Menn ER på banen!

[T.S]

det har vært hevdet her på forumet mange ganger at menn prioriterer jobb foran barn, og vist til at det er mor som er hjemme når banet er sykt. Vel. Nå viser det seg at det ikke er så sikkert at det er en sannhet:

http://www.fvn.no/nyheter/article448269.ece

For meg er det dette en gledelig sak! Fedre er på banen og kjønnsrollene begynner å jevnes ut. Da er det snart ingen selvfølge at mor automatisk blir hovedomsorgspersonen for barna ved samlivsbrudd. Den praksisen viser jo at fedre bruker mindre tid på familien enn mor. Når det snur viser det at familie er noe begge bryr seg om. Det er bra for barna!

[Far til 2]

Ja, det er gledelig at menn tar stadig mer ansvar. Faktisk mer enn enkelte mødre fra tid til annen (ref artikkelen).

Dette er en tendens vi har sett gjennom flere år. Forskjellen mht tidsforbruk med barn er tilnærmet 0. Fortsatt jobber kvinner noen minutter mer enn menn i hjemmet, men også denne forskjellen er på vei til å bli borte.

Derfor blir det feil når enkelte påstår at barn på generelt grunnlag (historisk grunnlag) kun bør bygge nære relasjoner til mor. Alt tyder på at fedre idag har like nære relasjoner til barnet som mødrene har. Likevel får vi ikke stille opp som likeverdige omsorgspersoner i den første permisjonstiden. Og likevel blir barn fratatt retten til et nært forhold til sin far etter samlivsbrudd med den praksis/lovanvendelse vi opplever idag.

At noen "forståsegpåere" likevel er så sterke talspersoner for å begrense fars rolle som omsorgsforelder er rett og slett bare tragisk.

[Gjest Hilde K S]

Når det gjelder de første seks ukene etter fødselen, kan det kanskje være greit at de er forbeholdt mor?

Siden det er barseltiden og omentrent de ukene en regner med at kroppen bruker på å komme seg noenlunde etter fødselen?

De tre siste ukene før fødselen er også forbeholdt mor. Burde de også vært delt på?

Dessuten er det vel ingen regler som sier at fedre ikke får lov til å stille opp den første tiden?

Endret 27. februar 2007 av Hilde K S

[Far til 2]

Når det gjelder de første seks ukene etter fødselen, kan det kanskje være greit at de er forbeholdt mor?

Siden det er barseltiden og omentrent de ukene en regner med at kroppen bruker på å komme seg noenlunde etter fødselen?

De tre siste ukene før fødselen er også forbeholdt mor. Burde de også vært delt på?

Dessuten er det vel ingen regler som sier at fedre ikke får lov til å stille opp den første tiden?

←

Det er sannsynligvis ingen som er uenig i at tiden før og etter fødselen må forbeholdes mor. Derimot er det PRAKSISEN (ikke loven) som fratar menn mulighet til å ta større del av permisjonen. Det er også PRAKSISEN (ikke loven) som fratar barn rett til omsorg fra fedre.

Vi ser nå at fedre tar stadig større del av ansvaret hjemme. Noen ganger tar men mer av ansvaret (bruker mer tid) enn kvinner. Dermed forsvinner argumentasjonen om at kvinners ansvar for hus og hjem bør tilsi at barn kun bør ha mødre som omsorsgperson ved samlivsbrudd.

Når den praktiske gjennomføringen av lovverket beviselig ikke fungerer må det lages et nytt lovverk. Slik er det innenfor alle områder som reguleres, eller burdet vært regulert, av et lovverk.

Lovverket var i utgangspunktet ment å ivareta barna. Men vi ser at lovverket i praksis ivaretar foreldrene. Nå ser vi at fedre tar stadig større del av ansvaret med barnet mens foreldrene bor sammen. hvorfor skal de ikke i realiteten bli likestilt etter et samlivsbrudd også ?

All praksis som relaterer seg til barn og foreldre viser at kvinner nyter godt av flere fordeler sammenliknet med menn. Og når disse fordelene beviselig ikke blir ivaretatt til barnets beste MÅ det rett og slett komme et bedre lovverk.

[jomfrua]

FAr til 2 du farer med regelrett løgn her.............

Dette er en tendens vi har sett gjennom flere år. Forskjellen mht tidsforbruk med barn er tilnærmet 0. Fortsatt jobber kvinner noen minutter mer enn menn i hjemmet, men også denne forskjellen er på vei til å bli borte.

