Karitas uttalelser

[Gjest Eir]

Når det gjelder statsministeren, se grl. §12. Statsministeren kan neppe uttale seg mot dette synet, uansett hvor overbevist ateist han enn måtte være. Big deal? Ikke akkurat. Politikere skal forfekte politiske, ikke private syn.

←

Hvis det ikke er noen big deal, og ikke har noe med jobben hans å gjøre kan man jo like gjerne kutte slike paragrafer? Så hadde vi kanskje fått religionsfrihet for alle her i landet...

[Gjest Gjesta]

hei

her syns jeg du svartmaler det mye, man får støtte til det meste bare barnet har en klar diagnose, men jeg kan vere enig i at det er for dårlig når det er vanskelig og stille en klar diagnose

hilsen

←

Det er kanskje ikke BARE et spørsmål om penger... Hvordan tror du det føles å ha et barn som ALDRI vil være i stand til å ta vare på seg selv, som ALDRI vil være i stand til å stifte familie, starte et eget voksenliv, osv? Et barn som man føler er avhengig av foreldrene eller kjøpt hjelp og omsorg?

Hvordan tror du det føles å måtte leve med at man "setter bort" barnet sitt på en institusjon fordi man ikke makter å stelle det selv?

Penger er viktig, men den emosjonelle, fysiske og psykiske biten tror jeg er vel så stor utfordring for foreldre som står i denne situasjonen.

[Liskat]

hei

vel da håper jeg du velger og ikke får, for du har jo da ikke det som trengs du kan fa barn med mange tyngre diagnoser en downs som du ikke kan finne ut for barnet er født, skal du ha barn ma en vere villig til og ta den risikoen det er med det, mener man at man ikke kan ta seg av et barn som ikke er funksjonsfrisk bor man ikke få barn

hilsen

←

Med en far som jobber med psykisk utviklingshemmede så vet jeg utmerket godt at det finnes verre enn Downs der ute, siden jeg har hatt en del kontakt med brukerne på jobben hans. Ja, jeg ville valgt bort et utvilingshemmet barn om jeg fikk vite om det tidlig nok i graviditeten. Og, nei, jeg ville ikke adoptert bort et barn når det var født, da ville jeg bare gjort så godt jeg kunne for det barnet.

Hvorfor komme med en moraliserende pekefinger når du ikke kjenner meg og ikke aner noe som helst om hvilke grunner jeg kunne ha for å gjøre et slikt valg om jeg kom opp i en slik situasjon? Man bør kanskje være litt forsiktig med å dømme andre.

[Tule]

Det er kanskje ikke BARE et spørsmål om penger...  Hvordan tror du det føles å ha et barn som ALDRI vil være i stand til å ta vare på seg selv, som ALDRI vil være i stand til å stifte familie, starte et eget voksenliv, osv? Et barn som man føler er avhengig av foreldrene eller kjøpt hjelp og omsorg?

Hvordan tror du det føles å måtte leve med at man "setter bort" barnet sitt på en institusjon fordi man ikke makter å stelle det selv?

Penger er viktig, men den emosjonelle, fysiske og psykiske biten tror jeg er vel så stor utfordring for foreldre som står i denne situasjonen.

←

hei

nettop, derfor burde man gjøre noe her, gi disse et godt tilbud slik at di får et godt liv, dog fins det mange som ikke merker så stor forskjell på og ha et psykisk utviklingshemmed barn og et som er normalt, jeg mener det er et tankekors at det ser ut som staten har en skjult agenda for og lokke mest familier til og ta abort og prøve og gjøre dette så legitimt nar noe er galt med barnet for og spare penger, det koster samfunnet mer det et sån barn krever en det et ingrep gjør, i steden for og gi et anstendig tilbud til barna, som du sier sa er det sikkert et vanskelig valg og mange hadde hat det bedre om di hadde kunnet føde barna i forvissing om at di fikk bra hjelp, og det er jo barn som har handicap som man ikke vet om før di er født, di kan man ikke fa bort eller hindre

hilsen

[Tule]

Med en far som jobber med psykisk utviklingshemmede så vet jeg utmerket godt at det finnes verre enn Downs der ute, siden jeg har hatt en del kontakt med brukerne på jobben hans. Ja, jeg ville valgt bort et utvilingshemmet barn om jeg fikk vite om det tidlig nok i graviditeten. Og, nei, jeg ville ikke adoptert bort et barn når det var født, da ville jeg bare gjort så godt jeg kunne for det barnet.

