My Diary av *Just-Me*

[Ephemera]

Godt å høre at du har blitt sykemeldt, for du trenger virkelig å ta det ordentlig med ro!!

Håper du greier å slappe av, sove og kose deg litt til tross for alt styret du er midt oppi. Kan du snakke med foreldrene dine og få støtte fra dem? Jeg pleier å tenke at når alle andre er dumme, så er alltid mamma og pappa der og kan hjelpe meg!

[Lourdes]

Godt å høre fra deg og særlig at du har blitt sykemeldt.

Bor nok desverre på Østlandet jeg også.

Skjønner godt at du bryter sammen i blant. Det er veldig forståelig. Men selv om du opplever mye vondt nå, så har du også veldig mye positivt som skjer fremover. Tenk at om bare to måneder får du møte vesle snuppa di!! Hun er der og trenger deg uansett hva som skjer ellers.

[Gjest *Just-Me*]

Takk ephemera

Jeg kan jo selvfølgelig prate med foreldrene mine, men jeg vil ikke ennå. Jeg venter til siste frsit for å si det sånn. Gjør det ikke før jeg MÅ.

Jeg er så redd for mamma osv. hun er litt opp i årene og har dårlig hjerte og mye sånnt. Hun kommer til å bli så lei seg og så i fra seg at jeg er redd for hvilke følger det kan få. Hun kommer sikkert til å klandre seg selv litt for at hun ikke har merket det til nå at det har vært noe gaøt og hun kommer til å få så vondt i seg av at jeg ikke har hattd et bra disse mnd.... jeg kan ikek skuffe foreldrene mine nå men at jeg har valgt "feil" mann og havnet oppi dette styret her. Vet at det ikke er min feil, vet at de blir å støtte meg osv. men likevel. vil ikke utsette foreldrene mine for meg akkurat nå. Det er ikke løsningen for meg nå. Den trøsten de eventuelt kan gi meg hjeler meg så lite nå uansett.

Jeg avsluttet vidregående, måtte flytte hjem igjenn, er ikke utdannet ennda. fikk meg hund, men det ble for mye og forledrene mine måtte overta osv. Jeg føler at jeg har mislykked med så mye i livet og nå dette også..... vil ikke skuffe foreldrene mine igjenn.... selv om jeg innerst inne vet at jeg aldri har skuffet dem. vet de er stolte over meg osv.... men føler ikke for at jeg kan prate til dem om dette ennda...... Klarer nok ikke prate til noen om dette før jeg og sambo har ordentlig fått renset opp og vet hve som kommer til å skje. for vi vetd et jo ikke selv ennda.....

Han er nå forresten dratt med barna i dag, de har høstferie. skulle egentlig ikke kommet til oss før fredag,. men barnemor gjør jo ikke noe for barna. Så sambo tok de med seg i dag for å reise til broren hans. ungene synes det er så gøy å være der hos tante og onkel og søskenbarna sine. Det er en kjøretur på 8 timer. Det var vel egentlig ikke akkurat spørsmål om jeg skulle være med engang.Nå visste jo sambo at jeg hadde masse vakter og jobb denne uka da det ble bestemt at de skulle reise. men så ble jeg sykemeldt på mandag. men det var vel best at han får en tur alene med barna uten meg. så får han tenke og være i fred. og det samme får jo jeg.

[Gjest gjesta]

Ikke klandre deg selv for fortiden vennen!

Du har et godt hjerte og vil det beste for alle, inkludert mamma'n din..

Om alle bare fikk en så god venn, datter og kjæreste som deg..

Du er god du.

Selv om alt virker håpløst nå, så har ting en tendens til å ordne seg heldigvis.

Har så vondt av deg..

[Gjest ost]

[Ephemera]

Veldig sant det Epica skriver. Du skal i alle fall ikke klandre deg selv. Du har ikke gjort noe galt! Når tiden er inne for å fortelle dette til foreldrene dine, synes jeg du skal fortelle dem hvordan samboeren din har opptrådt når det gjelder dette, så de skjønner at det er han det står på og ikke du som har tatt noen dumme avgjørelser. Hvis ikke alt ordner seg da, som selvsagt er det beste når dere venter baby sammen, men sånn ellers synes jeg du virker alt for god for ham!

[Caramba]

Nå må du bare se fremover og ikke tenke på ting som har skjedd i fortiden. Du skal bli mamma og få et helt annet ansvar som ikke kan sammelignes med det som har skjedd tidligere. Du kommer helt sikkert til å bli en super mor, med eller uten din samboer.

Hvordan har han tenkt seg samvær med det nye barnet hvis du flytter ut? Har han ingen planer om å treffe babyen fordi han skal ta seg av de to andre barna? Jeg tror nok han kommer til å endre litt mening om dette når barnet er født og blir et lite menneske han må forholde seg til enten han vil eller ikke.

