Gjest *Just-Me* Skrevet 24. oktober 2006 #201 Skrevet 24. oktober 2006 hehe, ja jeg får kansje flytte til barndomshjemmet til pappa i larvik.... Jeg klarer meg nok. tar litt i gangen. jeg tror ikke at an kommer til å kreve delt omsorg eller ha omsorg for barnet når det blir født. Jeg håper faktisk ikke det. Vil ikke la barnet mitt være hos han når han er som han er.... Han kommer vel til å røyke rett oppi henne og.... Jeg er livredd for at han skla ville ta fra meg barnet også. Barnet foryjener sin far ja, for all del... men jeg klarer ikke å tenke slik nå. Jeg ville jo at vi alle kunne være en familie. Blir jeg alenemor så vil jeg ikek at han skal ta henne fra meg.... men som sagt, sier kansje bare dette nå fordi jeg er såret og lei meg. om jeg er ute før han kommer vet jeg ikke. jeg klarer ikke å flytte til en rønne bare for å flytte. Har bodd på en del hybler og blitt deprimert pga mørke små hybler... vet at jeg ikke kan forvente meg noe drømmehus med det første... men burde da være mulig å finne seg en ok leilighet. Jeg har jo det meste av møbler og hvitevarer, så det trenger jeg ikke. Får ta meg en runde å sjekke hva jeg kan få i lån. Skal få solgt bilen min (kan være kjekt å ha, men ser meg ikke råd til å ha den lengre, og visst jeg får noe sentrumsnært trenger jeg ikke bil) Skal ringe NAV å få time hos han jeg har snakket med der før. om de kan regne ut for meg hva jeg ca blir å få i fødselspenger, for det vet jeg ikke siden jeg har hatt så lite og variabel innteket dette året. Hva jeg ca kan få i barnebidrag osv. slik at jeg vet hva jeg kan betale i mnd på lån osv. tar en ting av gangen.... er sliten av alt og får bare ta tiden med hjelp.
Gjest gjesta Skrevet 24. oktober 2006 #202 Skrevet 24. oktober 2006 Håper noen kan hjelpe deg, du trenger all hjelp og støtte nå fremover.
Burpen Skrevet 24. oktober 2006 #203 Skrevet 24. oktober 2006 Arrester meg om jeg ta feil, men jeg føler at det er en litt lettere tone over måten du skrive på nå! Det e på en måte godt å lese det du skriver, samtidig som det er vondt, mtp det du gjennomgår. Skjønner godt at du ikke vil bo hvordan som helst. Hvis du ikke finner en brukbar leilighet, har du noen du kan bo hos for en periode? Fint du har møbler og hvitevarer, sånn at du slipper og bruke særlig penger på det. I tillegg så ser det ut aom at du har det meste til jenta di, så det trenger ikke bli så masse tstyrsutgifter heller. Smart å tenke på og slege bilen,- bil klarer man seg alltids uten, det krever bare litt mer planlegging! Håper du får god hjelp når du ringer NAV i morgen! Du er tøff og sterk!
Ephemera Skrevet 24. oktober 2006 #204 Skrevet 24. oktober 2006 (endret) Åhhh, for en idiot han samboeren din er!! Er han virkelig ved sine fulle fem? Som de andre her også sier, så skal han faktisk ha en unge snart, enten han vil eller ikke! Og han har vært med på å lage den, så da bør han fullt og helt være innforstått med det også! Og hvis det var så fryktelig viktig for ham at du skulle ta abort når du ble gravid, så skulle han da virkelig snakket ordentlig med deg om det og vært med deg på sykehuset for å gjennomføre den?! Hvordan kan han mene at du skulle skjønne at du skulle ta abort? Og nå virker det som han tror det går an å stikke hodet i sanden og late som om ingenting av det som skjer angår ham!? Han forventer at du skal være der når han kommer tilbake? Som hva da? Som elskerinne og slave? Da får han ta med seg ei fra Thailand til å utføre den oppgaven - du er altfor god for den!!! Og det at han tar deg med i dusjen for å vaske håret ditt - det er psykisk terror!! Kjenner jeg er skikkelig sint her nå... Håper jeg ikke skriver noe som sårer deg, for det er ikke meningen! Du sier at han ikke gjør det slutt med deg, men er det ikke egentlig det han har gjort for lenge siden? Bare at det er på en syk, syk måte som går på psykisk terror? Der du ikke skal skjønne noe, fordi han trenger deg til "sitt bruk" og er for feig til å gjøre det slutt på en normal måte? Han virker så innmari iskald?! Kjære deg - jeg håper og tror at du vil få det mye bedre alene sammen med jenta di. Du blir ikke alene - du har henne! Det vil bli altoppslukende for deg å kose deg med babyen, for han typen der er ikke noe å savne. Be gjerne om et møte med saksbehandleren din hos NAV. Husk at de har taushetsplikt og er der for å hjelpe deg. Fortell hva som skjer i livet ditt. Og her i byen har i alle fall Trygdekontoret samarbeid med Sosialkontoret, som bør kunne hjelpe deg med et sted å bo dersom fødselspengene dine ikke strekker til. Det er ikke noe nederlag, du har ikke bedt om å komme i denne situasjonen selv. Du trenger å komme deg bort og være i fred. Du trenger å slappe av, spise og legge på deg. Både du og babyen trenger det! Selvfølgelig er det dramatisk og trist at det skulle bli sånn, men den typen der greier du deg bedre uten! Og vær så snill og snakk med familien din om det som skjer. Jeg er uansett sikker på at de vil støtte og hjelpe deg. :klem: Endret 24. oktober 2006 av Ephemera
Furstina Skrevet 24. oktober 2006 #205 Skrevet 24. oktober 2006 Jag kan bara skaka/riste på huvudet över din sambo och hans beteende. Jag hoppas återigen att du verkligen får hjälp hos NAV och kommer dig till ett eget boende, både för din och barnets skull.