Jeg tror du skal ta en titt på arbeidslivet....... hvem er i arbeidslivet, hvem jobber deltid, hvem jobber overtid........ og så må du igjen tenke.........hvem er hjemme og hvor likestilte er vi egentlig?

Det er en innbildning i det norske folk at vi er så likestilte, men ta en titt på lønn, arbeidsforhold/ansettelsesforhold osv.............

Så praksisen henger nok sammen med samfunnet forøvrig. At vi er på vei til noe annet, det tror jeg nok, men vi er så himmelsk langt fra å være likestilte i omsorg/tid.

[Far til 2]

FAr til 2 du farer med regelrett løgn her.............

Dette er en tendens vi har sett gjennom flere år. Forskjellen mht tidsforbruk med barn er tilnærmet 0. Fortsatt jobber kvinner noen minutter mer enn menn i hjemmet, men også denne forskjellen er på vei til å bli borte.

Jeg tror du skal ta en titt på arbeidslivet....... hvem er i arbeidslivet, hvem jobber deltid, hvem jobber overtid........ og så må du igjen tenke.........hvem er hjemme og hvor likestilte er vi egentlig?

Det er en innbildning i det norske folk at vi er så likestilte, men ta en titt på lønn, arbeidsforhold/ansettelsesforhold osv.............

Så praksisen henger nok sammen med samfunnet forøvrig. At vi er på vei til noe annet, det tror jeg nok, men vi er så himmelsk langt fra å være likestilte i omsorg/tid.

←

Jeg tar en forutsetning om at begge foreldrene er i arbeidslivet og jobber fulltid. Å f.eks. ta hensyn til at en av foreldrene er hjemme med barn den første tiden (f.eks. permisjonen) har jeg ikke tatt hensyn til. Men denne permisjonen kan deles likt hvis foreldrene blir enig om det.

Når det gjelder lønn og andre arbeidsforhold har jeg ikke nevnt dette i mitt innlegg. Menn kan f.eks. ikke velges inn i styre og stell vha paragrafer.

Jeg snakker om BARNA og tiden vi bruker på dem.

[jomfrua]

Far til 2 skriver:

Jeg tar en forutsetning om at begge foreldrene er i arbeidslivet og jobber fulltid. Å f.eks. ta hensyn til at en av foreldrene er hjemme med barn den første tiden (f.eks. permisjonen) har jeg ikke tatt hensyn til. Men denne permisjonen kan deles likt hvis foreldrene blir enig om det.

Når det gjelder lønn og andre arbeidsforhold har jeg ikke nevnt dette i mitt innlegg. Menn kan f.eks. ikke velges inn i styre og stell vha paragrafer.

Jeg snakker om BARNA og tiden vi bruker på dem.

Ja, la oss snakke om barna. Hvem er hjemme hos barna (da hopper vi over disse permisjonene ifbm fødsel og tiden etterpå). Se i statistikkene......hvem jobber og hvem er tilgjengelig for barn; 40 % av kvinnene jobber deltid. 8 % av menn jobber deltid. Det er ikke likestilt, Far til 2.

Du kan ikke bare ignorere alle disse menneske i hverdagen og si at disse ikke teller og bare telle de som jobber.

Når det gjelder permisjon......fedrekvote osv. Dette har eksistert i MANGE år. Men fedrene har ikke vært å få hjem til å ta denne permisjonen på "frivillig" basis. Ikke før myndighetene setter krav om at far MÅ hjem hvis ikke mister dere deler av permisjonen.........da først begynte fedre og komme på banen og ta permisjonen fordi det var mer eller mindre tvang; permisjon eller ikke permisjon til noen.

Vel, Far til 2 - om du hadde begynt i å grave når det gjelder permisjon hvor mødre og fedre er likestilte i å velge hva de vil........... Sjekk litt hvem som velger og hva de velger....... likestilling; fedre like mye permisjon som mødre; neppe, for de har ikke kniven på strupen.

Jeg synes fedre generelt sett trenger kniven på strupen for å ta sin del av ansvaret og enkelte sjeler sitter og lager det til at systemet ikke er for dem. Nei, systemet er ikke for fedre, men for barn......... så får heller fedre greie å stå på egne ben og karre seg til det ansvaret de faktisk har og ikke bare kaste ballen rundt og kalle seg forbigått.

[Far til 2]

Far til 2 skriver:

Jeg tar en forutsetning om at begge foreldrene er i arbeidslivet og jobber fulltid. Å f.eks. ta hensyn til at en av foreldrene er hjemme med barn den første tiden (f.eks. permisjonen) har jeg ikke tatt hensyn til. Men denne permisjonen kan deles likt hvis foreldrene blir enig om det.

