Gå til innhold

livet videre


Kipa

Anbefalte innlegg

Jepp, svenske venner hadde med 6 (! )pakker velling til oss i påsken, går ned på høykant- har hjulpet på søvnen synes jeg og ikke minst metthetsfølelsen!

Nå skal jeg vaske hus, har jagd ut mann og unger og bikkje! ;-)

Klem til alle som er innom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mannen er på guttetur med jobben til Hemsedal. Jeg og Lukas er hjemme alene. Helena sover hos mommo. Hadde gleda meg til å bare ha han hjemme i kveld og i morgen, men da vi kom hjem etter å ha levert Helena i kveld, gikk Lukas opp på rommet sitt. Jeg skulle bare pakke ut litt fra bhg'en og så komme opp. Synes det var stille..da jeg kom opp hadde min lille venn lagt seg under dyna med klærne på og sov så søtt! Klokka var jo over sju, så egentlig leggetid, men han sovna i bilen på vei til mommo også..derfor skulle vi være litt lenger oppe sammen og så legge oss i store senga... Hanvar så trøtt, jeg bare kledde av han og bar han inn i vår seng, hadde jo lovet vi skulle sove sammen. Selv kjente jeg migrenen var på vei så la meg litt sammen med han. Våkan for et kvarter sammen.

- håper på mer kos i morgen! ;-)

Blir jo litt bekymra da når han hadde lagt seg, er han så sliten..ikke likt han..men dagen har vært slitsom for han, mye frustrajon og sinne... Det som er tøft om dagen er at vi har tatt ut syklene i bhg'en da faller han jo helt utenom siden han ikke mestrer. Og de vennene han har fått sykler jo..vondt å se for meg som jo er der og får med meg mye..men jeg prøver å ikke være der han er når vi er ute...

I dag har en fra ppt og en fysio vært og observert han i bhg'en, de skulle visst tilbake til uken. Spent på hva de ser som ikke jeg har sett... og dessuten spent på om vi ser det samme...

glad for at det er i gang, selvom det er skummelt det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mayamor

Skjønner hva du mener, men samtidig er det godt at barna blir tatt på alvor. Skal inn til synstest med Andreas i neste uke. Krysser fingrene for at alt er ok, og at helsesøster bare er ekstra forsiktig... :sjenert:

:hjerte: Trøtte gutten da som fikk sove sammen med mamman sin. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Helena går og går, hun småløper litt også. Hun elsker å være ute, går og henter sko og jakke og peker ut, ko ko ko....= sko ;-) Hun sier katt, hæst.. ludde, mamma, pappa, nei, aff aff er hund, gakk gakk, og mye mye mer. Hun er i en utrolig tid utvilkingsmessig sett. Herlig! :rødme:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med Lukas går det så bra. Han har fått gode venner, aldri hatt det så fint i bhg'n. Virkelig funnet kompiser på sitt nivå og med samme lekeferdigheter.. Fredag skal en være med hjem, gjett hvem som gleder seg. :jepp:

Vi har det herlig, men slitsomt.. dagen starter halv fem fem og om kveldene sitter jeg med jobb etter barna har lagt seg.. Men heldigvis tar vi konsekvent annenhver dag jeg og mannen som vi står opp. Så i morgen kan jeg sove "helt" til kvart på sju.. Ju- hu.. ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel.. det er 6 år siden til sommeren... ;-) så de ryktene må ha gått sakte.. ;-)

:fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Madden

Innom og oppdaterer meg litt! :klem:

Hadde dere Lukas til behandling når han var baby? Du skjønner vår lille knert har også KISS, det ble oppdaget relativt tidlig, og behandlingen sålangt har vist gode resultater. Var veldig variabelt med resultat fra barn til barn ilfg. fysiot. vår, uansett om man kom til behandling tidlig eller ikke.. Er jo spent på fremtiden og hva den vil bringe i så måte..

Dere har travle dager ser jeg.. håper dere har litt pusterom innimellom!! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
  • 2 måneder senere...

Helena prater som en foss! - og hun er fantastisk herlig!! :rødme:

Lukas er verdens beste gutt fortsatt, helt skjønn, men et mysterium som jeg blir helt gal av å gruble og bekymre meg over..Innimellom er han verdens flinkeste mes andre ganger merker vi så godt at noe er det som ikke stemmer...

