Gå til innhold

bare jeg som er snål?


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest_Tilla_*
Skrevet

Jeg fikk kanskje mange sølvskjeer, men det er en jeg har igjen av dem i tilfelle. Det er en sølvskje med navnet og fødtselsdatoen min inngravert. Den ligger i glasskapet i stua :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Hallo??!! Det er en GAVE! Værste jeg vet når folk ikke kan bli fornøyd... tenk på de som ikke får noe som helst!  :frustrert:

Ja, makan til storforlagne folk. Blir kvalm! :overrasket:

Hadde jeg blitt bedt i en barnedåp der jeg visste at foreldrene tenkte sånn, skulle jeg gitt dem en kaktus og igårsdagens VG, hvor jeg selv hadde løst både kryssord og sudokuen. :forvirret:

Gjest Miloine
Skrevet
Ja, makan til storforlagne folk. Blir kvalm!  :overrasket:

Hadde jeg blitt bedt i en barnedåp der jeg visste at foreldrene tenkte sånn, skulle jeg gitt dem en kaktus og igårsdagens VG, hvor jeg selv hadde løst både kryssord og sudokuen.  :forvirret:

:overrasket: jøss :ler::ler:

Skrevet

Tror kanskje det ligger litt mer under her. Trådstarter har kanskje ikke verdens enkleste svigermor og man skal ikke se bort ifra at svigermor koser seg litt med å gi en gave som trådstarter bør være taknemlig for, men som svigermor godt vet at trådstarter helst ikke ville ha.

For min del har jeg nettopp giftet meg og oppdaget midt i en ryddesjau at han besitter 29 sølvskjeer..... og også annet sølvtøy som han har fått nå og da. Det var kanskje litt overvekt av skjeer, men jeg syns det var stas å kunne dekke på med sølvtøy når vi inviterte til middag 1.påskedag.

Da min kjære så oppdekningen med sølvtøy lurte han imidlertid på hvor det kom fra....

Det er helt indivduelt hvorvidt dette er en gave som vil bli satt pris på i mange år fremover. Enig i av man ikke "bestiller" gaver, og jeg ble provosert av å lese den første innlegget her. Etter å ha lest hele tråden hittil syns jeg det ser litt anderledes ut. Det er jo litt trassig gjort å på død og liv skulle gi en presang til en toåring som toåringens mor har sagt at ikk er ønskelig.....

Gjest gjest1
Skrevet
Tror kanskje det ligger litt mer under her. Trådstarter har kanskje ikke  verdens enkleste svigermor og man skal ikke se bort ifra at svigermor koser seg litt med å gi en gave som trådstarter bør være taknemlig for, men som svigermor godt vet at trådstarter helst ikke ville ha.

For min del har jeg nettopp giftet meg og oppdaget midt i en ryddesjau at han besitter 29 sølvskjeer..... og også annet sølvtøy som han har fått nå og da. Det var kanskje litt overvekt av skjeer, men jeg syns det var stas å kunne dekke på med sølvtøy når vi inviterte til middag 1.påskedag.

Da min kjære så oppdekningen med sølvtøy lurte han imidlertid på hvor det kom fra....

Det er helt indivduelt hvorvidt dette er en gave som vil bli satt pris på i mange år fremover. Enig i av man ikke "bestiller" gaver, og jeg ble provosert av å lese den første innlegget her. Etter å ha lest hele tråden hittil syns jeg det ser litt anderledes ut. Det er jo litt trassig gjort å på død og liv skulle gi en presang til en toåring som toåringens mor har sagt at ikk er ønskelig.....

:Nikke:

Gjest baby-E
Skrevet
men mener dere egntlig slike barneskjeer eller voksen bestikk? Stor forskjell syns jeg.....

Tror det er vanlig sølvbestikk her...

Og jeg tviler på at det bare er svigermor som er vanskelig her...

Gjest Gjesta
Skrevet

Jeg skulle ønske at mine hadde fått sølv, jeg, men ikke de barneskjeene, de har vi ikke engang tatt av sløyfene på............

Skrevet
I dåpen til sønnen min fikk han 3 dåpsskjeer......

- altså 2 fra hans familie og en fra min.

-jeg sa klart i fra at jeg synes dette er en "enkel" gave å VELDIG kjedelig, for barn..

- fra min svigermor at de skulle kjøpe dette til han....Så hun lurte på hvilken merke han hadde..

- EN GUTT, hva slags interesse har han av noen skjeer?Kanskje vært noe anet vist han har vært ei jente??Men egentlig trur jeg ikke det..

-Stakkar gutten min som får en så kjedelig gave fra farmoren og farfaren ( og kanskje resten av familien ?)

-Jeg husker jo godt jeg også da jeg fikk gaver fra mine besteforeldre...de var jo like artig de som den som kom fra mamma og pappa...

Han blir jo tross alt 2 år..

Hmm - tre var vel mye kanskje dersom de ikke var av samme sort da - så slipper du unna på færre år siden 6 er mest vanlig å få ;) min yngste datter har fått en fra sine oldeforeldre siden hun var døpt og hver eneste fødselsdag siden.. Hennes reaksjon - åja, en til ja og så stapper hun dem i sølvtøyskuffen til mor.. Og jubler over alt det andre - jeg ser det sårer oldemoren, men det er hun som kjøper dem så det har jeg ikke tenkt gjøre noe med.. Nå ble jenta seks sist gang så jeg håper hun slipper få flere..

En gang var sølv noe man samlet fra barnsben av - både min mann og jeg har opplevd det samme - vi har en del sølv som vi har fått, noe har vi arvet og noe har vi kjøpt.. Og det blir aldri brukt.....

Det jeg stusset på var at når svigersene vet at du ikke ser hensikten men fortsetter kjøpe også spør etter merke?? Var det ikke de som i utgangspunktet kjøpte de første da??

Gjest fast gjest
Skrevet

Og jeg tviler på at det bare er svigermor som er vanskelig her...

jeg startet tråden her å har lest gjennom alt.

Jeg er langt ifra vanskelig med tanke på de skjeene.Jeg takker å bukker å legger de i ei skuffe.Saken er bare med tanke på at vi har MANGE utgifter å det vet hun om, så jeg mener at det hadde vært bedre om hun hadde kjøpt noe som hadde kommet til nytte.greit nok om hun ikke hadde kjøpt leker men andre tinger som ny etalblerte med barn trenger.klær eller sandkasse( i plast).bare for å nevne noe..Han trenger også møbler eller ja. . dere vet jo hvordan det er når ikke økonomien strekker til ALT.

Sønnen min får det han trenger(å kanskje mer) men saken er den at vi er nyetablert så det er mye å kjøpe som han trenger seg.

Å når sønnen min åpner gaven fra henne, blir han ikke akkurat begeistret.Vi har ordnet også en sparekonto til sønnen vår som er sperret til han er 18 , de har jo kunnet såtte inn noe der eventuelt da.

jeg finnes ikke utakknelmmelig men saken er at jeg ikke skjønner at en gutt på to år skal få sølvskjeer fra MANGE av folkene på hans sin side.Å hadde han vært 10 år å ønsket seg det så klart, hadde ikke sagt noe jeg..Men svigermor vet hvordan vi har det økonomisk nå...så da hadde jeg prioritert noe anet til mitt barnebarn..Noe som han trenger..

Men saken er er den at siden jeg nevnte dette for henne den gangen( at jeg syntes det var en enkel gave å gi) ble hun sikkert så irritert at hun har forbannet seg på å bare gi sølvskjeer og bestikk til senere tid.

Skrevet

:ler:

Men saken er er den at siden jeg nevnte dette for henne den gangen( at jeg syntes det var en enkel gave å gi) ble hun sikkert så irritert at hun har forbannet seg på å bare gi sølvskjeer og bestikk til senere tid.

:ler:

- det hadde nok jeg gjort også..

