Ville du døpt barna?

[Furstina]

Jag är också enig i att man väljer en livssyn genom att inte konfirmera sina barn.

Men man kan inte välja livssyn ÅT barnen - däremot bör man välja dop, kyrka, menighet eller inte utifrån sin egen livssyn.

Det ska inte vara FÖR BARNETS skull inför en konfirmation jag väljer att döpa det utan för att JAG som förälder tror på det dopet står för, för att jag vill att mitt barn tas upp i Guds gemenskap.

Oavsett vad man som förälder tror på eller inte tror på så kommer vår livsåskådning att prägla barnens liv och uppväxt tills de är gamla nog att ta egna beslut och kanske följa i samma spår eller bryta och revoltera mot den.

[Furstina]

en anen ting siden du er moderator, gar det an og sla sammen di andre trådene mine om dåp til en slik at pollen og inleggene blir i samme tråd eller går det ike vile bare spore

hilsen

Jag kan fläta trådarna men tyvärr följer inte pollen och resultaten med - så det är ingen vits eftersom den andra tråden inte har några svar.

Fletting av emner gjør at du kan flytte alle postene fra et annet emne og inn i dette. I det nye emnet vil innleggene bli sortert kronologisk, vær sikker på at dette er den ønskede effekten før du fortsetter. undersøkelser og informasjon om stemmer vil ikke bli flettet.

/Furstina (mod)

[Malama]

Noe av grunnen til at jeg ville nektet på dåp er også at det ikke finnes noe grunnlag for barnedåp i bibelen. Jesus praktiserte kun voksendåp, og det gjør også mange kristne menigheter som feks pinsemenigheter, Jehovas Vitner osv. Så jeg mener at hele konseptet med barnedåp er en feiltolkning.

Det kan så være, men det er nå engang slik at det er normalt med barnedåp i den norske kirke, og i mange andre kristne kirkesamfunn, så selv om det altså ifølge deg er en feiltolkning, så er det likevel for mange nettopp dette som er riktig å gjøre.

Jeg sier ikke at det er galt eller rett, men forsøker å poengtere at man kanskje burde respektere andre mennesker religiøse overbevisning, selv om den strider mot det en selv tenker, og derfor respektere at for noen ER det like viktig å få døpe sine barn, som det for enkete er viktig å IKKE gjøre det.

Endret 7. juni 2007 av Malama

[Maryell]

Vi er heldigvis helt enige om at fremtidige barn ikke skal døpes.

For meg hadde det vært fryktelig vanskelig å gå med på det da jeg får helt frysninger av å bare være tilstede i en dåp.

Kan man ikke bare vente til de blir store nok til å bestemme selv?

[Hu i Svingen]

For å svare Tule aller først: Jeg ønsker ikke å døpe mine eventuelle barn. Jeg ville nok heller ikke vært sammen med en mann som ønsket dette, rett og slett fordi vi da antakelig ville hatt alt for forskjellige livssyn til å ha en meningsfull hverdag sammen.

Fordi ved å ikke døpe dem har du gjort dem mye friere enn ved å melde dem inn i et trossamfunn. Når man ikke er enige bør man i grunnen la ting være slik de var i utgangspunktet. Hvis foreldrene har ulike livssyn bør ikke barnet presses inn i det ene av dem, men heller forbli utenfor og stå fritt til å velge selv ved et senere tidspunkt.

Helt enig.

Om jag förstår rätt så är det pinsamt och hemskt för en 15 åring att säga "jag ska döpas" men INTE att säga "jag ska konfirmeras"?

Jag kan förstå om det är det att man ser på dopet som något små bebisar går igenom men är inte just konfirmationen ett sådant tillfälle där man aktivt uttalar sin tro?

Varför ska det vara mindre pinsamt att döpas än att konfirmeras??

jag tycker det borde vara pinsamt att konfirmeras UTAN att tro, inte att konfirmeras på grund av sin tro. Det ska i mina ögon inte bara vara en cermoni som alla 15 åringar går igenom för att få en massa dyrbara presenter och pengagåvor utan ett uttalande och en stådpunkt kring livsåskådning och tro.

Går det inte att få en dopshandling utförd utanför ordinarie gudstjänst om det nu är pinsamt? att ha det som en privat välsignelse?