HVA DA??? :gråte:

Han er under utredning, men jaggu går det tregt, og i sommer synes jeg han er gått tilbake i utviking både sosialt, språklig og i det hele tatt. Motorikken øves opp- men hva med alt andre.

jeg er sliten, jeg er lei meg og og aner virkelig ike hvor dette bærer...

samtidig er jeg så stolt så stolt av han, og søstra. De er verdens beste, men hverdagen er tøff ja, med mye sinne, frustrajon og tårer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

I dag er Helena 18 mnd!

som tida har flydd det siste halvåret.

stor jente, klarer selv, snakker i 3 - ords setninger. mamma sitta her.. prater hele tiden, og forundrer oss stadig over alle begrep hun har fått med seg.

Elsker sang, sjunge ( kan det være svensk ;-) ) bæ bæ am, mamma og bob bob suuu :rødme:

Noen ord hun har startet å si holde rhun fast ved. Bamse er aste, nese er este og Lukas er Usta! -

Herlig!

Med Lukas går det bedre, han hadde jo en tilbakegang i sommer og stagnerte fullstendig i tillegg. Nå er han sin gamle form igjen. Ikke vet jeg hva det kom av.. Mne han har noen velidg dårlige dager. I helgen var han helt fjern, sliten og nesten apatisk. Da blir man litt maktesløs.Men vi får ta vare på de gode dagene, og så må jeg bare lære meg å takle de dårlige, det e rjo ikke med vilje han er sånn,og når jeg kommer på det oppi alt stress og mas da går det lettere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

jo vi har det bra..

Diagnosen er nå dyspraksi..og om vi vil kan han få denne diagnosen på et papir, noe som vil gjøre ting enklere for han og oss, mne samtitidg er det skummelt. Vi er enige om at vi ønsker en diagnose.

Godt å vite at det meste er sånn for en grunn.. men vondt når det er sånn også

Dyspraksi går ut på at praktiske handlinger som skal utføres ikke oppfattes av hjernen slik at de blir gjort automatisk. Derfor sliter han med å bruke bestikk, ta på votter, sko etc.. i tillegg blir han veldig veldig mer sliten enn andre, Ikke lat som farfar tror...men sliten MED en god grunn!

Gode, gode gutten vår!! :rødme:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

:klem:

Kan tenke meg det var både vanskelig og godt å få en diagnose :klem: Samtidig som man så gjerne vil at alt skal være "normalt".

Men en diagnose er veldig behjelpelig i jungelen med rettigheter og hjelp! Nå som dere har en diagnose vil dere ha automatisk krav på endel hjelp og tilrettelegging som vil gjøre Lukas sin hverdag enklere!! Håper dere får god hjelp og opprølgning i helsevesenet, alt blir så mye enklere da! Er dere forresten henvist til Habu (habiliteringstjensten for barn og unge)? Vi går der med Jonas og har fått utrolig god hjelp og oppfølgning i en jungel av rettigheter og hjelpemidler.

Store klemmer fra oss som også har et lite barn med spesielle behov, barn som krever mye, men som gir så uendelig mye mer tilbake :hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...
  • 1 måned senere...

jeg lever.. vært gjest den siste tida. hadde glemt passord og alt. Livet er snudd på hodet. Så jeg tenkte det kunne være ok med ei dagbok igjen.. Facebook ble brukt den første tiden som et filter for å få ut følelser.. noe a'la "alt suger" fy faen og sånt. Men så har man jo mange venner og "venner" som jeg ikke orker å involvere også.. så skjerpet meg der.. mannen min gjennom 7 år og kjæresten min i 12 år kom for 3 uker siden og sa jeg vil ikke mer, jeg vil ha en pause, alle følelser for deg er borte. (kort fortalt.. )jeg fikk sjokk, og har det ikke noe bra om dagen, er sykemeldt og helt uttafor. Rett og slett. Det eneste jeg vil er å ha skru tiden tilbake...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...

jeg blir nok alene ja.. han er hodestups forelska i ei annen, ei han traff på en guttetur. Fisketur i sverige, er det mulig! Nå har han flyttet, midlertidig på en hybel og jeg har huset.. barna er her, men annehv helg og en overnatting i uka hos han. . Familievernkontoret på torsdag, men håpet er lite. Han har også vært skikkelig drittsekk den siste perioden vi bodde sammen. Var jeg som tviholdt og ikke ville han skulle flytte, men da han flytte skjønte jeg det var en feil ting .. men gjort er gjort.. Nå må jeg bare komme meg videre. Er sykemeldt 40% og de tviholder jeg på så lenge jeg kan.

Barna takler det ulikt, H er mer trollete enn noensinne.. L er stille og til tider for grublende. Han sliter m dette! og det skjærer meg i hjertet!!! :tristbla:

Livet er en stor utfordring...

- men jeg har utroig gode venner! Spesilt en kamerat og ei venninne, de er supre, trenger jeg å prate er det alltid rom for det! Ellers hadde jeg nok vært helt uttafor hele tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...