Hvorfor komme med en moraliserende pekefinger når du ikke kjenner meg og ikke aner noe som helst om hvilke grunner jeg kunne ha for å gjøre et slikt valg om jeg kom opp i en slik situasjon? Man bør kanskje være litt forsiktig med å dømme andre.

←

hei

nar du sier at du ikke har noe og tilby et slik barn sa kan du jo få et barn du ikke klarer og ta deg av om du får barn, da mener jeg det ikke er ansvarlig og få barn, man ma vere klar over risikoen og om man vet at det er verre ting en downs burde man vere i stand til og ta seg av et slik barn og, nei jeg mener ikke det er en forskjell her

vil også legge til at med downs syndrom så vet man og på forhånd at barnet har det dersom det ses på en ultralyd, da vet man det på forhond og kan således forberede seg mer på det en andre diagnoser man ikke vet om, man er da i bedre stan til og ta seg av et slik barn en et barn man ikke vet at har noe, argumentet faller da pa sin egen urimelig het siden man da og for sjokket når barnet blir fodt og ma bearbeide det da, jeg mener det er en faktor og

hilsen

Endret 7. desember 2006 av Tule

[Liskat]

hei

nar du sier at du ikke har noe og tilby et slik barn sa kan du jo få et barn du ikke klarer og ta deg av om du får barn, da mener jeg det ikke er ansvarlig og få barn, man ma vere klar over risikoen og om man vet at det er verre ting en downs burde man vere i stand til og ta seg av et slik barn og, nei jeg mener ikke det er en forskjell her

hilsen

←

For min del er det en forskjell på å vite det på forhånd i tide til at jeg kunne ta abort og det å ikke vite noe. Når jeg får vite i tide så har jeg et valg, og da kan jeg velge å ikke få det barnet slik at jeg kan prioritere andre ting i livet. Om jeg ikke får vite det, så har jeg ikke det valget, men da ville jeg bare gjort så godt jeg kunne for barnet og antageligvis vært nødt til å velge bort andre ting i livet. Og, ja, om barnet var sterkt funksjonshemmet så ville jeg neppe vært i stand til å gi nok til det barnet, og jeg ville vært avhengig av mye hjelp.

Og nei, jeg vil ikke velge å ikke få barn på grunn av risikoen for en funksjonshemning, men fikk jeg valget i tide så ville nok et slikt barn bli valgt bort. Og om det skjedde så ville det antageligvis vært det j*vligste valget jeg noengang tok i mitt liv, og jeg ser heller ikke bort ifra at jeg ikke ville vært istand til å ta abort, selv om det er valget jeg i utgangspunktet ville ta.

Du må gjerne mene det du vil mene, men du bør også godta at andre mener noe annet.

[Tule]

Det er jo flott om man kan forberedes på å få et funksjonshemmet barn, og få mer tid på å akseptere det. Likevel er det vel strengt av det å påstå at alle foreldre bør være innstilt på å få funksjonshemmede barn.

Mener du at dersom man er alenemor til et barn eller to fra før, så skal man av prinsipp føde et utviklingshemmet barn? Uavhengig av livssituasjonen? Ellers er man ingen god forelder?

←

hei

nå kan man jo likevel få et barn som man ikke vet er funskjonshemmed i den situasjonen og, og da ma man jo bare ta seg av det, da bør man jo klare det om man vet det på forhond, og det vil jo gjøre det jo lettere der og, siden risikoen altid er der mener jeg man ma ha den i hodet nar man velger og fa barn

det er ikke altid man kan velge bort et funksjonshemmed barn og da kan man spørre seg vorfor det skal vere mer legitimt og velge bort en diagnose en en annen

og det ma jo en man til og så sjansen er vel stor for at en slik mor er i et nytt forhold da

hilsen

[Tule]

For min del er det en forskjell på å vite det på forhånd i tide til at jeg kunne ta abort og det å ikke vite noe. Når jeg får vite i tide så har jeg et valg, og da kan jeg velge å ikke få det barnet slik at jeg kan prioritere andre ting i livet. Om jeg ikke får vite det, så har jeg ikke det valget, men da ville jeg bare gjort så godt jeg kunne for barnet og antageligvis vært nødt til å velge bort andre ting i livet. Og, ja, om barnet var sterkt funksjonshemmet så ville jeg neppe vært i stand til å gi nok til det barnet, og jeg ville vært avhengig av mye hjelp.

Og nei, jeg vil ikke velge å ikke få barn på grunn av risikoen for en funksjonshemning, men fikk jeg valget i tide så ville nok et slikt barn bli valgt bort. Og om det skjedde så ville det antageligvis vært det j*vligste valget jeg noengang tok i mitt liv, og jeg ser heller ikke bort ifra at jeg ikke ville vært istand til å ta abort, selv om det er valget jeg i utgangspunktet ville ta.

Du må gjerne mene det du vil mene, men du bør også godta at andre mener noe annet.

←

hei

bra du var litt mer pragmatisk da, først virket du veldig kal, vil også regne med at du har en man og få barn med og da regner jeg med at hans følelseer og holdninger også teller, du vet jo en del om dette fra før, og jeg syns ikke du skal vere redd for og fa et slik barn om situasjonen kommer og du ikke greier og ta abort, jeg syns media hausser opp dette mye, det er klart det fins untak, men di fleste med downs jeg vet om greier seg bra, bare di far di tilpasningene de trenger, jeg skremmes også av den opphausingen, kriteriet for downs syndrom er lettere til moderat psykisk utviklingshemming, og det er stor forskjell på det og andre diagnoser, jeg kjenner foreldre som har barn med alvorlig autisme, jeg mener det er mye tøffere, eller om du så programmet her om dagen om di som har slit i ni år for og få en diagnose på jenta si

ja jeg mener di har hausset opp problemet med downs syndrom og jeg syns det virker som di har en skjult agend

jeg liker heller ikke tanken på sorteringsamfunnet og mener egentlig at kriteriet for senabort bør vere at det er skader på fosteret som gjør det uforenelig med et godt liv eller at det vil vere livsfarlig for mor om hun fortsetter svangerskapet

jeg mener at når man vet om det på forhond sa kan man forberede seg på det, som du sier sa ma man gjøre det man kan for et barn om man ikke vet at det er funskjonshemmed på forhond, da mener jeg man har bedre forutsetninger om man vet det pa forhond, og med di lidelser det kan vere for fosteret med en senarbort det er bare litt mindre en di som fødes for tidlig, så klarer jeg ikke ogmene det er mer syn på disse foreldrene en di som ikke vet om barnet har et problem

hilsen

[Gjest Mayamor]

Jeg har en i familien som er psykisk utviklingshemmet (ikke Downs), og han er ganske oppegående. Bor i trygdeleilighet og har en deltidsjobb. Men det har virkelig vært mange tøffe tak likevel. Jeg klarer ikke å se for meg at moren hans skulle tatt ham bort, men jeg ser jo hvilke effekter sykdommen har hatt på resten av familien. Moren ble utslitt og søsknene oversett. Det er klart man kan gjøre ting annerledes enn de gjorde, men det er ikke lett, noe som ikke hovedsaklig skyldes økonomi. Det er så lett å si at man burde beholde barnet fordi det har like mye verdi osv (noe det selvsagt har), men jeg tror ikke at foreldre som ikke har opplevd det kan forstå hvor mye det virkelig krever. Jeg sier ikke at man burde ta abort, men at man som utenforstående kan være så full av gode intensjoner. Virkeligheten med et utviklingshemmet barn kan være veldig vanskelig, selv om man er aldri så glad i det.

