Savner eksen/barnefar og det vi var

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts. Det er jo lenge siden det ble slutt mellom dere, har det vært episoder der dere har hatt sex eller hooka opp etter det ble slutt? Er det fortsatt noe passion mellom dere? Om ikke nå, men tidligere? 

Anonymkode: 247d0...f4d

Nei. Vi har ikke gjort noe slikt etter jeg dro. Begge er i forhold med en og ei annen, å har vært det i mange år. 

Passion hadde vi i forholdet. Men det var jo usunt slik som beskrevet. Type: elsker deg/hater deg annenhver dag, kranglet så busta fauk og mye makeup sex. Du skjønner tegninga. Det var et sykt dysfunksjonelt forhold rett og slett. 😅

Anonymkode: 1b24a...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts. Det er jo lenge siden det ble slutt mellom dere, har det vært episoder der dere har hatt sex eller hooka opp etter det ble slutt? Er det fortsatt noe passion mellom dere? Om ikke nå, men tidligere? 

Anonymkode: 247d0...f4d

Altså.. det var helt på trynet. Vi holdt sammen i mange år tiltross. Han gjorde meg så sint at jeg kunne ristet han, å samme omvendt. Tror vi fikk frem så mye følelser og det desidert verste i hverandre. Men fy så mye sex vi hadde.. 

Jeg var hvertfall helt på tuppa mentalt etter forholdet var over, å det var nok han også. Utslitte. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

[AnonymBruker]

Fantasier er alltid bedre enn virkeligheten. 

Anonymkode: 066f7...c12

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du ikke vet om han er gift?? Forteller ikke barnet ditt at hen skal i bryllup?? Og særlig bryllupet til faren sin?

Anonymkode: b6031...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det er rart at du ikke vet om han er gift?? Forteller ikke barnet ditt at hen skal i bryllup?? Og særlig bryllupet til faren sin?

Anonymkode: b6031...544

Kan jo være at de har giftet seg uten å holde bryllupsfest, hvor barnet var med? 
Kjenner flere som har gjort det. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes det er rart at du ikke vet om han er gift?? Forteller ikke barnet ditt at hen skal i bryllup?? Og særlig bryllupet til faren sin?

Anonymkode: b6031...544

Som skrevet tidligere, vi har ikke kontakt utover det mest nødvendige. Det har vært dårlig stemning, for å si det mildt. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Som skrevet tidligere, vi har ikke kontakt utover det mest nødvendige. Det har vært dårlig stemning, for å si det mildt. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

Så ungen vet ikke om faren er gift?

Anonymkode: da7d6...b9d

[AnonymBruker]

Folk elsker hverandre, opplever en tøff tid med småbarnslivet, forpliktelser osv, finne kun feil hos hverandre, partner er sååå fæl, går fra hverandre altfor fort fordi livet med 50/50 må jo være såååå herlig, angrer når det ikke ble som forestilt….. 
Folk handler overilt, og barna betaler prisen! Mange voksne tror de betaler prisen, men det er faktisk barna 😕 Tenk alt jævelskap barna må gå gjennom fordi mamma ønsker å føle seg forelsket igjen? Og alt jævelskapet elsdstebarna må gå gjennom når foreldre da møter livets beste partner, som de aldri har elsket så høyt før, og får ny kjærlighetsfamilie som eldste bare må akseptere med alt dette medfører…. Så lenge mamma og pappa har det bra….. Når voksne folk får barn og forpliktelser, må de for farn stå i det! Ikke lempe sin egen ulykke over på barna! Hadde aldri klart! 

Anonymkode: 50eb7...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så ungen vet ikke om faren er gift?

Anonymkode: da7d6...b9d

Jeg spør ikke barnet om det og så lenge barnet selv ikke tar det opp i en bisetning, da er det informasjon jeg ikke vet noe om. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

[katties]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det er ikke meg. 

Dette er ikke noe jeg kommer til å forfølge uansett. Finnes ingen måte å gå frem på i dette. Det er vel helst tanker jeg vil legge fra meg, men det er lettere sagt enn gjort. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

Det er sjeldent man finner personer som er helt dårlige eller helt gode. Selv de man funker dårlig med kan ha massevis av gode kvaliteter, men det som gjør at det ikke funker er so seriøst nok til at man ikke er lykkelig.

Det er ingen andre du kan hente frem deres felles minner med. Det er vanskelig å finne alle de samme gode kvalitetene så samme måte i en annen person. Noen mennesker har bare en slik type hjerne som gnager og kverner på ting og har en veldig "hvis, om, så ville det vært så bra" tankegang. Hadde dere vært så gode for hverandre så hadde dere bok funnet tilbake igjen.

Det du sitter igjen med nå er nok mye fantasi - mye av de vonde følelsene er borte, og du tenker kanskje at du kunne ha oppført deg bedre enn du gjorde før. Men hvordan var det du tenkte før? Var det slik at du med vitende vilje gjorde og sa stygge ting? Ville du bare se hvor langt du kunne dra strikken? Eller var det i respons på noe som første at du ble en slik person. 

Dere møtte ikke hverandre på deres mer modne stadie, der dere fikk spilt ut den dårlige oppførselen deres på noen andre først, så da ble det slik. Kanskje ville det uansett være slik - folk må jobbe mye med seg selv, gjerne i årevis for virkelig å forandre seg. Eller de må være sammen med en helt annen person, der de ikke blir satt i samme situasjoner. Det er jo ikke deg. Du kunne ikke ha latet som du var en annen enn det du var. Det ble som det ble. Man har ikke så mange forsøk på å få et langt og velfungerende familieliv som to, dessverre. Noen opplever det mens andre må finne andre ting å sette pris på. Det som er synd er at du virker ikke å ha følelsene helt på plass for din nåværende kjæreste. Tror du dét kommer til å funger i lengden, eller er en tur til psykolog kanskje lurt?

[AnonymBruker]

katties skrev (27 minutter siden):

Det er sjeldent man finner personer som er helt dårlige eller helt gode. Selv de man funker dårlig med kan ha massevis av gode kvaliteter, men det som gjør at det ikke funker er so seriøst nok til at man ikke er lykkelig.

Det er ingen andre du kan hente frem deres felles minner med. Det er vanskelig å finne alle de samme gode kvalitetene så samme måte i en annen person. Noen mennesker har bare en slik type hjerne som gnager og kverner på ting og har en veldig "hvis, om, så ville det vært så bra" tankegang. Hadde dere vært så gode for hverandre så hadde dere bok funnet tilbake igjen.

Det du sitter igjen med nå er nok mye fantasi - mye av de vonde følelsene er borte, og du tenker kanskje at du kunne ha oppført deg bedre enn du gjorde før. Men hvordan var det du tenkte før? Var det slik at du med vitende vilje gjorde og sa stygge ting? Ville du bare se hvor langt du kunne dra strikken? Eller var det i respons på noe som første at du ble en slik person. 

Dere møtte ikke hverandre på deres mer modne stadie, der dere fikk spilt ut den dårlige oppførselen deres på noen andre først, så da ble det slik. Kanskje ville det uansett være slik - folk må jobbe mye med seg selv, gjerne i årevis for virkelig å forandre seg. Eller de må være sammen med en helt annen person, der de ikke blir satt i samme situasjoner. Det er jo ikke deg. Du kunne ikke ha latet som du var en annen enn det du var. Det ble som det ble. Man har ikke så mange forsøk på å få et langt og velfungerende familieliv som to, dessverre. Noen opplever det mens andre må finne andre ting å sette pris på. Det som er synd er at du virker ikke å ha følelsene helt på plass for din nåværende kjæreste. Tror du dét kommer til å funger i lengden, eller er en tur til psykolog kanskje lurt?

De vonde følelsene er ikke borte, men velger å se fremover. Jeg har blitt eldre, ser ting på en annen måte. Har et annet perspektiv på det, på oss, på meg, på han og hvorfor det ble som det ble. Tidligere var jeg fast bestemt på at han var problemet, kun han. Jeg var ung. Jeg var ikke klar. Er fortsatt ung og har forhåpentligvis mange gode år igjen, men er mer utviklet vil jeg si. Jeg ser mitt bidrag til det. Jeg gjorde ikke noe med vilje for å hverken såre eller være stygg. Det var følelser som tok overhånd, hos oss begge vil jeg tro. Konsekvenstenking hos meg var hvertfall ikke på plass i tillegg til en del andre ting, som trolig kom av en dårlig oppvekst. Man trenger noen år på seg for å komme seg videre fra det.
 

Føler ikke at følelsene i forbindelse med eksen påvirker følelsene for min nåværende kjæreste om jeg skal være ærlig. Det er som det er, på en måte. Vi hadde et liv sammen, barn sammen. Det viskes ikke ut uansett hvem jeg finner meg, å følelsene for en eventuelt ny kjæreste vil nok ikke bli de samme som for han forrige uansett. 
 

Vi kjente hverandre siden vi var veldig unge. Det kan ingen av de andre erstatte, liksom. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk elsker hverandre, opplever en tøff tid med småbarnslivet, forpliktelser osv, finne kun feil hos hverandre, partner er sååå fæl, går fra hverandre altfor fort fordi livet med 50/50 må jo være såååå herlig, angrer når det ikke ble som forestilt….. 
Folk handler overilt, og barna betaler prisen! Mange voksne tror de betaler prisen, men det er faktisk barna 😕 Tenk alt jævelskap barna må gå gjennom fordi mamma ønsker å føle seg forelsket igjen? Og alt jævelskapet elsdstebarna må gå gjennom når foreldre da møter livets beste partner, som de aldri har elsket så høyt før, og får ny kjærlighetsfamilie som eldste bare må akseptere med alt dette medfører…. Så lenge mamma og pappa har det bra….. Når voksne folk får barn og forpliktelser, må de for farn stå i det! Ikke lempe sin egen ulykke over på barna! Hadde aldri klart! 

Anonymkode: 50eb7...0af

Det du skriver her er sannheten, men mange har ikke i seg dette til å stå i det og kjempe. Noen går mange mil med en partner og så rakner det til slutt, i beste fall er barna voksne da. De har jeg respekt for. Så har du de som har alle vinduer og dører åpne i sitt forhold og stikker ved minste motstand, det er mange flere en vi aner faktisk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, akkurat det legger jeg meg ikke borti.  
Han er det eller på vei til å bli det

Anonymkode: 1b24a...8c4

Altså, jeg og eksen har kommunikasjon kanskje 8 ganger igjennom året og selv jeg vet at han er gift. Jeg vet når de flyttet sammen, kjøpe bolig, giftet seg og når de to barna deres er født.

Sønnen vi har felles er 9 år, forteller noe selv og andre ting har jeg fått vite via samarbeid. Blant annet at en samværshelg ble flyttet på pga bryllup. 

Veldig, veldig rart at du har så lite oversikt når dere har et barn sammen. 

Anonymkode: e59f4...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså, jeg og eksen har kommunikasjon kanskje 8 ganger igjennom året og selv jeg vet at han er gift. Jeg vet når de flyttet sammen, kjøpe bolig, giftet seg og når de to barna deres er født.

Sønnen vi har felles er 9 år, forteller noe selv og andre ting har jeg fått vite via samarbeid. Blant annet at en samværshelg ble flyttet på pga bryllup. 

Veldig, veldig rart at du har så lite oversikt når dere har et barn sammen. 

Anonymkode: e59f4...7c1

Hvorfor er konklusjonen at jeg ikke har oversikt? Kanskje de ikke er gift?:p 

Jeg hørte for noen år siden via rykter at de muligens skulle gifte seg. Det er det. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

[AnonymBruker]

Ellers leste/hørte jeg noe en gang som handlet om følelser for en person som er bra for deg Vs en som er dårlig for deg. Mest sannsynlig visste dere lite om forhold og å få forhold til å fungere pga egen oppvekst? 

Det du tror var lidenskap og følelser var egentlig en traumerespons. Noe du var kjent med fra egen oppvelst og fant igjen hos en partner. Du trodde sommerfuglene og andre svingninger var lidenskap, men egentlig var det en slags angst. 

Når du så finner deg en som er bra for deg, så ser du på forholdet/fyren som kjedelig og føler mindre der enn forrige. Kun fordi du ikke har traumerepons og angst i nåværende forhold. 

Dvs at du ville nok ikke fått et bedre forhold med eksen din nå kontra før. Dere har mest sannsynlig noe ved dere som den andre blir trigget av. Slike ting man blir kvitt ved å jobbe hardt med egen psykisk helse og en fyr som ikke trigger deg. 

Så når du mener som du gjør vil jeg si at du egentlig ikke har kommet langt nok ved deg selv. 