Gjest *Just-Me* Skrevet 24. oktober 2006 #206 Skrevet 24. oktober 2006 Takk takk. Det går nok bra til slutt!!
Burpen Skrevet 25. oktober 2006 #207 Skrevet 25. oktober 2006 Ja, alt går bra til slutt! (selvom det kan føles håpløst og vanskelig til tider!)
Leo Skrevet 25. oktober 2006 #208 Skrevet 25. oktober 2006 Samboeren din virker ikke helt ved sine fulle fem og nå håper jeg virkelig du finner styrke til å komme deg vekk vennen! Jo mer jeg leser, jo sikrere blir jeg på at det han holder på med er regelrett mishandling: Han har sakte, men sikkert, flyttet grensene for hva du aksepterer og du befinner deg nå i en situasjon som ingen som ikke har gått "hele veien" ville ha holdt ut en dag! Han har, om ikke sørget for, så i hvert fall bidratt sterkt til at du ikke føler at du vil/tør å søke hjelp verken hos din eller hans familie. Han veksler mellom å være snill og oppmerksom og iskald og følelsesløs. Vasker håret ditt, men nekter å snakke om barnet og reiser til Thailand. Alt dette er klassisk og han kommer aldri til å bli bedre! Du vil heller aldri kunne leve med den måten han har oppført seg mot deg under dette svangerskapet. Du sier at du vil at dere skal være en familie. Det går ikke med mindre du utsletter deg selv og hva med jenta di? Han har jo til nå forsøkt å fortrenge at hun faktisk eksisterer. Hva med når hun er født? Jeg håper virkelig at det går bra, *Just Me*! Klarer du å komme deg vekk er jeg sikker på at det gjør det også. Du er en meget sterk, dyktig og reflektert ung dame som kommer til å bli en utmerket mor for jenta di og, når tiden er inne, den perfekte partner for en mann som vet å sette pris på deg! Du og jenta di fortjener så uendelig mye bedre enn dette! fra
Burpen Skrevet 25. oktober 2006 #209 Skrevet 25. oktober 2006 Du er en meget sterk, dyktig og reflektert ung dame som kommer til å bli en utmerket mor for jenta di og, når tiden er inne, den perfekte partner for en mann som vet å sette pris på deg! ← Kunne ikke blitt mer enig, og dette burde du få høre hver eneste dag!
Gjest gjesta Skrevet 25. oktober 2006 #210 Skrevet 25. oktober 2006 Samboeren din virker ikke helt ved sine fulle fem og nå håper jeg virkelig du finner styrke til å komme deg vekk vennen! Jo mer jeg leser, jo sikrere blir jeg på at det han holder på med er regelrett mishandling: ← Ja, dette er PSYKISK mishandling.......
Ephemera Skrevet 25. oktober 2006 #211 Skrevet 25. oktober 2006 Og jeg er litt redd for at du sitter og tenker at ting sikkert ordner seg mellom dere når han kommer hjem fra Thailand... Det han gjør mot deg er fryktelig slemt og det er minst like ille med psykisk mishandling som med fysisk... Han setter griller i hodet ditt som du må bære med deg. Håper så inderlig at du søker hjelp til å komme deg bort fra ham.
Gjest Bøllefrøet Skrevet 25. oktober 2006 #212 Skrevet 25. oktober 2006 Og jeg er litt redd for at du sitter og tenker at ting sikkert ordner seg mellom dere når han kommer hjem fra Thailand... Det han gjør mot deg er fryktelig slemt og det er minst like ille med psykisk mishandling som med fysisk... Han setter griller i hodet ditt som du må bære med deg. Håper så inderlig at du søker hjelp til å komme deg bort fra ham. ← Veldig enig i dette.
Gjest gjesta Skrevet 25. oktober 2006 #213 Skrevet 25. oktober 2006 Ja du er verd så mye mer. Jenta di også. Uff, ...an fortjener ikke at du venter på han... Hvorfor i ALL VERDEN skal du vente på han?
Hu i Svingen Skrevet 25. oktober 2006 #214 Skrevet 25. oktober 2006 Forresten *Just-Me*, jeg antar at det er litt sårt å lese så mange sinte kommentarer her om en som du har vært og sikkert fortsatt er veldig glad i. Husk at alle vi som skriver her ønsker det aller beste for deg. Og at det beste for deg (dessverre) kanskje er noe annet enn du hadde ønsket deg fra starten av. Det er i hvert fall tydelig at du har full støtte fra alle her inne.
Gjest gjesta Skrevet 25. oktober 2006 #215 Skrevet 25. oktober 2006 Forresten *Just-Me*, jeg antar at det er litt sårt å lese så mange sinte kommentarer her om en som du har vært og sikkert fortsatt er veldig glad i. Husk at alle vi som skriver her ønsker det aller beste for deg. Og at det beste for deg (dessverre) kanskje er noe annet enn du hadde ønsket deg fra starten av. Det er i hvert fall tydelig at du har full støtte fra alle her inne. ← Ja jeg føler meg litt stygg iblant, som kommer her og mener så mye, og ikke kjenner deg eller kan støtte deg skikkelig. MEN, som du sikkert ser, så vil alle her det beste for deg...
Gjest *Just-Me* Skrevet 25. oktober 2006 #216 Skrevet 25. oktober 2006 Samboeren din virker ikke helt ved sine fulle fem og nå håper jeg virkelig du finner styrke til å komme deg vekk vennen! Jo mer jeg leser, jo sikrere blir jeg på at det han holder på med er regelrett mishandling: Jeg håper virkelig at det går bra, *Just Me*! Klarer du å komme deg vekk er jeg sikker på at det gjør det også. Du er en meget sterk, dyktig og reflektert ung dame som kommer til å bli en utmerket mor for jenta di og, når tiden er inne, den perfekte partner for en mann som vet å sette pris på deg! Du og jenta di fortjener så uendelig mye bedre enn dette! fra ← Jeg ser jo ting klarere nå, og ja har har utnyttet meg, eller jeg har latt meg bli utnyttet. og han har skikkelig psykisk overtak på meg. for jeg er for snill og godtar alt... Var gode ord å lese at jeg er sterk osv. jeg vet det selv at jeg er det. Må bare få det fram!! Og jeg er litt redd for at du sitter og tenker at ting sikkert ordner seg mellom dere når han kommer hjem fra Thailand... Det han gjør mot deg er fryktelig slemt og det er minst like ille med psykisk mishandling som med fysisk... Han setter griller i hodet ditt som du må bære med deg. Håper så inderlig at du søker hjelp til å komme deg bort fra ham. ← Skjønner at du tenker det.... men jeg tenker ikke slik selv. jeg venter ikke på ham. det er jeg ferdig med. han er ikke verdt å vente på lengre... Selvfølgelig har jeg hatt håp veldig lenge om at ting skal ordne seg. men jeg vil ha mer enn bare et barn her i livet, jeg vil gifte meg osv. Jeg vil bli elsket og respektert og bli satt pris på, noe som han ikke har gjort. Og det kommer aldri han til å ville uansett.... og selv om jeg ennå elsker han er han ikke den rette for meg... Forresten *Just-Me*, jeg antar at det er litt sårt å lese så mange sinte kommentarer her om en som du har vært og sikkert fortsatt er veldig glad i. Husk at alle vi som skriver her ønsker det aller beste for deg. Og at det beste for deg (dessverre) kanskje er noe annet enn du hadde ønsket deg fra starten av. Det er i hvert fall tydelig at du har full støtte fra alle her inne. ← Det er faktisk ikke sårt for meg å lese deres meninger om samboeren min. Eler det er jo meninger om oppførselen hans i henhold til hva jeg har fortalt. Jeg mener jo det samme om han som dere, selv om jeg er utrolig gla i ham og elsker ham. Jeg vil at han skal ha det bra her i livet og være lykkelig. for han har hatt et tøft og vanskelig liv.... så jeg vil ikke gjøre ting verre for ham.... Vil han kun det beste.... Men det er ikke til å stikke under en stol at han har vært en drittsekk mot meg og om det er fortiden hans som gjør det eller hva det er er det ikke rett av ham å la det gå ut over meg på den måten han har gjort. Jeg vet at dere vil hjelpe meg og vil mitt beste. Noen ganger trenger man å høres andres meninger for å seting klarere selv.... Jeg har fornektet alt selv og levd i troen på at alt var så rosenrødt og perfekt!! Godtatt alt som såret meg fordi han ikek ville prate osv... jeg har båret på så masse følelser og ting alene inni meg som har gnegd og gnegd.... Rart egentlig. Jeg har kost meg i disse to dagene jeg har vært helt alene. Og jeg fikk faktisk sove godt i natt!! Fikk sms fra han i formiddag om at de var kommet frem og alt var iorden (jeg hadde bedt om det også da, for man blir jo bekymret når man skal ut å reise så langt med fly osv.... greit å få litt livstegn....) Men jeg begynnte å hylskrike da jeg leste mld fra ham, selv om det bare sto kort og greit at de var fremme osv... det tyder jo og mye på hvor ødelagt jeg er av ham.... Men ja savner ham jo også. eller jeg savner nok ikke HAN, men jeg savner det som VAR han... jeg savner det jeg skulle ønske han var, men som han ikke er....
Ephemera Skrevet 25. oktober 2006 #217 Skrevet 25. oktober 2006 Men ja savner ham jo også. eller jeg savner nok ikke HAN, men jeg savner det som VAR han... jeg savner det jeg skulle ønske han var, men som han ikke er.... ← Det skjønner jeg veldig godt! Det er det som er trist, men sant... Du savner det du skulle ønske han ver, men som han ikke er!! Du fortjener en som elsker deg på den måten du ønsker at han gjorde det!
Hu i Svingen Skrevet 25. oktober 2006 #218 Skrevet 25. oktober 2006 Men ja savner ham jo også. eller jeg savner nok ikke HAN, men jeg savner det som VAR han... jeg savner det jeg skulle ønske han var, men som han ikke er.... ← Du savner det som kunne vært. Jeg forstår deg så inderlig godt. Du er et av de tøffeste menneskene jeg har vært borti, og for din skyld er jeg glad for det. Det er en egenskap som kommer godt med nå.
Gjest gjesta Skrevet 25. oktober 2006 #219 Skrevet 25. oktober 2006 han er ikke verdt å vente på lengre... Selvfølgelig har jeg hatt håp veldig lenge om at ting skal ordne seg. men jeg vil ha mer enn bare et barn her i livet, jeg vil gifte meg osv. Jeg vil bli elsket og respektert og bli satt pris på, noe som han ikke har gjort. Og det kommer aldri han til å ville uansett.... og selv om jeg ennå elsker han er han ikke den rette for meg... ← Vil det si at du skal gjøre det slutt med ham...? Eller, at du ikke er hjemme å venter på han?
Gjest *Just-Me* Skrevet 25. oktober 2006 #220 Skrevet 25. oktober 2006 Vil det si at du skal gjøre det slutt med ham...? Eller, at du ikke er hjemme å venter på han? ← Det vil vel si begge delene.... kan hende at jeg ikke er ute av huset til han kommer hjem.... Men jeg er ikke hans kjære mer for å si det sånn, og ikke gidder jeg å vaske klær og stelle hus og alt slikt for ham mer.... Nå får jeg se hva jeg får gjort med leilighet osv disse ukene. er det sånn at jeg ikke får leilighet før i desember f.eks. kan jeg godt klare å bo her for å utnytte han litt tilbake med å få bo her gratis.... Visst jeg finner ei leilighet som trenger litt maling osv, er det jo kjekt å slippe å bo oppi malinga, og få flyttet ordentlig inn før jeg flytter inn for å si det sånn... og i min tilstand klarer jeg jo ikke å ta meg for mye ut med bæring osv... men samtidig er det for tidlig å svare på egentlig. Når jeg ser ham igjenn når han kommer tilbake får jeg nok bekreftet alt på at jeg aldri burde orke å ha noe mer med han å gjøre liksom.... Er han villig til å prate vil jeg gjerne det, ikke for å ordne opp, men for å få en avsluttning og snakket ut og slippe å ha ting usagt....
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå