Hvor var du fredag den 22 juli 2011.. ?

[AnonymBruker]

Jeg hadde sommerjobb i helsevesenet og gikk på ettermiddagsvakt litt før bomba gikk av. Husker jeg hørte om det på radioen og sa fra til hun jeg jobbet hos (PA for barn i enebolig). Vi funderte litt på hva det kunne være, men siden det var en nydelig dag i nord så gikk vi ut en tur. Da vi kom inn igjen hørte vi om skyting på noe de kalte Utøya, som jeg aldri hadde hørt om. Det hele var ganske surrealistisk. 

Senere den kvelden viste det seg at søsteren til en bekjent av meg var på den øya, og han la ut en del meldinger underveis. Forferdelig å følge med på, hun var bare 17 år og ble drept. 

Dagen etter skjedde det, for første og sikkert siste gang i historien, noe dramatisk på mitt hjemsted (knøttlite sted, bor sånn 15 stk der). Fikk beskjed om at en mann hadde tatt familien sin som gisler i en seilbåt rett bortenfor der jeg var (på jobb). Vi så båten, det kjørte politibiler forbi, og vi fikk ikke lov til å gå ut. Den dagen tenkte jeg at nå var virkelig hele verden gått fullstendig av skaftet. Jeg var vel 20 år, på et bittelite sted i Nord-Norge, det var sommer og sol og alt burde være så bra, og det skjedde helt syke ting. 

Mannen lot familien gå og ble med politiet. Hva som skjedde på utøya vet vi jo.. 

Anonymkode: 502a1...dd3

[Gunstein123]

For de som er litt lokalkjent, så sto jeg å fortærte en burger på Garntangen veigatekjøkken , om en kan kalle det for det. Dette er veldig nære. Vi hadde stoppet på en kafe i Bagn et par timer før, og fått med oss sprengningen av regjeringskvartalet. Vi var på vei til Oslo, og ble omdirigert til en vei vi overhode ikke var kjent på, så det ble veldig mye feilkjøring. (bønder i byen).

Vi hørte på radio at en islamistisk terrororganisasjon hadde tatt på seg ansvaret for terroren, men når jeg hørte det var AUF som var angrepet, så skjønte jeg at dette ikke kunne stemme.

Hvorfor i alle dager skulle en islamistisk terrororganisasjon angripe AUF?

[Tough cookie]

Jeg lå på sengen å hvilte og hadde vinduet på gløtt ut mot gaten, og hørte noen snakke utenfor om eksplosjon i Oslo.

Så ringte kjæresten min og sa det var terror i  Oslo, og at en islamistisk terrororganisasjon hadde tatt på seg skylden og at jeg måtte slå på tv, og der ble jeg sittende resten av døgnet.

Endret 22. juli av Tough cookie

[AnonymBruker]

Jeg var på jobb på dagen, og så på trening på ettermiddagen.  I mange år har jeg husket dagen og ukene etter i minutt for minutt, nå er alt bare grøt og alle detaljer borte, som jeg fryktet når jeg gikk og repeterte de. Etterlatt, om det er en overraskelse. 

Anonymkode: bd872...6f5

[Lorieen]

Jeg var på jobb, seinvakt i barnehage. Sjokkerte foreldre kom og henta ungene sine og fortalte om bomba i regjeringskvartalet. Stengte barnehagen og dro hjem, så på tv resten av kvelden, og ble stadig mer og mer berørt. Uvirkelig følelse. 

[AnonymBruker]

Jeg sto på bussholdeplassen ved Jernbanetorget da bomba smalt. Et øredøvende drønn, og så en sky av støv og røyk og boe so. Så ut som papirflak steg opp bak Royal Christiania  (ja, jeg vet det ikke heter det lenger men husker aldri navnet).

Den stemningen som oppsto der og da, blant oss som sto og ventet på bussen, har jeg aldri opplevd verken før eller siden. Først forundring og sjokk, og alle leter etter en logisk forklaring inne i hodene sine før det demrer for den ene etter det andre at her må det ha skjedd noe alvorlig, alvorlig galt.

