Karitas uttalelser

[Gjest Fliss]

Signaler?

Vel, hun signaliserer for eksempel at hun har respekt for at folk må gjøre sine valg basert på sin egen situasjon. Er det respektløst?

I tillegg signaliserer hun at hun faktisk synes det er viktig å være ærlig selv om også hun ser at det mest komfortable hadde vært å gjøre som forgjengerne sine; juge så det renner. Hva har du mest respekt for?

Jeg synes det er interessant å se hvor mange som "mister respekten" for en politiker som er ærlig også i vanskelige saker. Ser dere virkelig ikke hvor ufattelig tanketomt det fremstår å signalisere mer respekt for folk som juger?

Karita har mye rart for seg, men i denne saken har hun min fulle respekt. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg/vi hadde gjort samme valg i samme situasjon, jeg har ganske enkelt respekt for folk som ikke hykler i redsel for tanketom mobb som dette.

Hva slags valg hadde jeg/vi tatt? Aner ikke.

Det samme gjelder de fleste av dere; dere har ikke peiling på hva slags valg dere hadde tatt den dagen valget var mer reelt enn litt from KG-hykling tilsier.

←

Ja, jeg sa signaler. Tror du virkelig at barn og voksne med kromosomfeil er grønnsaker? Nei, de fleste av dem er fullt oppegående mennesker som leser aviser, følger med på nyheter og får med seg uttalelsene som vår "kjære" barneminister kom med. Hvilke signaler sender hun til dem? Og hvilke signaler sender hun til foreldrene deres?

Vi bor i et velstående samfunn hvor folk får masse hjelp - både praktisk og økonomisk om de kommer i en situasjon at de får et handicappet barn. Det er ingen i Norge idag som kan skylde på økonomien når de forsvarer det å abortere bort barn som ikke er som de fleste andre ...

[punktom]

Det blir litt det samme som om Jens Stoltenberg skulle si at han er ateist. Et helt greit personlig standpunkt, men med visse implikasjoner i kraft av hans yrke.

←

Så du mener statsministeren ikke kan svare på hva slags livssyn han har hvis han blir spurt om det? Skal ikke politikere ha meninger?

[Gjest Frk Åberg]

Ja, jeg sa signaler. Tror du virkelig at barn og voksne med kromosomfeil er grønnsaker? Nei, de fleste av dem er fullt oppegående mennesker som leser aviser, følger med på nyheter og får med seg uttalelsene som vår "kjære" barneminister kom med. Hvilke signaler sender hun til dem? Og hvilke signaler sender hun til foreldrene deres?

Vi bor i et velstående samfunn hvor folk får masse hjelp - både praktisk og økonomisk om de kommer i en situasjon at de får et handicappet barn. Det er ingen i Norge idag som kan skylde på økonomien når de forsvarer det å abortere bort barn som ikke er som de fleste andre ...

←

Jeg har en i familien som er psykisk utviklingshemmet (ikke Downs), og han er ganske oppegående. Bor i trygdeleilighet og har en deltidsjobb. Men det har virkelig vært mange tøffe tak likevel. Jeg klarer ikke å se for meg at moren hans skulle tatt ham bort, men jeg ser jo hvilke effekter sykdommen har hatt på resten av familien. Moren ble utslitt og søsknene oversett. Det er klart man kan gjøre ting annerledes enn de gjorde, men det er ikke lett, noe som ikke hovedsaklig skyldes økonomi. Det er så lett å si at man burde beholde barnet fordi det har like mye verdi osv (noe det selvsagt har), men jeg tror ikke at foreldre som ikke har opplevd det kan forstå hvor mye det virkelig krever. Jeg sier ikke at man burde ta abort, men at man som utenforstående kan være så full av gode intensjoner. Virkeligheten med et utviklingshemmet barn kan være veldig vanskelig, selv om man er aldri så glad i det.

