BI Bedøk-case

[Linnn]

a) direkte lønn

b) totale tilvirkningskostnader

c) DG produkt A 30,54% og DG produkt B 31,73%

d) B er mest lønnsom. Produser 6000 av produkt B og 2800 av produkt A

e) B var mest lønnsom. Overskudd på 81.336.000.

Denne er jeg i tvil på så fint om noen kan hjelpe meg med rett svar

f) B er mest lønnsom. Produser 6000 av produkt B og 2500 av produkt A

g) 59.884.800

h) 75.884.800

i) 7.803

j) DB = 538, så orderen er lønnsom

k) salg av produkt A må øke med 9,65%

←

Hei!

Jeg er enig med deg i det meste.

På d) har jeg bare svart at jeg vil prioritere Bsiden den har høyest DB.

Så på e) har jeg bare regnet hvis man bruker hele kapasiteten til samme produktet. Har da fått 66.666.640

På k) har fått 96,5% istedet.

Man må selge 1.965 stk for å oppnå likt DB.

Prosentvis har jeg da regnet 1965 - 1000 = 965.

965/1000 *100 = 96,50%

Noen meninger om dette?

Linn

[kamelonen]

Hei

Jeg er på oppg 1

Noen som egentlig kan forklare meg hvordan jeg kan finne ut:

" Hva er grunnlaget for beregningen av tilleggsatsene for osv..."

Får til utregningene men forstår ikke det der.. finner det ikke i boka heller. Noen som vet?

[-frøya-]

Hei!

Jeg er enig med deg i det meste.

På d) har jeg bare svart at jeg vil prioritere Bsiden den har høyest DB.

Så på e) har jeg bare regnet hvis man bruker hele kapasiteten til samme produktet. Har da fått 66.666.640

På k) har fått 96,5% istedet.

Man må selge 1.965 stk for å oppnå likt DB.

Prosentvis har jeg da regnet 1965 - 1000 = 965.

965/1000 *100 = 96,50%

Noen meninger om dette?

Linn

←

Hvordan har du kommet frem til 1965?

Og hvordan har du regnet ut e?

[-frøya-]

Hei

Jeg er på oppg 1

Noen som egentlig kan forklare meg hvordan jeg kan finne ut:

" Hva er grunnlaget for beregningen av tilleggsatsene for osv..."

Får til utregningene men forstår ikke det der.. finner det ikke i boka heller. Noen som vet?

←

Se på selvkost kalkylen....totale tilvirkningskostnader er grunnlaget for tilleggsatsene

[kamelonen]

Hei Siljame og Frøya,

På oppg 1 d)

Hvordan regner du ut d)

B er mest lønnsom. Produser 6000 av produkt B og 2800 av produkt A

e) B var mest lønnsom. Overskudd på 81.336.000.

?

Ellers godt å være i gang!

[-frøya-]

Hei Siljame og Frøya,

På oppg 1 d)

Hvordan regner du ut d)

B er mest lønnsom. Produser 6000 av produkt B og 2800 av produkt A

e) B var mest lønnsom. Overskudd på 81.336.000.

?

Ellers godt å være i gang!

←

På d) så har jeg tatt DB/lønn......eller er det antall timer man skal dele med?

Hvordan regner du ut e?

[-frøya-]

Hei Siljame og Frøya,

På oppg 1 d)

Hvordan regner du ut d)

B er mest lønnsom. Produser 6000 av produkt B og 2800 av produkt A

e) B var mest lønnsom. Overskudd på 81.336.000.

?

Ellers godt å være i gang!

←

Hvordan har du egentlig fått at det skal produseres 6000 av b og 2800 av a?

[BI-Bedøk]

Hei Siljame og Frøya,

På oppg 1 d)

Hvordan regner du ut d)

B er mest lønnsom. Produser 6000 av produkt B og 2800 av produkt A

e) B var mest lønnsom. Overskudd på 81.336.000.

?

Ellers godt å være i gang!

←

Hvordan klarer du å få overskudd på 81 336 000??? se på oppgave H, der står det at overskudd i perioden skal bli kr 5 000 000 ved en bestemt omsetning. Det er rundt der overskuddet ligger hele tiden...

[-frøya-]

BI-bedøk....Hva har du fått til svar på disse oppgavene?

[BI-Bedøk]

BI-bedøk....Hva har du fått til svar på disse oppgavene?

←

C) DG på a: 30,54...DG på b: 31,73

D) 60 000 timer flaskehals..det tar 6 timer å lage en A og 7,2 å lage en B. Da kan man lage enten 10 000 A eller 8 333 B. Siden db er så mye høyere på B enn A, lønner B seg uansett. Da må man konsentrere seg om kun B som gir overskudd på: Omsetning=(Salgspris 8000 * antall enheter av B 8333)=66 666 667 kr. Kostnader= (kostnad per enhet 7306kr * antall enheter 8333lr)= 60 883 333kr. Overskudd på E) blir da kr 5 783 333. Noen som synes dette høres fornuftig ut??

