Jeg har bestemt meg

[Deidre]

Noen av dere husker kanskje tråden jeg la ut om min mann som ønsker seg flere barn, mens jeg kke er klar for det?

I det siste har dette tilspisset seg, vi har har hatt regelrette krangler over dette, og nå har han mer eller mindre stilt meg et ultimatum. Han ønsker seg en "ordentlig familie", som han sier, og det er vi visst ikke nå som vi "bare" er 3. Han sa det ikke med rene ord, men jeg fikk inntrykk av at han er villig til å forlate meg hvis jeg ikke går med på dette.

Men jeg har bestemt meg. Jeg er ikke villig til å ofre mer av mitt liv og mine behov for enda et barn. Han lever jo som han alltid har gjort, med fullt arbeid og mere til, forretningsreiser, turer med kameratgjengen osv.

Jeg sitter med en lang utdanning som jeg føler jeg ikke får fullt ut glede av, nå som jeg kun arbeider 50% stilling.

Jeg vil ha tid til meg selv, trening, shopping, reiser og venninnetreff. Det får jeg ikke med et barn til. Jeg synes faktisk det er fryktelig egoistisk av ham å kreve dette av eg uten å være villig til å endre livsstil selv overhodet.

Jeg hadde nok et lett svangerskap da vi ventet lillegull, men jeg la på meg 15 kg, og det tok tid, i alle fall 4 måneder, å komme ned i nogenlunde normalvekt igjen. Brystene mine så ikke ut, enda jeg sluttet med ammingen etter 3 uker. Derfor fikk jeg lagt inn proteser en tid etter fødselen. Jeg tenkte nok allerede da at det ikke skulle bli flere barn, ellers ville jeg nok ventet. Skal jeg igjennom dette enda en gang vil jeg jo også måtte fikse på brystene igjen.

Jeg synes jeg har nok av argumenter, men ingen av dem er tilsynelatende gode nok for min mann.

For husefredens skyld har jeg sagt at jeg skal fjerne spiralen. Imidlertid kommer jeg ikke til å gjøre det. Så får jeg leve i håpet om at han vil godta at naturen ikke alltid oppfører seg som vi ønsker. Det er jo ikke alle forunt å få alle de barna man ønsker seg.

Det føles litt sjofelt å "lure" ham på denne måten, men jeg føler virkelig ikke at jeg har noe valg.

Er jeg sjofel?

Endret 6. mars 2007 av Deidre

[Gjest *Tara*]

Du om det.

Jeg har født to unger og har allikevel greid å skaffe meg en karriere - og tatt høyere utdanning mens jeg har jobbet og hatt små unger. Mannen min har i alle år jobbet masse ... men jeg har fått mitt eget liv allikevel.

[Betsy]

Noen av dere husker kanskje tråden jeg la ut om min mann som ønsker seg flere barn, mens jeg kke er klar for det?

I det siste har dette tilspisset seg, vi har har hatt regelrette krangler over dette, og nå har han mer eller mindre stilt meg et ultimatum. Han ønsker seg en "ordentlig familie", som han sier, og det er vi visst ikke nå som vi "bare" er 3. Han sa det ikke med rene ord, men jeg fikk inntrykk av at han er villig til å forlate meg hvis jeg ikke går med på dette.

Men jeg har bestemt meg. Jeg er ikke villig til å ofre mer av mitt liv og  mine behov for enda et barn. Han lever jo som han alltid har gjort, med fullt arbeid og mere til, forretningsreiser, turer med kameratgjengen osv.

Jeg sitter med en lang utdanning som jeg føler jeg ikke får fullt ut glede av, nå som jeg kun arbeider 50% stilling.

Jeg vil ha tid til meg selv, trening, shopping, reiser og venninnetreff. Det får jeg ikke med et barn til. Jeg synes faktisk det er fryktelig egoistisk av ham å kreve dette av eg uten å være villig til å endre livsstil selv overhodet.

