Ville du døpt barna?

[Tule]

Blir ikke barna automatisk medlem av statskirken i dag uansett dersom en av foreldrene er medlem?

hei

nei nei det er feil dåpen er inmelding i kirken uten den er man ikke medlem at noen har blit det har skyltes at kirken har brukt feil lister nar di har satt op medlemer, det vil si det er et untakt, vis en av foreldrene er medlem av kirken vil barnet bli nevnt som "hører under den norske kirke" det vil si vis barnet ikke melder fra at det ike onsker og vere medlem når det er atten år vil det blir medlem uanset noe som er rart siden det ikke er dopt og og siden det er religiøst myndig nar det er 15 da er det rart at det ikke kan si i fra da at det er gyldig da at det ma vente til det er atten jeg syns det er rart i vert fall men det er mulig at andre har en logisk forklaring

hilsen

[Arkana]

Hvorfor skal nødvendigvis den som ikke vil, "vinne"?

Fordi ved å ikke døpe dem har du gjort dem mye friere enn ved å melde dem inn i et trossamfunn. Når man ikke er enige bør man i grunnen la ting være slik de var i utgangspunktet. Hvis foreldrene har ulike livssyn bør ikke barnet presses inn i det ene av dem, men heller forbli utenfor og stå fritt til å velge selv ved et senere tidspunkt.

[Tule]

Hvorfor skal nødvendigvis den som ikke vil, "vinne"?

Dersom en er personlig kristen og føler dypt for barnedåp, og har en personlig kristen tro som gjerne innebærer at ved dåpen tas barna inn i Guds rike, noe som for en personlig kristen gjerne kan føles viktig, hvorfor skal dette være mindre viktig enn at den andre ikke vil?

Nå er det jo ikke tvil om at et samliv mellom en personlig kristen og en som ikke vil ha noen tilknytning til kirken kan møte problemer på mange hold, men det er jo ikke utenkelig at disse kan få barn sammen likevel. Jeg håper jo at man i en slik situajson har tenkt gjennom dette på forhånd da (men ikke alle barn er planlagte uansett...)

Jeg vet ikke om jeg ville døpt barna om faren ville nekta, men jeg vil definitvt døpe mine barn om jeg får noen. Nå har jeg valgt en partner som er enig i det da, og dette er jo noen av de verdiene vi avklarte kanskje tidelig, og lenge før vi altså evt får barn.

Men om han brått ombestemte seg, hvorfor skulle hans meninger nødvendigvis være viktigere enn mine? Hvorfor skulle hans ønske om at barnet IKKE skal døpes være viktigere enn mitt ønske om at det skal det?

Selv om jeg ikke er dypt personlig/aktivt kristen, er jeg nok enig med samboeren til Frk Åberg, å ikke døpe brna er et aktivt valg. Og jeg ser ikke hvorfor nødvewndigvis den som vil ta det valget automatisk skal ha mer rett enn den som vil velge å døpe.

Å svare på selve spørsmålet du stiller, Tule, synes jeg er litt vanskelig, for jeg ville ikke i utgangspunktet ønsket å få barn med en som er helt mot å døpe barna, og jeg synes en såpass grunnleggende verdi/holdning er noe jeg ville ha avklart tidelig (derfor har jeg det) Fordi det betyr mye for meg. Så om jeg ville døpt barnte om faren hadde mye mot barnedåp? Meget mulig. Om jeg hadde fått et barn med en mann som ikke ønsket å døpe barnet, hadde dette vært noe vi visste om på forhånd, og måtte finne ut av, og jeg ser ikke hvorfor nødvnedigvis hans meninger skulle vært viktigere enn mine. Alternativet ville vært at det ikke var en mann jeg hadde noe ønske om å få barn med (voldtekt eller noe sånn?) og i så fall hadde jeg neppe syntes hans meninger skulle ha stor betydning for mitt barn nei.

Dette er svar utfra min personlige situasjon, siden du spørr hva jeg ville gjort. Og jeg ville altså alvorlig vurdert om det var verd å få barn med denne mannen om han ville nekte meg å døpe dem. Da var hen neppe rett mann for meg.

