Barna hans hater meg

[AnonymBruker]

Vi er på fjerde året, det var slutt mellom de 8 år før vi møttest, men hun takler ikke at han er lykkelig med noen eller at ungdommene omgås andre. 

Vet ikke helt hva hun kaller meg og oss, men hora til faren din, den der fitta, drittkjerring, er ord som andre har overhørt ute i det offentlige. 

Det er anstrengt når vi er i samme hus og det er overhørt flere ting på telefonen, som at de ikke får omgås meg. 

Dessverre tror min partner at å snakke om noe betyr å si fra. Det blir ikke bedre og ingen krav blir stilt. Jeg har sagt at drømmen om å flytte sammen er et luftslott jeg ikke vil være med på. Hvis han (eller de) vil være med meg/oss så får han komme til oss. 

Men å fylle hverdagen min med negativitet og hets det er uaktuelt. Mann som han er så skjønner han ikke langtidseffekten av å stikke hodet i sanden og la eksen styre. 

Han har nærmere relasjon til mine barn enn egne. De snakker, ler, tuller, finner på ting, deler felles interesser, sender meldinger til hverandre.. hans barn, ingenting. De sitter på rommene sine og gamer. Omgås knapt. Prøver man å ha en samtale er det k.

Trist hele opplegget og jeg regner med at når de blir 18 er det kanskje kun den yngste vi ser igjen og kommer til å ha noe særlig kontakt med. De kommer sikkert ikke til å få lov til å feire jul eller noe slikt med oss. Får vel ikke være bestemor heller. Men så lenge vi er pengekua er det vel en link. 

Jeg skal i alle fall ha et fint og fredelig liv sammen med mine. Hvis noen vil være med på det er de hjertelig velkommen til å bidra inn til fellesskapet. Men intriger, suring, baksnakking og drama, det er livet rett og slett for kort til å holde på med.

Mannen velger oss, det er fint. Så får eksen seile sin egen sjø og barna har hun ødelagt på egenhånd. 

Gjør det som føles rett ut for deg, ts.

Anonymkode: 0b8cd...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi er på fjerde året, det var slutt mellom de 8 år før vi møttest, men hun takler ikke at han er lykkelig med noen eller at ungdommene omgås andre. 

Vet ikke helt hva hun kaller meg og oss, men hora til faren din, den der fitta, drittkjerring, er ord som andre har overhørt ute i det offentlige. 

Det er anstrengt når vi er i samme hus og det er overhørt flere ting på telefonen, som at de ikke får omgås meg. 

Dessverre tror min partner at å snakke om noe betyr å si fra. Det blir ikke bedre og ingen krav blir stilt. Jeg har sagt at drømmen om å flytte sammen er et luftslott jeg ikke vil være med på. Hvis han (eller de) vil være med meg/oss så får han komme til oss. 

Men å fylle hverdagen min med negativitet og hets det er uaktuelt. Mann som han er så skjønner han ikke langtidseffekten av å stikke hodet i sanden og la eksen styre. 

Han har nærmere relasjon til mine barn enn egne. De snakker, ler, tuller, finner på ting, deler felles interesser, sender meldinger til hverandre.. hans barn, ingenting. De sitter på rommene sine og gamer. Omgås knapt. Prøver man å ha en samtale er det k.

Trist hele opplegget og jeg regner med at når de blir 18 er det kanskje kun den yngste vi ser igjen og kommer til å ha noe særlig kontakt med. De kommer sikkert ikke til å få lov til å feire jul eller noe slikt med oss. Får vel ikke være bestemor heller. Men så lenge vi er pengekua er det vel en link. 

Jeg skal i alle fall ha et fint og fredelig liv sammen med mine. Hvis noen vil være med på det er de hjertelig velkommen til å bidra inn til fellesskapet. Men intriger, suring, baksnakking og drama, det er livet rett og slett for kort til å holde på med.

Mannen velger oss, det er fint. Så får eksen seile sin egen sjø og barna har hun ødelagt på egenhånd. 

Gjør det som føles rett ut for deg, ts.

Anonymkode: 0b8cd...4b2

Du høres helt grusom ut! Stakkars barn og for en tarvelig far!

Anonymkode: fa5cd...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du høres helt grusom ut! Stakkars barn og for en tarvelig far!

Anonymkode: fa5cd...b44

Hvorfor synes du hun høres grusom ut? Hun setter sunne grenser for seg selv og barna sine - det burde flere gjøre. 

Anonymkode: fa7f7...8ed

[AnonymBruker]

Måten han har klart å legge seg ut med familien på, og måten han (ikke) håndterer dette på overfor deg, tyder på at han mangler noe helt fundamentalt. Her er det nok bare å avslutte jo før, jo heller.

Anonymkode: b15ae...21b

[PM75]

Ts - ikke utsett barna dine for dette!! Avslutt forholdet umiddelbart, ikke dra dine uskyldige barn inn i et liv med drama og drittslenging! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du høres helt grusom ut! Stakkars barn og for en tarvelig far!

Anonymkode: fa5cd...b44

Grusom? 

Hva er det som gjør meg grusom?

Anonymkode: 0b8cd...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Grusom? 

Hva er det som gjør meg grusom?

Anonymkode: 0b8cd...4b2

Du digger at han er tivoli-stepappa til dine barn, mens relasjonen til hans egne barn bare går sønder. Toppen av egoisme.  

Anonymkode: 6f27e...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du digger at han er tivoli-stepappa til dine barn, mens relasjonen til hans egne barn bare går sønder. Toppen av egoisme.  

Anonymkode: 6f27e...5f8

Tivoli-stepappa?? Hvor får du det fra? Ingen ting som minner om tivoli her i gården. Forskjellen er at jeg er et normalt, oppegående og omsorgsfullt menneske som ønsker det beste for de rundt meg. Jeg har oppdratt barna mine til flotte, glade, smilende og inkluderende mennesker. De omgås min partner på en helt normal og høflig måte som de gjør med alle andre.

Hans ungdommer er oppdratt av en mor som baksnakker, har tusen regler og konsekvenser, truer dem til å tilbringe tid med henne (all sin tid), gir de dårlig samvittighet for å ha det hyggelig sammen med oss, har strenge regimer for ringing og rapport om de er på ferie med oss, aldri hatt overnatting eller venner på besøk hjemme hos henne, får ikke velge vgs selv, eier ingen skills når det kommer til small talk, sette noen andre sine behov før egne, spør andre om de skal ha siste stykket, spør om man kan gjøre noe for noen andre, vise intetesse for andre sine ting, og kanskje det mest håroble, gratulerer verken meg eller barna mine med dagen når vi er under samme tak. 

Så da har hun, som mor, ødelagt de. 

Jeg kan ikke gå til grunne og slite meg ut på dette. Fylle hodet og fokuset mitt med negativitet og kaos. Jeg skal også fungere i min hverdag. Jeg er mor for mine egne barn. De hadde en herlig hverdag før kaoset hennes dukket opp i livet vårt. Og mine barn har IKKE valgt min partner. Da er det mitt ansvar å skjerme de fra den elendigheten hun sprer rundt seg. 

Hvis det gjør meg grusom. Helt greit. Jeg sover godt om natten med det.

Anonymkode: 0b8cd...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du digger at han er tivoli-stepappa til dine barn, mens relasjonen til hans egne barn bare går sønder. Toppen av egoisme.  

Anonymkode: 6f27e...5f8

Hm... Trodde det var farens ansvar å pleie forholdet til sine barn - ikke ts sitt ansvar. Han høres jo ut som en tufs da, lar barn og eks snakke dritt om ts, har tydeligvis ikke oppdratt sine barn til å oppføre seg som folk, siden de manipulerer ts sine barn. Er noen egoistiske, er det ts sin kjæreste. Du høres jo litt ut som samme kaliber som hans eks. Legger skyld på ts, mens ansvaret ikke engang er hennes. Jaja, you do you.

Anonymkode: e0326...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tivoli-stepappa?? Hvor får du det fra? Ingen ting som minner om tivoli her i gården. Forskjellen er at jeg er et normalt, oppegående og omsorgsfullt menneske som ønsker det beste for de rundt meg. Jeg har oppdratt barna mine til flotte, glade, smilende og inkluderende mennesker. De omgås min partner på en helt normal og høflig måte som de gjør med alle andre.

Hans ungdommer er oppdratt av en mor som baksnakker, har tusen regler og konsekvenser, truer dem til å tilbringe tid med henne (all sin tid), gir de dårlig samvittighet for å ha det hyggelig sammen med oss, har strenge regimer for ringing og rapport om de er på ferie med oss, aldri hatt overnatting eller venner på besøk hjemme hos henne, får ikke velge vgs selv, eier ingen skills når det kommer til small talk, sette noen andre sine behov før egne, spør andre om de skal ha siste stykket, spør om man kan gjøre noe for noen andre, vise intetesse for andre sine ting, og kanskje det mest håroble, gratulerer verken meg eller barna mine med dagen når vi er under samme tak. 

Så da har hun, som mor, ødelagt de. 

Jeg kan ikke gå til grunne og slite meg ut på dette. Fylle hodet og fokuset mitt med negativitet og kaos. Jeg skal også fungere i min hverdag. Jeg er mor for mine egne barn. De hadde en herlig hverdag før kaoset hennes dukket opp i livet vårt. Og mine barn har IKKE valgt min partner. Da er det mitt ansvar å skjerme de fra den elendigheten hun sprer rundt seg. 

