Gå til innhold

Monjas lille røde


monja

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Velkommen hjem!! :klem:

Enda mer spent nå som du sier drømmefødsel. Skal ikke se bort fra at han har litt økedøgn, har vel næringsvett gutten. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har måttet lette på trykket. Han har vært til og fra puppen siden vi kom hjem klokka halv 3. Nå måtte jeg bare pumpe og jammen fikk jeg ut 120 ml. Da er det ikke tomt, jeg har bare løst opp de verste kulene :dåne:

Lille M ligger i vogga si og sover og er ganske så fornøyd nå. Han har fått nye klær og masse melk og nå håper jeg han sover et par timer iallefall. Siden han er så liten skal han ha mat minst hver tredje time på dagen og når han våkner på natta så det er bare å stå på :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Velkommen hjem!!!!

Bra at fødselen var lett da. Hadde ikke trodd det når det tok såpass med tid.

kose dere med M. Godt han spiser da :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fødselsopplevelse:

1. april 2008:

Snudde meg i sengen og kjente plutselig at noe piplet ut mellom beina. Jeg bråvåknet ja....kom meg opp av sengen og akkurat da jeg sto loddrett på gulvet fossa fostervannet. Løp på do og det slutta ikke å renne. Mens jeg satt på do ringte mannen til føden og de sa det var bare å legge seg flatt og vente på ambulanse. Etter 45 minutter kom ambulansen og på den tiden hadde stakkars mannen flydd rundt og pakka bag (igjen :fnise: )

Da ambulansen kjørte fikk han smurfen i klærne og kjørte han til foreldrene mine.

På sykehuset ble jeg satt på CTG og senere beordret til sengeleie siden hodet ikke var festet og de var redde for at navlestrengen skulle komme i klem. På kvelden kom de og sjekket åpning for første gang. Yttre mormunn, 3 cm og indre mormunn 2 cm. Babyen hadde sterk og fin fosterlyd. Den natten var det en del murringer og noen få sammentrekninger.

2. april:

Hodet ble konstatert festet og jeg fikk opp og gå. Så den formiddagen gikk vi en del rundt på sykehuset for jeg begynte å bli drittlei :sukk:

CTG senere på dagen viste aktiv baby, men ingen rier. Åpning ble så sjekket og viste 3 cm hele veien. Jordmor (eller far om du vil siden det var en mann :fnise: ) tøyde den til 4 cm med håp om at riene skulle ta seg opp. Det ga ikke umiddelbare resultater, men utover kvleden kom virkningen i og med at riene økte i styrke, men ikke i lengde. De varte i 25 - 40 sekunder og var ikke effektive.

Klokka 23 snudde det derimot. 3 - 5 minutters mellomrom mellom riene, men fortsatt korte og ueffektive. Jeg gikk opp og ned gangen på føde og barsel....gikk og gikk.

3. april:

Ved midnatt sjekka jordmor åpning og det var fortsatt 4 cm :dåne: Ikke noen hjelp i vondtene.... Jeg ville ikke ha fødestue enda så jeg ble enig med jordmor om å være litt lenger på observasjonsrommet. Klokka 01.30 ville hun ikke høre snakk om at jeg ikke ville på fødestua. Da hadde jeg fått varmeflasker for å døyve smerten og jeg pusta meg gjennom riene, men jeg klarte ikke lenger å ligge eller sitte. Inne på fødestua ble jeg presentert for lystgass, noe jeg ikke hadde under fødselen med smurfen. Jeg brukte den ikke spesielt mye, for riene gikk godt å puste seg gjennom.

En times tid senere måtte jeg og lystgassen på date. Da økte intensiteten på smertene, men ikke på effekten. 1 - 1 1/2 minutt mellom riene, men klokka 04 var åpningen fortsatt på bare 4 cm :dåne:

Jordmor ringte vakthavende gynekolog og de ble enige om at drypp var det beste. Jeg begynte allerede da å grue meg til smertene som skulle komme, men takka likevel nei til annen smertelindring enn lystgass.

Drypp ble satt, 5 dråper faktisk og det ble forskjell ja....

Lange rier, opp mot 2 minutter lange, og innimellom helt sikkert sendt fra helvete. I tillegg ble jeg liggende på CTG for å overvåke babyen og det var det verste. Å ligge stille med båndene rundt magen var ubeskrivelig.

Til slutt måtte de bare fjerne hele CTG'en for jeg måtte ned på gulvet. To rier senere knakk jeg i knærne og fikk nedpress foran. Etter ytterligere en rie var det nedpress bak og. Da ble jeg på nytt beordret opp i fødesenga. Tre press senere var miniatyren ute.

Med navlestrengen to runder rundt halsen. Og unormal lang navlestreng - 85 cm lang. Smurfen sin var til sammenligning 50 cm lang.

Etter at dryppet ble satt gikk det fra 4 cm - unge på brystet på 50 minutter - en heftig opplevelse.

Men fødselen var superfin og jeg hadde glatt gjort det igjen, det er sikkert.

Endret av monja
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oii... For meg som ikke har født selv høres dette ganske tøft ut, selv om du kaller det det en drømmefødsel...

Velkommen hjem og gratulerer igjen! :klemmer: Kjempekos å høre fra deg her inne igjen. Jeg må foressten nevne at du klarte det med å føde før jeg drar på ferie med glans! :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse
Nydelig! :)

Var på sykehuset på fredag, så skulle stukket innom ;)

Var du? Ja, du skulle bare kommet innom. Det hadde vært superkoselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg ville bare stikke innom og høre hvordan det går med deg jeg. Gratulerer så mye med en liten sønn!

:klem:

Mvh Yvonne :duskedame:

Endret av Yvonne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...