Men sånn hypotetisk; om jeg plutselig hadde et barn med en annen mann enn min forlovede, eller at han brått ombestemte seg og mente at barna ikke skal døpes.... Ja, da anser jeg det ikke som selvfølgelig at hans valg skulle "vinne", mine meninger er like viktige, og å velge å ikke gjøre noe er et like aktivt valg som å velge å gjøre det.

hei

jeg er enig i at bege deler er et aktivt valg, men som jeg har sakt før og la vere har ikke konsekvenser barnet kan bli medlem senere om det vil det og gjøre noe har konsekvenser barnet blir medlem i et trosamfun med forpliktelser uten at det kan ta stiling til det jeg forstar derfor ikke at det er sa viktig for deg om du ikke er troende sel da er det nesten hyklersk om du ikke kan sta ine for troen, jeg mener ut i fra det forste at den som er i mot skal veie tyngs fordi det ikke har konsekvenser om man er uenige jeg mener at det og gjøre det da blir feil fordi det har konsekvenser og uanset mener jeg bege foreldre bor vere enige i og man skal melde barnet in i et trosamfun fordi det er et sa viktig valg da syns jeg det blir feil og ike ta hensyn til den andres mening fordi man ike er sammen

hilsen

[Tule]

Hvis barnet på et senere tidspunkt velger å ikke konfirmere seg fordi han/hun må døpes først, så var vedkommende neppe spesielt troende i utgangspunktet og da kan det vel være det samme? Jeg ønsker ikke å ta slike valg for barna mine. Å døpe noen er ikke bare "noe praktisk hvis de vil konfirmeres".

hei

nemlig det er jeg helt enig i

hilsen

[Malama]

Når man er 15 er det absolutt slik at man helst ikke vil skille seg ut på noe som helt vis, og absolutt ikke gjøre noe som noen kan merke seg ved og kommentre... å døpe seg som 15 åring er ikke lett, selv om man reelt ønsker å være en del av kirken, og konfirmere seg.

Jeg kjenner en som gjorde det, en kamerat av min bror. Han ville ikke fortelle noen om dette, og sa ikke noe til vennegjengen om at/når han skulle døpes, men på ett eller annet vis fant de ut av det likevel, og gjengen sto uten for kirka etterpå når han kom ut, og gratulerte og sa det var flott. Det var nok ikke den reaskjonen han hadde ventet, men det var en lettelse for ham at de tok det på den måten. Slett ikke alle kameratgjenger hadde trengt å stå der og være STOLT av ham, han kunne risikert gjeng som gjorde narr, men det var tross alt en stor dag for ham, det var dåpsdagen hans, selv om det var en torsdag ettermiddag. Jeg er veldig glad for hans del, at den gjengen oppførte seg som de gjorde, men slett ikke alle 15-åringer ville gjort det, desverre.

[Tule]

Er enig med deg i det - det er det jeg sier og. Det er et vanskeligere valg om man ikke er døpt. For mange 15 åringer også så vanskelig at de ville la være å døpe seg for å bli medlem av statskirken, selv om de vil. Fordi de ikke tør - redde for andre vil si og tenke osv. Fordi man er 15 år, og da tenker man sånn. Ihverfall gjør veldig mange det.

hei

det der er tul det er sa mange som ike er døpt i dag at barnet ikke er alene det blir ike sa skummelt da og om det er troende sa vil det klare og dope seg jeg er derfor ikke enig med deg jeg mener valget blir mer reelt om barnet ikke er døpt, argumentasjonen din blir bakvent man bor ike lege til rete for at barnet skal konfirmere seg for gavene

hilsen

[Tule]

Fordi ved å ikke døpe dem har du gjort dem mye friere enn ved å melde dem inn i et trossamfunn. Når man ikke er enige bør man i grunnen la ting være slik de var i utgangspunktet. Hvis foreldrene har ulike livssyn bør ikke barnet presses inn i det ene av dem, men heller forbli utenfor og stå fritt til å velge selv ved et senere tidspunkt.

hei

jeg er helt enig

hilsen

[Tule]

Når man er 15 er det absolutt slik at man helst ikke vil skille seg ut på noe som helt vis, og absolutt ikke gjøre noe som noen kan merke seg ved og kommentre... å døpe seg som 15 åring er ikke lett, selv om man reelt ønsker å være en del av kirken, og konfirmere seg.

