KNUKKET?

[Hu i Svingen]

Men heter det "knukket" på Riksmål, eller har det gjort det tidligere? :klø:

[Gjest Deception]

Norsklæreren min nevnte dette i forrige time. Han skriver så rart, synes vi, og da vi nevnte det sa han at enkelte ord kunne han skrive sånn. Det var ikke feil, det var bare dialekten som var sånn!

For eksempel kan man skrive "en bila" om en bil (man sier det i Trondheim) og da var det ikke feil.

Jeg skjønte ikke helt hva han mente jeg 

Men sånn var det ivertfall..

←

Det hørtes litt rart ut; han må vel også, som de fleste av oss, velge å skrive enten bokmål eller nynorsk. Og "en bila" er vel ikke helt gjengs i noen av variantene.

[Gjest Deception]

En annen ting i forbindelse med oppdateringer av ordbøker, språkreformer og endringer i talespråk - hva med de som er eldre og forholder seg mest til det de lærte på skolen for førti-femti år siden? Skriver de feil på grunn av dette? Og hva med ting Språkrådet foreslår; såvidt jeg vet er det veldig mange sideformer som nylig har blitt godkjente, og som blant annet lovliggjør et veldig radikalt bokmål. Er sikkert mange her inne og andre steder som ville reagert med rødblyant på mange skriftlige uttrykksformer.

←

Mange har nok et skriftspråk som inneholder former som ikke er tillatt etter dagens normer (jeg antar at det er ingen som faktisk klarer å forholde seg 100% til alle regler som finnes), men å kalle det feil vil jeg personlig tenke er å gå for langt. Mange er nok veldig glad i at det finnes "rett" eller "galt", fordi det er enklere å forholde seg til. Men vi må ikke glemme at for de aller fleste av oss vil formålet med skriftspråket være å uttrykke seg mest mulig presist og utvetydig, og muligens burde mange av oss innta en litt mer ydmyk og aksepterende holdning når det gjelder akkurat dette.

Ikke for det: selv synes jeg det er slitsomt å lese veldig radikal bokmål med masse -a-endelser, men jeg vet allikevel at det er tillatt, selv om jeg ikke liker det.

[Gjest gjesta]

Ikke her, men jeg sender deg heller en PM.

←

Kan jeg få en også?

[Gjest beekeeper]

Det hørtes litt rart ut; han må vel også, som de fleste av oss, velge å skrive enten bokmål eller nynorsk. Og "en bila" er vel ikke helt gjengs i noen av variantene.

←

Nei, jeg skjønte det ikke jeg eller. Han skriver på bokmål, men skriver ord som "boka" istedet for "boken" osv.

Må legge til at han er en kjempeflink lærer som også jobber som sensor, så antar at han har veldig god peiling. Men jeg skjønte altså ikke helt hva han mente..

[Hu i Svingen]

Mange har nok et skriftspråk som inneholder former som ikke er tillatt etter dagens normer (jeg antar at det er ingen som faktisk klarer å forholde seg 100% til alle regler som finnes), men å kalle det feil vil jeg personlig tenke er å gå for langt. Mange er nok veldig glad i at det finnes "rett" eller "galt", fordi det er enklere å forholde seg til. Men vi må ikke glemme at for de aller fleste av oss vil  formålet med skriftspråket være å uttrykke seg mest mulig presist og utvetydig, og muligens burde mange av oss innta en litt mer ydmyk og aksepterende holdning når det gjelder akkurat dette.

Ikke for det: selv synes jeg det er slitsomt å lese veldig radikal bokmål med masse -a-endelser, men jeg vet allikevel at det er tillatt, selv om jeg ikke liker det.

←

Jeg er for så vidt (ja, forsåvidt) enig med deg, men jeg ser blant annet de utallige valgfrie formene som et problem når det gjelder å uttrykke seg presist. Det blir på en måte det samme som at alle skulle kunne lage seg sin egen definisjon på alle ting. Da blir meningen veldig lite presis, og det blir vanskelig både å forstå og å gjøre seg forstått.

Elsempel: Latin er ikke akkurat dynamisk, men det er veldig presist, og egentlig umulig å misforstå når man først kjenner termene.

Og ja, jeg vet jeg uttrykker meg klønete i dag, jeg er litt sliten.

[Gjest Deception]

Jeg er for så vidt (ja, forsåvidt) enig med deg, men jeg ser blant annet de utallige valgfrie formene som et problem når det gjelder å uttrykke seg presist. Det blir på en måte det samme som at alle skulle kunne lage seg sin egen definisjon på alle ting. Da blir meningen veldig lite presis, og det blir vanskelig både å forstå og å gjøre seg forstått.

Elsempel: Latin er ikke akkurat dynamisk, men det er veldig presist, og egentlig umulig å misforstå når man først kjenner termene.

Og ja, jeg vet jeg uttrykker meg klønete i dag, jeg er litt sliten.

←

Nja, jeg tror NEPPE noen noensinne har tatt feil av budskapet i en tekst fordi forfatteren har valgt å skrive "boken" i stedet for "boka" (say); rettskrivingsformer er stort sett forståelige, det er heller kluss med setningsoppbygning som gjør at misforståelser oppstår.

[Gjest gjesta]

Mange har nok et skriftspråk som inneholder former som ikke er tillatt etter dagens normer (jeg antar at det er ingen som faktisk klarer å forholde seg 100% til alle regler som finnes), men å kalle det feil vil jeg personlig tenke er å gå for langt. Mange er nok veldig glad i at det finnes "rett" eller "galt", fordi det er enklere å forholde seg til. Men vi må ikke glemme at for de aller fleste av oss vil  formålet med skriftspråket være å uttrykke seg mest mulig presist og utvetydig, og muligens burde mange av oss innta en litt mer ydmyk og aksepterende holdning når det gjelder akkurat dette.