Hvis det gjør meg grusom. Helt greit. Jeg sover godt om natten med det.

Anonymkode: 0b8cd...4b2

Du er ikke grusom, ts. Ikke hør på dette mennesket. 

Jeg ville uansett tatt en skikkelig prat med fyren, og tar han det ikke til seg og gjør noe med det, burde du vurdere om du gidder å fortsette.

Anonymkode: e0326...f71

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2026 den 14.30):

Vi er i 40 årene. Vært sammen i 2 år og han og kona skilte lag et år før vi ble sammen. Barna hans (14,17 og 18 år) var imot bruddet og deres mor tok det svært tungt. Derfor er de så lojal mot henne. Hun prater svært negativt om meg (fitte, hore osv) og barna hater meg naturlig nok.

De vil ikke komme til faren om jeg er der osv. Men han prøver heller ikke å få oss til å bli kjent. De sitter og prater stygt om meg, men forlanger samtidig penger og sjåførtjenester fra han. Han setter ikke ned foten eller prøver å få de til å mykne opp ifh til oss. Da har det også blitt slik at han aldri ber meg med på ting som han gjør sammen med dem. De drar på kino, pizza, fisketurer, samles til fotballkamper osv. Jeg og mine barn blir aldri bedt med. 

Den yngste blir konfirmert neste år og jeg blir nok ikke bedt med da heller. Blir aldri bedt med i familiesammenkomster eller til venner av han. De eneste han tar meg med til er våre felles venner.

Han ønsker å flytte sammen, men jeg ser da for meg at barna slutter å komme til han (minste har han 50/50) og at han da vil ha et separat liv med sine som jeg ikke er en del av, slik som nå.

Hva bør jeg gjøre her? Hva bør jeg si?

 

 

Anonymkode: 4c845...aee

Jeg hadde bare holdt meg unna, hadde vel aldri dratt på besøk til han engang. Hadde kun hatt han hos meg når det passet seg slik om det var meningen at man skulle vært sammen. 

Men hvordan vet du om all denne drittslenginga om deg? 

Endret 13. juli av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2026 den 21.38):

Hans eldste to har blokkert mitt eldste barn for så å fjerne blokkeringen og fisket etter info om oss og late som de er venner. Deretter blokkert igjen. Jeg synes det er totalt uakseptabel oppførsel av de. 

Ts

Anonymkode: 4c845...aee

Du må sette dine egne barn først.

Dette er ikke bra for dem.

Anonymkode: d4b61...c6a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2026 den 14.30):

Vi er i 40 årene. Vært sammen i 2 år og han og kona skilte lag et år før vi ble sammen. Barna hans (14,17 og 18 år) var imot bruddet og deres mor tok det svært tungt. Derfor er de så lojal mot henne. Hun prater svært negativt om meg (fitte, hore osv) og barna hater meg naturlig nok.

De vil ikke komme til faren om jeg er der osv. Men han prøver heller ikke å få oss til å bli kjent. De sitter og prater stygt om meg, men forlanger samtidig penger og sjåførtjenester fra han. Han setter ikke ned foten eller prøver å få de til å mykne opp ifh til oss. Da har det også blitt slik at han aldri ber meg med på ting som han gjør sammen med dem. De drar på kino, pizza, fisketurer, samles til fotballkamper osv. Jeg og mine barn blir aldri bedt med. 

Den yngste blir konfirmert neste år og jeg blir nok ikke bedt med da heller. Blir aldri bedt med i familiesammenkomster eller til venner av han. De eneste han tar meg med til er våre felles venner.

Han ønsker å flytte sammen, men jeg ser da for meg at barna slutter å komme til han (minste har han 50/50) og at han da vil ha et separat liv med sine som jeg ikke er en del av, slik som nå.

Hva bør jeg gjøre her? Hva bør jeg si?

 

 

Anonymkode: 4c845...aee

Dump. Du får ikke være med på noen familiesammenkomster ei heller får du treffe hans venner. Glem det. Det er ikke liv laga dette forholdet. Du kommer bare til å bli ulykkelig sammen med han 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt noe stygt om farens kjæreste til mine barn, har derimot fremsnakket henne, at det er hyggelig at han har funnet en kjæreste. Han sier ingenting om at han har noen, litt tilfeldig at vi vet om henne (de har visstnok vært involvert i minst tre år), så litt vanskelig å vite hva hun/han/de ønsker.

Den yngste datteren vår på 14 har likevel ingen interesse av å møte henne sier hun, eller at vi kanskje gjør om på felles julefeiring (jeg har alltid vært åpen for å endre på ting om en eller begge fikk ny partner). Mange tenåringer vil bare beholde status quo, de tror ikke nødvendigvis at foreldrene skal bli sammen igjen. 