Jeg kjenner en som gjorde det, en kamerat av min bror. Han ville ikke fortelle noen om dette, og sa ikke noe til vennegjengen om at/når han skulle døpes, men på ett eller annet vis fant de ut av det likevel, og gjengen sto uten for kirka etterpå når han kom ut, og gratulerte og sa det var flott. Det var nok ikke den reaskjonen han hadde ventet, men det var en lettelse for ham at de tok det på den måten. Slett ikke alle kameratgjenger hadde trengt å stå der og være STOLT av ham, han kunne risikert gjeng som gjorde narr, men det var tross alt en stor dag for ham, det var dåpsdagen hans, selv om det var en torsdag ettermiddag. Jeg er veldig glad for hans del, at den gjengen oppførte seg som de gjorde, men slett ikke alle 15-åringer ville gjort det, desverre.

hei

na var vel dete mens du var liten jeg vil regne med at du er omtrent like gamel som meg jeg vil si at det var et riktig argument for men i dag er det ikke et riktig argument lenger i en skoleklasse vil det vere at sikert halparten ikke er døpt dermed blir man ikke alene om det og man skiller seg ikke ut jeg tror ikke det og døpe seg er noe skumelt lenger

hilsen

[Malama]

hei

jeg er enig i at bege deler er et aktivt valg, men som jeg har sakt før og la vere har ikke konsekvenser barnet kan bli medlem senere om det vil det og gjøre noe har konsekvenser barnet blir medlem i et trosamfun med forpliktelser uten at det kan ta stiling til det jeg forstar derfor ikke at det er sa viktig for deg om du ikke er troende sel da er det nesten hyklersk om du ikke kan sta ine for troen, jeg mener ut i fra det forste at den som er i mot skal veie tyngs fordi det ikke har konsekvenser om man er uenige jeg mener at det og gjøre det da blir feil fordi det har konsekvenser og uanset mener jeg bege foreldre bor vere enige i og man skal melde barnet in i et trosamfun fordi det er et sa viktig valg da syns jeg det blir feil og ike ta hensyn til den andres mening fordi man ike er sammen

hilsen

Slik du ser det har det ikke noen konsekvens for barnet.

For en personlig, troende kristen har det derimot den konsekvens at barnet ikke får ta del i å være en del av en menighet og et av Guds barn, fordi man tas inn i Guds rike ved dåpen.

Dette er "ikke en konsekvens" for deg, slik du sier det, men for mange er det en konsekvens, en høyst reel en.

[Malama]

hei

na var vel dete mens du var liten jeg vil regne med at du er omtrent like gamel som meg jeg vil si at det var et riktig argument for men i dag er det ikke et riktig argument lenger i en skoleklasse vil det vere at sikert halparten ikke er døpt dermed blir man ikke alene om det og man skiller seg ikke ut jeg tror ikke det og døpe seg er noe skumelt lenger

hilsen

Det er ikke det å ikke være døpt som er "problemet", men derimot det å døpe seg.

Å ikke være døpt er ikke noe problem for en 15 åring i dag. Å derimot si til sine kamerater at "jeg skal døpes" kan absolutt være et problem, særlig muligens NETTOPP fordi så mange ikke er døpt, og så mange velger borgerlig konfirmasjon, at det å ØNSKE å døpes, å SI at man er kristen og ønsker å døpes, det kan være vanskelig.

[Tule]

Slik du ser det har det ikke noen konsekvens for barnet.

For en personlig, troende kristen har det derimot den konsekvens at barnet ikke får ta del i å være en del av en menighet og et av Guds barn, fordi man tas inn i Guds rike ved dåpen.

Dette er "ikke en konsekvens" for deg, slik du sier det, men for mange er det en konsekvens, en høyst reel en.