Ikke for det: selv synes jeg det er slitsomt å lese veldig radikal bokmål med masse -a-endelser, men jeg vet allikevel at det er tillatt, selv om jeg ikke liker det.

←

Jeg merker selv at jeg har problemer med å forholde meg konsekvent til èn form; at jeg til og med i et og samme innlegg/brev/hva det måtte være kan finne på å bruke forskjellige sideformer, og det vet jeg er "feil". Det er i følge min gamle norsklærer viktigere at man prøver å være konsekvent, enn at man bruker de vanligste formene. Eller noe sånt...

Jeg er enig i at ydmykhet i forhold til hva som er rett og galt er smart - særlig fordi det mest sannsynlig eksisterer flere lovlige former av ordet enn det en selv er vant til å bruke. Jeg synes ellers at mange sideformer og veldig radikalt språk kan være vanskelig å lese, personlig synes jeg det passer best i tegneserieform hvor det uansett ikke blir så mange ord Om det skulle vært flere eller færre lovlige former har jeg ikke kompetanse til å si noe om, men jeg synes vel egentlig at flere former gir fler muligheter for å uttrykke seg presist og personlig, samtidig som en annen konsekvens er rotete og slitsomt språk hos en som er mindre bevisst på valgene og velger utfra forvirring og desperasjon...

[Scapa]

Ehey... Har ikke hørt at man sier "en bila" i Trondheim...

Kan bøyes enten:

ei bil-bila-bilan-

eller

en bil-bilen-bilan-

På Trondhjæmsk as`...

Synes ellers det er ok å forholde seg til gjeldende rettskrivingsregler,hva gjelder ord. Det er mitt valg. Er forøvrig i FULL stand til å lese det andre måtte skrive,enten det er på den ene eller den andre dialekten

Rettelse:leif

Endret 26. januar 2007 av Scapa

[Hu i Svingen]

Men hvorfor er det "typisk norsk" å ha så mange valg i språket? Det er så vidt jeg vet få (ingen?) andre land som har så mange valgfrie former som vi har i Norge? Hvorfor trenger vi det?

Nye ord er en ting, men hva skal vi egentlig med opp til fire varianter av akkurat det samme ordet? Særlig hvis det betyr at disse ordene skrives nøyaktig likt som et ord som betyr noe annet? Eksempel: Hvis = viss.

En annen ting (OT, beklager) er jo dette med at kasusbruken forsvinner gradvis fra språket vårt. Kasusformer gjør språket mer presist, og gir mindre rom for misforståelser. Manglende kasuskonsekvens gjør muligens språket mer tilgjengelig for alle og enhver, men det gjør det også fattigere etter mitt syn.

Burde kanskje ha startet en egen tråd...

[Gjest Gjest 1]

Når det gjelder skriftspråket, må vi nok holde oss til ordbøkene, og da ville jeg personlig valgt "knekt". Selv om det bryter med logikken.

←

Jeg synes "knekt" er veldig logisk, både muntlig og skriftlig og er glad for at det ikke er feil. Det finnes vel folk som forsøker å snakke, så godt det lar seg gjøre, likt som de skriver, selv om det ikke er et mål i seg selv?

Endret 26. januar 2007 av Gjest 1

[Gjest Bellatrix]

I Riksmålsforbundets ordliste står det knekke, knakk, knekket.

←

Hm...jeg mener å ha lest knukket.

[Hu i Svingen]

Jeg synes "knekt" er veldig logisk, både muntlig og skriftlig og er glad for at det ikke er feil. Det finnes vel folk som forsøker å snakke, så godt det lar seg gjøre, likt som de skriver, selv om det ikke er et mål i seg selv?

←

Jo da. Men: Hvis noe har delt seg i to sier jeg " * har knukket". Jeg bruker knekt for å beskrive noe litt slitent, som i "nå er jeg helt knekt". Jeg bruker altså også former (knekt) som høres feil ut i egne ører, men da som et virkemiddel, eller (som i dette tilfellet) et adjektiv. Altså at knekt er en tilstand og ikke et verb.

Er som sagt litt sliten.

[Gjest Reven]

Er du sikker på at du ikke tenker på - sprekke - sprakk - sprukket?

[Gjest Reven]

Egentlig burde det nesten hett

klekke - klekker - klakk - har klukket

[Gjest Bellatrix]

Jo da. Men: Hvis noe har delt seg i to sier jeg " * har knukket". Jeg bruker knekt for å beskrive noe litt slitent, som i "nå er jeg helt knekt". Jeg bruker altså også former (knekt) som høres feil ut i egne ører, men da som et virkemiddel, eller (som i dette tilfellet) et adjektiv. Altså at knekt er en tilstand og ikke et verb.

Er som sagt litt sliten. 

←

Jeg også.

[Hu i Svingen]

Er du sikker på at du ikke tenker på - sprekke - sprakk - sprukket?

←

Jeg? Ja, har alltid sagt og skrevet knukket.

"Jeg har knukket ankelen" f.eks. - helt naturlig for meg.

[Hu i Svingen]

Egentlig burde det nesten hett

klekke  - klekker - klakk - har klukket

←

[Hu i Svingen]

Jeg også.

←

Sliten?

[Gjest Bellatrix]

Er du sikker på at du ikke tenker på - sprekke - sprakk - sprukket?

←

Jeg mener å huske at jeg har lest det om knukket, men jeg ser nå at Per Egil Hegge skriver at det ikke gjør det. http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?ac...uestion&id=2240

Jeg vil skrive knukket!