[punktom]

Vi bor i et velstående samfunn hvor folk får masse hjelp - både praktisk og økonomisk om de kommer i en situasjon at de får et handicappet barn. Det er ingen i Norge idag som kan skylde på økonomien når de forsvarer det å abortere bort barn som ikke er som de fleste andre ...

←

Når du har en jobb hvor du allerede ser lite til barna dine, så er det kanskje ikke ideelt å få en til som krever ekstra stor oppmerksomhet.

Grunnen til at det for mange er praktisk og økonomisk mulig å ta seg av et barn som trenger spesiell behandling er fordi vi har folk som i kraft av stilling og posisjon ikke kan ta del i en slik luksus fordi det kreves mye tid av dem for at de skal få gjort jobben sin. Slik at det kan bli praktisk og økonomisk mulig for andre å ta seg av barn som krever ekstra tid.

[Gjest Fliss]

Jeg har en i familien som er psykisk utviklingshemmet (ikke Downs), og han er ganske oppegående. Bor i trygdeleilighet og har en deltidsjobb. Men det har virkelig vært mange tøffe tak likevel. Jeg klarer ikke å se for meg at moren hans skulle tatt ham bort, men jeg ser jo hvilke effekter sykdommen har hatt på resten av familien. Moren ble utslitt og søsknene oversett. Det er klart man kan gjøre ting annerledes enn de gjorde, men det er ikke lett, noe som ikke hovedsaklig skyldes økonomi. Det er så lett å si at man burde beholde barnet fordi det har like mye verdi osv (noe det selvsagt har), men jeg tror ikke at foreldre som ikke har opplevd det kan forstå hvor mye det virkelig krever. Jeg sier ikke at man burde ta abort, men at man som utenforstående kan være så full av gode intensjoner. Virkeligheten med et utviklingshemmet barn kan være veldig vanskelig, selv om man er aldri så glad i det.

←

Nei, det er ikke lett å ha barn - å ha et handicappet barn er selvsagt mye hardere. Nettopp derfor virker det hånende på disse foreldrene at landets barneminister sier åpent rett ut at hun ville tatt det bort om hun fikk vite at hun ventet et barn med kromosomfeil. Har hun et sånn et syn på dette - så bør hun ha vett nok til å holde meningene for seg selv ...

Å slå opp som hovednyhet at Ari Behn sier at han støtter AP er en bagatell i forhold til at barneministeren åpent tilkjennegir at hun ville abortert bort et barn med kromosomfeil ... Det er ikke annet enn respektløst overfor andre mennesker.

[Gjest Gjesta]

Er i og for seg enig med mye av det du sier, Embla S, men jeg er sikker på at hvis han hadde svart det omvendte: at hun ikke ville tatt abort, hadde hun ikke fått all denne kritikken. Og når det nå en gang er slik at politikere og andre offentlighetspersoner uttaler seg om det meste, må flere synspunkter godtas. Ikke bare det noen anser for å være det mest moralske.

←

Mye mulig, men jeg syns det er ufattelig uproft av henne å trekke inn sine private tanker rundt hva hun selv ville gjort. Syns det var ufattelig uproft å spørre henne om det også. Så intime, private ting forbinder jeg med Se&Hør - oppslag i boblebadet, og har ikke noe med en seriøs debatt.

Det ligger vel i kortene når man svarer på hypotetiske spørsmål at det man svarer på er hva man selv tror man ville gjort.

←

Ja, og jeg syns Karitas synsing om hva hun tror hun ville gjort blir å blande korten. En annen ting hadde jo vært om hun faktisk hadde vært i den situasjonen og valgte å fortelle om det.

Jeg syns ikke politikere som unngår å svare på spørsmål er uærlige, men er litt lei av det bare. Hørte for noen minutter siden et intervju på radioen hvor intervjueren måtte gjenta spørsmålet flere ganger uten å få noe ordentlig svar. Nå var dette h akket mer seriøst enn det hypotetiske spørsmålet Bekkemellem måtte svare på, men likevel.

Samtidig er jeg enig i at selv om hun svarer som privatperson, så er det ikke det folk oppfatter henne som. Så jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om jeg syns hun burde svart på det eller ikke.