hei

det er et poeng du tar op der men kirken na har to lerer om dette poenget, jeg tror ingen av dem i dag sier at et udøpt barn ikke er en del av guds rike og ikke er gus barn, dapen er vel mer en renselse egentlig men det er riktig at det var et problem for, det var ikke lov og begrave en kvinne kristend om hun døde når hun var gravid og udopte barn fikk di heler ike begrave, dete mate di ga tilbake pa fordi det var et så stort pres pa ansate på sykehus som mate smugle barna opi kisten til andre dode pasienter fordi foreldrene ønsket at det skule bli begravd, det ille er at dete mate di drive med fram til 1989

i dag ser kirken annerledes pa det sel om det er en tolkning som er strengere en den andre, men den tror jeg er at gud vil dome mer eler mindre ut fra omstendighetene og den forste er at et barn egentlig aldri er fortapt noen annet vil egentlig vere feil tenkt pa di som foder et sa sykt barn at det ike gar og dope det mens det er i live

en annen ting er at om du leser bibelen vil du ikke finne noe holdepunkt for barnedåp og noen menigheter har det ogsa ike

jeg vet ike om du husker det men i inleget mit her sa har jeg nent en jeg kjenner som gik op til dapen pa nyt som voksen fordi hun mente at den dapen hun fik som barn ikke tellet fordi hun ikke fostod det og ikke tok del i det hun har heler ike dopt barna sine men fik en prest til og lese en velsingnelse for dem det gar an det og det er vel det jeg vet san omtrent

hilsen

[Tule]

Det er ikke det å ikke være døpt som er "problemet", men derimot det å døpe seg.

Å ikke være døpt er ikke noe problem for en 15 åring i dag. Å derimot si til sine kamerater at "jeg skal døpes" kan absolutt være et problem, særlig muligens NETTOPP fordi så mange ikke er døpt, og så mange velger borgerlig konfirmasjon, at det å ØNSKE å døpes, å SI at man er kristen og ønsker å døpes, det kan være vanskelig.

hei

det er mulig du har ret men jeg tror egentlig det motsate fordi sa mange ikke er dopt og konfirmasjon er blit mer in tror jeg at di som ma døpe seg ikke er alene di kan snakke om det og det er noen og gå op med det er det jeg mente, det er ikke uvanlig og døpe seg nar man skal konfirmere seg lenger og da er det ikke sa skummelt na, jeg kjenner til flere som har dopt seg nar di skulle konfirmere seg og ingen av dem har set pa det som fryktelig skummelt og det er og rekordmange som døper seg for konfirmasjon jeg tror ikke det er a skile seg ut lenger

hilsen

[Furstina]

Om jag förstår rätt så är det pinsamt och hemskt för en 15 åring att säga "jag ska döpas" men INTE att säga "jag ska konfirmeras"?

Jag kan förstå om det är det att man ser på dopet som något små bebisar går igenom men är inte just konfirmationen ett sådant tillfälle där man aktivt uttalar sin tro?

Varför ska det vara mindre pinsamt att döpas än att konfirmeras??

jag tycker det borde vara pinsamt att konfirmeras UTAN att tro, inte att konfirmeras på grund av sin tro. Det ska i mina ögon inte bara vara en cermoni som alla 15 åringar går igenom för att få en massa dyrbara presenter och pengagåvor utan ett uttalande och en stådpunkt kring livsåskådning och tro.

Går det inte att få en dopshandling utförd utanför ordinarie gudstjänst om det nu är pinsamt? att ha det som en privat välsignelse?

[Malama]

Jo, det er nok mulig å få en dåp utenom gudstjeneste, det er relativt vanlig dersom man døper tenåringer i statskirken, så vidt jeg vet.

At det kan være vanskeligere å si at man vil døpes enn at man skal konfirmeres er nok rett og slett fordi å døpes nødvendigvis er et aktivt valg. Å konfirmeres er nok forhåpentligvis et aktivt valg for mange, men trenger ikke SI at det er et aktivt valg. For en 15-åring handlre det ofte mer om hva man må si til kameratene, enn hva en egentig føler. Det er nok lettere å si "ja, konfirmeres i kirka jeg også, samme som deg, du vet, mamma og pappa vil det, og bestemor blir så skuffa" enn å si "Jeg vil døpes, selv om mamma og pappa ikke ville døpe meg da jeg var baby, for dette er noe jeg vil...."

Likevel, jeg er ikke grunnleggene for å bruke argumentet "lettere for konfirmaten" for å døpe et barn. Jeg synes ikke det er den rette måten å tenke på det. Det er på ingen måte derfor jeg vil døpe mine barn, og heller ikke derfor jeg mener at det ikke er automatikk i at ønskene til den som ikke vil døpe skal veie tyngst.

Men selv om jeg altså ikke egentlig støtter denne argumentasjonen, så skjønner jeg innmari godt bakgrunnen for den.