Jeg hadde nok et lett svangerskap da vi ventet lillegull, men jeg la på meg 15 kg, og det tok tid, i alle fall 4 måneder, å komme ned i nogenlunde normalvekt igjen. Brystene mine så ikke ut, enda jeg sluttet med ammingen etter 3 uker. Derfor fikk jeg lagt inn proteser en tid etter fødselen. Jeg tenkte nok allerede da at det ikke skulle bli flere barn, ellers ville jeg nok ventet. Skal jeg igjennom dette enda en gang vil jeg jo også måtte fikse på brystene igjen.

Jeg synes jeg har nok av argumenter, men ingen av dem er tilsynelatende gode nok for min mann.

For husefredens skyld har jeg sagt at jeg skal fjerne spiralen. Imidlertid kommer jeg ikke til å gjøre det. Så får jeg leve i håpet om at han vil godta at naturen ikke alltid oppfører seg som vi ønsker. Det er jo ikke alle forunt å få alle de barna man ønsker seg.

Det føles litt sjofelt å "lure" ham på denne måten, men jeg føler virkelig ikke at jeg har noe valg.

Er jeg sjofel?

←

Om du er sjofel eller ikke er ikke det viktigste her, kanskje?

Jeg synes du skal spørre deg selv om forholdet er verdt å satse på når den ene parten ønsker forholdet slutt dersom det ikke blir flere barn, mens den andre parten er villig til å basere foholdet på løgn?

Jeg ville nok ikke vært sammen med en mann som kun ville være sammen med meg dersom jeg var villig til å få flere barn... Ei heller ville jeg lurt han til å tro at jeg var fruktbar og virkelig ville prøve å få et barn til mens sannheten var at jeg gikk på prevensjon "i smug".

Men men - det er jo din avgjørelse!

[Gjest =tentacle=]

For husefredens skyld har jeg sagt at jeg skal fjerne spiralen. Imidlertid kommer jeg ikke til å gjøre det. Så får jeg leve i håpet om at han vil godta at naturen ikke alltid oppfører seg som vi ønsker. Det er jo ikke alle forunt å få alle de barna man ønsker seg.

Det føles litt sjofelt å "lure" ham på denne måten, men jeg føler virkelig ikke at jeg har noe valg.

Er jeg sjofel?

←

Ja. Si at det kommer ikke på tale å få flere barn, men ikke lat som dere prøver å få et barn til når du har spiral, det er uærlig.

[Dizzy]

En vanskelig situasjon dette...der en ene parten vil ha flere barn og den andre ikke. Kanskje dere burde ha diskutert dette før dere i hele tatt fikk barn?

Uansett synst jeg ikke at du skal lure han!

[Gjest Dingo]

Det er ditt valg da:) Jeg er i grunn helt enig, men jeg har selv valgt å få to tette. Dette fordi at jeg ønsket ett søsken til barnet mitt. Nå har jeg fått nr to og er definitivt ferdig. Skjønner deg veldig godt, men jeg skjønner mannen din også. Ombestemmer du deg, så still KRAV til mannen din, f.eks. at han tar flere måneder av permisjonstiden.

[Gjest Eir]

Det er ditt valg, og ikke sjofelt i det hele tatt. Ett svangerskap er en stor belastning for kroppen, og er ikke noe man skal gå igjennom bare fordi noen andre ønsker det. Men da synes jeg du bør kunne stå for det også, og ikke lure han på den måten.

[Deidre]

Om du er sjofel eller ikke er ikke det viktigste her, kanskje?

Jeg synes du skal spørre deg selv om forholdet er verdt å satse på når den ene parten ønsker forholdet slutt dersom det ikke blir flere barn, mens den andre parten er villig til å basere foholdet på løgn?

Jeg ville nok ikke vært sammen med en mann som kun ville være sammen med meg dersom jeg var villig til å få flere barn... Ei heller ville jeg lurt han til å tro at jeg var fruktbar og virkelig ville prøve å få et barn til mens sannheten var at jeg gikk på prevensjon "i smug".

