Fjellrypa Skrevet 9. september 2006 #81 Skrevet 9. september 2006 Hmmmm. Vet ikke helt hva jeg skal skrive, og har definitivt ingen gode råd til deg. Vil bare si at jeg har særdeles stor respekt for at du klarer å leve sammen med samboeren din i den situasjonen dere har kommet i. Jeg vet hvor viktig min kjære er for meg nå, og på tross av at vi i høyeste grad begge ønsker dette barnet synes jeg innimellom at det er rimelig skummelt. Hvordan det hadde vært hvis jeg ikke visste at vi var to om det klarer jeg ikke riktig å forestille meg, men krevende må det i alle fall være. Tror ikke jeg hadde taklet å ha en likeglad/negativ mann i nærheten. Når det er sagt: du kjenner din samboer best, og dermed er du også den nærmeste til å forstå hans måte å reagere på. Kanskje er det, som du har skrevet tidligere, et spørsmål om tid og tilvenning for ham. På et eller annet tidspunkt må han uansett forholde seg til at han snart får en ny datter, og du trenger jo noen avklaringer etterhvert du også. Kan du prøve å ta opp temaet forsiktig? Skjønner godt at hans barn kompliserer situasjonen en hel del. Det høres ut som du har et flott forhold til dem og virkelig er idealet av en stemor. God de gleder seg over magen, i alle fall! og lykke til!
Gjest *Just-Me* Skrevet 10. september 2006 #82 Skrevet 10. september 2006 Tusen takk Fjellrypa!! I går da jeg var ferdig på jobb var ikke sambo hjemme. jeg ringte ham og han var hos sine foreldre. jeg spurte om jeg også nurde dra bortover, lenge siden sist. Han sa jeg gjorde som jeg ville, så jeg tok meg turen bortover. De MÅ da SE at jeg er gravid...... tror de virkelig at jeg bare er blitt feit midt på magen og ikke ellers på kroppen?? for jeg har bare fått kulemage, ikke noe annet..... Broren til samboeren min vare der også med samboer og to barn. 1år og 5år. Samboeren min stråler i øynene når han snakker til hun minste, og han f¨år et lurt smil på munnen. Han leker og duller med henne. Med begge to.... Det gjør så godt å se det for det vises så at det virker som han vil ha barn,. men samtidig sier han noe annet..... Men de stjernene han hadde i øynene når han prater og ser på den lille 1 åringen glemmer jeg aldri. men men.... som jeg alltid sier, jeg tar en dag av gangen.
Gjest *Just-Me* Skrevet 10. september 2006 #83 Skrevet 10. september 2006 (endret) Deilig med fri i dag!! Jobber jo annenhver helg, og de siste ukene har jeg også jobbet fulle uker. Tok en ekstavakt i går også. Så NÅ var det godt med en rolig søndag! Sambo for ut på byen i går så han ligger å sover, var nok litt dårlig form der ja Han hadde ikke lagt noe planer, men ble oppring av kompiser i 22tiden i går, han MÅTTE bare bli med, så jeg kjørte ham ut da. Så for jeg hjem å la meg, var så trett og sliten. Bruker å veie meg hver mandag for da runder jeg nye uker. Men gik på vekta i sta, *hjelp* nærmer meg startvekta nå. 1 kilo igjenn. (gikk ned 4 kilo i begynnelsen) Men forrigje uke var jeg bare gått opp 1 av disse 4 kg, så denne uka har jeg lagt på meg nesten 2 kg..... men nå var dette med klær på og midt på dagen,. bruker å være tyngre da enn på morgenen i nettoen.... så jeg teller ikke med den vekta Men jeg må jo bare innse at oppover på vekta kommer det til å gå uansett og det er jo det som er meningen og slik det skal være. Fosteret vokser jo!!!! Synes jeg er litt treig i matveien nå. Spiser grovt brød/knekkerbrød med sundt pålegg el frokostblanding osv. frukt og salater. drikker vann. Men er også så godtersyk og brussyk.. prøver å begrense og unngå, men klarer ikke unngå helt. Middagsmat er jeg ikke noe lyssten på egentlig. prøver da å få i meg noe.... Gleder meg så til uka. Skal se om jeg finner en passende dag å kjøre til mamma. Søsteren min har vært hos henne i helgen med masse babyting! seng og klær osv. så jeg skla dra å hente det når jeg får tid!!! Blir kjekt å få det i hus. Nå er det bare bilstoen og klær som er i hus her..... Må rydde litt mer i boden så jeg har en plass å sette det. Litt tidlig å la babykurven havne på stua nå Endret 10. september 2006 av *Just-Me*
Furstina Skrevet 10. september 2006 #84 Skrevet 10. september 2006 nu blev jag nyfiken... såg hans föräldrar din mage? Tittade de? Frågade de? Jag tänker på dig när jag läser. Det kan inte vara lätt men du är stark som kämpar! Lycka till,
Gjest Grønn Frosk Skrevet 11. september 2006 #85 Skrevet 11. september 2006 Jeg ville nok fortalt foreldrene hans det på en skikkelig måte, jeg. Selv om samboeren din ikke vet hva han vil, så skal faktisk de bli besteforeldre igjen. Syns de burde få vite det...