←

Som tante til et multihandicappet barn ser jeg at dette stemmer! Personlig ville ikke jeg hatt et barn med "feil" dersom jeg kunne hindre det. Både for egne eksisterende barn, min samboer, familie og min egen del. Mitt personlige valg!

Vet jeg ikke om det og og ved fødsel viser det seg at barnet likevell er funskjonshemmet på et eller flere vis; håndterer jeg det der og da. Som min søster, mannen, barna hennes (tre andre), familien og vennene deres har måttet gjøre. Men har jeg valget - ville det for meg vært enkelt! Det går ikke på at vi ikke er glad i niesen min eller ønsker bort de som ikke er A4, men egne personlige valg.

MEN dette var ikke diskusjonen: men er det greit at en minister uttaler seg slik?

Jeg mener det er feil, men jeg skjønner hva hun mener.

Bør hun gå av? Min mening er at hun ikke behøver å trekke seg som følge av et utsagn som dette. Hadde det kommet et konkret politisk æreskrenkende forslag fra henne - da er det en annen diskusjon.

[Gjest Fliss]

Som tante til et multihandicappet barn ser jeg at dette stemmer! Personlig ville ikke jeg hatt et barn med "feil" dersom jeg kunne hindre det. Både for egne eksisterende barn, min samboer, familie og min egen del. Mitt personlige valg!

Vet jeg ikke om det og og ved fødsel viser det seg at barnet likevell er funskjonshemmet på et eller flere vis; håndterer jeg det der og da. Som min søster, mannen, barna hennes (tre andre), familien og vennene deres har måttet gjøre. Men har jeg valget - ville det for meg vært enkelt! Det går ikke på at vi ikke er glad i niesen min eller ønsker bort de som ikke er A4, men egne personlige valg.

MEN dette var ikke diskusjonen: men er det greit at en minister uttaler seg slik?

Jeg mener det er feil, men jeg skjønner hva hun mener.

Bør hun gå av? Min mening er at hun ikke behøver å trekke seg som følge av et utsagn som dette. Hadde det kommet et konkret politisk æreskrenkende forslag fra henne - da er det en annen diskusjon.

←

Her var det ikke snakk om et multihandicappet barn - det var snakk om et barn med kromosomfeil. Jeg kjenner flere foreldre til barn med Downs - og de er langt fra utslitte.

Som jeg skrev her tidligere så er de fleste med Downs fullt oppegående mennesker som selv følger med på nyheter ... og desverre kan få med seg en sånn uttalelse som den Karita kom med.

[Gjest Frk Åberg]

Her var det ikke snakk om et multihandicappet barn - det var snakk om et barn med kromosomfeil. Jeg kjenner flere foreldre til barn med Downs - og de er langt fra utslitte.

←

Jeg kjenner en som har en bror med Downs, og han sier han er lei av at alle tror mennesker med Downs er blide døgnet rundt og at alt er så enkelt og greit med dem. Antar at det kan være store forskjeller. Jeg klarer ikke å uttale meg om hvor slitne de er i forhold til de som har barn med andre lidelser, men det er likevel ikke bare-bare.

[Gjest Mayamor]

Men det har ikke noe å si for MIN del: hadde jeg valget ville JEG tatt abort. Mitt liv. Mitt valg. Så får folk like det eller ikke. De med et barn (med eks Downs) har jo ikke annet å gjøre enn å forholde seg til det og gjøre det beste ut sv livet. Klart de ikke vil velge det bort - men er det sikkert at de ikke ville gjort dersom de kunne...?

Men det er da vitterlig ikke diskusjonen for og i mot folk med Downs syndrom vi diskuterer her; men en ministers uttalelser.

[Bønna]

Jeg synes det er stigmatiserende overfor de som velger å fjerne et funksjonshemmet foster, å gjøre en slik handling til et kontroversielt spørsmål som ministre helst ikke bør opplyse sin personlige mening om. Hvorfor skal ikke fjerning av funksjonshemmede fostre være en likeverdig handling?

[Ciara]

La oss si Karita hadde svart at hun ville beholde barnet. Da hadde hun løyet. Er det bra?

La oss si hun hadde nektet å svare på spørsmålet. Vi vet vel alle hva det betyr?

Nå svarte hun at hun ikke ville beholdt et barn med Downs. Det er jo ikke et ideelt svar (for vi liker jo å tro at vi er mer politisk korrekte enn som så), men det er i det minste ærlig. Dette er uansett et dumt spørsmål, som Bekkemellem ikke hadde sjangs til å slippe billig fra.

Og jeg vet ikke om jeg ville beholdt et funksjonshemmet barn selv. Kanskje, men jeg tror det er mest sannsynlig at jeg ville tatt abort. Javisst er det forkastelig, men alternativet virker veldig skremmende for meg. Jeg har likevel tenkt å få barn, og innbiller meg at jeg skal klare å bli en god mor for det/dem. Synes det er respektløst av Tule å si at jeg vil bli en uansvarlig mor fordi jeg i utgangspunktet ikke ønsker et funksjonshemmet barn. Får jeg et funksjonshemmet barn likevel, vil det selvfølgelig bli tatt vare på etter beste evne. Jeg er ganske sikker på at når barna først er født, så elsker man de funksjonshemmede akkurat like høyt som de andre. Kunne ikke drømt om å adoptere det bort da.

Og er det nødvendigvis verre å ta abort fordi man vet det er et funksjonshemmet foster enn et friskt? Hvis man skal abortere et friskt foster, synes "alle" det er greit fordi kvinnen skal kunne bestemme over egen kropp. Skal man ikke kunne gjøre det når barnet er funksjonshemmet? Hvis man tar abort (la oss si fosteret er friskt), så er det jo ofte fordi man ikke er klar for barn og frykter at man ikke har det som skal til for å gi det en god oppvekst. Skjer ikke det samme med abort av funksjonshemmede fostre? At man er redd for at barnet vil ha behov man som forelder ikke vil være i stand til å stille?

Nå har jeg skrevet "funksjonshemmet" som et generelt begrep her, jeg vet ikke nok om Downs til å kunne uttale meg spesifikt om det.

[Tule]

La oss si Karita hadde svart at hun ville beholde barnet. Da hadde hun løyet. Er det bra?

La oss si hun hadde nektet å svare på spørsmålet. Vi vet vel alle hva det betyr?

Nå svarte hun at hun ikke ville beholdt et barn med Downs. Det er jo ikke et ideelt svar (for vi liker jo å tro at vi er mer politisk korrekte enn som så), men det er i det minste ærlig. Dette er uansett et dumt spørsmål, som Bekkemellem ikke hadde sjangs til å slippe billig fra.

Og jeg vet ikke om jeg ville beholdt et funksjonshemmet barn selv. Kanskje, men jeg tror det er mest sannsynlig at jeg ville tatt abort. Javisst er det forkastelig, men alternativet virker veldig skremmende for meg. Jeg har likevel tenkt å få barn, og innbiller meg at jeg skal klare å bli en god mor for det/dem. Synes det er respektløst av Tule å si at jeg vil bli en uansvarlig mor fordi jeg i utgangspunktet ikke ønsker et funksjonshemmet barn. Får jeg et funksjonshemmet barn likevel, vil det selvfølgelig bli tatt vare på etter beste evne. Jeg er ganske sikker på at når barna først er født, så elsker man de funksjonshemmede akkurat like høyt som de andre. Kunne ikke drømt om å adoptere det bort da.

Og er det nødvendigvis verre å ta abort fordi man vet det er et funksjonshemmet foster enn et friskt? Hvis man skal abortere et friskt foster, synes "alle" det er greit fordi kvinnen skal kunne bestemme over egen kropp. Skal man ikke kunne gjøre det når barnet er funksjonshemmet? Hvis man tar abort (la oss si fosteret er friskt), så er det jo ofte fordi man ikke er klar for barn og frykter at man ikke har det som skal til for å gi det en god oppvekst. Skjer ikke det samme med abort av funksjonshemmede fostre? At man er redd for at barnet vil ha behov man som forelder ikke vil være i stand til å stille?

Nå har jeg skrevet "funksjonshemmet" som et generelt begrep her, jeg vet ikke nok om Downs til å kunne uttale meg spesifikt om det.

←

hei

jeg vil svare på dette fordi jeg syns du sier mye rart her

For det første er det respektløst av deg og mayamor og si slik om de barna som blir abortert da

Det er forskjell på vanlig abort og selektiv abort, den viktigste er at vanlig selvbestemt abort må tas før 12 uke, det er det vi har satt som forsvarlig grense fordi fosterene etterpå er for utviklede, når det gjelder abort på funkskjonshemmede så er det selektiv abort, og mange funskjonshemminger finner man ut sent da er det senabort og i mange tilfeller påfører det fosteret lidelser, en annen ting er at det er nemda som i di tilfellene gir abort, dermed mener jeg vi godt kunne ha strenge regler, jeg er helt klart for at det skal vere lov og velge bort di barna med alvorligst funskjonshemminger der di vil ha mer lidelser en godt liv eller der di vil dø kort etter fødselen, der mener jeg mor skal ha lov til og skåne sin kropp, men kan barna ha et got liv mener jeg vi ikke skal ha rett til og velge dem bort, siden det er mange handicap vi ikke kan finne ut av før det er født og da må foreldrene ta de barna de får, jeg mener da det ikke er respektløst og la andre må føde di barna di vet er funksjonshemmed, di vet det tross alt på forhond og kan forberede seg og søke og få plass ting før barnet kommer

En annen ting jeg reagerer på er at noen har fortsatt mener at det er kvinnens valg så sent, kvinnen skal ta sitt valg før 12 uke, etter det har hun gitt sit samtykke til at svangerskapet skal fulføres etter det mener jeg det bør vere begge foreldre i felleskap som agjør om di skal bere fram barnet i tvilstilfeller, siden di sansynligvis var enige om barnet i utgangspunktet og har planlagt det, og det er en medisinsk arsak som gjør at abort må diskuteres og ikke om kvinnen vil bere fram et barn eller ikke

Jeg må si det er respektløst og egoistisk heller og ha et slik syn som mayamor, jeg kan akseptere dit, du sier at du ikke vet alt om diagnosen og at det vil vere et vanskelig valg, jeg må si det er skremmende at mayamor vil gå gravid med et barn til kanskje uke 16 uten og ha mer føleser for det en at hun ville velge det bort om det var skadd og at det ville vere lett, kan man ha følelser for barnet da

greit at man kan vere redd for den situasjonen man gar inn i men man bør ha følelser for barnet og etter sa lang tid

Jeg står for det jeg har sagt, jeg mener hun kunne ha lat vere og svare på spørsmålet av hensyn til dem som har slike barn, som noen ser mange med diagnose folger med på nyhetene og og kan vere støt av det

hilsen

[Gjest Labellamia]

Spørsmålet fra reporteren var like uprofft som at ministeren svarte på det. Noen spørsmål er private selv for en politiker.

[Gjest Mayamor]

Hva du Tule mener om mitt personlige valg - tar jeg ikke så tungt.

Men respektløst...? Hvordan da?

[Ciara]

hei

jeg vil svare på dette fordi jeg syns du sier mye rart her

For det første er det respektløst av deg og mayamor og si slik om de barna som blir abortert da

Det er forskjell på vanlig abort og selektiv abort, den viktigste er at vanlig selvbestemt abort må tas før 12 uke, det er det vi har satt som forsvarlig grense fordi fosterene etterpå er for utviklede, når det gjelder abort på funkskjonshemmede så er det selektiv abort, og mange funskjonshemminger finner man ut sent da er det senabort og i mange tilfeller påfører det fosteret lidelser, en annen ting er at det er nemda som i di tilfellene gir abort, dermed mener jeg vi godt kunne ha strenge regler, jeg er helt klart for at det skal vere lov og velge bort di barna med alvorligst funskjonshemminger der di vil ha mer lidelser en godt liv eller der di vil dø kort etter fødselen, der mener jeg mor skal ha lov til og skåne sin kropp, men kan barna ha et got liv mener jeg vi ikke skal ha rett til og velge dem bort, siden det er mange handicap vi ikke kan finne ut av før det er født og da må foreldrene ta de barna de får, jeg mener da det ikke er respektløst og la andre må føde di barna di vet er funksjonshemmed, di vet det tross alt på forhond og kan forberede seg og søke og få plass ting før barnet kommer

