My Diary av *Just-Me*

[Ephemera]

Du kan forresten også høre med kommunen din om muligheter for å få et kommunalt lån til å kjøpe leilighet. Det skal være et tilbud for personer som ikke har egenkapital og kanskje ikke den helt store inntekten. De bør kunne ha et tilbud til en gravid jente i nød!

[Frida Frosk]

Har vært innom og lest her innimellom, selv om jeg sjeldent har lagt igjen noe spor.

Jeg forstår heller ikke logikken i det samboeren din sier. Og blir sint og lei meg på dine vegne. Men nå synes jeg det er på tide at du tenker på deg selv. For det første synes jeg du skal få deg en sykmelding. Hverken du eller babyen har bra av at du sliter deg ut.

Økonomisk ordner det seg alltid. Ettersom du har jobbet så mye de siste månedene må du vel få et bra grunnlag for sykepenger og fødselspenger. Ta kontakt med Trygdekontoret og forklar situasjonen, så finner du nok en løsning på dette.

Tror jeg har sagt det før, men du fortjener å høre det igjen. Jeg beundrer deg virkelig for din styrke opp i alt dette, og ikke minst din kjærlighet og omtanke for barna hans.

Håper du har noen som kan vise deg den samme omtanke og støtte nå når du trenger det.

[Gjest gjesta]

å herregu... er det mulig..

er så trist å høre vennen!

men det viktigste nå er å ta vare på deg selv og babyen..

Vet ikke hva jeg skal si...

Håper du kommer i kontakt med venner etterhvert, hva med barselgrupper? Det ordner seg nok, at du får folk rundt deg som bryr seg!

[Gjest gjesta]

Jeg har også vært her og lest litt av og til, og synes du er så flink og snill. Du fortjener virkelig at samboeren din behandler deg bedre, jeg håper han kommer til fornuft snart. Skjønner virkelig ikke hvordan han tenker, og fatter ikke hvordan han kan tenke på å kaste ut noen som gjør så mye bra for barna hans.

Vil gi deg en stor

[Susan Sto Helit]

Jeg synes også det er fryktelig synd at samboeren din tenker som han gjør.

Håper dere får snakket ut ordentilg om dette, så du ikke sitter igjen med masse usnakket når du etter hvert finner deg et sted å bo.

Jeg ville snakket med JM og Trygdekontoret om det som skjer. Kanskje finnes det er tilbud til de som havner i en slik situasjon?

Jeg ville hvertfall tro at det finnes hjelp og støtte der ute!

Du skal ikke bekymre deg så mye for å føde "alene". Du vil jo bli ivaretatt av jordmødre og annet personell på sykehuset. Jeg ville tro de tok seg bedre tid til deg hvis du kom alene.

Ønsker deg masse lykke til!

Og så må du begynne å tenke på deg selv og babyen først! Det er ingen andre som gjør det, og du er tydeligvis altfor snill og god for ditt eget beste!

[Gjest *Just-Me*]

Ja jeg skal prøve å tenke på meg selv og ta det mere med ro... skal jobbe ut denne uka og hele helga. har 28ukers kontroll til legen på mandag. blir vel sykemeldt da, visst jeg ikke skal holde ut en uke til ca. Klarer ikke å tenke klart eller finne ut av fremtiden nå. er så stresset og ting går i ett. må vente til jeg blir sykemeldt og ordne ting da.

Siden jeg også bare har vært på jobb hele tiden har vi ikke fått snakket sammen... han er på jobb om dagen, jeg på ettermiddagen. og natta... ja, da er man så trøtt og sliten og bare sovner.... Men jeg orker ikke dette livet lengre. nok er nok. og nå skal en stopper settes.

Har laget middag til barna nå, og jeg skal gå på jobb.

Det skal vel ordne seg til slutt....

God ettermiddag til dere alle!!

[Arwen]

[Ephemera]

[Gjest gjesta]

Alt ordner seg for snille jenter!

[Frida Frosk]

[Caramba]

Husk at gravide helst ikke skal jobbe nattarbeid. Du får ta deg en skikkelig prat med legen din på mandag. Håper virkelig han sykemelder deg, du må jo være helt på felgen med allt det som skjer nå.

Vil bare gi deg en stor klem.

[Gjest gjesta]

Det lureste nå er nok å få 100% sykemelding!

[Lourdes]

Huff dette fortjener du og babyen ikke.

Jeg blir så sint!!!!

Vi her på KG stiller oss bak deg hvertfall.

Nå vet ikke jeg hvor du bor, men hadde det vært her i byen skulle jeg mer enn gjerne hjulpet deg på flere måter..

Kanskje du kan ringe amatea? De hjelper nok gjerne en gravid jente i nød selv om du naturlig nok har tatt valget ditt allerede. De har god oversikt over hva du har krav på, muligheter osv.

Huff.. jeg skjønner godt at du er sliten

Snakk med legen, så får du nok en sykemelding. Du har MER en gode nok grunner til å få det. Andre i din situasjon hadde nok brutt sammen for lenge siden. Du er såå sterk!!

Det vil ordne seg for deg vennen.

[Gjest Bøllefrøet]

Har sniklest litt innimellom, og jeg sitter her sånn :

Tankegangen til samboeren din virker totalt ulogisk, og han virker veldig egoistisk og barnslig sånn som han oppfører seg i denne situasjonen.. Blir så utrolig lei meg på dine vegne. Han har frivillig hatt sex med deg, og han vet nok at ingen prevensjonsmidler er 100% sikre, og at det dermed var en sjanse for at du kunne bli gravid. Og han kan jo virkelig ikke bare forvente at du skulle ta abort!! Kjenner jeg blir sint jeg.. Syns også det er veldig trist å høre at du ikke har noe nettverk rundt deg, for det hadde du virkelig trengt nå.

Hvor i landet bor du forresten?

Syns du virker som en utrolig sterk og god person, og at du stiller opp for barna hans nå syns jeg er virkelig beundringsverdig!

Håper virkelig ting ordner seg for deg!

[Furstina]

Jag var på kontroll hos min barnmorska/jordmor i dag och satt i väntrummet och läste i en Gravid-tidning från i våras. Jag kom att tänka på din (ex?)sambo då. Det stod om depressioner hos blivande pappor, om hur det faktiskt inte är ovanligt att de oroar sig, ser på det kommande barnet med ångest och i viss mån rädsla. Det är visst vanligare hos män som har haft dålig relation till sin egen pappa eller haft en jobbig relation och/eller upplevelse kring ett tidigare barns födelse.

Kanske är det nåt sådant med din sambo? Inte för att jag tycker det ursäktar hans behandling av dig som gravid eller ert gemensamma barn du bär

Hoppas allt ordnar sig bra för dig

[Burpen]

Jeg sitter her nesten i sjokk, jeg... Klarer ikke å tenke på noe foruftig jeg kan skrive til deg, men vil bare si at du må være verdens mest fantastiske menneske! Det hjelper jo (tydeligvis) ikke på situasjonen, men jeg vil du skal vite det!

Jeg har håpt og håpt på at det skulle ordne seg for deg og sambo, men nå håper jeg det ordner seg for deg og babyen!

...sikkert ikke så veldig voksent av meg, men samboeren din kan brenne...

Skulle ønske jeg kjente deg på ordentlig, jeg tror jeg (alle) ville hatt mye å lære av deg!

[Gjest *Just-Me*]

Caramba: Vet at gravide ikke skal jobbe natt. Har ikke jobbet en eneste nattevakt mens jeg har gått gravid nå. Har en veldig flink sykepleier på jobb som forklarte meg om hvorfor en gang, innviklet å forklare her. Men har bare jobbet dag og kveldsskift. Men nå er jeg blitt sykemeldt. 100%

Lourdes: Nei, jeg synes heller ikke at jeg fortjener dette. Takk for all omtanke og støtte. Bor i nordland, og de fleste av dere hjer på KG bor vel på sørlandet, oslo området og tr.heim osv har jeg intrykk av.... Har snakket med amathea, og det er ikke så mye de kan gjøre akkurat. De kan opplyse meg om hvilke rettigheter jeg har og litt sånnt. og lytte og høre etter hva jeg har å si. Men det hjalp ingenting. At en vilt fremmed skal sitte der å synes synd på meg og situasjonen hjelper jo ingenting. Så det er bare meg selv som egentlig kan hjelpe meg selv for å si det sånn... Jeg har kansje vært veldig sterk til nå, men bryter sammen av og til jeg også. Når jeg er alene hjemme osv. Har noen skrikestunder hvor alt bare faller i grus ja.... Håper også det vil ordne seg...

*MissA*: enig, samboers tankegang virker veldig ulogisk, men ingenting jeg kan gjøre noe med... Han var jo med på sex, så han burde tatt ansvar JA. Men han føler at jeg har først ham bak lyset siden jeg ikke tok abort. Han mener det var mitt ansvar å ordne med abort og få det gjort osv. Jeg klarte ikke å ta abort. hvertfall ikke når han ikke ville snakke med meg eller støtte meg eller være med meg og slike ting. Men ja, han forventet at jegs kulle ta abort uten å egentlig snakke om det eller nevne det, og da jeg var kommet over 12 uker på vei klikket det vel for han, siden jeg ikke "hadde gjort!" som han forventet uten å ha nevn det.... ja skjønn det den som kan!

Bor i nordland (Bodø)

Furstina: Det er dette jeg også tenker. Han har hatt et normalt forhold til sine foreldre og hatt en god barndom. Men han har ikke hatt det bra med x og når barna kom til verden. Så det er der det ligger tenker jeg. Han er redd for at ting skal bli slik som det ble da, han er redd for at jeg skal stike av gårde og ikke bry meg om barnet. han er redd for å sitte alene og såret igjennn med plutselig 3 barn....Jeg skjønner ham godt. Han soer jo han vil klare ¨å ta seg av de 2 han har fra før på et ordetnligvis før han f¨år flere barn.... for de to barna har det vanskelig nok fra før. Jeg respekterer veldig det. men nå er jeg gravid og sånn er det bare. skjønner ikke hvordan han kan være så kald å ikke vil ta ansvar for sitt nye barn..... Hadde jeg bare fått ham til å åpne seg.... men han er redd for å bli såret igjenn og har murt seg helt inne.... han er steinhard, men inni er han myk... jeg har bare ikke kommet helt inn.... Jeg tror han kommer til å få det veldig vanskelig med seg selv og sin samvittighet skal han leve et liv å vite at han har en datter der ute som trenger ham som han ikke stiller opp for.... så jeg lever ennda i håpet, ja...

[Gjest *Just-Me*]

er forresten 7 mnd på vei nå!!!!

[Frida Frosk]

Oi. 7 mnd. Det har jammen gått fort. Eller det har jo sikkert tatt den tiden det tar det da men.

Har jo fulgt med deg en stund, og synes ikke det er lenge siden du var 16-17 uker.

Bor nok på østlandet jeg også, ellers skulle jeg gjerne gjort noe for deg nå. Men du får bruke oss på KG om det er noe du trenger oss til.

Og be oss slutte å mase om samboeren din og oppførselen hans om du ikke orker mer av det.

Har han snakket med foreldrene sine forresten? Jeg tenker at de skal jo bli besteforeldre, og selv om han ikke vil ha kontakt med barnet så ønsker kanskje dem det?

Men du skal tenke på deg selv du. Godt å høre at du har fått sykmelding hvertfall. Så kan du få ta vare på deg selv fram til fødselen. Og nyte den tiden som er igjen fram til da. Ikke mange ukene igjen før du får møte datteren din for aller første gang.

[Gjest *Just-Me*]

Var på 28 ukers ontroll hos legen på mandag. Så nå er jeg blitt sykemeldt 100% og fått beskjed om å må ta det veldig med ro.....

Har tegn på begynnende bekkenløsning. også har jeg hatt en del vondt i magen når jeg har jobbet,. har vært så sliten og trett og stresset pg jobbet veldig mye. Kunne være fare for for tidlig fødsel visst jeg fortsatte slik. Så nå lar ikke legen meg få lov til å jobbe....

Kommer til å bli godt å slappe av nå. Det er jo mye annet som skal ordnes osv. og visst det blir flytting i tillegg, blir det vel nok å henge fingrene i. Det spørs om det er så lurt å styre med flytting nå som jeg må ta det veldig med ro. for jeg vil ikke føde nå.... Men det ordner seg. Jeg er ikke utkastet herfra for å si det sånn. Det er noe som skurrer med samboeren min. Han sier at han klarer ikke mer, nå må det skje noe. men samtidig gjør han det ikke slutt eller at jeg må flytte. Jeg sa at jeg klarte ikke å komme meg ut av huset bare på noen dager og få ut tingene osv i tilstanden min nå osv. Han sier at det er da ingen som har sagt det.... han bryr seg jo, innerst inne.... men vi må snakke og finne en løsning. dere får vel vite etterhvert hva som skjer....

Tilbake til legetimen. Blodtrykk var perfekt. (på jobb hadde jeg veeldig høy puls pg høyt blodtrykk..... men var vel sliten og stresset) var hvertfall veldig fint på kontrollen. Har gått opp 0,5 kg nå. men har fått den magen. På 24 ukers kontrollen var SF mål 21cm og nå var det blitt hele 29 (helt i overlant av normalen.....) synes det var rart siden vektoppgangen er så liten ennda. men nå synes jeg at legen målte veeeldig øangt nedenfra da enn det JM gjorde.... Hjerteslagene til lillebabyen var på 135. har vært på 150 de andre gangene. hun sov vel kansje nå!! Ellers var alt annet i orden. bortsett fra at jeg fikk streng besljed om å hvile, sove og ta det veeldig med ro... jeg får prøve på det ja....