Skilsmisse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Får ta en ordentlig prat med henne også, hun må jo også få lån eller annen finansiering når hun skal kjøpe. Jeg tror nok barna vil få det fint, men går selvsagt mye tanker gjennom hodet, blir jo en stor forandring for alle 

Anonymkode: 708d7...514

Absolutt.

Jeg har selv vært gjennom et samlivsbrudd med barn, og det blir en omstilling. Man ser jo også at en snittlønn i Norge med to små barn ikke gir deg stort mye i lån i følge lånekalkulatorene på nett, men det er selvfølgelig noe annet når man tar kontakt med banken og kan vurderes individuelt. Husbanken er også et alternativ.

Ellers vil det være en overgang for alle på flere måter. Jeg har ikke helt fått med meg alderen på barna deres. Tøft blir det uansett. Mine går enda i barnehagen, og her var den kontante reaksjonen fra eldste trist og lei, så gikk det over før hun begynte å si ting som "jeg liker pappa bedre enn deg" når hun måtte legge seg, ble bedt om noe osv. Hun gjorde det samme hos han, men motsatt. Yngste reagerte først etter 6-8 måneder (tror vi), og det ble mer "trass" og utbrudd fra en som ikke klarer å sette ordene på det som gjør vondt. Hun var tre år da altså, så hadde jo språk, men det er jo vanskelig.

Halvannet år senere kan de fortsatt snakke om at de ønsker at vi bodde sammen, men fokuset er mer flyttet over til at de er redd for at den andre savner dem når de er borte. Betrygger de hele tiden på at jeg selvfølgelig skulle sett de hver dag, men at jeg fyller tiden uten med venner og gjøremål, og vipps så er de der igjen.

Kjæresten min har en datter på 11 som har vært skilsmissebarn i 10 år, og en gang iblant kan hun si at det er trist at hun ikke har foreldre som er sammen. Det gjør vondt å tenke på at vi har påført barna en sorg som kanskje aldri går helt over, nettopp fordi de ikke forstår at alternativet hadde vært verre. Forhåpentligvis skal de aldri få vite akkurat hvor ille det sto til.

 

Anonymkode: aebbe...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Absolutt.

Jeg har selv vært gjennom et samlivsbrudd med barn, og det blir en omstilling. Man ser jo også at en snittlønn i Norge med to små barn ikke gir deg stort mye i lån i følge lånekalkulatorene på nett, men det er selvfølgelig noe annet når man tar kontakt med banken og kan vurderes individuelt. Husbanken er også et alternativ.

Ellers vil det være en overgang for alle på flere måter. Jeg har ikke helt fått med meg alderen på barna deres. Tøft blir det uansett. Mine går enda i barnehagen, og her var den kontante reaksjonen fra eldste trist og lei, så gikk det over før hun begynte å si ting som "jeg liker pappa bedre enn deg" når hun måtte legge seg, ble bedt om noe osv. Hun gjorde det samme hos han, men motsatt. Yngste reagerte først etter 6-8 måneder (tror vi), og det ble mer "trass" og utbrudd fra en som ikke klarer å sette ordene på det som gjør vondt. Hun var tre år da altså, så hadde jo språk, men det er jo vanskelig.

Halvannet år senere kan de fortsatt snakke om at de ønsker at vi bodde sammen, men fokuset er mer flyttet over til at de er redd for at den andre savner dem når de er borte. Betrygger de hele tiden på at jeg selvfølgelig skulle sett de hver dag, men at jeg fyller tiden uten med venner og gjøremål, og vipps så er de der igjen.

Kjæresten min har en datter på 11 som har vært skilsmissebarn i 10 år, og en gang iblant kan hun si at det er trist at hun ikke har foreldre som er sammen. Det gjør vondt å tenke på at vi har påført barna en sorg som kanskje aldri går helt over, nettopp fordi de ikke forstår at alternativet hadde vært verre. Forhåpentligvis skal de aldri få vite akkurat hvor ille det sto til.

 

Anonymkode: aebbe...cbe

Skjønner at det kan være veldig vanskelig. Barna våre er litt eldre. Sent barneskole og ungdoms skole. Hadde håpet vi kunne bo i nærheten av hverandre så de kunne gå litt mellom stedene, at de følte at de bodde begge stedene. Men får se hva som skjer. Nå er de ganske aktive innen idrett som jeg stort sett har fulgt opp, så jeg regner med at jeg kommer til å gjøre selv når de er hos mor. Så vi kommer sikkert til å få sett hverandre en del

Anonymkode: 708d7...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Bruker du ofte ord og utrykke du ikke vet hva betyr. Når en person har betalt inn mindre enn sitt personlige forbruk hver måned har det ingenting med kvinne fella å gjøre. Det er ikke flere som har brukt ordet kvinne felle for det har aldri vært en kvinne felle. Ja vi var enige om hvordan vi skulle fordele inntektene. Vi var også enige om at sålenge hun ikke bidro skulle jeg ha særeie. Hvorfor skal det at vi er enige bety at hun skal eie? Ingen fornuftig sammenheng der, 

men er nyskjerrig på hva du mener er kvinne fella, og hvordan du definerer kvinne fella 

Anonymkode: 708d7...514

Jeg er den som foreslo samkjøp/boliginvestering som løsning for å hjelpe inn på boligmarkedet. Det forutsetter jo at hun har en liten EK selv, men en langt mindre kjøpesum på henne da og tilsvarende mindre EK. Du gir ingenting, bidrar likevel med hjelp og dine barn har arveretten. 

Jeg ser at kvinnefella ble diskutert, bedre ord er samboerfella. Det er jo i teorien akkurat det hun har gjort, bare at det ikke kan kalles "felle" iom hun har vært klar over det hele veien. Det er det som er så vanskelig å skjønne. Hvordan det er mulig at et voksent menneske kan kaste bort inntekten sin hver eneste måned/år. Vel vitende om at hun vil stå på bar bakke om forholdet med deg skulle bli slutt.

Det er faktisk helt underlig å lese. Har hun hatt overdreven tillit til at du aldri i verden kunne forlate henne? Og dermed følt seg safe i å kunne leve livets glade dager med lommepenger som en rikmannsdatter? Eller mangler hun helt forstand på økonomi?

Ja det er kun spekulering, men det blir litt spekulering når du legger hodet på blokken her på KG

Anonymkode: 3f239...001