Akkurat! En konfirmasjon i kirken ved ca. 14 års alder er nettopp en konformasjon - en bekreftelse på at man fortsatt bekjenner seg til den tro man ble innlemmet i under dåpen (som ubevisst spebarn). Det er ikke noen man (bør) gjør(e) ubevisst eller skamme seg over.

Min søster døpte seg forøvrig som tolvåring, og hun gjorde det med stolthet. Hvorfor skulle hun ikke det? Hun trodde på Jesus, og hun handlet ut i fra det.

Jag är också enig i att man väljer en livssyn genom att inte konfirmera sina barn.

Men man kan inte välja livssyn ÅT barnen - däremot bör man välja dop, kyrka, menighet eller inte utifrån sin egen livssyn.

Det ska inte vara FÖR BARNETS skull inför en konfirmation jag väljer att döpa det utan för att JAG som förälder tror på det dopet står för, för att jag vill att mitt barn tas upp i Guds gemenskap.

Oavsett vad man som förälder tror på eller inte tror på så kommer vår livsåskådning att prägla barnens liv och uppväxt tills de är gamla nog att ta egna beslut och kanske följa i samma spår eller bryta och revoltera mot den.

Ja. Jeg synes det er direkte forkastelig å døpe sine barn hvis man selv ikke er troende - noe veldig mange gjør fordi det er tradisjon.

Å døpe et barn er det samme som å gi sitt ord på at man skal oppdra barnet i den kristne tro. Dette blir jo vanskelig hvis man selv ikke tror. Et ord er et ord enten man er religiøs eller ikke, og dette blir da ren løgn. Selv som ikkereligiøs mener jeg at det å lyve om hvorvidt man anser noe som hellig i seg selv er umoralsk. Man fornekter ikke Jesus om man er kristen (Judas) - og man later ikke som om man tror på Jesus dersom man ikke egentlig tror (Judas igjen).

[Tabris]

Jeg syns heller ikke "tradisjon" eller "fordi det er så koselig" er holdbare argumenter for dåp.

Kunne ikke vært mer enig.

[Tule]

Jeg syns vel at den som ønsker dåp skal få viljen sin. Barnet kan da selv melde seg ut av Statskirken når h*n vil, og jeg skjønner ikke helt at det kan være noen belastning å ha blitt døpt en gang i tiden.

hei

poenget er at barnet da blir melt in i noe, og jeg mener foreldrene bor vere enige vis barnet skal vere i et trosamfun det handler og om opdragelse

hilsen

[Tule]

Noe av grunnen til at jeg ville nektet på dåp er også at det ikke finnes noe grunnlag for barnedåp i bibelen. Jesus praktiserte kun voksendåp, og det gjør også mange kristne menigheter som feks pinsemenigheter, Jehovas Vitner osv. Så jeg mener at hele konseptet med barnedåp er en feiltolkning.

hei

arti at du nevner det for det mener jeg ogsa, det fins ike noen holdeponkter i troen for barnedåp antakelig er dete noe som er infort politisk i land som har hat religionen som statsreligion

hilsen

[Tule]

Jeg syns vel at den som ønsker dåp skal få viljen sin. Barnet kan da selv melde seg ut av Statskirken når h*n vil, og jeg skjønner ikke helt at det kan være noen belastning å ha blitt døpt en gang i tiden.

hei

en anen ting er nar du sier belastning og bli dopt, det er og slik at det er vanskelig og bryte ut av noe nar noen har valgt det for deg av god tro da foler du liksom at du bryter med noe di mente og fordi det er tradisjon og alle nesten star i kirka vis man ikke er med i noe kan man velge sel da er det ikke lakt noen foring dersom foreldrene ikke kan enes om tro mener jeg barnet ikke skal preses in i noe men vere noytralt og kune velge sel se ogsa arkanas svar

hilsen

[Gjest Gjest]

Personlig kunne jeg tenke meg å droppe dåp, men siden min mann ønsker det så vier jeg at det er greit.

Ser vel egentlig ikke på det som et medlemskap jeg da. Ser mere på det som en type navnesermoni. Og har en navnefest etterpå.

Alle har vel så forskjellige meninger på dette så jeg syns det er feil av noen her å påstå at andre tar feil eller har misforstått. For jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar, og syns det egentlig er litt ekkelt påståelig fra noen å påstå annet... Så det så

[Tule]

Personlig kunne jeg tenke meg å droppe dåp, men siden min mann ønsker det så vier jeg at det er greit.

Ser vel egentlig ikke på det som et medlemskap jeg da. Ser mere på det som en type navnesermoni. Og har en navnefest etterpå.

Alle har vel så forskjellige meninger på dette så jeg syns det er feil av noen her å påstå at andre tar feil eller har misforstått. For jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar, og syns det egentlig er litt ekkelt påståelig fra noen å påstå annet... Så det så

hei

men poenget er at barnet blir medlem av kirken uanset vordan du ser pa det og barnet har alerede fat sit navn det er lenge siden det og gi barnet et navn var en del av seremonien na er det bare en invielse i kirken og va da med trosopleringen, og dope om man ike er kristen og reservere seg fra trosopleringen da blir egentlig lit feil? eter min mening

hilsen

[gompen]

Hvis en av foreldrene er uenige i at barnet skal døpe seg, synes jeg man kan vente til barnet er gammelt nok til å gjøre det selv, hvis h*n ønsker det.

Jeg skulle forresten gjerne sett at dåp ikke hadde vært lov før barnet er gammelt nok til å ta et selvstendig valg. At barn blir "påtvunget" å være medlem i et trossamfunn pga foreldrenes valg synes jeg er helt feil.

Barn burde bli tatt på alvor. De burde ha muligheten til å ta et informert valg når de selv er store nok til å vite hva det innebærer.

Jeg er selv ikke kristen, men om mitt barn velger å døpe seg når han er eldre, så kan han godt det. Mine barn får velge selv hvilken religion de vil tilhøre.

[Tule]

Hvis en av foreldrene er uenige i at barnet skal døpe seg, synes jeg man kan vente til barnet er gammelt nok til å gjøre det selv, hvis h*n ønsker det.

Jeg skulle forresten gjerne sett at dåp ikke hadde vært lov før barnet er gammelt nok til å ta et selvstendig valg. At barn blir "påtvunget" å være medlem i et trossamfunn pga foreldrenes valg synes jeg er helt feil.

Barn burde bli tatt på alvor. De burde ha muligheten til å ta et informert valg når de selv er store nok til å vite hva det innebærer.

Jeg er selv ikke kristen, men om mitt barn velger å døpe seg når han er eldre, så kan han godt det. Mine barn får velge selv hvilken religion de vil tilhøre.

hei

jeg er egentlig enig med deg her men vi har meneskeretighetskonvensjonen som sier at foreldre har ret til og velge livsyn for sine barn og den har vi ratifisert sa uanset va vi sier sa gar den over norsk lov og vi kan ike nekte det foreldre kan altsa opdra barna sine i fundamentalistiske religioner som kan odelege dem uten at vi kan gjore noe med det jeg syns ike det er riktig men det er ike mye vi kune ha gjort

hilsen

[Titta]

Jeg er enig i mye av det Malama skriver.

For min del er det en fjern tankte at mine fremtidige barn ikke skal døpes. Selvsagt skal de det. Det er viktig for meg. Som forelder tar en mange valg på vegne av sine barn, og valg av livssyn er for meg ett slikt valg. Jeg ønsker å oppdra barna mine i en kristen tro og det vil nok til en viss grad inngå i hverdagen og barneoppdragelsen. Det er da naturlig barna er døpt.

Det er ikke noe hokus pokus å melde seg ut av et trossamfunn (så lenge det ikke er snakk om livets ord eller andre hvor en isåfall må bryte med familien osv), så dette kan barnet selvsagt gjøre om h*n ønsker det ved konfirmasjonsalder.

Jeg løper ikke ned kirkedørene, men troen er likevel viktig for meg. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne vært sammen med en som ikke vil døpe barna sine. Sambo og jeg er medlem av hvert vårt trossamfunn, men begge kristne og ingen av dem "ekstreme" som f.eks. Livets Ord. Jeg har større tilknytning til min kirke enn han har til sin, så han har derfor sagt at vi kan gifte oss i "min" kirke. Jeg vil anta at dette også vil gjelde ved barnedåp, men om han da setter seg på bakbena og ønsker at vi bruker hans kirke så er det greit så lenge det er viktig for han.

Så, tilbake til spørsmålet. Ville jeg døpt barnet om far ikke ville? Tja. Går egentlig ikke ann å svare på da jeg tviler på at jeg kunne hatt et varig forhold til en med et så annerledes syn enn meg.

[Pastor Knut]

hei

dete ble tat op i en tråd under og jeg ser mange diskutere det der og har meninger om det jeg fik lyst til og starte en tråd og spørre andre om va di ville ha gjort jeg vil si min mening forst

jeg mener at man bor respektere den forelderen som er i mot helt enkelt fordi og døpe har en konsekvens barnet blir medlem av et trosamfun og det kan vere vanskelig for den andre vis den ikke er troende og ikke døpe har ingen konsekvens barnet kan døpe senere om det vil det for eksempel for konfirmasjon va mener dere

en annen ting er at jeg syns det er rart at en sa alvorlig ting som og melde et barn in i et trosamfun kan man gjore uten samtyke fra den andre sel om man har delt foreldreansvar jeg syns det er rart at det ikke kreves samtyke fra begge

hilsen

Ved delt foreldreansvar og når begge foreldrene er medlem i et trossamfunn, er det begge foreldrene som samtykker i dåpen. Normalt vil de problematikker du påpeker diskuteres under dåpssamtalen. Før man døper har man en samtale med presten. Hvis foreldrene er uenige om dåp, da er det viktig at de tar dette opp under denne samtalen - eller en annen samtale med presten.

Personlig er jeg tilhenger av voksendåp. Jeg er helt enig i at det er betenkelig å døpe mennesker som ikke har noe de skulle ha sagt i den forbindelse. Det er vel forbudt her i landet å tvinge et voksent menneske inn i et trossamfunn, men allikevel godtas dåp av bare noen måneder gamle barn (skal vi kalle det en slags tvangsdåp, selv om dette ikke blir korrekt fordi noen måneder gamle barn ikke kan sette seg til motverge). Et merkelig paradoks, men det henger sammen med foreldrenes rett til å gjøre valg på sine barns vegne - også i dette tilfellet. Enhver kan dog melde seg ut og inn av et trossamfunn når det er 15 år gamle, hele uavhengig av hva foreldre/foresatte måtte mene om den saken. Når barna er 12 år gamle her de rett til å bli hørt hvis de vil ut av et trossamfunn eller inn i et.

Shabbat shalom alle sammen.

Endret 8. juni 2007 av Pastor Knut

[Tule]

Ved delt foreldreansvar og når begge foreldrene er medlem i et trossamfunn, er det begge foreldrene som samtykker i dåpen. Normalt vil de problematikker du påpeker diskuteres under dåpssamtalen. Før man døper har man en samtale med presten. Hvis foreldrene er uenige om dåp, da er det viktig at de tar dette opp under denne samtalen - eller en annen samtale med presten.

Personlig er jeg tilhenger av voksendåp. Jeg er helt enig i at det er betenkelig å døpe mennesker som ikke har noe de skulle ha sagt i den forbindelse. Det er vel forbudt her i landet å tvinge et menneske inn i et trossamfunn, men allikevel godtas dåp av bare noen måneder gamle barn. Et merkelig paradoks.

Shabbat shalom alle sammen.

hei

du har helt ret i at dete er et paradoks men altsa pa grunn av en meneskeretighetskonvensjon vi har sa kan foreldrene gjore dete, men du nevner nar begge foreldre er medlem av et trossamfun vil det si at vis dene ene er medlem sa kan den gjore det uten at den andre samtyker?

jeg syns norge har vert alt for lite kritisk til di konvensjoner vi har ratifisert altsa at jeg mener at Norge kune gjort mer i Fn for og forme konvensjonene for vi vedtok dem

hilsen

[Pastor Knut]

hei

du har helt ret i at dete er et paradoks men altsa pa grunn av en meneskeretighetskonvensjon vi har sa kan foreldrene gjore dete, men du nevner nar begge foreldre er medlem av et trossamfun vil det si at vis dene ene er medlem sa kan den gjore det uten at den andre samtyker?