Gjest *Just-Me* Skrevet 12. september 2006 #86 Skrevet 12. september 2006 Jeg tør ikke fortelle hans foreldre det. Føler at jeg går bak ryggen til min samboer da. Føler han må si det, eller gjerne vi sammen si det da selvfølgelig. Synes det er rart at ikke ungene har nevnt det egentlig når vi / de har vært der. Men uingene går jo selvfølgelig ikke å tenker på babyen i magen min hele tiden, de regner vel med at de vet det. Men det er vel bare snakk om dager før de vet noe. Som sagt magen er kommet veldig nå og jeg er jo tross alt 5-6mnd på vei. Sambo måtte på reisejobb igjenn. han kom hjem her i lunchen for å hente tingene så for de. De skulle forhåpentlivis bli ferdige på fredag, så han kommer hjem senest da, så frem til at ikke noe annet dukker opp. Sånn er det med jobben hans. Blir egentlig litt godt å ha disse dagene alene, selv om jeg ikke liker å være alene... Jeg skal vaske og rydde hus hvertfall til helgen, har jo hele 3 dager på meg men sååå skittent er det ikke her da, bare nesten... Foreløpig skal jeg ikke på jobb heller før på lørdag... Håper å få noe ekstra før det da. Jeg må inn å oppdatere utstyrslista mi litt for nå har jeg fått så¨mye babyting i hus at jeg ble nesten litt overrassket. Søstra mi har ordnet masse søppelsekker og esker med klær og utstyr til meg. har gått igjennom å tatt det jeg vil bruke, også ble det nesten en sekk med klær jeg vet jeg ikke kommer til å vil bruke. Har tilog med slike knyteskjorter etter min eldste bror som nå er 36år, de er like fine ennda!! Men det er jo kjekt med nye klær også. Men har jo handlet en del, så trenger ikke kjøpe noe annet enn et par ullbodyer og et par strømpebukser. Strikke litt lester. Men nå er jeg sulten. Har ikke spist noe egentlig i dag Bare drukket litt vann og saft.... huffamei, det var ikke bra. Må finne meg noe middag.
Gjest *Just-Me* Skrevet 12. september 2006 #87 Skrevet 12. september 2006 Var godt å bli go og mett ja! tok en tlf til peppes å bestillte meg en liten pizza. Det er så lenge siden, også fikk jeg så lysst på, også orket jeg ikke lage noe selv. veldig greit når man er alene... Var hos JM i dag. Alt var i orden mht urinprøve, blodtrykk osv. Har gått opp 0,5 kg i følge startvekt som legen noterte. Men i følge min startvekt fra jeg fant ut om graviditeten har jeg 2kg til jeg må opp før jeg kommer på startvekta. Magen ble målt for første gang i dag. Og jeg fikk et fint kryss på symfuse diagrammet!! Midt på den røde streken som er normalen. Det var godt da. Følte at jeg var blitt så stor. Ellers er det 4 uker til neste kontroll. Da skal jeg til legen, pga blodprøver. Er så trett og slapp i dag. Har nok litt med været å gjøre også. grått og regvær. Må prøve å gå meg en liten tur, blir godt å legge seg tidlig ikveld. Savner samboeren min, ennå det bare er 6 timer siden jeg sa hade til ham.... jaja, tiden går fort., han kommer jo hjem på fredag!! Og da kommer ungene også. Blir koselig med litt liv i huset igjenn.