Jeg føler veldig med deg, men er også sikker på at du kommer til å klare deg. Godt at du ble sykemeldt, nå kan du bruke kreftene på å ordne opp i andre ting. Her er en stor klem fra meg.

Endret 11. oktober 2006 av Caramba

[Arwen]

[Gjest *Just-Me*]

Trenger bare å få ut litt nå, derfor skriver jeg. Sambo og ungene har vært på høstferie siden tirsdag. De kom hjem i gårkveld, og det var så godt å se dem alle igjenn. Uvant å se min kjære smile til meg å småflørte igjenn.... han har tydligvis savnet meg litt hvertfall.... Sååååå godt å få sovne i armene hans..... Men nå er han dratt på reisejobb igjenn. Blir hele uka. Jeg og ungene er alene hjemme. Denne gangen spurte han hvertfall meg om jeg ville ha ungene her.... for han hadde avtalt med foreldrene hans atd e kunne være der. Men han sa jo at det beste både for hans foreldre og ungene var jo å få være hjemme her hos meg, og det synes jeg også. Så jeg ville ha dem her hos meg. Da slipper jeg hvertfall å være alene. Men er så sliten likevel kjenner jeg..... Er på gråten hele tiden. For når ungene er her rundt meg minner det meg på alt liksom..... ting er jo ikke ordnet. Men det var uansett så deilig å få en god kveld og natt sammen med min kjære..... Når han kommer hjem igjenn til helgen og ungene drar til mor må vi få pratet..... (ja vet jeg har sagtd et før, men det er ikke så lett å få pratet)

Han vet hvertfall at jeg er blitt sykemeldt pga bekkenløsning og fare for for tidlig fødsel og at jeg har jobbet for mye og trenger å slappe av. Men samtidig må vi få oppklart dette. Han kan da virkelig ikke la meg bo her også kjøre meg til sykehuset og etter jeg har født skal jeg liksom ikke få komme hjem igjenn...... SÅ drittsekk og umoden kan han ikke være.... men som sagt. viktig at vi får en oppklaring snart. Jeg kjenner at jeg bryter sammen for den minste lille ting nå, og tårene kommer bare nå når jeg skriver dette......

Skal gå å legge meg så snart ungene er i seng...

[Arwen]

håper virkelig det ordner seg for dere.

[Ephemera]

[Gjest gjesta]

så urettferdig at du må ha det sånn vennen...

det beste er nok at dere snakker ut en dag, snarest mulig..

[Gjest *Just-Me*]

ja det er jo det beste, vi må få snakket ut. Vi unnår det vel begge to av en eller annen grunn. Jeg unngår det fordi jeg vil ikke miste ham og barna. Jeg står liksom på til the end.... og håper på det beste og for hvert sekundt som jeg får en liten positiv ting, så lever jeg på det sekundet kansje i noen dager til neste gode sekund.... ja det høres jo helt patetisk ut..... men det er ikke lett..... Jeg vet at jeg ikke fortjener å ha det slik. Men det er vel meningen at jeg fikk det slik fordi jeg er i stand til å takkle det, selv om det ikke føles sånn lengre. Jeg er så sliten av å være sterk og flink og snill med alle andre....

[Lourdes]

[Susan Sto Helit]

Håper virkelig dere får snakket ordentlig ut nå!

[Gjest gjesta]

Du er ikke patetisk vennen.. Jeg hadde nok gjort det samme selv, pga frykt for å miste han.

Men poenget er, har du det GODT nå? Virker som du har det vondt nå uansett...

Og du fortjener noen som behandler deg bedre og tar vare på deg, DET er kjærlighet.

Ingen fortjener det du går og har gått gjennom.

Etterhvert har du en liten jente som krever masse oppmerksomhet..

Du vil føle så mye kjærlighet.

Og etterhvert kan du treffe en ny mann.

Livet er ikke over i det hele tatt, selv om det føles sånn nå..

[Gjest *Just-Me*]

Jeg vet at livet ikke er over nå. vet at jeg kan finne en ny. men tanken på å bli alene er forferdelig. Og hvro stor er sjangsen å finne noen mens man går gravid med kjempemage og når man har en liten baby i huset??? Og hvem vil ha ei men en baby fra før liksom... jaja finns vel noen....

Men nå kom jeg hit for å skrive litt lettede tanker egentlig. Fikk en tlf her tidligere i kveld... Det var moren til samboeren min som ringte....