[Tule]

Om jag förstår rätt så är det pinsamt och hemskt för en 15 åring att säga "jag ska döpas" men INTE att säga "jag ska konfirmeras"?

Jag kan förstå om det är det att man ser på dopet som något små bebisar går igenom men är inte just konfirmationen ett sådant tillfälle där man aktivt uttalar sin tro?

Varför ska det vara mindre pinsamt att döpas än att konfirmeras??

jag tycker det borde vara pinsamt att konfirmeras UTAN att tro, inte att konfirmeras på grund av sin tro. Det ska i mina ögon inte bara vara en cermoni som alla 15 åringar går igenom för att få en massa dyrbara presenter och pengagåvor utan ett uttalande och en stådpunkt kring livsåskådning och tro.

Går det inte att få en dopshandling utförd utanför ordinarie gudstjänst om det nu är pinsamt? att ha det som en privat välsignelse?

hei

jeg er enig i det du skriver og syns du skriver bra, ja det er mulig en del steder men noen steder sier at di ma gjore det i en gudstjeneste men ofte er det mange som skal dope seg samtidig det er mange som ike er det i dag

en anen ting siden du er moderator, gar det an og sla sammen di andre trådene mine om dåp til en slik at pollen og inleggene blir i samme tråd eller går det ike vile bare spore

hilsen

[Tule]

Jo, det er nok mulig å få en dåp utenom gudstjeneste, det er relativt vanlig dersom man døper tenåringer i statskirken, så vidt jeg vet.

At det kan være vanskeligere å si at man vil døpes enn at man skal konfirmeres er nok rett og slett fordi å døpes nødvendigvis er et aktivt valg. Å konfirmeres er nok forhåpentligvis et aktivt valg for mange, men trenger ikke SI at det er et aktivt valg. For en 15-åring handlre det ofte mer om hva man må si til kameratene, enn hva en egentig føler. Det er nok lettere å si "ja, konfirmeres i kirka jeg også, samme som deg, du vet, mamma og pappa vil det, og bestemor blir så skuffa" enn å si "Jeg vil døpes, selv om mamma og pappa ikke ville døpe meg da jeg var baby, for dette er noe jeg vil...."

Likevel, jeg er ikke grunnleggene for å bruke argumentet "lettere for konfirmaten" for å døpe et barn. Jeg synes ikke det er den rette måten å tenke på det. Det er på ingen måte derfor jeg vil døpe mine barn, og heller ikke derfor jeg mener at det ikke er automatikk i at ønskene til den som ikke vil døpe skal veie tyngst.

Men selv om jeg altså ikke egentlig støtter denne argumentasjonen, så skjønner jeg innmari godt bakgrunnen for den.

hei

jeg er enig i det du sier men om en person ma døpes i dag til konfirmasjon vil det vere kanskje fem seks andre i samme klase som ma det det blir ike sa tøft da som da man var alene om det det er ikke så ille og si at jeg skal konfirmeres som du sier og si jeg ma og dopes først slik som Per Brita og Kåre

nar jeg mener at den som ike vil skal veie tyngst sa er det fordi det og ikke dope ikke har konsekvenser som jeg har sakt og at jeg mener det bor vere samtykke fra bege foreldre for og kune velge livsyn

hilsen

[Malama]

"Problemet" slik jeg ser det er at det å ikke døpe OGSÅ er "å velge livssyn".

Med andre ord, dersom en vil døpe, og en ikke vil døpe, så er det umuligå få enighet om valg av livssyn mellom de to, og å ikke døpe er også et valg som burde ha begge foreldrenes støtte, i likhet med at å døpe måtte det.

Vi er nok i stor grad enige, rent bortsett fra at jeg altså virkelig anser det å ikke døpe som et like aktivt valg av livssyn som det å døpe (uten at det har noe som helst med konfirmasjon å gjøre, eller retten til å begraves kirkelig), og derfor kan man ikke oppnå enighet om valg av livssyn mellom to foreldre som ståpr steilt mot hverandre på dette området.

Men to som står steilt mot hverandre på dette området vil somjeg har nevnt tidligere antakelig ha litt problemer med visse tema i sitt samliv, og forhåpentligvis funnet ut av det på et vis.

Men jeg anser det altså ikke grunnleggende som mer urimelig at en foreldre kan døpe et barn uten at den andre forelderen er enig, enn at en forelder kan la være å døpe et barn, uten at den andre forelderen er enig.

Ogås er vi ikke enige i at det å ikke døpe et barn ikke har konsekvenser. For jeg snakker ikke bare om formelle konsekvenser, men om å legge vekt også på "religiøs overbevisning". Ikke en formell konsekvens, ikek noe du kan se og ta på, ikke noe som har med konfirmasjon eller begravelse å gjøre, men rett og slett tro og overbevisning.

Endret 7. juni 2007 av Malama

[Tule]

"Problemet" slik jeg ser det er at det å ikke døpe OGSÅ er "å velge livssyn".

Med andre ord, dersom en vil døpe, og en ikke vil døpe, så er det umuligå få enighet om valg av livssyn mellom de to, og å ikke døpe er også et valg som burde ha begge foreldrenes støtte, i likhet med at å døpe måtte det.

Vi er nok i stor grad enige, rent bortsett fra at jeg altså virkelig anser det å ikke døpe som et like aktivt valg av livssyn som det å døpe (uten at det har noe som helst med konfirmasjon å gjøre, eller retten til å begraves kirkelig), og derfor kan man ikke oppnå enighet om valg av livssyn mellom to foreldre som ståpr steilt mot hverandre på dette området.

Men to som står steilt mot hverandre på dette området vil somjeg har nevnt tidligere antakelig ha litt problemer med visse tema i sitt samliv, og forhåpentligvis funnet ut av det på et vis.

Men jeg anser det altså ikke grunnleggende som mer urimelig at en foreldre kan døpe et barn uten at den andre forelderen er enig, enn at en forelder kan la være å døpe et barn, uten at den andre forelderen er enig.

Ogås er vi ikke enige i at det å ikke døpe et barn ikke har konsekvenser. For jeg snakker ikke bare om formelle konsekvenser, men om å legge vekt også på "religiøs overbevisning". Ikke en formell konsekvens, ikek noe du kan se og ta på, ikke noe som har med konfirmasjon eller begravelse å gjøre, men rett og slett tro og overbevisning.

hei

for det forste og la vere og døpe uten at den andre samtyker er vanskelig vis den andre døper uten at en samtykker sa det gar mot verandre

en annen ting er at om man ikke doper kan man da si at man ikke har valt livsyn og at barnet gjor det senere den forelderen som er religios kan opdra religios likevel og lere barnet om kirken er ikke barnet medlem av noe kan det velge senere og jeg syns ike det er riktig og melde barnet in i noe uten at det kan ta stiling sel i vert fall ike et trosamfun og er ikke foreldrene enige syns jeg ikke barnet skal meles in det uteluker ikke en oplering i tro, og om barnet vil konfirmeres senere sa er det som sakt sa mange andre som ma ga den same vei at det skiler seg ike ut og er alene for vile jeg tenkt pa at det kanskje skilte seg ut men slik er det ike na

hilsen

[Gjest Bellatrix]

Barna til mannen min er Jehovas Vitner. Der har mannen min ikke noe han skulle sagt. Når foreldrene er skilt så er det den som har hvoedomsorgen som skal bestemme barnas religionstilhørighet. Som samværsforelder kan dette oppleves vanskelig hvis h*n ikke er enig med bostedsforeldre. Temaet er egentlig ganske vanskelig å diskutere. Hva om det betyr mye og er veldig viktig for bostedsforelder å døpe?

[Tule]

Barna til mannen min er Jehovas Vitner. Der har mannen min ikke noe han skulle sagt. Når foreldrene er skilt så er det den som har hvoedomsorgen som skal bestemme barnas religionstilhørighet. Som samværsforelder kan dette oppleves vanskelig hvis h*n ikke er enig med bostedsforeldre. Temaet er egentlig ganske vanskelig å diskutere. Hva om det betyr mye og er veldig viktig for bostedsforelder å døpe?

hei

na fins det kompromiser for eksempel velsignelser nar det gjelder det andre vil du se i den andre tråden om dette av mamsen at loven sier at bege ma samtyke i livsyns valg dersom di har delt foreldreansvar har di det og han er uenig i valget kan du rade han til om nodvendig og ga til reten og fa det erkjent ugyldig

hilsen