En annen ting jeg reagerer på er at noen har fortsatt mener at det er kvinnens valg så sent, kvinnen skal ta sitt valg før 12 uke, etter det har hun gitt sit samtykke til at svangerskapet skal fulføres etter det mener jeg det bør vere begge foreldre i felleskap som agjør om di skal bere fram barnet i tvilstilfeller, siden di sansynligvis var enige om barnet i utgangspunktet og har planlagt det, og det er en medisinsk arsak som gjør at abort må diskuteres og ikke om kvinnen vil bere fram et barn eller ikke

Jeg må si det er respektløst og egoistisk heller og ha et slik syn som mayamor, jeg kan akseptere dit, du sier at du ikke  vet alt om diagnosen og at det vil vere et vanskelig valg, jeg må si det er skremmende at mayamor vil gå gravid med et barn til kanskje uke 16 uten og ha mer føleser for det en at hun ville velge det bort om det var skadd og at det ville vere lett, kan man ha følelser for barnet da

greit at man kan vere redd for den situasjonen man gar inn i men man bør ha følelser for barnet og etter sa lang tid

Jeg står for det jeg har sagt, jeg mener hun kunne ha lat vere og svare på spørsmålet av hensyn til dem som har slike barn, som noen ser mange med diagnose folger med på nyhetene og og kan vere støt av det

hilsen

←

Og jeg synes virkelig du sier mye rart selv.

1. Du sier vi er respektløse overfor barna som skal aborteres. Javel. Da er jo alle som foretar en abort respektløse, og dette blir for meg et litt for enkelt syn. Er det respektfullt å føde et barn man ikke vet om man vil klare å ta skikkelig vare på?

2. Du tar opp abortgrenser. Disse har ikke jeg vært inne på. Jeg aner virkelig ikke hvor tidlig Downs kan oppdages hos et foster eller hvor sent kvinner pleier å få abortert funksjonshemmede fostre. Jeg er uansett enig i at aborter bør foretas så tidlig som mulig.

3. Du sier at det er feil å være selektiv, men du vil selv velge bort barna med alvorligst funksjonshemming. Hvor går grensen? Hvilke typer funksjonshemmelser er greit for et menneske å leve med, hvilke er ikke det? Hvem skal avgjøre hvor denne grensen går?

4. Du skriver også at begge foreldre må velge i fellesskap om barnet skal beholdes. Ja, det synes da jeg også er optimalt. Men siden moren kan risikere å måtte ta hånd om barnet alene + at det er hennes kropp, synes jeg jo hennes mening burde veie tyngst. Men det er en annen debatt.

5. Ja, hun kunne latt være å svare på spørsmålet. Men hvordan hadde det blitt tolket, tror du? Det er som når noen spør: "Har du vært utro noengang?" og vedkommende svarer "Ingen kommentar". Man vet hva det betyr også.

[Barfot]

Hvem er i den livssituasjonen at det passer å få et barn for eksempel har downs! Men det er jo en helt annen diskusjon.

Uttalelsen til Karita forundrer meg ikke. Enda en gang viser Karita hvor malplassert hun er! Langt bak mål å komme med et sånt svar i hennes posisjon!

[Tule]

Hva du Tule mener om mitt personlige valg - tar jeg ikke så tungt.

Men respektløst...? Hvordan da?

←

hei

jeg tenkte på detmed og gå gravid til 16 uke og ikke ha mer følelser for det man har inn i seg da en at man hadde fjernet det vis det var noe galt med det, eller mene at det er greit og sortere ut disse nar man mener det hadde vert uakseptabelt og fjerne andre sa sent

hilsen