←

Private spørsmål av denne typen trenger ingen politiker (eller andre!) å svare på. Og sitter man i regjering kan man ikke la seg intervjue som en privatperson. Hun burde også tenke på at det er ganske lettvint og greit å sitte og koseprate og synse om hva man ville gjort hvis-om-atte, men for noen er denne problemstillingen blodig alvor. I mine øyne framstår hun som useriøs og lettvinn med dette. Uansett hvor flink hun måtte være til å kle seg...

Og hadde hun virkelig reflektert over problemstillingen, for seg selv, tror jeg ikke hun hadde hatt mage til å si noe sånt i et intervju. Jeg tror nemlig ikke det er så "greit" for de som føler at det er det riktige valget for dem.

Endret 7. desember 2006 av Embla s

[Tule]

Sa jeg det?

Karita sa det de fleste tenker men ikke tør si, det er godt jobbet.

←

hei

håper da virkelig at ikke mange tenker slik vertfall vis di skal ha barn og ikke mener di kan ta risikoen med det med alle di diagnoser man kan fa

hilsen

[Tule]

Jo, man er forsåvidt i stand til det. Det er et valg man gjør om man skal være i stand til det eller ikke. Hvis man ikke er villig til å ofre karriere o.a. så er man kanskje ikke i stand til å gi det som trengs.

Jeg kunne fint hatt et funksjonshemmet barn om jeg var villig til å ofre karriere og frihet for å ta vare på barnet. Jeg tror ikke jeg ville klare å sette barnet på en institusjon som tok seg av det daglige stellet, i alle fall ikke før barnet mitt var godt 'voksent'. Men jeg er faktisk ikke villig til å ofre det å kunne gjøre karriere, og jeg vil være i stand til å gi mye til friske barn og ikke måtte prioritere dem vekk fordi en trenger så mye mer. Derfor ville jeg valgt bort et barn med krevende funksjonshemninger. Jeg har en stebror med Downs, han er en ganske krevende for de som har den daglige omsorgen, og faren min er daglig leder for et dagsenter for psykisk utviklingshemmede. Så jeg vet litt om hva som kreves for å ta vare på tunge brukere, og det er for mye til at jeg ville klare (være villig til) det selv.

Og jeg forventer ikke mer av en politiker enn jeg forventer av meg selv.

←

hei

vel da håper jeg du velger og ikke får, for du har jo da ikke det som trengs du kan fa barn med mange tyngre diagnoser en downs som du ikke kan finne ut for barnet er født, skal du ha barn ma en vere villig til og ta den risikoen det er med det, mener man at man ikke kan ta seg av et barn som ikke er funksjonsfrisk bor man ikke få barn

hilsen

[Tule]

Signaler?

Vel, hun signaliserer for eksempel at hun har respekt for at folk må gjøre sine valg basert på sin egen situasjon. Er det respektløst?

I tillegg signaliserer hun at hun faktisk synes det er viktig å være ærlig selv om også hun ser at det mest komfortable hadde vært å gjøre som forgjengerne sine; juge så det renner. Hva har du mest respekt for?

Jeg synes det er interessant å se hvor mange som "mister respekten" for en politiker som er ærlig også i vanskelige saker. Ser dere virkelig ikke hvor ufattelig tanketomt det fremstår å signalisere mer respekt for folk som juger?

Karita har mye rart for seg, men i denne saken har hun min fulle respekt. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg/vi hadde gjort samme valg i samme situasjon, jeg har ganske enkelt respekt for folk som ikke hykler i redsel for tanketom mobb som dette.

Hva slags valg hadde jeg/vi tatt? Aner ikke.

Det samme gjelder de fleste av dere; dere har ikke peiling på hva slags valg dere hadde tatt den dagen valget var mer reelt enn litt from KG-hykling tilsier.