Da jeg hørte hva som hadde skjedd ble jeg først redd, og så tiltagende panisk da jeg ikke fikk kontakt med en venninne som jobbet i regjeringsbygget. Fy fader det var noen seige timer før jeg fikk bekreftet at hun var i live.

Først lenge etterpå tok jeg innover hvor flaks jeg hadde: jeg hadde sluttet på jobb 15-20 minutter tidligere og hadde egentlig tenkt å stikke innom en bokhandel i Akersgata på vei hjem, men så ringte mannen min og var lei av å ha gråtende småbarn alene for femte dagen på rad, så jeg ga opp og gikk ned til busstoppet i stedet. Hadde det ikke vært for lei og utålmodig mann kunne jeg fort stått rett der det smalt.

Nyhetsdekningen utover ettermiddagen og kvelden var jo bare helt helt absurd. Tallet på døde ungdommer som bare økte og økte 😢 Dette var jo en periode der islamistisk terror var ganske utbredt, og jeg fryktet hva konsekvensene ville bli dersom en "innvandrer" hadde stått bak dette. Sent på kvelden identifiserte utenlandske nyhetskanaler ABB, og selv om jeg følte aller mest sjokk og avsky var jeg også bittelitt lettet over at den skrudde jævelen i alle fall var en av oss.

Anonymkode: 967ae...9c0

[AnonymBruker]

Jeg var 14, nesten 15. Vi hadde kommet hjem fra ferie og hadde dagen før kjørt hjem forbi Utøya (fra Oslo til Bergen). Vi skulle egentlig være i Oslo, på Skøyen, til fredag 22., men siden det var meldt så dårlig vær reiste vi hjem dagen før.

22. juli var jeg med en venninne på vei i stallen til hestene hennes. Vi var midt mellom huset hennes og stallen (gåavstand) da jeg ringte mamma for å spørre om jeg kunne overnatte hos henne. Da sa hun at det hadde gått av en bombe i Oslo. Jeg sa «oi» og vi gikk videre med dagen. Jeg er (og var) en nyhetsjunkie. Er i dag journalist.

Plutselig tikket det inn meldinger om skyting på Utøya og jeg husker vi ble sittende med nyhetssendinger til klokken var 4. Jeg klarte ikke helt å la det ligge. Vi satt på Facebook og folk jeg kjente visste folk de kjente på øya. Det var tragisk.

Anonymkode: 3dc50...f02

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med baby på 7 måneder. Vi hadde vært i Oslo dagen før.

Husker jeg løp ut da jeg så naboene kom hjem og skrek  «har dere sett hva som har skjedd»?

Husker jeg satt opp lenge og sto opp tidlig og holdt på å svime av da jeg så hvor mange drepte det var 💔

Anonymkode: 08caf...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg var 14, nesten 15. Vi hadde kommet hjem fra ferie og hadde dagen før kjørt hjem forbi Utøya (fra Oslo til Bergen). Vi skulle egentlig være i Oslo, på Skøyen, til fredag 22., men siden det var meldt så dårlig vær reiste vi hjem dagen før.

22. juli var jeg med en venninne på vei i stallen til hestene hennes. Vi var midt mellom huset hennes og stallen (gåavstand) da jeg ringte mamma for å spørre om jeg kunne overnatte hos henne. Da sa hun at det hadde gått av en bombe i Oslo. Jeg sa «oi» og vi gikk videre med dagen. Jeg er (og var) en nyhetsjunkie. Er i dag journalist.

Plutselig tikket det inn meldinger om skyting på Utøya og jeg husker vi ble sittende med nyhetssendinger til klokken var 4. Jeg klarte ikke helt å la det ligge. Vi satt på Facebook og folk jeg kjente visste folk de kjente på øya. Det var tragisk.

Anonymkode: 3dc50...f02

Jeg husker jeg sto på rommet mitt og hørte de leste opp de omkomne sine navn ene dagen. De slapp jo noen navn hver dag i en uke etterpå (var det vel?). Det var helt tragisk. Hadde venninner i AUF selv, men ingen på øya. Jeg tenkte Norge aldri kom til å bli det samme.

Anonymkode: 3dc50...f02

[AnonymBruker]

Jeg var på Galleri Oslo og fikk dotter i ørene (av trykkbølgen).

Anonymkode: 4bff4...108

[AnonymBruker]

Jeg var på jobb, seinvakt i helsevesenet. Stille vakt, så jeg satt og surfet mellom tv-kanalene. På BBC viste de de en utbombet gate, og plutselig så jeg at det stod "Oslo, Norway" på bildeteksten. Skjønte ingenting, skiftet over til norske kanaler også gikk det jo slag i slag. Husker best når nattevakten kom kl 22, og vi ble bare sittende der foran TVen, tror ikke jeg var hjemme før midt på natten. 

Anonymkode: d2a96...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var på jobb, seinvakt i helsevesenet. Stille vakt, så jeg satt og surfet mellom tv-kanalene. På BBC viste de de en utbombet gate, og plutselig så jeg at det stod "Oslo, Norway" på bildeteksten. Skjønte ingenting, skiftet over til norske kanaler også gikk det jo slag i slag. Husker best når nattevakten kom kl 22, og vi ble bare sittende der foran TVen, tror ikke jeg var hjemme før midt på natten. 

Anonymkode: d2a96...b73

Husker også det siste som rullet over skjermet før jeg gikk hjem: "Svært mange drept på Utøya". Kjenner jeg får frysninger når jeg tenker på det nå, så grusomt det var.

Anonymkode: d2a96...b73

[AnonymBruker]

Var i Asker sentrum,fikk høre om det inne i en butikk.Trodde først det bare var en ulykke/arbeidsulykke.Men dro på nattvakt og mer og mer kom frem i media.Satt oppe og så på,la oss og våkna til det stygge fjeset A.B.B

Anonymkode: 5c6a7...35e

[Perelandra]

Tråden er ryddet for spaminnhold og avsporinger. 

Perelandra, mod. 

[Tradegy]

Hadde vært på Bauhaus og på vei hjem hørte vi på radioen. 

Dessverre ble jeg sittende oppe til grytidlig morgen...dette skulle jeg aldri gjort.

Jeg burde gått til sengs, sovet noen timer. Var høygravid og ble så redd og preget at jeg kastet opp av frykt.

Det ble mitt første møte med panikkangst og psykiatri. Ble møkkdårlig og dét til tross for at jeg ikke kjente noen direkte berørte. Jeg hang over hjelpetelefoner, og var helt koko.

Fikk en alvorlig fødselsdepresjon og var innlagt i 4mnd. 

Smertene, av både fysisk og mental art, som ofre og alle rundt har følt. Både under aksjonen og på Sunvolden. Skrikene. Ventingen. 

Kommer aldri til å glemme. Særlig første døgnet sitter som limt.

Og hvert år synes jeg navneopplesingen liksom aldri slutt 💔

[AnonymBruker]

Jeg var student og bodde i kollektiv i Oslo. Jeg sov til langt på dagen. Da jeg våknet sa han ene jeg bodde med at det hadde skjedd et terrorangrep i Oslo. OK, tenkte jeg. Det kan da ikke være så alvorlig.

Vi hadde planlagt å gå ut å drikke den dagen, og gjorde som avtalt. Da vi dro ut var det ikke engang kjent hvem som hadde gjort det. Ryktene sa islamister. Taxisjåføren vi hadde ned til byen var veldig klar på at det må ha vært Al-Qaida. Det var ikke før vi satt på nachspiel klokka 03-04 at vi på nytt kom på at det hadde vært et terrorangrep, og en av oss gikk for å google hvor mange som var døde. Da han kom tilbake og sa "77" så trudde vi han kødda.

Anonymkode: c3179...68e