Hun lurte på om det sto bra til med oss (siden sambo er borte på reisejobb og jeg er alene med ungene) Hun spesifiserte veldig: har du det bra da? jeg sa ja. og pratet videre om barna osv. Hun sa jeg måtte si i fra visst de sklle hjelpe. at ungene bare måtte komme dit osv. Så spurte hun på nytt: ja går det egentlig så bra med deg? Vi har nu fått høre om det, sier hun. Jeg følte meg flere tonn lettere da hun sa de ordene. endelig tenkte jeg... tok bare 7 mnd liksom..... jeg måtte nesten gråte. men barna var jo rundt meg og de vet ikke at besteforeldrene ikke har visst om graviditeten. så jeg kunne liksom ikke si alt pr. tlf. Men jeg fikk sagt at jeg så mange ganger hadde villet dratt innom dem, men ikke tort siden jeg ikke visste om de visste noe osv. At jeg er jo 7 mnd på vei nå og er blitt sykemeldt osv. Hun sa at hun håpet det ordnet seg mellom oss. hun vet nok ikke alt, men np vet de hvertfall at jeg er gravid. men jeg tror ikke sambo har sagt til dem at han ikke vil ha noe med meg å gjøre. han tør vel ikke si det til foreldrene. for det er ikke en slik gutt de har oppdratt som ville behandlet meg så dårlig..... Uansett sa moren hans at jeg bare måtte komme innom, og jeg måtte si i fra, og de skulle hjelpe meg osv osv.... jeg sa at jeg og guttungen kunne ta oss en tur bortover i morraettermiddag. men jeg føler egentlig for å dra dit alene på formiddagen. er ikke noe for barneører å prate om dette.... Jeg var så redd for at sambo hadde kommet med en slesk historie om meg og fortalt alle vennene hans og hans familie om meg og svangerskapet og løyet. siden ingen har kontaktet meg og lurt på hvordan jeg har det.... men han har jo ikke det da. Og foreldrene hans kjenner meg såpass godt og liker meg så at de vet jeg er ei ordenlit jente.... Moren sa at jeg var så flink ogs nill og sto sånn på. Siden jeg er hjemme med barna hans (ennå...) for å si det sånn.

Det vil vel ikke være å gå bak ryggen til samboeren min visst jeg drar på besøk til foreldrene hans i morgen? for det kommer jo til å bli prat om dette. men jeg trenger å få pratet litt.Takkler ikke samboerebn min det så er det hans problem tenker jeg. For nå har jo han fortalt det selv til dem, og hun ringer meg å sier at jeg må komme innom osv.

nå må jeg springe i dusjen, sitter med hårfarge i håret... tror jeg har suttet tiden ut, ikke fulgt helt med... hehe vil ikke bli grønn i håret heller....

Føler ting er litt lettere nå som jeg vet at de vet det og at hun ringte meg å sa det hun sa. Det er en dame på 70år, så kansje noe gammeldags i enkelte ting. Og man kan kansje ikke prate til henne som til en venninne elle rmin egen mor på en måte, men hun er kjempegrei, og slik det virker nå vil hvertfall de stille opp for meg visst ikke sønnen gjør det....

men nå var det dusjen.

får komme innom etterpå å fortelle om jeg ble hårløs, grønn eller ikke

[Gjest gjesta]

Jeg synes at du skal gå og snakke med moren til samboeren din jeg. Det var hun som inviterte, og du har all rett til å snakke med henne. Hun skal faktisk bli bestemor igjen. Det virker som hun bryr seg i hvert fall, og det er bra at du får noen på din side når samboeren din oppfører seg så umodent. Lykke til!

[Blueberry]

Så kjekt at den kommende bestemor bryr seg så! Da synes jeg du skal ta i mot tilbudet om å komme bort dit og snakke med henne. Du kan jo ikke snakke med henne som en venninne eller som din egen mor, nei, men du kan snakke med henne som mammaen til samboeren din og bestemoren til barnet ditt. Forholdet mellom deg og de kan jo fungere, selv om ikke forholdet mellom deg og samboeren din vil fungere.

[Susan Sto Helit]

Hørtes jo veldig hyggelig ut av henne å ta kontakt. Er jo tydelig at hun liker deg og også er litt bekymret for at du skal slite deg ut i din situasjon! (Gravid, altså! )

Synes du skal ta deg en tur og snakke med henne!

Om ikke annet skal hun bli ditt barns bestemor, noe jeg synes hun har rett til å få bli uansett hvordan hennes sønn oppfører seg.

Jeg vet min svigermor ville ha ønsket å hatt masse kontakt med barnebarnet sitt uansett om jeg og sønnen hennes ikke bodde sammen lenger! (Og jeg vet av egen erfaring hvor bra ting kan fungere i et forhold mellom barnets mor og bestemor, selv om faren ikke er så mye inne i bildet. )

Ta med deg all støtte du kan, det er jo godt bare å ha noen å snakke med om noe av dette!