←

hei

men bør vi ikke ta den risikoen det er om vi far barn? Jeg treffer foreldre med barn med tunge diagnoser nesten ver uke gjennom foreningsarbeid, dette er ting man ikke kan finne ut før en er født vorfor er det da mindre galt og ta bort en med downs

hilsen

[Tule]

Jeg har all respekt for henne etter at hun sa dette. Jeg har faktisk blitt provosert over det motsatte, når Kåre Willoch (som jeg for øvrig har all respekt for) og familien hans har moralisert over kvinner som tar abort i en slik situasjon. For det første er det et personlig valg, som ikke bør moraliseres over. For det andre tilhører de familiene som har uttalt seg om dette uten unntak de mest ressurssterke i Norge, og jeg mener de viser litt liten forståelse for at det da er lettere å ta dette valget enn hvis man tilhører andre samfunnslag og er i en annen livssituasjon.

Vi har hatt mange offentlighetspersoner som har snakket om hvor gladed de er for valgene sine om å ikke ta abort. Nå har vi også en offentlighetsperson som sa hvilket valg hun ville tatt, som var annerledes. Hvis det kan føre til at én kvinne som sliter med forferdelig dårlig samvittighet etter å ha tatt abort får det litt lettere, er jeg glad for det.

←

hei

men na får jo alle den samme støtten fra det offentlige da, jeg syns det er skremmende at dette er blit sa aksepter, jeg mener det er provoserende at leger star og anbefaler abort, di bør vere nøytrale dette er noe foreldrene bør avgjøre og di bor få vite vor mye støtte di kan fa

hilsen

[Tule]

Som privatperson kan hun mene og tro hva hun vil om hvordan hun ville reagert i en hypotetisk situasjon. I kraft av å være den offentlige seg - en statsråd, bør hun ikke si slike ting. Og hun intervjues og blir bedt om å uttale seg i kraft av jobben sin, ikke som privatperson.

Hvorfor skal hun fortelle hva hun sansynligvis ville gjort i en hypotetisk situasjon som er så privat?

Syns det blir tullete å juble for at hun er så "forfriskende ærlig". Det er politikken hennes som er interessant, ikke hvilke personlige funderinger hun ville gjort hvis hun ble gravid. (hva ville hun gjort - i sin nåværende situasjon hvis hun ble gravid og det ikke ble påvist skadet foster? Ble hun spurt om det?). Jeg syns ikke dette svaret har noe med ærlighet å gjøre. Man er ikke uærlig fordi om man avstår fra å blande inn personlige hypotetiske "hvis-om-atte" når man intervjues i kraft av å ha en bestemt stilling.

Og hva hun faktisk ville gjort vet hun vel strengt tatt ikke selv engang.?

←

hei

er helt enig

hilsen

[Tule]

Mye mulig, men jeg syns det er ufattelig uproft av henne å trekke inn sine private tanker rundt hva hun selv ville gjort. Syns det var ufattelig uproft å spørre henne om det også. Så intime, private ting forbinder jeg med Se&Hør - oppslag i boblebadet, og har ikke noe med en seriøs debatt.

Ja, og jeg syns Karitas synsing om hva hun tror hun ville gjort blir å blande korten. En annen ting hadde jo vært om hun faktisk hadde vært i den situasjonen og valgte å fortelle om det.

Private spørsmål av denne typen trenger ingen politiker (eller andre!) å svare på. Og sitter man i regjering kan man ikke la seg intervjue som en privatperson. Hun burde også tenke på at det er ganske lettvint og greit å sitte og koseprate og synse om hva man ville gjort hvis-om-atte, men for noen er denne problemstillingen blodig alvor. I mine øyne framstår hun som useriøs og lettvinn med dette. Uansett hvor flink hun måtte være til å kle seg...

Og hadde hun virkelig reflektert over problemstillingen, for seg selv, tror jeg ikke hun hadde hatt mage til å si noe sånt i et intervju. Jeg tror nemlig ikke det er så "greit" for de som føler at det er det riktige valget for dem.