Anonymkode: e59f4...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er konklusjonen at jeg ikke har oversikt? Kanskje de ikke er gift?:p 

Jeg hørte for noen år siden via rykter at de muligens skulle gifte seg. Det er det. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

Barnet sier ingenting etter samvær? Det er ingen bryllupsbildet på fb? Damen har ikke skiftet etternavn? 

Anonymkode: e59f4...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Barnet sier ingenting etter samvær? Det er ingen bryllupsbildet på fb? Damen har ikke skiftet etternavn? 

Anonymkode: e59f4...7c1

Vi har ikke hverandre på fb. Jeg vet ikke om  hun har skiftet navn. 

Nei. Barnet forteller om livet hos far/stemor, men bryllup er ikke en av de temaene som har blitt tatt opp ergo vet jeg ikke. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ellers leste/hørte jeg noe en gang som handlet om følelser for en person som er bra for deg Vs en som er dårlig for deg. Mest sannsynlig visste dere lite om forhold og å få forhold til å fungere pga egen oppvekst? 

Det du tror var lidenskap og følelser var egentlig en traumerespons. Noe du var kjent med fra egen oppvelst og fant igjen hos en partner. Du trodde sommerfuglene og andre svingninger var lidenskap, men egentlig var det en slags angst. 

Når du så finner deg en som er bra for deg, så ser du på forholdet/fyren som kjedelig og føler mindre der enn forrige. Kun fordi du ikke har traumerepons og angst i nåværende forhold. 

Dvs at du ville nok ikke fått et bedre forhold med eksen din nå kontra før. Dere har mest sannsynlig noe ved dere som den andre blir trigget av. Slike ting man blir kvitt ved å jobbe hardt med egen psykisk helse og en fyr som ikke trigger deg. 

Så når du mener som du gjør vil jeg si at du egentlig ikke har kommet langt nok ved deg selv. 

Anonymkode: e59f4...7c1

Ja jeg skjønner. Det kan godt være en blanding av det og annet. Samtidig var der følelser før vi ble sammen. Vi var venner i lang tid før, uten at det lå noe traumerespons der. Noe som jeg forsåvidt også savner. Jeg tror det blir for enkelt å si at det kun er pga manglende angst i nåværende forhold,  at jeg kjenner på disse følelsene. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ja jeg skjønner. Det kan godt være en blanding av det og annet. Samtidig var der følelser før vi ble sammen. Vi var venner i lang tid før, uten at det lå noe traumerespons der. Noe som jeg forsåvidt også savner. Jeg tror det blir for enkelt å si at det kun er pga manglende angst i nåværende forhold,  at jeg kjenner på disse følelsene. 

Anonymkode: 1b24a...8c4

+ mye vil ha mer, antar jeg. Evt har du tatt deg god og lang tid til å bare være helt alene? Man finner ut mange sider ved seg selv da. 

Jeg rakk å være singel i 7 mnd før jeg møtte samboer nummer to. Forholdet varte i 5 år, nå har jeg vært alene I 2 år og har begynt å finne ut av meg selv. Vil nok si at jeg trenger noen år til helt alene uten dating for å vite sikkert hva jeg søker. 

Anonymkode: e59f4...7c1

[AnonymBruker]

Svarte deg tidligere i tråden. Jeg og eksen har ingen kontakt, store barn. Men hører jeg stemmen hans (når han snakker med barna våre på tlf) eller ser han kjøre forbi, får jeg helt noia. Ikke f om jeg vil tilbake. Men tenker mye på huset vi bodde i (som han beholdt) minnene derifra med barna og savner det. Ikke han. Nå har han fått dame og de skal flytte sammen i nytt hus (vårt gamle hjem skal selges) og det har åpnet opp for mange tanker hos meg. Skal jeg kjøpe huset ? Nei, for det kan aldri bli som før. Skal jeg kontakte eksen og si at jeg vil hjem igjen ? Nei, kan ikke være så fæl og ødelegge for han og den nye dama. Jeg må faktisk la det gå. Tenke at det var er annet liv, nå lever jeg et nytt. At det er en livserfaring jeg kan ta meg med videre i livet. Jeg har barna og det er nok. De minner meg til tider om faren og da grøsser jeg. Det er tegn nok på at jeg ikke vil tilbake til han. Selv om han var min første kjæreste og vi levde sammen i nesten 30 år. Fra tenåring til voksen dame i 40 årene. Så han vil alltid ha en plass i mine minner og tanker, men ikke i mitt liv. 
 

Anonymkode: c4943...a72