bare jeg som er snål?

[Annie]

for det første bor vi på en guds forlatt plass å det er ikke lekeplass atmed.

for det andre har jeg blitt kjempe glad i klær, det er (som jeg vet) kjempe dyrt så da mener jeg hvertfall at de  kan kjøpe noe han trenger..

←

Jeg har EN fast regel når det gjelder gaver til barn. De får IKKE klær av meg i gave. Klær er en elementær ting som alle trenger og ved å gi barn (små som ikke bryr seg og merkeklær osv) klær, så er det jo foreldrene som får gaven. Ikke ungene. Jeg har ikke sett ÈN unge som blir glad for å få ny utedress til kr 1000,-. Ikke mer glad enn om foreldrene hadde kjøpt den fordi barnet trengte det i allefall. Jeg gir gaver ungene kan bruke, bøker, leker osv. I dåpsgave gir jeg gjerne sølvtøy eller smykker. Dette for at barnet skal ha et minne om dåpen senere.

[Gjest Gjest]

Er ikke vitsen med å gi gaver, at den som får gavene liker det de får? Kan ikke se noen grunn til å gi skjeer til en liten gutt på 2 år. Når jeg gir gaver, enten det er til barn eller voksne, så gir jeg noe jeg vet vedkommende har lyst på. Da vet jeg at gaven blir satt pris på, og ikke stuet vekk i en skuff, og glemt.

←

Tror du en traktor blir husket?

Den går i stykker, blir kastet, gutten blir lei av den.

[Gjest Gjest]

En toaringer vel for liten for traktorer og hoppeslott uansett.

←

Neinei, så klart er dem ikke det! Min 2 åring simpelthen elsket sin traktor han fikk den dagen.

[Gjest Gjest_mumrik_*]

Hei

Mine to barn som nå er 7 og 4 fikk også skjeer/kniver/gafler i sølv da de ble døpt. Navnene deres samt dåpsdatoen er inngraver på baksiden. De synes det er kjempestas å ta frem disse når de skal spise, de! Det er liksom DERES...

Jeg har selv min skje fra jeg var lita, og vi har mammen min sin også. Selv disse synes ungene er fine, og gøy å låne "pappa sin skje".

Dette er gaver som varer, mens et hoppeslott eller en leketraktor er noe forgjengelig. Det blir slitt ut, går i stykker og vokst fra.

Jeg synes at gaver som blir gitt til dåpen skal være av en art som barnet kan ha livet ut, og som et minne om den personene som har gitt gaven.

Ta imot skjeene, du. Gutten din vil nok ikke ha så mye glede av dem før han blir litt større, men om et år kan du legge dem i kjøkkenskuffen, og la det være bare hans bestikk.

Skulle du derimot få flere av samme slag, synes jeg du kan bytte til noe annet.

[Gjest gjest1]

Er helt enig jeg.Sønnen min har så mye bilder og tull at han ikke vet hva han har engang..Huset er fult og jeg måtte pakke bort halvparten,for så å gi han det til han senere.Han har kun fått en skje,og jeg synes dèt er surt..Har heller villet hatt mer sånt,som vi kan spare til han blir stor.Plastikkdingser er det nok av..Og som regel får barna en overflod av rammealbum og sparebøsser..  

Fant en kul type mønster jeg vil ha til begge barna mine faktisk

←

Hmmm. Det har blitt en litt rar diskusjon dette

Slik jeg leser det her så er det skjeer du vil ha til ditt barn..Ergo bra valg av

svigermor til trådstarter..

Du liker ikke rammealbum ,sparebøsser og senere til bursdager..plastikkdingser

Du pakker vekk...

Jeg ser ikke den store "takknemmeligheten i det heller..

Kanskje det ikke er så gale da å ytre frempå om hva som ønskes i presang.

Personlig spør jeg alltid om de har noe på ønskelisten når jeg skal kjøpe

en gave.

Ønsker de en skje får de det . Ønskes en leke får de det...osv..

[Gjest Gjest]

jeg har to tantebarn som jeg kjøper sølvtøy til. De har fått det fra de ble født, men de får bare det til jul. Til bursdagen får de "vanlig" gave av tante. På julaften bugner det jo av gaver uansett, og de klarer ikke følge med på hva de får. På dåpsdagen sin fikk de kakespade i samme mønster som sølvskjeene. Jeg har imidlertid bare tenkt å kjøpe teskjeer til de i sølv. (12 stk) Mitt første barn fikk sølvskje da h*n ble født, og jeg ble kjempeglad. da den andre kom fikk ikke den det. H*n fikk først til dåpen sin.

De som startet å kjøpe skjeer til mine barn har vært veldig ustabile med oppfølgingen. Kan gå to år uten at de får noe skje. Derfor har jeg lurt på å spørre min svigermor om ikke hun kan kjøpe det til barna til jul. Hun klager alltid på at det er vanskelig å finne gaver til barna for de har jo alt nå om dagen. Og så er ho av den gamle skolen som er veldig glad i sølvtøy.

Jeg var nesten 30 da jeg fant ut at jeg ønsket meg sølvtøy også. Men siden jeg synes det er dyrt, så begynte jeg å spare på 90 grams. For da kunne jeg ønske meg det i gave av andre når jeg har bursdag o.l

[Furstina]

Det är väl en smaksak om man tycker om silverbestick eller inte?

Personligen tycker jag det är stiligt när det dukas med silverbestick till en högtidsmåltid men jag vill absolut inte ha några själv. Min man rent ut sagt avskyr styret med silver bestick och silverting.

Jag vill inte ha massa askar med silverbestik i mina lådor eller skåp för att behöva putsa och fixa ved den sällsynta finmiddagen. Jag har en stor drös små kaffeskedar. Tja, de har jag använt men jag hade likagärna kunnat haft fler bestick av den vanliga servisen.

Jag tycker både att man ska vara glad och tacksam för de gåvor man eller barnet får - men jag tycker också att man ska respektera föräldrarna (eller brudparets) önskan. Om jag inte vill samla på bestick åt mig eller mitt barn - ska vi då tvingas på det?