←

hei

igjen jeg er helt enig med deg, jeg legger ikke in noe mer svar siden dette står for va jeg står for

hilsen

[Tule]

Jeg har en i familien som er psykisk utviklingshemmet (ikke Downs), og han er ganske oppegående. Bor i trygdeleilighet og har en deltidsjobb. Men det har virkelig vært mange tøffe tak likevel. Jeg klarer ikke å se for meg at moren hans skulle tatt ham bort, men jeg ser jo hvilke effekter sykdommen har hatt på resten av familien. Moren ble utslitt og søsknene oversett. Det er klart man kan gjøre ting annerledes enn de gjorde, men det er ikke lett, noe som ikke hovedsaklig skyldes økonomi. Det er så lett å si at man burde beholde barnet fordi det har like mye verdi osv (noe det selvsagt har), men jeg tror ikke at foreldre som ikke har opplevd det kan forstå hvor mye det virkelig krever. Jeg sier ikke at man burde ta abort, men at man som utenforstående kan være så full av gode intensjoner. Virkeligheten med et utviklingshemmet barn kan være veldig vanskelig, selv om man er aldri så glad i det.

←

hei

jeg er enig i det, men dette er en risiko man vet om og som man med viten gar inn i når man velger og få barn og velger man og fa et barn til nar man har noen så er dette en risikoene man kan ha, det er ikke alle diagnoser som kan opdages for barnet er født

hilsen

[Tule]

Med respekt å melde Tule, det er er bare tull.

Mange kan være gode foreldre uten nødvendigvis å kunne takle et funksjonshemmet barn.

←

hei

her har du ikke skjønt det jeg sier, man vet aldri om man far et funksjonsfriskt barn når man får barn, hva skal hun gjøre da om hun får vite når barnet er født at det er funskjonshemmed, adoptere det bort? hvis man mener man ikke kan ta seg at et barn som ikke er funksjonsfriskt sa mener jeg en ikke ma ta risikoen pa og få barn, det mener jeg

hilsen

[Gjest Gjesta]

Jeg syns absolutt ikke det er bemerkelsesverdig at noen velger å ta abort hvis de får vite at barnet er sterkt skadet, bare så det er sagt. Jeg fordømmer IKKE de som gjør slike valg. Men jeg tror det er et vanskelig og tøft valg, jeg tror det er et ulykkelig valg - selv om det kanskje er det eneste rette å gjøre for noen. Jeg tror egentlig det er svært få som syns det er 100% greit og lettvint å ta abort. Og det er kanskje enda verre å velge abort pga at barnet ikke er funskjonsfriskt? Hvis man i utgangspunktet ønsket seg et barn.

Men Karita er likestillingsminister! Og vi har lover som gjør at de som er i faresonen får tilbud om fostervannsdiagnostikk og abort hvis det er noe galt med fosteret. Det vi mangler er kanskje gode nok tilbud til de som faktisk får et barn med store behov. Det hadde kanskje vært en bedre sak for Karita å kjempe enn å fortelle oss at hun anser det som så håpløst vanskelig å få et barn med store vansker, at hun hadde sett seg nødt til å abortere. Hvorfor kan hun ikke heller fokusere på hva som kan gjøres for at kvinnene skal få et mer reelt valg?

[Tule]

Jeg syns absolutt ikke det er bemerkelsesverdig at noen velger å ta abort hvis de får vite at barnet er sterkt skadet, bare så det er sagt. Jeg fordømmer IKKE de som gjør slike valg. Men jeg tror det er et vanskelig og tøft valg, jeg tror det er et ulykkelig valg - selv om det kanskje er det eneste rette å gjøre for noen. Jeg tror egentlig det er svært få som syns det er 100% greit og lettvint å ta abort. Og det er kanskje enda verre å velge abort pga at barnet ikke er funskjonsfriskt? Hvis man i utgangspunktet ønsket seg et barn.

Men Karita er likestillingsminister! Og vi har lover som gjør at de som er i faresonen får tilbud om fostervannsdiagnostikk og abort hvis det er noe galt med fosteret. Det vi mangler er kanskje gode nok tilbud til de som faktisk får et barn med store behov. Det hadde kanskje vært en bedre sak for Karita å kjempe enn å fortelle oss at hun anser det som så håpløst vanskelig å få et barn med store vansker, at hun hadde sett seg nødt til å abortere. Hvorfor kan hun ikke heller fokusere på hva som kan gjøres for at kvinnene skal få et mer reelt valg?

←

hei

det er jeg helt enig i igjen, men strengt tat det er vel nemda som gir tilatelse til abort i slike tilfeller, da kan man jo og snakke om retningslinjer

hilsen

[Tule]

Joda, jeg skjønner hva du sier, men jeg er ikke enig.

Hva man privat velger å gjøre er likevel en annen diskusjon. Embla S reiser allikevel et godt spøtsmål: hvor er valgfriheten? Et annet spøtsmål er : burde denne problemstillingen bli kommentert i detalj av en rikspolitiker?

←

hei

jeg er enig med deg, men likevel vordan kan du mene at det er ansvarlig og få barn vis man mener man ikke kan ta seg av et som ikke er funksjonsfriskt, siden det er diagnoser man ikke kan påvise for man har det, og kan man da si at det er mindre feil og ta bort et barn bare fordi man vet diagnosen, for og se det i andre veien, da vet man va det har og kan søke om hjelp på forhond og komme langt i prosessen og akseptere det

hilsen

[Gjest Eir]

Vi bor i et velstående samfunn hvor folk får masse hjelp - både praktisk og økonomisk om de kommer i en situasjon at de får et handicappet barn. Det er ingen i Norge idag som kan skylde på økonomien når de forsvarer det å abortere bort barn som ikke er som de fleste andre ...

←

Denne uttalelsen gjør at du virker nokså naiv... Det er veldig mange utgifter rundt det å ha ett handikappet barn som ikke dekkes av staten. Mange må ruinere seg på private lån for å dekke obligatoriske hjelpetiltak, i tillegg til å jobbe gratis natt og dag, uten avlastning. Det er en grunn til at man anbefaler folk å forsikre barna sine mot slike ting, men er de født handikappet er det allerede for sent å tenke på det også.

[Gjest Gjesta]

hei

det er jeg helt enig i igjen, men strengt tat det er vel nemda som gir tilatelse til abort i slike tilfeller, da kan man jo og snakke om retningslinjer

hilsen

←

Jeg tenker ikke på hvorvidt kvinnene får tatt abort når fosteret er skadet, eller ikke. Jeg snakker om hvilke muligheter kvinnene har hvis de velger å beholde barnet. Jeg tror grunnen til at mange tar abort hvis de tror fosteret er skadet, er fordi de er usikre på om de har mulighet til å gi barnet et ordentlig tilbud, samtidig som de skal klare å opprettholde et visst liv utenom omsorgsrollen selv. Det er egentlig et umenneskelig valg for veldig mange, og jeg tror mange føler at de ikke har noe reelt valg. Retten til fostervannsdiagnostikk og abort har vi. Det vi trenger er bedre tilbud for de som faktisk føder et barn med store og omfattende behov. Å gå rundt meg angst for hva som skal skje med det utviklingshemmede barnet ditt når du selv blir for gammel til å gi omsorg må være en helt forferdelig følelse. Og slik er det mange som har det.

[Tule]

Denne uttalelsen gjør at du virker nokså naiv... Det er veldig mange utgifter rundt det å ha ett handikappet barn som ikke dekkes av staten. Mange må ruinere seg på private lån for å dekke obligatoriske hjelpetiltak, i tillegg til å jobbe gratis natt og dag, uten avlastning. Det er en grunn til at man anbefaler folk å forsikre barna sine mot slike ting, men er de født handikappet er det allerede for sent å tenke på det også.

←

hei

her syns jeg du svartmaler det mye, man får støtte til det meste bare barnet har en klar diagnose, men jeg kan vere enig i at det er for dårlig når det er vanskelig og stille en klar diagnose

hilsen