Gå til innhold

My Diary av *Just-Me*


Gjest *Just-Me*

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Vil bare si at jeg virkelig har medfølelse for deg. Registrerer at det er mange KG-ere som vil hjelpe deg, men at du bor for langt unna. Får jeg lov å spørre hvor du bor? Føyer meg inn i rekken av folk som vil hjelpe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ännu en :klem: till dig. Du får så många goda råd och så mycket omtanke här och jag kan bara sluta mig till vad de flesta andra säger och hålla med.

Du förtjänar bättre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres mer og mer ut som en onskapsfull egoist, *Just-Me*. Jeg har store vanskeligheter med å finne andre forklaringer på hans oppførsel. Du har alt å tjene på å komme deg vekk. Ja det kan være ensomt en periode, men prøv å være med på det som skjer rundt deg (eks. barselgrupper, babysvømming osv.). Ikke forhast deg med dette med å finne en erstatning for samboern din. Vær åpen for å treffe nye mennesker, men ikke forhast deg. Selv om du føler deg sårbar og svak nå, så VET jeg at du er så sterk at du vil klare deg helt fint alene.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke ord for det som skjer i livet ditt nå. Kan bare si at jeg virkelig håper at du finner en løsning på den ene eller den andre måten. Faen så sint jeg er på den samboeren din. :sur:

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres mer og mer ut som en onskapsfull egoist, *Just-Me*. Jeg har store vanskeligheter med å finne andre forklaringer på hans oppførsel. Du har alt å tjene på å komme deg vekk. Ja det kan være ensomt en periode, men prøv å være med på det som skjer rundt deg (eks. barselgrupper, babysvømming osv.). Ikke forhast deg med dette med å finne en erstatning for samboern din. Vær åpen for å treffe nye mennesker, men ikke forhast deg. Selv om du føler deg sårbar og svak nå, så VET jeg at du er så sterk at du vil klare deg helt fint alene.

:klem:

signerer denne... :sjenert::klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest *Just-Me*

30 uker i dag..... tiden har gått så fort de siste ukene.... bare 10 uker igjenn nå + -... Dattra til ei på jobb hadde termin 5 januar og fødte 5 desember.... så man vet jo aldri. Men håper det blir 2007barn!!!

I går var vi på søndagsmiddag hos hans foreldre. Det var kjempevanskelig og trasig for å si det rett ut... Broren hans med dame og barn var der også. De vet nok også om graviditeten nå osv. Men ingen sa et ord til meg. ikke et spørsmål om jeg har det bra, eller går det bra med formen eller noe sånnt..... Skjønner jo at siden det var et barn til stede på 5 år så er det ikke alt man kan snakke om.... jeg klarte ikke si så mye selv heller. satt mest å bare prøvde å ikke begynne å gråte... Samboeren min røykte også der inne ingen reagerer på at jeg sitter der.... skulle tro at de kansje ville sagt noe.... hvertfall moren hans eller samboeren til broren. det såret meg sånn at ingen torde å si noe til meg. Det var bare snakk om løst og fast og ingenting om meg og samboer. at han skal ut å reise nå eller noe.... (nå skal det sies at vi så på fotballkamp også da som var spennende og like før den var ferdig skulle vi dra....) så derfor ble det jo heller ikke så mye prat.

Nå skal jeg snart lage middag. ungene kommer til oss i ettermiddag siden faren skal reise bort i 3 uker nå.... så vi får ta oss en prat når barna er dratt ikveld. Jeg er bare så feig og utsette hele tiden.... skulle jo klare å prate med ham i går men klarte ikke.... har skrevet et brev der jeg har fått ut mye av følelsene og ting jeg vil han skal vite. det skal han få lese ikveld. men må snakke med ham også. Kan ikke utsette det lengre. jeg trenger en avsluttning, klarer ikke å gå å ikke vite i ennda 3 uker....

gått ned 1 kilo denne uka... skjønner ikke det jeg.... synes jeg spiser mye egentlig.... selv om jeg går mye sulten også. Er på startvekta som det jeg var da jeg ble gravid..... får de ikke til å stemme.... men babyen sparker og på hver kontroll har jo alt vært i orden.... så det vokser vel som det skal. bare 2 uker til jeg skla til JM igjenn. Får prøve å ikke bare spise deppemat, men heller snu det til mere sundt. han skal ikke få ta knekken på meg at jeg skal deppe. har vel egentlig vært deppa nok nå i 7mnd....

og igjenn tusen takk for alle gode råd og omtanken fra dere!! :klem:

Og igjenn til dere nye som lurer på hvor i landet jeg befinner meg som er så snill og vil hjelpe så er jeg i nordland... Bodø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Just-Me, jeg har nesten ikke ord...mange har sagt masse klokt her, og du vet jo selv hva du maa gjoere....haaper inderlig du faar "kvinnet" deg opp til aa dra og til aa soeke den hjelpen du fortjener. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det maa vaere "paa innsiden," for oss utenfra saa virker det sikkert enklere enn det er. Men du MAA komme deg bort for den lille jenta di sin skyld! Ikke la henne bli foedt inn i et saa destruktivt forhold, det tror jeg ikke gagner henne eller deg!

Haaper du finner styrke til aa ta konfrontasjonen - og hvis ikke, saa pakk sakene dine og kom deg vekk uansett. Du skylder ham ingenting, tvert i mot.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var gravid med mitt første barn, så tok jeg et valg. Jeg valgte å bære fram og føde barnet mitt alene - uten noen som helst støtte og innblanding fra barnefaren. Jeg visste at det ikke var noen fremtid med oss - men barnet ønsket jeg å beholde over alt på jord.

Det å være alene om det er faktisk fint når du bare bestemmer deg for det. Under graviditeten så leste jeg alt jeg kom over om temaet og et sted stod det skrevet noe sånn som "det er dobbelt så travelt å være alene om et lite barn - men så er gledene desto større" ... Du vil få et helt spesielt og nært forhold til barnet - det er bare dere to - på godt og på vondt. Jeg tenker tilbake på denne perioden med udelt glede, til tross for at det på forhånd føltes skremmende. Jeg hadde full jobb, videre-utdanning på kveldstid og ny leilighet med stort huslån.

Du er på en måte din egen herre når du er aleneforelder. Det er bare deg og barnet du trenger å ta hensyn til - du slipper å irritere deg over en mann som har andre meninger om barneoppdragelse og hva dere skal bruke helgene til ;)

Skaff deg et nettverk blandt familie, venner og kollegaer. Jeg hadde kjempestor glede av familien min på den tiden og barnet mitt hadde en mye nærere kontakt med sine besteforeldre, tanter og onkler enn de fleste andre barn som har to foreldre. For et barn er det viktig å vite at det finnes andre omsorgspersoner enn du ... det er faktisk veldig viktig for barnet og vite det. Hvis du ikke har nær familie i nærheten så kan du sette inn en annonse i avisen, søk etter "reserve-besteforeldre" ... det gjorde venninnen min da hun fikk sin førstefødte. Selvom hun har mann - så hadde de veldig liten kontakt med barnets besteforeldre. Hun fikk masse respons og barnet hennes fikk de "besteforeldrene" hun ønsket seg. Du bør også prøve å bli kjent med en ung jente i nærmiljøet - en som kan hjelpe deg med barnevakt slik at du kommer deg ut og får litt pusterom for deg selv. Meld deg på et kurs, trening el ... glimrende steder å bli kjent med nye folk.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til :) Det er absolutt ikke noe farlig å være alene med et barn, det er mye bedre å være alene enn i et lite tilfredstillende forhold. Jeg har ihvertfall aldri angret på den avgjørelsen jeg tok den gangen for 21 år siden. Traff verdens snilleste mann etter noen år og barnet mitt fikk den drømmefaren alle barn burde ha ... selvom han ikke er biologisk far, så skal du lete lenge etter en mer oppofrende og god far :)

Ikke finn deg i å bli tråkket på lenger. Kom deg vekk og stå på egne ben - det vil gi deg så mye mer glede og tilfredstillelse. Det føles nifst akkurat nå - men du vil aldri angre på det ... Tvert imot, så vil du tenke at du skulle gjort det lenge før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg

Nå har du fått mange gode råd og varme tanker i dagboken din. Jeg håper bare du klarer å ta det store skrittet som det er å komme deg ut av leiligheten til samboeren din. Kanskje du bør begynne med å ringe trygdekontoret for å sjekke hva du kommer til å få av svangerskapspenger? Håper du får muligheten til å finne deg en liten, koselig leilighet til deg og babyen. Husk du trenger ikke så stor plass den første tiden. Samboeren din skal faktisk også betale barnebidrag til deg, så litt kommer du til å få fra ham også.

Her er hvertfal en stor klem til deg. Jeg ønsker som så mange andre at jeg bodde litt nærmere deg og kunne hjulpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at det ikke bare er samboeren din som ikke "holder mål" her, men også familien hans... Jeg får vondt inni meg ved å tenke på hva du gjennomgår. Det er helt forferdelig at du må ha det sånn, og helt forkastelig at voksne (hvertfall i alder) mennesker kan oppføre seg så kaldt og følelsløst som samboeren din gjør.

Selvom mange andre har skrevet det før, så skriver jeg det igjen,- tenk på deg selv, og kom deg vekk! Dette er ikke bra for deg, *Just Me*. Heller ikke for lille jenta i magen din! Bruk alt og alle du har rundt deg til å hjelpe. Det er ikke noe nederlag og be om hjelp,- du er bare et menneske, og i den umenneskelige situasjonen du er i, skulle det bare mangele at du trenger litt hjelp og støtte.

Du har vist et utrolig stort hjerte og omsorg ovenfor barna hans. Du har vært mer enn god nok, og funnet deg i mer enn mye nok. Skjønner veldig godt at det er vanskelig mtp barna hans, som du har blitt så knyttet til, men du kan ikke måtte leve sånn.

Du kommer til å bli ei fantastisk mor for jenta di! Du er så omsorgsfull og sterk, at du kommer til å klare deg utmerket alene!

...helt til du finner en som fortjener deg,- når tiden er inne!

Jeg håper du klarer å snakke med han i kveld, jeg tenker på deg!

Stor :klem: til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest *Just-Me*

Jaja da va vel de vanskeligste dagan i livet mitt kommet.... kjørte han av¨gårde til flyplassen i formiddag.... gråt, gråt og gråt. Bryr han seg?? NEI. så jeg har fått alle mine svar, han er og blir en stooor drittsekk som ikke skal få ødelegge meg mere.....

Fikk ikke pratet så mye med ham egentlig. Er litt letter over at det er til Bangkok de skal til i først noen dager, så videre til noe jeg ikke husker hva het.... der han ene kompisen bor med sion thailandske forlovede... Så de skal jo ikke til de værste horeplassene for å si det sånn. men gidder ikke tenke på det engang. om han ligger med noen der eller ikke spiller ingen rolle. han kan uansett ikke såre meg mer enn han allerede har gjort.

Han ville ha meg med i dusjen igjenn i går og vaske håret mitt... det gjør så vondt at han skal være så snill med meg på slike måter.... jeg begynnte å gråte i dusjen og sa dette er den siste dusjen vi har sammen... så sier han. hvorfor sier du sånn?? Sto opp om natta for han sovnet og keg var så v¨åken, fikk skrevet ned en a4side med litt spørsmål og tanker siden han ikke gikk ann å prate til. I morgest sa han at han hadde lest det når jeg spurte ham, men han sa ikke et ord om det. jeg begynnte å gråte igjenn å han spurte hva det var. jeg sa jeg var så lei meg. hvorfor det da, sier han. :frustrert: fordi jeg prøver å snakke med deg, fordi jeg aldri får noe svar, jeg vet jo ingenting om framtiden eller noe.... du sier jo aldri noe. og du har ikke svar meg på noe av det jeg spør om. Du vet jo hva jeg har sagt sier han. Ja sier jeg, du har sagt at du ikke skal ha noe ny unge nå. ja sier han,. ferdig med det.... han mener at vi har snakket og at alt er klart og tydelig og han lurer på hvem han har snakket med siden jeg ikke har skjønnt det ennda..... vi har jo ikke snakket sammen,. han har bare sagt den ene setningen til meg: æ ska ik ha nå unge nu.... og det sa han for MAAAAnge månder siden..... HALLO hvor tåpelig går det ann å bli egentlig? det sier jo bare hvor jævlig feig han er som ikek tør å prate om det engang. Han har sagt en setning og sagt sitt så derfor er han ikke villig til å møte problemene eller høre på hva jeg har å si. Når han respekterer meg sååå lite kan han bare ryke å reise.... Jeg spurte om han kom til å ville se eller ha noe med meg eller barnet å gjøre? han svarte ikke på det. han sa ungen blir jo født uansett. men han gjør det ikke slutt og han forventer at jeg blir i huset og er hjemme når han kommer hjem osv....

det at det ikke går ann å prate med ham engang gjør jo alt så mye vanskleigere, men samtidig så lett å klare å drite i ham....

nå tar jeg bare minutt for minutt og time for time... har gått greit alene i dag egentlig. Blir nok værst når jeg går å legger meg...

MÅtte bare ha litt utblåsing her nå.... tror jeg må prøve å spise litt. har ikke spist noe ordentlig mat i dag.... :forvirret:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei! :tristbla:

Han skal ikke ha noen unge nå, men han forventer at du blir boende? Han SKAL jo ha en unge for svarte. Han er dessuten alt annet enn klar i sine uttalelser. Hjelpe meg, så sinna jeg blir på dine vegne. :kjempesinna:

Har du sagt til ham at du kommer til å dra?

Ikke at det hjelper noe, men en :klem: til deg.

Vær så snill å ringe noen du kan betro deg til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, kan ikke annet enn å sende over en :klem: jeg. Skjønner meg virkelig ikke på han samboeren din... Håper du klarer å få ordnet alt til det beste for deg og babyen din så fort som mulig. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

:overrasket::overrasket:

Jeg får helt sjokk!!!!

Har lyst å klemme deg og fortelle hvor fantastisk heldig den mannen er, som tilslutt får deg... :klem:

Han forventer du er hjemme til han kommer hjem?

Men herregud skal du være der 100% for han, mens han gir fullstendig F i deg?...

Uff... Kom å bo her, tenker jeg.. skal støtte deg fremover..

Alt så du slipper å være der lenger..

Hva skjer nå?.. :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, kjenner jeg blir så sint på han samboeren din som kan oppføre seg sånn mot deg. Hadde jeg kjent deg så skulle jeg gitt deg en stoor klem :klem:

sagt til deg at dette fikser vi, og organisert alt det praktiske for deg med tanke på nytt sted og bo og alt annet som du synes virker håpløst akkurat nå.

Men jeg håper og tror fortsatt at familien din kommer til å stille opp for deg om du bare forteller dem hvordan du har det akkurat nå. Du sier du er redd for at de kommer til å bli skuffet over deg, men det viktigste for stort sett alle foreldre er jo at barna deres har det bra. Vær så snill og gi dem muligheten til å hjelpe deg.

Jeg kjenner ikke til familisituasjonen din, men gjør et forsøk hvertfall...

Nå er det din tur til å bli tatt vare på. Kanskje du burde benyttet muligheten til å flytte nå når samboeren din er bortreist? Tenker at det kanskje er enklere? For du ser nok selv også, at slik som ting er nå kan det ikke fortsette. Og så lenge han ikke er villig til å finne en løsning, ikke engang snakke om det så er nok det beste for deg å få kommet deg ut av dette så fort som mulig.

Jeg lover deg at du vil få det mye bedre alene med jenta di på en liten hybel, enn sammen med en mann som tråkker deg ned og ikke har respekt for deg i det hele tatt.

Lykke til, *Just-Me*. Jeg håper virkelig dette løser seg for deg nå. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han sier at han ikke skal ha noen unge?! Men han SKAL jo faktisk det uansett hva han vil. Det går jo ikke an å bare ignorere det. Jeg skjønner ikke hva denne typen vil jeg.. Uansett så fortjener han deg ikke. Han gjør jo bare ting verre for alle. Hvorfor vil han egentlig ikke ha en unge? Sa han ikke at det var egoistisk ovenfor de andre barna eller noe sånt? Flytter du fra han så:

1) Han mister sin kjære

2) De barna han har fra før mister en enestående stemor

3) Han får nok et barn som ikke bor permanent hos han og nok en eks å forholde seg til og koordinere med (hvis han skal ha noe samvær, noe som han sikkert vil når barnet er født)

4) Han må betale barnebidrag

Nå er det selvsagt de to første punktene som helt klart er viktigst, men jeg måtte bare lage en liste over alle fordi jeg skjønner bare ikke hvordan han tenker!! Åh jeg blir så sint. :frustrert:

Flytt hit til Østlandet du, så blir det lettere for oss på kg å ta vare på deg :klem::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det din tur til å bli tatt vare på. Kanskje du burde benyttet muligheten til å flytte nå når samboeren din er bortreist? Tenker at det kanskje er enklere? For du ser nok selv også, at slik som ting er nå kan det ikke fortsette. Og så lenge han ikke er villig til å finne en løsning, ikke engang snakke om det så er nok det beste for deg å få kommet deg ut av dette så fort som mulig.

Jeg lover deg at du vil få det mye bedre alene med jenta di på en liten hybel, enn sammen med en mann som tråkker deg ned og ikke har respekt for deg i det hele tatt.

enig i dette...

og ja, han skal faktisk ha en unge snart.

det skal 2 til for å lage barn, ikke bare 1...............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...