Skrevet

Det jeg stusset på var at når svigersene vet at du ikke ser hensikten men fortsetter kjøpe også spør etter merke?? Var det ikke de som i utgangspunktet kjøpte de første da??

joda men de hadde glemt hvilken type skjeer de hadde kjøpt :forvirret:

Skrevet

Jeg synest kanskje dere som foreldre har vært litt lite "klar" i hva dere ønsker dere til barnet i forbindelse med dåpen. Men samtidig så skjønner jeg at en har lyst å gi noe som er mer "varig" som en dåpsgave.

Men til farmoren som lurer på hvilke merker han "samler" på så må det kunne gå an å si på en "fin" måte at han/dere ønsker leker til han.

Hadde forøvrig aldri selv ønsket meg skjeer om min datter hadde blitt døpt. Er ikke så glad i det selv heller.

Gjest takknemlighet
Skrevet
Alle mine tre barn har fått 12 teskjeer av oldemoren sin, og det har aldri vært i tankene mine å si at hun ikke får lov til å gi sølv til de. Om det var noen som spurte hva barna ønsket seg svarte jeg, men ellers kjøpte folk det de selv ville.

Barn i dag er bortkjemte, for de får, får og får litt mer. Før de har begynt på skolen, er de ikke lengre takknemlig for ting de får, om dette ikke er så dyrt at de fleste ikke har økonomi til det. Men det finnes ikke rart i det hele tatt at barn er som de er, når det finnes foreldre som ikke klarer å være takknemlig for det barnet får til dåpen og til bursdagen. Det er tross alt foreldrene som lærer barna, og man får som regel det man lærer.

En kan aldri vite om barnet vil like sølvtøyet sitt, men det bør da ikke være foreldrenes avgjørelse å ta. Om barnet ikke liker det, kan de vel selge det når de blir voksne da. Men å være grinete fordi noen velger å samle på ting til barnet, blir for dumt.

Er det rart de blir bortskjemte, med tanke på hvordan mange foreldre er. Min svigermor kjøpte alltid noe dill eller dall til ungene da de var små, ganske ofte og ungene ble sure fordi de ikke var fornøyd med det de fikk. Hun klagde til meg og jeg ga beskjed om at hun fikk slutte å kjøpe noe til dem. Det holder å kjøpe til bursdag og jul, for hvis de ble vant til å få noe hele tiden så ble det til slutt et krav om å få og ingen takknemlighet. Hun sluttet å kjøpe og nå er situasjonen helt annerledes.

Mine barn har fått sølvtøy til dåpen, sånne barnegreier, og det står framme i et glasskap og er synlig hele tiden. Jeg har fått noe sølvtøy fra en tante og onkel, tante er død nå og jeg setter stor pris på det minnet jeg har etter henne.

Hvis jeg blir spurt om hva ungene ønsker seg, eller om hva jeg kunne tenke meg at ungene skal få så legger jeg så klart en føring. Men ellers er både ungene og jeg takknemlige for det vi får.

En av mine naboer er aldri fornøyd med gavene som ungene får fra hennes manns familie, og bytter alt, selv om familien har spurt på forhånd. Men det er aldri riktig merke, eller farge eller whatever. Så nå gir mannens familie kun penger så hun kan kjøpe hva hun vil.

For enkelte er takknemlighet et fremmedord, dessverre.

Skrevet
Er det rart de blir bortskjemte, med tanke på hvordan mange foreldre er.....

En av mine naboer er aldri fornøyd med gavene som ungene får fra hennes manns familie, og bytter alt, selv om familien har spurt på forhånd. Men det er aldri riktig merke, eller farge eller whatever. Så nå gir mannens familie kun penger så hun kan kjøpe hva hun vil.

For enkelte er takknemlighet et fremmedord, dessverre.

Nå tror jeg ikke man mener være utaknemlig her - det er heller et spørsmål om å bli respektert for hva man mener barna har behov for å få..

Skrevet
jeg startet tråden her å har lest gjennom alt.

Jeg er langt ifra vanskelig med tanke på de skjeene.Jeg takker å bukker å legger de i ei skuffe.Saken er bare med tanke på at vi har MANGE utgifter å det vet hun om, så jeg mener at det hadde vært bedre om hun hadde kjøpt noe som hadde kommet til nytte.greit nok om hun ikke hadde kjøpt leker men andre tinger som ny etalblerte med barn trenger.klær eller sandkasse( i plast).bare for å nevne noe..Han trenger også møbler eller ja. . dere vet jo hvordan det er når ikke økonomien strekker til ALT.

Sønnen min får det han trenger(å kanskje mer) men saken er den at vi er nyetablert så det er mye å kjøpe som han trenger seg.

Å når sønnen min åpner gaven fra henne, blir han ikke akkurat begeistret.Vi har ordnet også en sparekonto til sønnen vår som er sperret til han er 18 , de har jo kunnet såtte inn noe der eventuelt da.

jeg finnes ikke utakknelmmelig men saken er at jeg ikke skjønner at en gutt på to år skal få sølvskjeer fra MANGE av folkene på hans sin side.Å hadde han vært 10 år å ønsket seg det så klart, hadde ikke sagt noe jeg..Men svigermor vet hvordan vi har det økonomisk nå...så da hadde jeg prioritert noe anet til mitt barnebarn..Noe som han trenger..

Men saken er er den at siden jeg nevnte dette for henne den gangen( at jeg syntes det var en enkel gave å gi) ble hun sikkert så irritert at hun har forbannet seg på å bare gi sølvskjeer og bestikk til senere tid.

Har dere økonomi til å spare til barnet deres, da syns jeg faktisk ikke dere har lov til å klage på dårlig økonomi. Det finnes de som ikke har en krone de kan avse, men som likevel ikke klager på økonomien. Da blir det for dumt å lese slike innlegg som dette, og jeg tror rett og slett du bare er bortskjemt.

Du er vant til å få det du vil, og nå har du tydeligvis fått en svigermor som ikke lar seg styre. For beklageligvis kan man ikke styre hva andre bruker pengene sine på, for om du ikke visste det, så er det IKKE dine penger.

Vil svigermor samle sølvtøy til barnebarnet sitt, så er det hennes rett å gjøre det. Og du bør bare lære det barnet ditt å bli takknemlig for det han får. Din sønn er 2 år, og allerede nå viser han utakknemlighet. Hmm, kanskje noe å tenke på, for deg som mor.

Skrevet
Nå tror jeg ikke man mener være utaknemlig her - det er heller et spørsmål om å bli respektert for hva man mener barna har behov for å få..

Må alle kjøpe det foreldrene mener barnet har behov for? Har vi lov til å styre andres økonomi på den måten?

Skrevet

Blås i sølvet, gi heller en pysj, det er mye bedre.

Hadde du T.S. blitt glad for en leketraktor til barnet ditt i dåpsgave?

Det hadde jeg blitt!

Skrevet
Har dere økonomi til å spare til barnet deres, da syns jeg faktisk ikke dere har lov til å klage på dårlig økonomi. Det finnes de som ikke har en krone de kan avse, men som likevel ikke klager på økonomien. Da blir det for dumt å lese slike innlegg som dette, og jeg tror rett og slett du bare er bortskjemt.

Du er vant til å få det du vil, og nå har du tydeligvis fått en svigermor som ikke lar seg styre. For beklageligvis kan man ikke styre hva andre bruker pengene sine på, for om du ikke visste det, så er det IKKE dine penger.

Vil svigermor samle sølvtøy til barnebarnet sitt, så er det hennes rett å gjøre det. Og du bør bare lære det barnet ditt å bli takknemlig for det han får. Din sønn er 2 år, og allerede nå viser han utakknemlighet. Hmm, kanskje noe å tenke på, for deg som mor.

han har en sparekonto som vi sparer 150 kroner i måneden.som trekkes fra min konto.hver måned rett før jeg får lønning er kontoen min tom.så de 150 kronene har sikkert kunne brukt til noe anet enn å spare de.Men jeg vil spare litt til han..

Jeg er IKKE vant til å få alt som jeg vil!Å jeg har heller ikke sagt at jeg vil styre hva hun skal bruke pengene sine på men i og med at hun vet at vi betaler nesten 10000 tusen på huset i måneden og at samboeren min har en sporadisk inntekt så skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke kan kjøpe noe han trenger istede for.

å en ting til hvilket barn på 2 år blir glad for en sølvskje??????? :forvirret:

Har du fresten barn? :frustrert:

2 åringen min leker med alt som har knapper og som ser interesangt ut å ikke en skje..

takknemmlig? han sier takk vist du spørr han om " hva sier du når du får denne gaven"? men stort lenger trur jeg ikke noen kan strekke det med tanke på takknemmelighet når man er 2 år over en skje!! :forvirra::forvirra:

Skrevet
han har en sparekonto som vi sparer 150 kroner i måneden.som trekkes fra min konto.hver måned rett før jeg får lønning er kontoen min tom.så de 150 kronene har sikkert kunne brukt til noe anet enn å spare de.Men jeg vil spare litt til han..

Jeg er IKKE vant til å få alt som jeg vil!Å jeg har heller ikke sagt at jeg vil styre hva hun skal bruke pengene sine på men i og med at hun vet at vi betaler nesten 10000 tusen på huset i måneden og at samboeren min har en sporadisk inntekt så skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke kan kjøpe noe han trenger istede for.

å en ting til hvilket barn på 2 år blir glad for en sølvskje??????? :forvirret:

Har du fresten barn? :frustrert:

2 åringen min leker med alt som har knapper og som ser interesangt ut å ikke en skje..

takknemmlig? han sier takk vist du spørr han om " hva sier du når du får denne gaven"? men stort lenger trur jeg ikke noen kan strekke det med tanke på takknemmelighet når man er 2 år over en skje!! :forvirra:  :forvirra:

Om 2 åringen din leker med knapper og alt mulig annet, så burde en skje være midt i blinken for han ;) Tenk for en fin lyd han kunne klart å lage, om han kunne brukt skjeen på en panne :ler:

Blir du frustrert fordi jeg ikke er enig med deg? Eller fordi du tror at du sitter med fasiten på alt, siden du har en 2 åring?

Hadde du giddet å lese igjennom svarene du har fått tidligere, ville du ha fått med deg at jeg har barn. Tre stykker, som alle har fått sølvtøy av oldemoren sin. Og som de har måtte være glad for, og vise takknemlighet for. Dette er minner de vil ha for resten av livet, men det har de ikke med en traktor.

Om dere har 10 000 i utgifter på huset hver måned, skal vel ikke svigerforeldrene deres lastes for. Det er dere selv som har valgt å bosette dere der, og har dere ikke økonomi til det, er det vel bare til å finne noe billigere. Så enkelt er det faktisk, for du kan ikke kreve hva andre skal bruke pengene sine på. Og det bare fordi du/dere ønsker å bo såpass dyrt.

Du kan prøve å forsvare deg så godt du kan, men du kommer aldri til å få meg til å bli enig med deg. En gave er og blir en gave, og de kan vi ikke styre om giveren ikke vil at man skal styre de.

Skrevet

En annen ting, siden du sier så fint at de heller bør kjøpe noe som barnet behøver.

Et barn har ikke behov for en traktor, egen sandkasse og slike ting du nevner, for det finnes mange lekeplasser som en kan gå på, der barnet kan aktiviseres. Så det at barnet har behov for de tingene du ramser opp, er tull og tøys. Du vil han skal ha de tingene, og da mener du at folk skal kjøpe de til han. Men gutten din har like lite behov for de sakene, som du mener han har behov for sølvtøy.

Hadde man virkelig hatt dårlig økonomi, ville klær vært det en virkelig ønsket seg til barnet. For klær er dyrt. Men de tingene du ramser opp er "luksusprodukter" som barn egentlig ikke har behov for.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...