[BI-Bedøk]

Bare se på Dekningsbidraget per time også...det er høyere på B

[-frøya-]

C) DG på a: 30,54...DG på b: 31,73

D) 60 000 timer flaskehals..det tar 6 timer å lage en A og 7,2 å lage en B. Da kan man lage enten 10 000 A eller 8 333 B. Siden db er så mye høyere på B enn A, lønner B seg uansett. Da må man konsentrere seg om kun B som gir overskudd på: Omsetning=(Salgspris 8000 * antall enheter av B 8333)=66 666 667 kr. Kostnader= (kostnad per enhet 7306kr * antall enheter 8333lr)= 60 883 333kr. Overskudd på E) blir da kr 5 783 333. Noen som synes dette høres fornuftig ut??

←

Men for å finne flaskehalsen så må du ta DB/den faktoren som er flaskehalsen.

Så A:1985/6

[BI-Bedøk]

Se på DB per time på A og B. Siden den er høyere på B enn på A vil det uansett lønne seg å konsentrere alle tilgjengelige arbeidstimer på det produktet som gir høyest DB per time, altså B. Det mest lønnsomme produktet blir B og priorietering mellom A og B blir 0 A og 8 333 B. Ganske sikker på at dette er riktig

[-frøya-]

Se på DB per time på A og B. Siden den er høyere på B enn på A vil det uansett lønne seg å konsentrere alle tilgjengelige arbeidstimer på det produktet som gir høyest DB per time, altså B. Det mest lønnsomme produktet blir B og priorietering mellom A og B blir 0 A og 8 333 B. Ganske sikker på at dette er riktig

←

Det er B som er mest lønnsom,det er riktig

Men for å finne flaskehalsen på B blir det 2538/7,2=352,5

Se i boka side 297

[BI-Bedøk]

Det er B som er mest lønnsom,det er riktig

Men for å finne flaskehalsen på B blir det 2538/7,2=352,5

Se i boka side 297

←

Sitat fra boka: "Med en flaskehals prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag pr. flaskehalsenhet" Dette blir B. Poenget mitt er hvilket overskudd B gir.... siden man har 60 000 tilgjengelige timer, og det tar 7,2 å lage B, kan man lage og selge 8 333 B. Gang dette med salgspris og kostnad per enhet(som er 7306, se på kalkylen) så får du det overskuddet jeg nevnte tidligere. Enkelt og greit

[-frøya-]

Sitat fra boka: "Med en flaskehals prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag pr. flaskehalsenhet" Dette blir B. Poenget mitt er hvilket overskudd B gir.... siden man har 60 000 tilgjengelige timer, og det tar 7,2 å lage B, kan man lage og selge 8 333 B. Gang dette med salgspris og kostnad per enhet(som er 7306, se på kalkylen) så får du det overskuddet jeg nevnte tidligere. Enkelt og greit

←

Men se helt nederst på siden da.....

[BI-Bedøk]

Men se helt nederst på siden da.....

←

Hva vil du frem til her? Hva har du fått som tall?

[-frøya-]

Hva vil du frem til her? Hva har du fått som tall?

←

[/quote

Det blir feil å ta 60000/7,2......Du må bruke dekningsbidraget for å regne ut flaskehalsen

Jeg har fått 352,5 på produkt B og at det er mest lønnsomt

Endret 11. desember 2006 av -frøya-

[Linnn]

Hvordan har du kommet frem til 1965?

Og hvordan har du regnet ut e?

←

Slik har jeg regnet på k)

DB ved vanlig salg: 1.000 * 1.985 = 1.985.000

Pris under salg: 6500 * 15% = 975 kr i rabatt. 6500 – 975 = 5.525

DB ved rabattsalg: 5.525 – 4.515 = 1.010

1.985.000 / 1.010= 1.965 stk må selges for og oppnå likt DB

I prosent:

1.965-1000 = 965

965/1000 *100 = 96,5%

På e) hadde jeg gjort feil når jeg så litt nærmere etter da du spurte.

Sånn har jeg gjort det nå.

60.000 timer/ 7,2 timer pr. enhet =8.333,33 enheter produsert

Overskudd = totalt DB – totale FK

Totalt DB 8333,33 * 2.538 21.149.154

- totale FK 18.714.000

= totalt overskudd 2.435.154

Ver snill og si ifra dersom noen er uenige...

Linn

[BI-Bedøk]

det har jo jeg også fått, så hva vil du frem til? når man finner ut at B gir best db per flaskehalsenhet, må dette prioriteres. hva har du på oppgave E)? grunnn til at jeg tok 60 000/7,2 var for å finne ut hvor mange B man kan lage ut ifra begrensningen på 60 000 timer... Gjorde det samme på A, og setter man dette inn i Excel og ganger med salgspris og kostnad per enhet, ser man at B gir det overskuddet jeg nevnte tidligere. Man kan se bort i fra A totalt i denne oppgaven, fordi B gir så mye db per flaskehalsenhet 352 mot 330 på A