klarer også å gjennomføre det. Det krever kompromisser og tilpassningsdyktighet, men noen klarer det)

[Tule]

Jeg kjenner også folk som er oppdradd som Jehovas vitne, og har sett en del av hva det står for (og de jeg kjenner meldte seg faktisk ut da de ble store, og har følgelig null kontakt med familien som fortsatt er medlem...) Og jeg er som jeg sier slett ikke tilhenger av denne sekten.

Men, igjen: likevel respekterer jeg andres valg slik at jeg tar sterk avstand fra den setningen du skrev, og nettopp det at du ikke skjønner dette er årsaken til vår "uenighet" her.

Jeg synes Bellatrix oppsumerer dette kjempefint. For moren til hennes stebarn ville det nok vært forferdelig å ikke oppdra dem innenfor denne troen. (Tross alt, for en som er Jehovas vitne vet at det er bare de som vil komme til paradis, når dommedag kommer. Tenk å måtte oppdra sine barn i den visshet om at ved dommedag ville du komme til paradis, og barna dine ikke gjøre det. Det må være forferdelig for en mor. Selv om vi andre ikke føler/tror/vet at dette er rett, så er det realiteten for henne. Og såpass bør vi kanskje respektere andre...

Og ja, jeg tror nok absolutt at det er en grunn til at mange søker en partner med et relativt likt syn på dette, som Bellatrix sier. Nettopp pga de konfliktene man vil få omkring viktige tema i samlivet. Nettopp derfor er det for meg viktig at mannen jeg har valgt å dele livet med har holdninger som samsvarer med mine. Derfor var det aldri tvil om at vi skal gifte oss i kirka, og at vi skal døpe våre barn der om vi får noen. For dette har vi funnet ut av at vi føler det samme for, lenge før det ble aktuelt å vurdere ekteskap eller barn. Nettopp fordi dette er områder det er greit å vite hva man møter... fordi det er personlige tema, som betyr mye for den enkelte.

(men selvsagt, noen velger likevel en partner med et annet livssyn, og none klarer også å gjennomføre det. Det krever kompromisser og tilpassningsdyktighet, men noen klarer det)

hei

jeg kan vere enig i mye av det du sier der, men likeve til syvende og sist er det barna det handler om og det blir vel like jevlig for moren om di gar ut som voksne og blir fortapt dermed kan man diskutere va man bor gjore i en slik situasjon som samversforelder med del i foreldreansvaret, en annen ting er at jeg kjenner og personer som er veldig religiose og som har oplevd at barna har melt seg ut nar di var 15 og ikke trodd, mange har ikke noe problem med det og ber for dem og mener at det er et eget valg og at di vil bli behandlet likt uanset

blir og lit nysgjerig pa vorfor du vil dope barna og ikke la di velge sel i og med at du var enig i sa mye jeg skrev og mente at det og gjore det letere for konfirmasjon ikke er et bra argument lenger

en annen ting er at det ineberer trosoplering i kirken og mindre valgmulighet

hilsen

[Gjest Miss Cutie]

Jeg skjønner ikke hva som er problemet med å døpe seg når man skal konfirmeres.

Barn må ta så mange avgjørelser opp igjennom årene, at dette kan neppe være et så stort problem om de tror. Selv kommer vi til å fraråde barnet å konfirmere seg, om h*n ikke har den troen.

Våres barn er ikke døpt foressten. For vi var ikke troende selv og vil ikke stå i en kirke å love at vi skal oppdra i kristen tro.

Faktisk så oppdras de i kristen tro. Vi går ikke i kirken og vi snakker ikke om det dagen lang eller noe. Men vi nevner Gud og Jesus i noen sammenheng.

[Kosemose]

J

Endret 2. mai 2008 av Kosemose

[Gjest lillelou]

Jeg ville blitt relativt forbannet om partneren min tok med seg barnet vårt og døpte det "i smug". Og det er fordi jeg mener det er opp til hvert enkelt menneske å velge om man vil ha en religiøs tilknytning eller ikke. Således mener jeg at det å ikke døpe ikke er et like aktivt valg som å døpe, ved "ikkedåp" syns jeg man nullstiller barnet- det står på nøytral grunn og kan fritt velge hva det selv vil tro på eller ikke senere i livet. Jeg syns heller ikke "tradisjon" eller "fordi det er så koselig" er holdbare argumenter for dåp.

[Malama]

Tule: Jeg er enig med deg i at argumentet for å døpe for å gjøre det enklere for barnet å bli konfirmert ikke er et godt argument for å døpe, om man ellers ikke vil gjøre det.

Jeg er derimot ikke enig med deg i mye av det andre du skriver, og tar sterk avstand fra noe av det.

Også er det for meg naturlig med barnedåp. Det er ikke noe jeg på noen måte vil gjøre for å gjøre det lettere for dem å konfirmeres, men fordi jeg er medlem av statskirka, frivillig og med vilje, og der praktiseres barnedåp og dette er for meg naturlig. Om barnet ikke ønsker å konfirmere seg i kirken, skal jeg respektere det, men det påvirker ikke mitt ønske om å døpe mine barn i kirken. Det handler ikke om "tradisjon", "koselig" eller "gjøre det lettere å konfirmeres", men at for meg er barnedåp et naturlig valg pga min religiøse tilhørighet. Jeg er ikke dypt og personlig aktivt kristen, men jeg er likevel kristen og tilhører statskirken, hvor man døper barna, og dette er for meg et "rett" valg.

Men, all den tid jeg har valgt en mann som skal være far til de eventuelle barna mine, som har samme holdning som meg i dette tema, så er det ikke noe problem med å døpe barn mot noens vilje da.

[Gjest Eir]

For en personlig, troende kristen har det derimot den konsekvens at barnet ikke får ta del i å være en del av en menighet og et av Guds barn, fordi man tas inn i Guds rike ved dåpen.

Dette er "ikke en konsekvens" for deg, slik du sier det, men for mange er det en konsekvens, en høyst reel en.

Noe av grunnen til at jeg ville nektet på dåp er også at det ikke finnes noe grunnlag for barnedåp i bibelen. Jesus praktiserte kun voksendåp, og det gjør også mange kristne menigheter som feks pinsemenigheter, Jehovas Vitner osv. Så jeg mener at hele konseptet med barnedåp er en feiltolkning.