Men men - det er jo din avgjørelse!

←

Jeg elsker mannen min, så for meg er det ikke aktuelt å forlate ham, i alle fall. Nå har jo ikke min mann sagt med rene ord at han virkelig ønsker å gå fra meg hvis jeg ikke er villig til å få flere barn. Jeg velger å tro at han egentlig ikke ønsker det.

[Rosenrød]

Du kan jo la han jobbe mindre, mens du selv går opp i stillingsprosent? Men ikke lur ham, det er feil.

[Deidre]

Det er ditt valg da:) Jeg er i grunn helt enig, men jeg har selv valgt å få to tette. Dette fordi at jeg ønsket ett søsken til barnet mitt. Nå har jeg  fått nr to og er definitivt ferdig. Skjønner deg veldig godt, men jeg skjønner mannen din også. Ombestemmer du deg, så still KRAV til mannen din, f.eks. at han tar flere måneder av permisjonstiden.

←

Det er nok uaktuelt for ham å ta ut permisjon. Han driver sitt eget selskap og er uunnværlig både for sine kolleger og sine forretningsforbindelser. Da lillegull ble født var det heldigvis august, slik at han la endel av sommerferien sin til tiden etter fødselen. Men det ble bare 3 uker.

[Gjest Gjest 1]

Folk er jo som kjent veldig ulike når det kommer til behov, uttrykksmåter, hvordan vi takler ulike situasjoner m.m.

Jeg kjenner jo flere med små barn og som observatør fra sidelinjen kan jeg ikke se at det skal være så veldig mye mer dramatisk eller slitsomt med 2 fremfor 1 barn.

Jeg kjenner til en familie der moren sier at den forskjellen er stor! Hun kunne hvertfall aldri tenke seg å få et tredje barn! En annen venninne sier at hun synes det er like rolig og harmonisk med 2 som med 1 barn.

Hvis du mener at barn i seg selv hindrer deg fra uteliv og sosiale aktiviteter er jo det synd...når du er nokså alene om ansvaret. Hvis du sier i fra til din mann først nå uten forvarsel kan han bli ganske overrasket.

Endret 6. mars 2007 av Gjest 1

[Betsy]

Jeg elsker mannen min, så for meg er det ikke aktuelt å forlate ham, i alle fall. Nå har jo ikke min mann sagt med rene ord at han virkelig ønsker å gå fra meg hvis jeg ikke er villig til å få flere barn. Jeg velger å tro at han egentlig ikke ønsker det.

←

Men da synes jeg virkelig du skal være ærlig også!

[Furstina]

For husefredens skyld har jeg sagt at jeg skal fjerne spiralen. Imidlertid kommer jeg ikke til å gjøre det. Så får jeg leve i håpet om at han vil godta at naturen ikke alltid oppfører seg som vi ønsker. Det er jo ikke alle forunt å få alle de barna man ønsker seg.

Det føles litt sjofelt å "lure" ham på denne måten, men jeg føler virkelig ikke at jeg har noe valg.

Er jeg sjofel?

←

Oavsett vilka skäl du har till att inte vilja ha fler barn tycker jag du gör ett stort fel i att ljuga för din man.

Det är lika fel att göra som du gör, och låta mannen leva i tron om att ni kan få barn som det är att lura en man som inte vill ha barn till faktum om en graviditet. Precis som det är fel att en man som INTE vill ha fler barn steriliserar sig utan att tala om det för sin fru/kvinna.

Prata med din man. Ni är trots allt redan föräldrar och lever ihop. Är det värt att leva på en lögn? Vad tror du han säger när han upptäcker din lögn?

Eller varför inte bara sterilisera dig på en gång om du är så säker på att du inte vill ha fler barn???

[Varda]

Dere burde vel strengt tatt hatt en slik diskusjon før det første barnet kom inn i bildet.

Det er jo din kropp og til syvende og sist ditt valg om du vil gjennomgå et svangerskap for så å ofre din egen karriere og ønsker.

Men når sant skal sies så er det heller ikke problem å kombinere barn og karriere etc, men da er det jo et krav at også mannen din forstår at han ikke bare kan sette barn til verden uten at mor skal få tid til seg selv, og at han selv ikke har tid til å ofre seg.

Så ut i fra deres forskjellige perspektiv og ønsker så er det kansje like greit å ikke få flere barn da. Men, du bør være ærlig og ha ryggrad til å være ærlig mot han, og ikke lure ham med å tro du er fruktbar når du har prevensjon. Jeg regner med at ekteskapet deres er så solid at det tåler ærlighet og en eventuell forbigående krangel om dette temaet..eller??

[Eliza Doalot]

At du ikke ønsker flere barn, og at han gjør det, er begge fair enough. Det må dere bare finne en måte å enes om, selv om det sikkert er veldig vanskelig.

Men å lure ham til å tro at du har tatt ut spiralen er fryktelig dårlig gjort, og etter min mening, veldig egoistisk. Du er som sagt i din fulle rett til å ikke ønske flere barn, på lik linje som han er til det motsatte. Hvis han velger å gå fra deg pågrunn av dette, er det noe du må ta konsekvensene av!

Og dessuten, kan du virkelig se for deg å leve resten av livet på en løgn?

[Deidre]

Vi har diskutert, jeg har grått og jeg har rast, men han står altså på sitt, hvilket jeg også gjør. Men faktum er altså at jeg likevel elsker ham. Hvis jeg må leve på en løgn for å kunne fortsette ekteskapet med mannen jeg elsker, så får jeg heller gjøre det, da.

La oss se på dette som et spill han tror han har vunnet, og at dette er mitt sjakk matt.

[Hard Candy]

La oss se på dette som et spill han tror han har vunnet, og at dette er mitt sjakk matt. 

←

Herlighet sier jeg...skjerp deg jente! Du lurer han jo Din mann er i det minste ærlig mot deg, du ser på dette som et spill du....

[Deidre]

Herlighet sier jeg...skjerp deg jente! Du lurer han jo Din mann er i det minste ærlig mot deg, du ser på dette som et spill du....

←

Det var da ærlig talt han som startet det hele! Jeg føler at han forsøker å manipulere meg og spille meg helt ut på sidelinjen.

[Tusenfryd]

HVis man desperat ønsker seg et barn - eller et til, kan man komme til å ofre parteneren for å finne en som kan gi end et en ønsker så sterkt. For none er behovet for å bli mor - eller far - til en eller flere så sterkt. Man får bare håper at de møter den rette partner. At dere ikke har diskutert dette før dere etablerte dere, er en feild ere ikke kan gjøre ugjort, men la det være en leksjon til de som tror at de skal få partneren på gli underveis. Hvis en mann eller kvinne sier "jeg ønsker to barn" eller "jeg skal ikke ha barn" - vel. ta dem på ordet. Så er det kanskje noen som slipper samlivsbrudd på grunn av noe som faktisk ga seg selv fra begynnelsen av.

Du har tatt din avgjørelse, ikke tror at den er mer fast eller mer verdt en hans. En av dere må gi dere om det skla være noe som helst håp om et forhold fylt av respekt og toleranse og kjærlighet - som jeg ønsker dere og barnet deres.

Er du sjofel som tenker på å lure ham? Ja, for faen! Det er så inmari jævlig gjort mot et annet menneske og hvordan du i det hele tatt ønsker å ha et forhold til en mann du respekterer så lite, det forstår jeg ikke.

[Hard Candy]

Er du sjofel som tenker på å lure ham? Ja, for faen! Det er så inmari jævlig gjort mot et annet menneske og hvordan du i det hele tatt ønsker å ha et forhold til en mann du respekterer så lite, det forstår jeg ikke.

←

AMEN!