Det er den/de som har foreldreanvaret som kan melde barnet til dåp. Derfor er medlemsskap i trossamfunnet underordnet. Regelen sier at dersom minst en av foreldrene er medlem, da skal barnet regnes som "tilhørende kirken". Hvis bare en av foreldrene har hele foreldreansvaret (det forekommer), da kan denne foreldre melde barnet til dåp uavhengig av den andre.

Hvis foreldrene er uenige (der den ene eller begge tilhører statskirken) oppstår en meget kinkig situasjon, men disse situasjonene er dessverre ikke unike. Det hender foreldre med delt foreldreansvar og som ligger i konflikt med hverandre, bruker dåpen som pressmiddel overfor den andre. Hvis slike situasjoner er kjent for presten, vil nok presten normalt ikke døpe. Dette fordi forutsetningen for dåpen er at barnet oppdras i den kristne tro. Ved konfliktsituasjoner kan det reises berettiget tvil om oppdragelse i kristen tro er dåpens forutsetning.

Men det finnes ingen fasitsvar på hvordan man løser disse tingene. Jeg har vært oppe i den del slike konfliktsituasjoner, og har normalt ikke døpt i slike tilfeller.

Det er heller ikke et must for kirken at man må døpes som barn.

jeg syns norge har vert alt for lite kritisk til di konvensjoner vi har ratifisert altsa at jeg mener at Norge kune gjort mer i Fn for og forme konvensjonene for vi vedtok dem

hilsen

Ja, det er jeg enig i.

Endret 8. juni 2007 av Pastor Knut

[Gjest Mayamor]

Dersom ikke far og jeg hadde blitt enige, ville vi vært et dårlig team etter min mening. Men nå er det faktisk slik at jeg fikk min vilje med å døpe minstemann til tross for at samboer er i mot dåp og hans eldste barn fra tidligere ekteskap ikke er døpt. Jeg ønsket dåp - han ikke. Kompromisset ble at barnet fikk fars etternavn. Men far stilte i dåpen og var med opp til døpefronten fordi det betydde noe for meg.

Men om nå han ikke ville gi seg, hadde nok jeg gjort det. Dette var imidlertid noe vi snakket om før jeg ble gravid.

[Pastor Knut]

Dersom ikke far og jeg hadde blitt enige, ville vi vært et dårlig team etter min mening. Men nå er det faktisk slik at jeg fikk min vilje med å døpe minstemann til tross for at samboer er i mot dåp og hans eldste barn fra tidligere ekteskap ikke er døpt. Jeg ønsket dåp - han ikke. Kompromisset ble at barnet fikk fars etternavn. Men far stilte i dåpen og var med opp til døpefronten fordi det betydde noe for meg.

Men om nå han ikke ville gi seg, hadde nok jeg gjort det. Dette var imidlertid noe vi snakket om før jeg ble gravid.

Det er veldig lurt å prate om disse tingene før barnet kommer, ja. Og å være enige på forhånd.

Men la oss ikke dømme de som ikke blir enige som dårlige. Vi er alle mennesker på godt og vondt - og det er så mange årsaker til unighet også når det gjelder dåp. Det kan være alt fra sykdom til andre grunner som man ikke kan bestemme over. Også i konfliktsituasjoner som vi her snakker om, har jeg møtt foreldre som vil det beste for sine barn og ofte også for hverandre. Man kan være meget godt "team" selv om man ikke blir enige om dåpen. Akkurat som foreldre som er enige om dåpen, faktisk ikke behøver være så gode "team" allikevel.

I en konfliktsituasjon er det så mange årsaker som spiller inn. Det viktiste er å snu situasjonen til noe positivt også når det gjelder forespørsel om dåp. Og det er her presten kommer inn i disse situasjonene. Derfor er det ikke noe fasit på løsningen om det blir dåp eller ikke. Det er heller ingen fasit som sier at foreldrene er dårlige. Det er en konflikt.

[Gjest Mayamor]

Jeg mener ikke at foreldrene er dårlige foreldre, men et dårlig team. En må i ethvert forhold gi og ta, inngå forhandlinger og kompromisser. Den ene kan føle seg overkjørt i en sak, og vinne i en annen. Slik er det endten det er snakk om hvor en skal bo, på ferie, husets farge utvendig, ny bil, sofan som skal skiftes ut osv til kontroll over fjernkontrollen, barneoppdragelse, er far "barnevakt" for egne barn etc...