Blueberry Skrevet 12. september 2006 #88 Skrevet 12. september 2006 Jeg har fulgt med i dagboka di, og jeg må si jeg beundrer deg! Du må være et virkelig godt menneske! Synes også det er rart hvis ikke foreldrene hans vet om graviditeten. Må være skikkelig fjerne folk i så fall... Men tanken slo meg at det kan jo være at han har sagt det, men at han også har sagt at han ikke vil snakke om det... Kan det være mulig? Du bør i alle fall ikke gå til hans foreldre alene og si det. Enten får dere gjøre det sammen, eller han alene. Det var et av de viktigste rådene vi fikk av presten vår når vi skulle gifte oss - alt i min familie skulle jeg ta meg av, mens alt som gjelder hans familie skal han ta seg av. Sånn unngår man lettere konflikter.....
Lourdes Skrevet 12. september 2006 #89 Skrevet 12. september 2006 Innom for å gi deg en . Du er så sterk at jeg blir helt rørt over deg. Angående hans foreldre tenker jeg det samme som iselin22; at hans foreldre vet det, men har fått beskjed om at han ikke vil snakke om det. Ikke at jeg mener at det er en akseptabel oppførsel av dem, men eneste jeg kan tenke meg.. De må jo se det!
Cr@sh Skrevet 12. september 2006 #90 Skrevet 12. september 2006 Må få signere innleggene til iselin22 og Lourdes... De MÅ jo bare vite om det... Ellers må jeg få gi deg en diger
Gjest *Just-Me* Skrevet 12. september 2006 #91 Skrevet 12. september 2006 Tusen takk alle sammen!! Jeg tenker også at de MÅ jo bare vite det, sånn egentlig...... Men samtidig kan de ikke vite det, da ville de sagt noe til meg. Jeg har jo vært der alene uten ham og snakket med de litt på tlf osv. De er jo ganske oppi årene og de er jo ikke borte vekk da, for all del, men jeg tror faktisk ikke de vet det.... Men jeg blir ikke å fortelle dem det. Det får HAN gjøre eller VI. Som sagt jeg vil ikke lage trøbbel eller mer konflikter for noen. Blir jeg spurt om det av dem eller andre, blir jeg selvfølgelig å svare sannheten ja jeg er gravid. Men jeg blir ikke å fortelle dem om det sånn uten videre. Han får stå for det, siden det er hans foreldre. Nå har jeg vært flink å gått meg en trimtur!! Er trett.... skal se litt tv, strikke og legge meg...
Caramba Skrevet 15. september 2006 #92 Skrevet 15. september 2006 Jeg har også lest litt i dagboken din og må si at det ikke høres lett ut dette her. Jeg tror nok foreldrene hans har sett at du er gravid og har sikkert også hørt det fra ungene hans. Hvis de er litt oppe i årene så er de kanskje forsiktig med å snakke om det. De føler kanskje at sønnen ikke er så glad for dette her... Håper du snart kvinner deg opp og tar en alvorsprat med denne mannen. Han må da si noe snart? Barnet kommer enten han vil eller ikke... Huff, vanskelig situasjon du er i, her er hvertfal en stor klem fra meg. God helg.
Ephemera Skrevet 15. september 2006 #93 Skrevet 15. september 2006 Men spør ikke foreldrene hans deg om hvordan det står til med deg eller noe sånt, når du møter dem? Da ville jeg svart noe som linket det hele inn på at jeg er gravid - det gjør vi jo helt automatisk? Jeg ville svart at "jo takk, det går fint - jeg har vært heldig og ikke vært kvalm (som i ditt tilfelle) og det er ikke tungt ennå.... jeg håper alt fortsetter å gå fint fremover" eller noe sånt? Da gjør du ikke noe galt og du røper ikke at du er gravid heller - du bare svarer sånn som det er og du kunne jo gå ut fra at samboeren din har fortalt om graviditeten til foreldrene sine som en selvfølge? For dette høres så trist ut... Og jeg forstår ikke at det går an å være så lite engasjert i dette som samboeren din er? Håper du får en fin helg!
Gjest *Just-Me* Skrevet 18. september 2006 #94 Skrevet 18. september 2006 25 uker i dag!! det vises på vekta også.... lagt på meg 1kilo denne uka. Kjenner magen blir bare tyngre og tyngre. Men er blitt veldig flink til å mosjonere nå. Har gått tur hver dag, Rask gange. Får mye mosjon på jobb også da. Så jeg kjenner jeg er sliten. Tviler på at jeg holder ut så alt for mange ukene til på sykehjemmet. Er redd for å løfte å ta i. kjenner det knyter seg i magen. Også begynner mangen å bli litt i veien også. Også stresser jeg veldig mye på jobb, det er jo ikke bra, prøver å holde meg rolig. Men skal prøve å holde ut litt til!!
Gjest *Just-Me* Skrevet 19. september 2006 #95 Skrevet 19. september 2006 Har en daff og dårlig dag i da, tror jeg.... Sto opp, drakk et glass saft og tok en sjokoladebit og satte meg ned ved pcen.... ikke bra frokost nei Oppvaskmaskinen er ikke tømt, i vasken og på benken flyter det av skittne kopper og tallerkner. (jeg klarer ikke ha det slik, får helt hetta.... jeg må ha det strøkent rundt meg. og når oppvaskmaskina er ferdig må den ryddes inn med en gang og ikke stå slik leeenge.) men nå er jeg lei, det er ikke bare meg her i huset som kan gjøre disse tingene, så jeg streiker litt i dag. har tenkt å ikke røre et eneste glass eller fat. Noen bør jo ta hintet snart..... Klarer ikke tankenm på å lage middag på det kjøkkenet heller når det ser slik ut, men må vel lage en rask rett eller noe.... Har hvertfall brettet klær, men ikke bært på plass. de ligger i fine stabler i trappa. så når noen skal gå opp trappa snubbler de i klærne visst dem ikke tar med seg sin buke opp.... Føler meg litt sliten, JA... Kjenner jeg må spise noe ordentlig nå, er så slapp.... Også har jeg så forferde,ig dårlig samvittighet ovenfor alle dere dagbokskrivere.... Men hvorfor i all verden skulle jeg ha så dårlig samvittighet ovenfor dere?? HM... jo, jeg har virkelig det. Jeg skulle jo i laaaaaang tid vært innom bøkerne deres og lest og deltatt og skrevet til dere alle.... Det er j så spennende å høre om deres graviditeter og tanker osv. Vil gjerne ta del, men det har blitt utsatt og utsatt. har liksom ikke fått tid til å gå inn i hver enkelts agbok å oppdatere meg og skrive hilsninger til dere.... Føler meg veldig egoistisk siden jeg ikke har fått engasjert meg hos dere, slik som mange av dere har gjort hos meg. Så mange som sier så mye fine gode oppmuntrende ord til meg og er stolte av meg og at jeg klarer denne såkalte livssituasjonen min.... Unskyld til dere alle som jeg så gjenre skulle vært innom..... Må bare få ut tankene mine av og til... og jeg tenker veldig mye på alle andre og har hele tiden dårlig savittighet ovenfor andre og ting man skulle gjort eller ordnet osv... jaja... dere er nå hvertfall så snille og gode der ute alle sammen synes jeg, og jeg føler at jeg ikke strekker til tilbake.... til dere alle....
Susan Sto Helit Skrevet 19. september 2006 #98 Skrevet 19. september 2006 Forstår godt at du streiker! Ikke er du deres ubetalte hushjelp, og i tillegg er du gravid, så de burde stelle pent med deg. Jo nærmere fødsel du kommer, jo mindre orker du sikkert å gjøre. Bare å gi dem det inn med teskje med en gang! Må ikke ha dårlig samvittighet overfor meg, vennen! Synes det er hyggelig at du lar oss få del i hverdagen din. Ønsker at alt går bra for deg, og at dette med samboeren din ordner seg snart.
Gjest gjesta Skrevet 19. september 2006 #99 Skrevet 19. september 2006 Uff jeg får så vondt av deg!! Du må begynne tenke på DEG SELV vennen!!
Ephemera Skrevet 19. september 2006 #100 Skrevet 19. september 2006 Tror ikke du trenger å ha dårlig samvittighet for et eneste menneske her i verden. Jeg sier som de andre - du må tenke på deg selv! Og jeg håper samboeren din får opp øynene snart!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå