anonymas

[anonyma]

Faen, sinna Hu dærre utyskehespetreet driver og snikinvaderer igjen.

Var innom gubben sin side og kikka på noen bilder fra korets sommerfest og der var'a jammen. Jeg var jo ikke der, det visste jo de andre i koret om. Så da lurer jeg på om hun fikk klarsignal etter at de visste at jeg ikke kom eller om hun bare ble invitert uansett. Hun er jo ikke i koret lenger, og jeg skal gjøre mitt beste for at hun ikke kommer inn igjen heller. Dersom hun skulle prøve seg.

Koret har liksom vært min trygge base selv om jeg vet at hun er venn med noen av korfolka privat, det gjør liksom ikke noe. En av dem hadde forresten sendt melding til henne på tirsdag og, men hun var bortreist. Det var jeg veldig glad for. Det er ikke så kult å møte henne helt uforberedt.

Kjenner at dette får fram masse sinne og uggne følelser.

Jeg har i hele denne prosessen hatt problemer med å få ut sinne. Jeg har grått og vært lei, frustrert og en masse annet, men sinnet har jeg ikke fått helt tak på. Ikke hos pyskologdama heller. Det går mest i lås og jeg tar det ut på meg selv. Gudene vet hvordan det blir den dagen jeg virkelig får tak i sinnet mitt.

[Gjest Gjesten]

Eg veit ikkje kva eg skal gjere, e skikkelig i tenkeboksen. Men greia er jo at det hadde vore utruleg godt å bli ferdig med mastergreiene så fort som mogleg, og ikkje halde på i det uendelege slik som no.

Det med aleine om sommaren kjenner eg jo, men i år har det gått betre enn før, for eg har jo jobben. Men det er litt trist at jobben skal vere eit fint alternativ til ferie.

Utysket vil nok vere der er eg redd, og folk vil nok rekne det som meir naturleg at ho er det framover, rett og slett fordi det er så lenge sia ho har hatt noko usnakka med deg. I andre sine auger. Så enten må du sei rett ut at ho er uaktuell å ha rundt seg, og om dei tar med ho så går du (og dette er jo risikabelt...), eller så må du halde fram med å late som ingenting når du ser ho. Kva seier psykologen om at du ikkje får tak i sinnet ditt? Gjer ho noko for å få tak i det?

[LilleBille]

Gudene vet hvordan det blir den dagen jeg virkelig får tak i sinnet mitt.

←

Det kan være interessant .. been there osv. - og hvis du da klarer å kanalisere sinnet - er det ikke grenser for hva du kan klare.

Og jeg tror også at når du tillater sinnet å være der - vil du også lettere klare eliminere de følelsene utysket klarer å frembringe. Bare aksepter at de følelsene du har er der - og de er helt greie å ha. Det er ingen som kan kreve at du skal synes det er ok - og du er i din fulle rett til å si fra om det.

Det å si fra at det er helt uaktuelt for deg å være et sted hun er - at du ikke er interessert i å møte henne så folk er klar over det tror jeg er viktig.

Folk som ikke har vært i samme situasjon selv skjønner ikke sånn av seg selv - de skjønner det stort sett når du sier fra - men ikke før.

Du kan selvfølgelig risikere at noen velger deg bort til fordel for henne .. men er de i så fall noe å spare på?

[anonyma]

Utysket ja, jeg er nok redd at hun kommer mer og mer inn i varmen. Jeg er faktisk litt usikker på hvordan jeg skal ordne det så det ikke går ut over meg. På den ene siden bør jeg si fra at jeg ikke har lyst å ha henne rundt meg, men på en måte som ikke slår tilbake på meg, sånn at det er jeg som blir utenfor. Om jeg begynner å trekke meg vekk er det nemlig det som blir resultatet. Det er hvertfall veldig risky å sette hardt mot hardt (at jeg går om hun kommer f eks), da må det i så fall være veloverveid og retta mot de riktige (mottakelige) personene.

På den annen side vet jeg at det blir tatt noe hensyn, blant annet så sa ei som hadde fest nylig at hun hadde tenkt å invitere utysket og venninna hennes, men lot være for det hadde blitt lite hyggelig for meg. Det satte jeg veldig pris på. Men jeg vet lite om evt andre ting som skjer bak min rygg, om det er positivt eller negativt for meg.

Og så må jeg bare innrømme at mange av de som er "hennes" venner i koret ikke egentlig er de jeg ønsker å være mest sammen med sånn i utgangspunktet, så det går ganske greit.

Sinnet har vi jobba endel med, ja. Det har jo vært lange perioder hvor terapien har vært veldig tung og hvor den bringer fram masse følelser. Det har vært stor sorg og masse trist, men sjelden sinne.

Hun senser at det ligger endel der, men jeg får det ikke helt fram. Noe skyldes at jeg i altfor mange år har vært flink til å bite ting i meg og undertrykke mine egne reaksjoner fordi jeg har opplevd at det å gi uttrykk for slike følelser fikk negative konsekvenser for meg selv.

Og det at jeg er redd for å miste kontroll. Jeg har alltid hatt et visst temperament, kan fyre opp skikkelig, men har i voksen alder lært meg å kontrollere det bedre. Det er nok endel av grunnen til at jeg ubevisst hindrer sinnet å komme fram.

En annen grunn er at årsaken til sinnet like ofte gjør at det går over i frustrasjon, smerte og selvbebreidelse, som igjen får et annet uttrykk. En venn av meg fortalte om "sinne"terapi han hadde gått i for mange år siden. Han hadde til slutt fått ut all sinne og det hadde vært en dramatisk opplevelse ja. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer så langt, men jeg har jo tatt meg sjøl i å vandre rundt hjemme og tenke alle de skumle sinte tankene for meg selv og banne og sverte, men før eller siden blir det bare trist.

Menmen, nå er det terapiferie og det er like greit. Har hatt en veldig rolig periode nå, men jeg tenker å jobbe mer aktivt med de tingene som står igjen (om man kan kalle det det) til høsten.

[anonyma]

Hei billa, du kom innimellom her mens jeg skrev du.

[LilleBille]

Er såvidt innom innimellom - så jeg følger med

Skjønner veldig godt dilemmaet ditt - og vet akkurat hvor vanskelig det er (eller hvertfall nesten) - men det er godt at det er noen som forstår noe - og tar litt hensyn (det sier noe om dem..)

Og det at de som omgås utysket er folk du ikke har så stort ønske om omgang med - gjør jo hvertfall den bliten litt lettere.

Men jeg har faktisk veldig tro på å si fra jeg - for det er så utrolig mange som ikke tenker (og forstår).

Skjønner også biten med å bite i seg sinne .. jeg har også temperament - og kan bli så sinna at jeg bare griner.. - og går og gnager på hva og hvorfor osv.

Men innimellom klarer jeg å snu det til noe effektivt - og ta det ut på andre måter - og du verden hvor godt det gjør. Men vi burde egentlig lære mer om hvordan vi kan bruke sinne og frustrasjonene på en positiv måte.

[Gjest Gjesten]

Eg har lyst til å gå i sinneterapi, for sjølv om eg har massevis av temperament så blir det alltid litt sinne igjen, og det har lagra seg opp over så mange år, at no er det ein stor, svart, sinna, klump inni meg. Og den kjem fram litt for ofte syns eg.

[anonyma]

Sinnemestring ja. Jeg søkte litt rundt i går kveld og det eneste jeg fant var for voldelige menn Eneste referanse til sinne og jenter var via hardbarka feminister og jeg føler meg ikke helt på nett med dem. Dessuten var det nok et litt annet sinne det var snakk om.

Men jeg fant endel andre referanser til nyttige verktøy som Nevro Lingvistisk Programmering (NLP). Kollegaen min hadde kjøpt en bok om det en gang som hun syntes var litt nyttig, kanskje jeg kunne låne den.

Og så fant jeg en artikkel om sinne, har ikke fått lest hele ennå.

Men i dag er jeg ikke sint, annet enn på været da. Hadde håpa på en klar, fin, solblank dag som sist lørdag, men det ser ikke ut til at jeg får det ønsket oppfylt. Jeg dro heldigvis ut på stranda i går etter jobb, det var kjempedeilig. Tror jeg finner på noe annet på dagen i dag.

I ettermiddag har jeg en halvveis avtale om nytt studioprosjekt, antar at vi bruker kvelden på det da.

[anonyma]

Hmm, ser ikke ut til å bli strandvær i dag heller, ikke ute og ikke på værmelding. Får finne på noe annet da.

Var i "studio" igjen i går, det er skikkelig morsomt. En venn av meg i koret har hjemmesnekra studio og er veldig interessert i å få dette til å funke, han har lært seg utrolig masse om det på ganske kort tid. Vi har spilt inn noe fra før, og nå er det nye ting på gang. Vi har stort sett holdt oss til flerstemmige sanger, pluss instrumentering. Fordelen med kor er jo at man kjenner så mange som kan synge og flere som kan spille forskjellige instrumenter. Kjempegøy synes jeg, og så har jeg ofte vært førstemann på innspilling så vi har sammen funnet ut av hvordan det gjøres, hva som er mest hensiktsmessig å høre på øret når man synger inn selv og så får de andre gjøre nytte av det. Og så må de tilpasse seg det jeg har sunget.

Og etterpå gikk vi på stamsjappa og tok etpar øl. En deilig kveld.

[anonyma]

Kan ikke det været se å bestemme seg snart? :klø: Det er masse ikke så fine skyer litt borti der, men sol enn så lenge her, og det har det vært en stund. Og så blåser det skikkelig. For mye til å dra på stranda? Blir det ubehagelig mye vind? Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Strand? Park? Eller noe helt annet. Arrrghh.

Savner verandaen min tenker jeg. På sånne dager hadde jeg bare gått ut og inn etter som det hadde passa og driti i været. Nå må jeg plutselig finne på noe.

Endret 9. juli 2006 av anonyma

[anonyma]

Det ble en liten urtehage gitt. Var på gartneriet og kjøpte en sinkbalje som jeg fylte med noen av de krydderurtene jeg vanligvis bruker. Før hadde jeg jo sånt på verandaen, nå står den innafor verandadøra hvor det er ganske lyst. Antar at det går bra. Ble så fint atte. Og så kan jeg flytte den ut når jeg med tid og stunder får veranda.

Ellers har jeg ikke gjort noe særlig, sett på DVD og litt tv, spist middag. Stille og rolig.

Ser ut til at pc'n min er sliten, i løpet av helga har den slått seg av og restarta 4 ganger, en gang mens jeg holdt på, resten mens den sto i stand-by. Den skal vel ikke gjøre det?? :klø: Jeg har jo tenkt på å skaffe meg en ekstern harddisk for å sikre bilder og data, kanskje jeg skal få fortgang i de planene... Ikke akkurat det jeg hadde tenkt å bruke penger på nå, men er det nødvendig så er det det.

[anonyma]

Usj, denne dagen føles ikke noe god. Starten på en uendelig lang, ensom uke. Det er ikke til å komme fra at mer alenetid gir mer tid til tanker, tanker som ikke alltid er oppbyggende nei. Tenker på det som var, blir frustrert over alle de tingene med gubben opp gjennom årene som ikke var så bra og som jeg aldri har fått forklart hvordan jeg følte. Tanker om at er det sånn livet skal bli framover? Mye alene med egne tanker, ingen som bryr seg. Jeg blir giddalaus og tafatt. Har jo mange muligheter både for aktiviteter og kontakt med andre, jeg vet det, men det krever noe. Noe jeg ikke har akkurat nå.

Det henger en samtale over meg og, med sjefen. Hva skal jeg gjøre da? Nikke og smile og være fornøyd, eller prøve å formulere det som er vanskelig og som kanskje ikke slår helt heldig ut for meg. At jeg er lei, sliten, demotivert, at ikke jobben fenger, at jeg ikke har noe særlig ork eller initiativ.

Savner elskeren, savner "noen". Denne noen som bryr seg med og om. Som mangler. :cry:

[LilleBille]

Forstår deg - og har desverre ikke mye å bidra med - men ønsker deg lykke til i praten med sjefen.

[anonyma]

Takk for det billa. Har ikke hørt noe fra sjefen ennå, hun kommer tilbake fra ferie denne uka.

Har akkurat snakka med gubben på msn, ang noen komponenter til pc'n min. Litt godtvondt innimellom å snakke med ham. Han er jo hjelpsom og grei, men jeg vet jo hvordan han kan være også. Han skal i hvertfall hjelpe meg med de greiene da. Så da håper jeg den blir snill og grei etterpå. Pc'n altså.

Ellers må jeg bare ta meg litt sammen tror jeg. Kan ikke bare gå og dasse om kveldene. Det hjelper bare at jeg bestemmer meg for noen ting jeg vil gjøre, det kan være så enkelt som huslige eller nyttige ting, eller lese en bok, få ut sykkelen eller øve litt. Bare jeg har en plan så går alt så mye bedre. Jeg kan alltids ta meg en tur til noen eller på kino og. Det blir så lett til at jeg bare tenker på det og får "dårlig samvittighet" for at jeg er så sløv. Slutte med det. Nå!

[anonyma]

Puh, første møte med sjefen over. Hun var en kjapp tur innom labben og vi snakka bittelitt sammen. Ble enige om å snakkes mer grundig før jeg tar ferie. Var veldig positiv da, men vi har jo ting å diskutere vet jeg. Det ser ut til at min stilling kan forlenges uten store problemer, men jeg må på et eller annet tidspunkt snike inn forespørsel om bedre lønn. Nå skal jeg jo antakelig påta meg noe mer arbeid, så da er det kanskje naturlig? :klø: Vet ikke helt når jeg skal få gjort alt det der ekstra, kanskje jeg trenger en assistent? På den annen side, jeg jobber meg jo ikke helt i hjæl heller, så det skal vel gå.

[anonyma]

Steike, har vært ute og sykla en liten tur. Formen er ikke særlig bra nei. Om jeg klarer å ta en liten tur nå og da og sykler på jobben når det ikke regner, så må det vel bli bedre? For detta var nedslående.

Men når jeg tenker på det har jeg jo ikke trent aktivt på kjempelenge, det har liksom ikke blitt tid eller rom. Der må jeg hvertfall skjerpe meg utover høsten. Men så var det det å få det til å passe med tida da...

[Gjest Gjesten]

Du kan trene saman med meg like ved jobben din til hausten. Ellers vil eg berre sei at det eg har lært gjennom det siste halvåret er at det held ikkje med ein eller annan spesiell, dessverre må eg føle noko spesielt for han også. Eg har forelska meg i at dei har vore forelska i meg, og ikkje hatt sjans i havet til å gjengjelde følelsane skikkeleg. Kanskje fordi eg ikkje har vore glad nok i meg sjølv, eller fordi eg har vore for opphengt i mine eigne problem? Uansett har det berre ført til endå meir einsemd og frustrasjon. For det er ingenting som er meir einsamt enn å vere einsam i eit forhold... Så no skal eg trene, jobbe, studere og ete rett, så skal eg rett og slett ha det så greit at eg møter Den Store Kjærleiken.

[anonyma]

Så no skal eg trene, jobbe, studere og ete rett, så skal eg rett og slett ha det så greit at eg møter Den Store Kjærleiken.

←

Høres ut som en god plan. Jeg har og tro på det å leve et godt liv med seg selv, det er veldig viktig. Det gir positivitet og overskudd til annet og rom for andre. Det er bare ikke så lett bestandig, dette gode livet vi vil ha.

[anonyma]

Steike! Netthandel er farlig. Greit nok at man sparer penger på en masse forbruksvarer osv, men slipp meg i nærheten av en bokhandel, dvd-sjappe el l... Skulle egentlig se etter en instruksjons-dvd, men endte nettopp med å kjøpe 4 andre. Angrer ikke da, for det er filmer jeg ønsker meg, men det er ikke rart kontoen minsker i stor fart. Må fylle bensin i dag og så da ryker det noen lapper. OG det er hele tre uker til ferie og da trenger jeg og endel penger. Ta deg sammen, jente.

[anonyma]

Ja, så var årets sommerforkjølelse på plass. Faens kolleger som ikke går hjem når de er syke, selv om de får beskjed om det. På den annen side, jeg er her jeg og. Men det var ikke meg som starta denne runden.

Tror nok det kommer til å gå greit over da, er ikke så ille, bare litt slapp og tett i brystet, hoster. Har vært svimmel etpar dager, antakelig samme årsak. Jaja, sofaen er fin på sommeren og den. Heldigvis har jeg noen filmer på lur. Skal ta det heeeelt med ro etpar dager nå, så blir jeg bra til helga, for da er det meldt soooool. Gleder meg til det ja.