Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[Gjest Gjest]

Hva slags straff er verst? Ris på rumpa og ferdig med det?

Eller bli sendt til sengs midt på lyse dagen uten mat.

Hva hadde dere valgt?

[Gjest Gjest_tmg]

"Loven mot fysisk avstraffelse av barn har vel eksistert i vel 30 år nå?" ....NETTOP! ... jeg er 15 år, og fikk ris på rumpa ofte da jeg var liten. moren min la meg på magen over fanget og dasket ganske lenge av gangen... HVA SLAGS MOR HAR HAR JEG EGENTLIG???!!!

Dette hørtes litt ut som min oppvekst... jeg er gutt og født i 92, så jeg er 18 år, og jeg fikk ris på rumpa. Husker utrolig godt hvordan det var. Jeg husker ikke hva jeg hadde gjort, men jeg ble bare dradd over fanget til mamma, og bukse og underbukse ble straks trukket ned. og der lå jeg og ble klasket på blanke messingen, mens jeg hylte. Både av fysisk og mental smerte. Det var alltid et stort nederlag å bare bli tatt tak rundt håndleddene og dradd over fanget, uten mulighet til å gjøre motstand. jeg begynte alltid å grine før det skjedde, da jeg kjente at buksa ble trukket ned til knærne. jeg fikk alltid følelsen av at moren min ikke var glad i meg lenger...

DETkjedde ikke jævlig sjeldent heller! den siste gangen jeg kan huske det, var vel en gang da jeg bare var litt sta og ikke ville kle på meg, eller noe, hvor mamma bare snudde meg rundt og klaska meg noe jævlig hardt på blanke rumpa med håndflaten, som om jeg akkurat hadde knust noe med vilje. Jeg husker ikke om hun noen gang brukte noe til å slå med, men det skulle faen meg ikke forundre meg! I og med at jeg ikke kan huske hva jeg hadde gjort galt, så var det nok bare småting. Men likevel ble jeg lagt over kneet, og ble klasket helt til jeg hylgrein. Hun fortalte/forteller meg hele tiden at hun er så glad i meg, og da burde merra huske tilbake til den gangen da hun slo sitt eneste barn på rumpa for fillesaker. og det høres ikke ut som om hun er imot det heller! herregud, hva feiler det disse menneskene?!!!

[Gjest Bianca28]

Hva slags straff er verst? Ris på rumpa og ferdig med det?

Eller bli sendt til sengs midt på lyse dagen uten mat.

Hva hadde dere valgt?

Begge deler er like ille og tror ikke noe av det er en tillatt straffemetode.

[Gjest Gjest]

Alle vet at ris er forbudt og straffbart. Men er det straffbart å sende barna til sengs,

selv på lyse dagen. Jeg er motstander av de straffemetodene. Sengestraff er den værste form

for frihetsberøvelse. Er det noen som praktiserer det i dag?

[AnonymBruker]

Alle straffemetoder er i grunnen ganske fæle. Kan vi ikke bare snakke med barna hver gang de gjør noe galt ?

Særlig er det feil å straffe barn som mobber. da blir de jo bare verre.

[Gjest Gjest]

Sende dem på rommet er ikke den værste straff. Men jeg liker heller ikke den type

straff. Men å bruke senga som er mye værre. Senga er ment for å sove i og kose seg.

Det blir helt feil å bruke senga som et strafferedskap, da ender det med at barna

forbinder senga med et fengsel.

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste jeg gikk i klasse med fikk ris i blant selv om ikke så mange snakket om det.

En gang hadde hele klassen funnet på en rampestrek i forbindelse med skolegudstjenesten. Da ble det foreldremøte og masse diskusjoner. Mange av foreldrene skulle straffe barna for dette, men jeg fikk ikke vite hvordan. Men jeg fikk ris selv og det var det sikkert noen av de andre som fikk også.

Skolen hade ikke lov å rise barn på -70 tallet men foreldrene hadde. Når skolen sendte medling hjem så var det vel fordi de håpet foreldrene skulle gjøre nettopp det.

[Gjest Gjest]

Å sende barn på rommet sitt er meget sjelden en god idé. Barna blir sittende der og tenke, ikke på hva de selv har gjort, men hvor slemme alle er med de, hvor ille de selv har det, hvor fæle alle er, osv.

Da er det bedre å gjøre som Jody i Supernanny, sette barna på en stol en plass hvor de må sitte og tenke over hva de gjort før de må be om unnskyld og får gå igjen etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste jeg gikk i klasse med fikk ris i blant selv om ikke så mange snakket om det.

En gang hadde hele klassen funnet på en rampestrek i forbindelse med skolegudstjenesten. Da ble det foreldremøte og masse diskusjoner. Mange av foreldrene skulle straffe barna for dette, men jeg fikk ikke vite hvordan. Men jeg fikk ris selv og det var det sikkert noen av de andre som fikk også.

Skolen hade ikke lov å rise barn på -70 tallet men foreldrene hadde. Når skolen sendte medling hjem så var det vel fordi de håpet foreldrene skulle gjøre nettopp det.

Vet at det var lovlig med ris, men det hadde vel gått av moten tror jeg. I hvert fall i de store byene. På landet er det kanskje vanlig å ride barn ennå for alt jeg vedt.

[AnonymBruker]

Jeg tviler egentlig på at ris har vært en utbredt straffemetode på noe tidspunkt i Norge. Det at foreldre kan finne på å slå barn er ingen hemmelighet. Derimot tviler jeg på at det har vært vanlig å plassere barn over fanget og rise de på baken slik enkelte forteller.

Historier om barn som har måttet plukke sitt eget bjørkeris virker drøye. Hva kan ha vært vitsen med å gjøre noe slikt ? Jeg tror nok det kan ha forekommet men at dette skal ha vært særlig vanlig har jeg vondt for å tro.

Svært få jeg har snakket med, også eldre mennesker forteller at de faktisk har vært utsatt for dette. det er alltid noen andre som har fortalt om det eller noen de kjenner som har fått ris.

[AnonymBruker]

Neivel, men da tar du feil.

Barneoppdragelse og generellt syn på barn var ganske annerledes for 100 år tilbake.

"Barn skal ses - ikke høres" var et munnhell. Det eksisterer ikke nå. Nå er det curlingforeldre som så til de grader syr puter under armene på barna sine.

Nå trenger du ikke gå 100 år tilbake i tid. Det er ikke så mange år siden at loven som kom, at det er straffbart.

Det var vanlig å slå barn, og helt legitimt å banke kona.

Lærerne dro elever i øra uten at det fikk konsekvenser. Spør folk som er oppvokse på 60 og 70 tallet...................

[Gjest Gjest]

Nå trenger du ikke gå 100 år tilbake i tid. Det er ikke så mange år siden at loven som kom, at det er straffbart.

Det var vanlig å slå barn, og helt legitimt å banke kona.

Lærerne dro elever i øra uten at det fikk konsekvenser. Spør folk som er oppvokse på 60 og 70 tallet...................

Oh, jeg kan fortelle at jeg gikk på St Sunniva på 80-tallet. Der hadde vi en lærer som var kjent på hele skolen for å være streng. Mannen løftet opp barn på 7-8 år for å kjefte på dem, dro barn i ører, hår og mye annet rart.

[AnonymBruker]

Nå trenger du ikke gå 100 år tilbake i tid. Det er ikke så mange år siden at loven som kom, at det er straffbart.

Det var vanlig å slå barn, og helt legitimt å banke kona.

Lærerne dro elever i øra uten at det fikk konsekvenser. Spør folk som er oppvokse på 60 og 70 tallet...................

Men det er ikke det samme som ris på rumpa. Det jeg tviler på er at ris på rumpa har vært en vanlig straffeform i Norge. Les ellers innlegget mitt over.

[Gjest Heloise]

Fikk barn virkelig ris i gamle dager?

Foreldrene mine truet meg ofte med ris, men jeg fikk det aldri. Jeg trodde imidlertid at det var

vanlig at barn fikk ris hvis de var slemme.

Mine foreldre (og medelevene selvsagt...) fikk skikkelig heftig ris av lærerne på skolen i sin tid (50- og 60-tallet. Men ikke hjemme.

[AnonymBruker]

Joda, fikk ris jeg.......ofte Vi fikk klaps på rompa med både hånden, bjørkekvist, avis etc. Mamma og pappa har veeeeeeldig mange barn og jeg og broren min var heeeeeeelt håpløs, det var bare vi to som fikk ris. Vi fant på så mange rampestreker og sovnet aldri før etter kl 2400 hver kveld Skjønner jo at det kunne ta knekken på hvem som helst.

Jeg har selv barn og kan ikke skjønne hvordan noen faktisk får seg til å rise/slå barna sine. Som foreldre skal man jo beskytte barna sine, ikke skade dem.

[Sugerøret]

jeg fikk bank,åpen hånd og lukket knyttneve,lugget i håret og smeller som svei på rompa. Dette på 70 tallet.Psykiske mishandlingen var litt værre enn den fysiske.

Det jeg lærte : Ingen legger en finger på mine barn-Ingen !

Endret 25. januar 2011 av Kårky

[AnonymBruker]

Jeg og søsknene mine fikk alle ris da vi var små, men storesøsknene mine fikk mer enn meg og lillesøsteren min.

Jeg kan bare huske å ha fått det et par-tre ganger.

Kan aldri huske ris som vondt, men jeg husker at det føltes så utrolig ydmykende.

Om jeg noensinne får barn, så kommer jeg nok til å være ganske streng, men aldri om jeg skal straffe barna mine ved å dra av dem buksene og slå dem på den måten :/

Pappaen min måtte forøvrig ut og plukke bjørkeriset sitt selv når han hadde vært uskikkelig. :gjeiper:

[Gjest r]

Å gi ungen ris med kvister de måtte hente selv er en uting som blant annet har hatt utspring i kristendom og pietisme. Det står visstnok et sted at den man elsker "tukter" (disiplinerer) man, og dermed ble dette tolket som at de som slo barna sine var gode kristne... .

Så det var legitimt og folk fikk høre at det var måten å straffe barn på hvis man var en god forelder.

Så det er nok ikke oppspinn, og det har forekommet i alle kristne kulturer i verden.

Har selv en kjæreste som fikk juling som barn. Faren sa alltid at han gjorde det av kjærlighet for å oppdra ham, og kjæresten min måtte hente et belte på soverommet han visste han skulle bli slått over baken med uten klær inne på badet.

Så han sier han kjenner seg igjen i innlegget til gjesten tmg over der tmg påpeker at det føltes som om moren ikke var glad i ham/henne lenger.

Kjæresten forklarer det på den måten at det føles som om dette er foreldrene dine som du skal ha tillit til og som beskytter deg og er glade i deg; men noen ganger, uten varsel, banker de livskiten ut av deg.

Da føler man seg jo trygg og glad i hjemmet...

[AnonymBruker]

Å gi ungen ris med kvister de måtte hente selv er en uting som blant annet har hatt utspring i kristendom og pietisme. Det står visstnok et sted at den man elsker "tukter" (disiplinerer) man, og dermed ble dette tolket som at de som slo barna sine var gode kristne... .

Så det var legitimt og folk fikk høre at det var måten å straffe barn på hvis man var en god forelder.

Så det er nok ikke oppspinn, og det har forekommet i alle kristne kulturer i verden.

Har selv en kjæreste som fikk juling som barn. Faren sa alltid at han gjorde det av kjærlighet for å oppdra ham, og kjæresten min måtte hente et belte på soverommet han visste han skulle bli slått over baken med uten klær inne på badet.

Så han sier han kjenner seg igjen i innlegget til gjesten tmg over der tmg påpeker at det føltes som om moren ikke var glad i ham/henne lenger.

Kjæresten forklarer det på den måten at det føles som om dette er foreldrene dine som du skal ha tillit til og som beskytter deg og er glade i deg; men noen ganger, uten varsel, banker de livskiten ut av deg.

Da føler man seg jo trygg og glad i hjemmet...

Jeg følte det på samme måten. Hvorfor kunne de ikke bare snakke med meg i i stedet ? Jeg var fullt ut i stand til å føre en fornuftig samtale. Likevel slo foreldrene mine.

Kan det hende det var greiere for dem å slippe å begrunne hva de mente ? Eller var det under deres verdighet å snakke til et barn på en likeverdig måte ?

[Gjest Bolla]

Spanskerøret... m.m.

Skrekk og gru. Voldtekter. Barn fratatt foreldre pga etnisk tilhørighet, tvangsterilisering...

Jeg har aldri fått bank, men ble skrekkelig rasende da min mamma oppdaget at jeg var på deres soverom og så i et pornoblad. Da kløp hun meg i kinnet og det har jeg aldri glemt. Det gjorde vondt, i tillegg til at hun pga sin tro kalte meg div ting, men jeg visste jo at disse bladene visste hun om...

"..kløp hun meg i kinnet..."

Uff, så skrekkelig da!