Når det gjelder lønn og andre arbeidsforhold har jeg ikke nevnt dette i mitt innlegg. Menn kan f.eks. ikke velges inn i styre og stell vha paragrafer.

Jeg snakker om BARNA og tiden vi bruker på dem.

Ja, la oss snakke om barna. Hvem er hjemme hos barna (da hopper vi over disse permisjonene ifbm fødsel og tiden etterpå). Se i statistikkene......hvem jobber og hvem er tilgjengelig for barn; 40 % av kvinnene jobber deltid. 8 % av menn jobber deltid. Det er ikke likestilt, Far til 2.

Du kan ikke bare ignorere alle disse menneske i hverdagen og si at disse ikke teller og bare telle de som jobber.

←

Vi må unngå å sammenlikne epler og mandariner.

At noen mødre VELGER å være hjemme skal ikke barn og fedre få lide for i etterkant (f.eks. ved sammlivsbrudd). Det med å bli hjemme er med andre ord noe enkelte (som har god nok råd) VELGER å gjøre. Å straffe barn og fedre med mindre samvær i ettertid blir helt feil, og viser hvordan enkelte velger mindre vanlige ordninger som et generelt grunnlag for samværsløsning.

At unntakene (det er faktisk unntaksvis at mødre blir hjemmeværende) skal være retningsgivende for alle er dessuten også galt å gjøre. Det er nemlig ikke 92% av alle kvinner som er hjemmeværende.

Når det gjelder permisjon......fedrekvote osv. Dette har eksistert i MANGE år. Men fedrene har ikke vært å få hjem til å ta denne permisjonen på "frivillig" basis. Ikke før myndighetene setter krav om at far MÅ hjem hvis ikke mister dere deler av permisjonen.........da først begynte fedre og komme på banen og ta permisjonen fordi det var mer eller mindre tvang; permisjon eller ikke permisjon til noen.

←

Hvis du har fulgt med i debattene her inne som har gått på fedres delaktighet i permisjonen, vil du se at mange kvinner faktisk anser dette som SIN permisjon. Derfor MÅTTE myndighetene forbeholde 4 uker for far hvis han skulle ha reelle muligeter til å være hjemme.

Etter at disse 4 ukene ble forbeholdt far, og etter at dette med permisjon har vært et tema over flere år, er det heldigvis stadig flere kvinner og menn som ser at permisjonen er der for å gjøre de minste trygge på BEGGE foreldrene.

Likevel har du rett i at det er fedre som ikke har øsket å ta sin del av ansvaret for de minste. At loven ble endret fikk imidlertid fedrene nye signaler om at de faktisk var ønsket i en slikke hjemmeværende papparolle, og det er derfor et fremskritt at myndighetene fikk gitt slike signaler, - både til kvinner og menn.

Vel, Far til 2 - om du hadde begynt i å grave når det gjelder permisjon hvor mødre og fedre er likestilte i å velge hva de vil........... Sjekk litt hvem som velger og hva de velger....... likestilling; fedre like mye permisjon som mødre; neppe, for de har ikke kniven på strupen.

←

Jeg forstår ikke helt hva du mener med dette. Sier du at det ikke er likestilling når mødre velger å gå hjemme, eller sier du at dette er likestilling fordi dette er noe kvinnene selv velger (ref andre tråder som relaterer seg til det samme temaet).

Og hva med kvinner som velges inn i politikken eller i styreværv fordi de er kvinner. Er det likestilling ?

Hvis vi ser bort fra "likestillingsprinsippet" og beskriver mulighetene utifra "likeverd" er vi vel nærmere en løsning. Skal kvinner og menn være like mye verd (i barnas øyne) som omsorgspersoner både under fødselspermisjonen og etter et evt samlivsbrudd, så må en del holdninger snues opp/ned. I så tilfelle vil den svenske modellen hvor mor og far i utgangspunktet tildeles like mye permisjon, være en god modell. Fortsatt kan de skyve noen uker frem og tilbake mellom foreldrene. Foreldrene kan faktisk også spare opp til senere bruk.

Jeg synes fedre generelt sett trenger kniven på strupen for å ta sin del av ansvaret og enkelte sjeler sitter og lager det til at systemet ikke er for dem. Nei, systemet er ikke for fedre, men for barn......... så får heller fedre greie å stå på egne ben og karre seg til det ansvaret de faktisk har og ikke bare kaste ballen rundt og kalle seg forbigått.

←

La oss anta at du har rett (vi kan anta at du tar feil senere i diskusjonen) og si at menn "har kniven på strupen". Resultatet er uansett at de faktisk tar like mye ansvar for barnet som det mor gjør (ref den siste undersøkelsen som TS viser til). Dette tilsier at barn idag faktisk HAR like mye samvær med far som med mor i den perioden far har de samme reelle mulighetene til å vise omsorg. Problemet skjer i etterkant når foreldrene skiller lag, eller under permisjonstiden (som vi nå vet mange kvinner ønsker å holde for seg selv). Da har ikke barn lenger samme retten til samvær med far. At dette systemet ivaretar barnet er jeg helt uenig med deg i.

Men om du tar feil mht at fedre "har kniven på strupen", så endrer ikke dette noe som helst. Fortsatt mister barn og fedre dyrbar tid sammen, og det kan derfor ikke påstås at systemet (loven) ivaretar barn eller menn. Derimot kvinner (i denne sammenheng).

[jomfrua]

Jeg skal ikke kopiere inn dine avsnitt. Men tar for meg pkt for pkt.

Og jeg må bare gjenta igjen....... noe som går igjen i svaret ditt; Fedre er noen ynkelige små personer som er seg selv helt unnskyldt og ingen tar ansvar for dem, liksom??

Jeg blir flau på menns vegne, hvis menn er så ynkelig og lite bevisste til å ta ansvar (ta ansvaret, dvs reise seg opp og si; Dette er mitt ansvar - HELT PÅ EGEN HÅND) Kan ikke menn det?

PKT 1

Fedre lide for at mødre velger å være hjemme? Hallo....... en må da kunne anse at ett foreldre par er to voksne mennesker (likestilte) som tar sine avgjørelser og ser betydningen av det? Hvis en passer barn og den andre jobber.....hva skjer med barnet da? Blir barnet like knyttet til den personen som er borte hele dager??? Neppe. Og det er DET utgangspunktet man må gå ut fra - barnets ståsted og så får de voksne ta valg som de vet hva er og som dekker deres verdier i livet. Det burde ett voksent menneske kunne greie; også en mann burde greie det, synes jeg.

Jeg har ikke sagt at fleste mødre er hjemmeværende, men jeg har sagt at det er langt fler deltidsarbeidende kvinner enn menn og det er noe HELT annet.

PKT 2.

Mødre som velger å kalle det SIN permisjon?? Ja, jeg vet ikke jeg............ men herregud for en tøffel du må ha vært hvis ditt ekteskap var på det planet? Men igjen, jeg har større tiltro til menn enn det bildet du greier å tegne, Far til 2. To voksne mennesker som sammen velger sin vei gjennom livet. Noen veier får større konsekvenser enn andre, men veid opp mot resten - så tar man da ett valg. Og jeg tror nok at menn er voksne og ansvarsbevisste nok til å skjønne og ta det valg de ønsker i samråd med sin partner - ett annet utgangspunkt kan vi ikke bruke, Far til 2

PKT 3.

Forklaring:

Permisjonsordningene kan deles som foreldrene ønsker selv. Vi er likestilte der. Men hva skjer?? Hvorfor har kvinner flest lengre permisjon enn menn. Hvorfor velger ikke menn å benytte seg av rettighetene som ligger der?

Er det alle andres feil?? Nei, det er ikke det, for menn har selv ett ansvar for sitt eget liv og sitt eget ve og vel.... Det er patetisk hvor ynkelig du gjør menn, Far til 2. Rettighetene er der, men menn velger det bort - det er poenget.

Ditt siste pkt:

La oss anta at du har rett (vi kan anta at du tar feil senere i diskusjonen) og si at menn "har kniven på strupen". Resultatet er uansett at de faktisk tar like mye ansvar for barnet som det mor gjør (ref den siste undersøkelsen som TS viser til). Dette tilsier at barn idag faktisk HAR like mye samvær med far som med mor i den perioden far har de samme reelle mulighetene til å vise omsorg. Problemet skjer i etterkant når foreldrene skiller lag, eller under permisjonstiden (som vi nå vet mange kvinner ønsker å holde for seg selv). Da har ikke barn lenger samme retten til samvær med far. At dette systemet ivaretar barnet er jeg helt uenig med deg i.

Men om du tar feil mht at fedre "har kniven på strupen", så endrer ikke dette noe som helst. Fortsatt mister barn og fedre dyrbar tid sammen, og det kan derfor ikke påstås at systemet (loven) ivaretar barn eller menn. Derimot kvinner (i denne sammenheng).

TS viser til en undersøkelse blant de arbeidende og husk; 40 % deltidsarbeidende kvinner. Mange av disse kvinnene leverer nok ikke en egenmelding men bytter og organiserer sikkert mye til. Saken er at den rapport hvor hvor mange egenmeldinger som blir innlevert ........... ikke hvem som er mest hjemme med syke barn. Fordi det er ikke så mange kvinner i full jobb som MÅ benytte seg av egenmelding som det er menn. Dårlig argument og uklok bruk av en rapport, Far til 2.

Dette systemet ivaretar barnet, men det er tydelig at fedre trenger hjelp til å ivareta sine egne behov og sitt eget ansvar. De har ikke valgt hittil og ta halvparten av permisjonene de har rettigheter til. Så plikter det faktisk for fedre og gjøre det og ikke kaste ballen videre.

Sier takk for denne diskusjonen...............

[LilleMy28]

Menn har ofte faktisk ikke en reel mulighet til å velge å være hjemme en større del av permisjonen pga at moren vil ikke gi bort noe av "hennes tid" hjemme. Det gjelder selvsagt ikke alle menn, men mange av de som vil får ikke muligheten slik de vil.

Det er det samme som jeg som kvinne opplever når jeg sier jeg ville delt en permisjon likt med faren for at vi begge skulle fått oppleve den fantastiske tiden det er å være hjemme med barnet sitt. For jeg mener det er det beste for barnet for da får en god kontakt med begge foreldrene sine, og forskning har vist at de som har delt permisjon har hatt positiv innvirkning på ansvarsfordeling av barna i samlivet senere også. Men hva sier mine kvinnelige venner da? JO: det er ikke bra for barnet, hvordan skal jeg kunne amme når jeg går tilbake til jobb etter 6 mnd? Og at når jeg får barn vil jeg oppleve en slik kjærlighet til barnet at jeg aldri kommer til å klare å overlate barnet til far etter 6 mnd. Og at det er umulig å være en god mor viss en skal dele permisjonen likt...

Jeg blir svært provosert av slike holdninger, det er faktisk mulig å amme og jobbe (en må bare pumpe, evt. ta ammefri, en er ikke på jobben hele dagen). Og de som mener det degraderer faktisk far som dårligere omsorgsperson, og det syns jeg ikke hverken far eller barna fortjener. Hvordan kan vi kvinner forvente at far skal stille opp når vi ødelegger selvtilliten deres som omsorgsperson med vår propaganda som sier at mor er bedre? En mann som har blitt fortalt at mor er viktigst tør ikke å kreve sin rett, for mange menn er konfliktskye og vil heller bevare roen i samlivet, og etter all propgandaen tror de jo faktisk at mor er best. Det er urettferdig mot alle menn og fedre, hvordan i alle dager kan vi faktisk tro at mor er bedre bare fordi hun har pupper?

Stå på fedre og krev deres rett, det blir nok litt surmuling fra mor, men det må dere tåle. Alt i alt tror jeg at vi kvinner til slutt vil være svært fornøyd med at dere vil delta i barnas liv like mye som oss

[Far til 2]

Takk LilleMy28.

Vi menn vet hvor viktig det er å få jentene på lag med oss når noe slik skal kjempes gjennom. Så får vi håpe at dere også for støtte fra oss menn i at kvinner gjør en like god jobb som menn og bør få betalt det samme også. Men vi vet dessverre at det e en liten, men hard, kjene med menn som ikke tør slippe kvinnene til. På samme måte er det en liten, men hard, kjerne kvinner som ikke vil slippe menn til.

Men begge disse gruppene er på vikende front, og gradvis vil vi komme til en løsning som både ivaretar barnas rett til samvær/omsorg med menn og likeverd mhht lønn og evner når det gjelder kvinners rettigheter i arbeidslivet.

Vi får bare stå på videre

[Gjest Elastica]

Nå vil jeg først understreke at jeg ikke har lest hele tråden like nøye, men føler behov for å kommentere en ting; Synspunktet at barna "havner" hos mor etter samlivsbrudd på grunn av at "systemet favoriserer mor" som omsorgsperson, går ofte igjen. Dette mener jeg er både sleivete uttalt og nokså upresist. For det første; enhver har rett til å bringe en sak inn for retten dersom partene ikke oppnår enighet i forhold til daglig omsorg. Da er det dommeren som avgjør hvor barnet "havner". Utgangspunktet er barnets beste, og det har det alltid vært. Tidligere var det ofte slik at mor fikk omsorg fordi hun som regel hadde vært hovedomsorgspersonen frem til samlivsbruddet. Dette er selvsagt basert på en vurdering av den konkrete situasjonen. I dag er det annerledes, nettopp fordi fedrene er mer på banen, og får oftere tilkjent daglig omsorg. Dersom man velger at mor skal være hjemme hele permisjonstiden, og kanskje lenger, vil det aller mest sannsynlig føre til at omsorgen tilfaller mor, nettopp fordi barnet opplever mor som hovedomsorgsperson.

Dersom mennene ønsker daglig omsorg i slike tilfeller er det ofte for sent å kreve det når bruddet er et faktum, mor vil bli vurdert som den beste for barnet på grunn av situasjonen. Dette vil selvsagt ikke gjelde uten unntak, men ofte sutrer fedrene over at de ikke får daglig omsorg, men glemmer at det er mødrene som har vært hovedomsorgspersonen for barnet.

Når det gjelder daglig omsorg tror jeg at det krever så mye og godt samarbeid at slike foreldre i utgangspunktet ikke har gått fra hverandre.

[Far til 2]

Nå vil jeg først understreke at jeg ikke har lest hele tråden like nøye, men føler behov for å kommentere en ting; Synspunktet at barna "havner" hos mor etter samlivsbrudd på grunn av at "systemet favoriserer mor" som omsorgsperson, går ofte igjen. Dette mener jeg er både sleivete uttalt og nokså upresist. For det første; enhver har rett til å bringe en sak inn for retten dersom partene ikke oppnår enighet i forhold til daglig omsorg. Da er det dommeren som avgjør hvor barnet "havner". Utgangspunktet er barnets beste, og det har det alltid vært.

←

Jeg er enig i noe av det du skriver. Men vi skal også være oppmerksomme på at domstolene tar hensyn til "hvem som lager konflikt". Å trekke en sak inn for domstolene vil i mange tilfeller bli definert som konfliktskapende, noe som ikke defineres som "barnets beste".

Vi vet at det historisk sett har vært flest menn som ønsker en avgjørelse av rettsvesenet fordi andre instanser kansje ikke vurderer "barnets beste" (barnet blir ofte ikke engang hørt selv om det er innenfor aldersgrensene), delvis fordi de ikke innehar en slik kompetanse til å evaluere barnets meninger. Dessuten har en avgjørelse i domstolene frem til nå vært ekstremt dyrt, i hovedsak for mannen fordi mor kansje har fått fri rettshjep.

Dermed stiller menn svakt ved mekling og de stiller svakt ved en konflikt som trekkes for domstolene. Den som evt får fri rettshjelp kan bare anke en avgjørelse uten at det skaper økonomiske bekjymringer.

Dessuten er det ingen hemmelighet at mange menn blir "overumplet" når mor ønsker samlivsbrudd. Kansje hun har planlagt dette i lengre tid, ordnet med advokat, argumentasjon, etc. I slike tilfeller blir ofte barn og fedre uten særlig samvær, og i de værste tilfellene mister barnet så godt som enhver kontakt med sin far fordi mor flytter langt bort. For nå er evt rettsak overstått, og da er ikke lenger "barnets beste" like sentralt i de avgjørelsene som blir tatt.

[jomfrua]

Du definerer jo mannen til å være "en taper" i utgangspunktet........... hvordan i allverden kan du da se for deg at kvinner og menn er likestilte???

Du lager det til enn sannhet at å trekke en sak innfor retten (oftes menn) er det samme som å tape pga konflikt. Dum mann, dumt samfunn.

Så kommer du inn på økonomien hvor den stakkars mannen kan bli rammet av en kvinne som har fri rettshjelp. Stakkars mann som har penger, stygge kvinne som er lever under ett minimum kjemper sin kamp.

Så avslutter du med at kvinner tar fullstendig rotta på menn i ekteskapet med å lure dem og gå fra dem uten å si fra? Særdeles lite oppgående, dumme menn og ei stygg kjærring som bare vil menn vondt.

Tror du på dette selv? Ja, vel så får jeg vel kaste inn håndkleedet og si: Vi har noen særdeles dumme og tafatte menn her i landet. Ikke er de deltagende og ikke skjønner de hva som skjer, ikke får de hva de vil og alt skyldes da det j..... diskriminerende samfunnet og kvinners makt.

[Gjest Elastica]

Jeg syns også det var rart som det ble nevnt av en eller annen at dersom moren var mer hjemme førte ofte dette til at hun fikk omsorg senere. Det er vel litt av den "risikoen" man tar, er det ikke? Også i forhold til at barnet blir knyttet til mor som hovedomsorgsperson. Det er en sannhet som det ser ut som mange ikke ønsker å forstå - kanskje derfor ikke kvinner vil gi fra seg permisjonen.

[Gjest Hilde K S]

Nå er det vel faktisk sånn ved et samlivsbrudd, at utgangspunktet for den daglige omsorgen for ungene er 50/50. Så megler man utfra det.

Forøvrig synes jeg det blir litt urettferdig å bare se på hvem som har omsorgen etter et samlivsbrudd, uten å sammenligne hvem som har/tar omsorgsoppgavene i forhold også.

Det er jo kalde fakta at det er flest kvinner som jobber deltid for å ta ansvar for at hus, hjem, unger osv fungerer på en tilfredsstillende måte. Menn har jo akkurat de samme rettighetene som kvinner, de bare benytter seg ikke av det.

En ting til; for at det skal bli orden/likestilling i forhold til at menn jobber like mye deltid som kvinner, må de typiske kvinneyrkene bli bedre betalt. Det er klart man velger at kvinnen jobber deltid, når hun tjener 250.000,- og mannen tjener 450.000,-.

[T.S]

Nå er det vel faktisk sånn ved et samlivsbrudd, at utgangspunktet for den daglige omsorgen for ungene er 50/50. Så megler man utfra det.

Forøvrig synes jeg det blir litt urettferdig å bare se på hvem som har omsorgen etter et samlivsbrudd, uten å sammenligne hvem som har/tar omsorgsoppgavene i forhold også.

Det er jo kalde fakta at det er flest kvinner som jobber deltid for å ta ansvar for at hus, hjem, unger osv fungerer på en tilfredsstillende måte. Menn har jo akkurat de samme rettighetene som kvinner, de bare benytter seg ikke av det.

En ting til; for at det skal bli orden/likestilling i forhold til at menn jobber like mye deltid som kvinner, må de typiske kvinneyrkene bli bedre betalt. Det er klart man velger at kvinnen jobber deltid, når hun tjener 250.000,- og mannen tjener 450.000,-.

←

da får kvinner velge andre yrker med mere betalt om de ønsker mer å rutte med da...

Og man megler ikke i utg.punkt på 50-50....

[Wildy]

da får kvinner velge andre yrker med mere betalt om de ønsker mer å rutte med da...

←

Og hva gjør vi da med de kvinnedominerte yrkene,f.eks innen pleie,hvor det allerede er mangel på kvalifisert personell? Setter inne enda flere ufaglærte?

.

[Far til 2]

Du definerer jo mannen til å være "en taper" i utgangspunktet........... hvordan i allverden kan du da se for deg at kvinner og menn er likestilte???

Du lager det til enn sannhet at å trekke en sak innfor retten (oftes menn) er det samme som å tape pga konflikt. Dum mann, dumt samfunn.

←

Det er nok langt på vei riktig at menn er taperen ved samlivsbrudd. Selv om de er på banen og har like mye omsorg / tidsforbruk mht barna som mor har. Hvis menn ikke hadde vært taperen hadde det heller ikke vært de som trakk saken frem for domstolene.

Alle såkalte "fagfolk" (som bl.a. politikerene synes å høre på) antyder at en sak ikke bør gå for retten fordi det skaper langvarige konflikter.

Om du er uenig må du beskrive ditt synspunkt bedre.

Så kommer du inn på økonomien hvor den stakkars mannen kan bli rammet av en kvinne som har fri rettshjelp. Stakkars mann som har penger, stygge kvinne som er lever under ett minimum kjemper sin kamp.

←

Det er vel ingen hemmelighet at det frem til nå har vært slik at om en med fri rettshjelp taper en sak blir saken bare anket. Om en av partene som ikke har fri rettshjelp ankes sakene ikke så ofte.

Om jeg husker rett er det nå snakk om at den form for fri rettshjelp som har vært praktisert frem til nå skal endres. Da vil foreldrene stå likere mht å kunne betale.

Å ivareta barnets beste bør ikke vre basert på hvor mye en har av penger eller får gratis av samfunnet.

Så avslutter du med at kvinner tar fullstendig rotta på menn i ekteskapet med å lure dem og gå fra dem uten å si fra? Særdeles lite oppgående, dumme menn og ei stygg kjærring som bare vil menn vondt.

←

Det er dine ord. Jeg sier at den som velger å gå (som oftest kvinnene) har mulighet til å forberede seg på en helt annen måte enn den som ikke tar iniativet til bruddet.

Du kan naturligvis være uenig i dette, men da bør du forsvare argumentasjonen din ekstremt godt.

Tror du på dette selv? Ja, vel så får jeg vel kaste inn håndkleedet og si: Vi har noen særdeles dumme og tafatte menn her i landet. Ikke er de deltagende og ikke skjønner de hva som skjer, ikke får de hva de vil og alt skyldes da det j..... diskriminerende samfunnet og kvinners makt.

←

Fint om du kunne argumentere for dine synspunkter uten en så nedlatende holdning til andre meninger enn de du selv har, for det taler ikke til din fordel.

Forøvrig viser linken til trådstarter at menn deltar like mye som kvinner når det gjelder samvær med barn. Ettersom statistikker tar hensyn til "gjennomsnittet" viser undersøkelsen indirekte at MANGE FEDRE BRUKER MER TID PÅ BARNA ENN DET MØDRE GJØR. Du bør kansje argumentere mot undersøkelsen fremfor å bytte nick og bare avvise alle andres argumentasjon ?

Det er galt av deg å sette kvinner i et så dårlig lys som du gjør ved å blottlegge enhver form for empati og en "jeg skal ha" holdning som ikke ivaretar barn på noen som helst måte. Det finnes en del menn som har en flau smak i munnen over menns håndtering av barn før og etter samlivsbrudd. Men det finnes også kvinner som er flau på medsøstres vegne før og etter samlivsbrudd. Noen kvinner har desverre ikke forståelse for hvilke holdninger de signaliserer til omverdnen med en ekstremt dårlig argumentasjon.

[jomfrua]

Bytte nick? Nei, ikke denne jenta...... så nå er du litt paranoid her, Far til 2.

Selv om de er på banen og har like mye omsorg / tidsforbruk mht barna som mor har. Hvis menn ikke hadde vært taperen hadde det heller ikke vært de som trakk saken frem for domstolene.

Menn yter ikke like mye omsorg/tidsforbruk mht barn som mødre. All statistikk viser det når det kommer til tidforbruk/arbeidsliv. Det burde menn finne ut av FØR de går til rettsak/før de skiller seg......hvordan prioritere for å komme dit jeg vil.

Fri rettshjelp: For å få fri rettshjelp må du ha en lønn under kr 230.000 pr år. Og har du en lønn/trygdeytelse under kr 230.000 så er du ikke godt stelt. Alle som har inntekt over 230.000 må betale selv. Dette gjelder kvinner og menn og kan således ikke tillegges som ett suspekt motiv hos kvinner.

Joda, det er slik at kvinner oftes velger å gå. Av to mulige parter så tar en part en avgjørelse - enten det er kvinne eller mann. Men det igjen er vel ikke noe argument at den andre part ikke har skjønt noe og blir forrått? Å gå ut av noe som det er to parter i krever også to parter å komme dit. Det gjelder og følge med i timen og ha øynene oppe. Ethvert menneske som ikke følger med i livet sitt vil få seg en overraskelse. Mitt råd er: Følg med og ta ansvar for deg selv - det er vel ikke for mye å forlange av en mann??? Ta ansvar så du skjønner hvilken setting du lever i...... ta del i livet ditt. For meg så er det helt naturlig å tenke at det kan en mann og han får stå i sitt eget liv på egne ben som alle andre gjør det. Menn er ikke så særdeles lite oppgående og dumme som du beskriver dem. Men jeg skjønner at du har ett problem med det.......hvis du snakker om erfaringer her.

Statistikken som TS legger frem viser overhodet ikke at menn bruker mer tid på barna enn mødre. Der tar du feil. Statistikken viser bare at av alle arbeidende foreldre så bruker menn like mange egenmeldinger pga barn som kvinner. Du trekker konklusjoner over en lav sko og jeg håper for din skyld at du skjønner mer av verden enn det du legger frem her.

Antall egenmelding er likt mellom kjønnene. Det sier ikke noe om de deltidsarbeidende, det sier ikke noe om de hjemmeværende osv....... du trekker noen konklusjoner her som det overhodet ikke er dekning for. Dette viser ikke hvor mye tid noen bruker med barna, bare at menn og kvinner er like mye hjemme fra jobb med barn ved sykdom.

Jeg har ikke hatt noen "skal ha" holdning - det eneste jeg etterlyser av deg - er evnen til å kunne se at du har et ansvar selv for å følge med i time og bruke rettighetene du som mann har. Ja, jeg krever at menn tar ansvar selv for sin situasjon og gidder og gjøre noe med det.