Anonymkode: 8a9f2...18c

[Maleficenta]

Fighter83 skrev (40 minutter siden):

Jeg hadde bare holdt meg unna, hadde vel aldri dratt på besøk til han engang. Hadde kun hatt han hos meg når det passet seg slik om det var meningen at man skulle vært sammen. 

Men hvordan evt du om all denne drittslenginga om deg? 

Lurer jeg og på. Hva skulle isåfall være grunnen til at ts kjæreste forteller henne dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tivoli-stepappa?? Hvor får du det fra? Ingen ting som minner om tivoli her i gården. Forskjellen er at jeg er et normalt, oppegående og omsorgsfullt menneske som ønsker det beste for de rundt meg. Jeg har oppdratt barna mine til flotte, glade, smilende og inkluderende mennesker. De omgås min partner på en helt normal og høflig måte som de gjør med alle andre.

Hans ungdommer er oppdratt av en mor som baksnakker, har tusen regler og konsekvenser, truer dem til å tilbringe tid med henne (all sin tid), gir de dårlig samvittighet for å ha det hyggelig sammen med oss, har strenge regimer for ringing og rapport om de er på ferie med oss, aldri hatt overnatting eller venner på besøk hjemme hos henne, får ikke velge vgs selv, eier ingen skills når det kommer til small talk, sette noen andre sine behov før egne, spør andre om de skal ha siste stykket, spør om man kan gjøre noe for noen andre, vise intetesse for andre sine ting, og kanskje det mest håroble, gratulerer verken meg eller barna mine med dagen når vi er under samme tak. 

Så da har hun, som mor, ødelagt de. 

Jeg kan ikke gå til grunne og slite meg ut på dette. Fylle hodet og fokuset mitt med negativitet og kaos. Jeg skal også fungere i min hverdag. Jeg er mor for mine egne barn. De hadde en herlig hverdag før kaoset hennes dukket opp i livet vårt. Og mine barn har IKKE valgt min partner. Da er det mitt ansvar å skjerme de fra den elendigheten hun sprer rundt seg. 

Hvis det gjør meg grusom. Helt greit. Jeg sover godt om natten med det.

Anonymkode: 0b8cd...4b2

Har ikke faren vært med på å oppdra barna da? I så fall, hvorfor ikke?

Anonymkode: 2b9e3...bef

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (8 timer siden):

Jeg hadde bare holdt meg unna, hadde vel aldri dratt på besøk til han engang. Hadde kun hatt han hos meg når det passet seg slik om det var meningen at man skulle vært sammen. 

Men hvordan evt du om all denne drittslenginga om deg? 

Jeg lurer også på hvordan TS vet hva mor sier til barna sine om henne.

Anonymkode: 98093...bb2

[AnonymBruker]

Hvordan jeg vet at dette sies? Fordi hun sier det til han foran barna, hun sier det til arbeidskolleger som igjen sier det til bekjente av meg osv osv.

Ts

Anonymkode: 4c845...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2026 den 15.58):

Jeg hadde barn på den alderen for ikke veldig lenge siden. Jeg er helt sikker på at de i den fasen ikke ville tatt i mot en ny bonusforelder med åpne armer. Aldri er en hjerne under større ombygging i den alderen der. Når de i tillegg har måttet gå gjennom en skilsmisse relativt nylig, er det ikke rart de reagerer som de gjør overhode. De er ikke bortskjemte drittunger av den grunn. 

Hadde jeg vært barnas far ville jeg også satt dem foran min nye kjæreste. Det mener jeg er en forelders plikt. De ser kanskje voksne ut på utsiden, men innvendig er de kaos. De trenger stabile foreldre mer enn noen gang.

Om dere tror jeg sitter her på min høye hest og mener dette uten erfaring, så kan jeg legge til at jeg er skilt selv for en god del år siden. Jeg har ikke funnet meg noen ny partner så lenge barna bor hjemme. Når jeg leser tråder som dette så tror jeg at jeg vet en av flere grunner til det…

Anonymkode: 586cb...86d

DENNE! 

Er så enig!! Har man barn og går gjennom skilsmisse så skal barna ALLTID komme først. Hva er det med fedre som finner seg nye med en gang og forventer at barna skal godta det? Og hva i alle dager er det med damer som deg ts, som tror at det bare er å valse inn en allerede sårbar familiesituasjon?

Er det ingen som er så pass opplyste at dere skjønner at slike ting tar tid? Det er forsket på det at barn som opplever skilsmisse har større sjanse for depresjoner, selvmord osv. Så når du velger skilsmisse så må du ivareta barna dine de første årene, ikke hoppe inn i et nytt forhold!!!! 

«det gikk jo bra med meg» er favorittmottet til sånne folk! 
 

Trodde vi var kommet lengre og var litt mere opplyste med tanke på hjerneforskning, traumer og psykisk sykdom?? 
 

Nei, ikke bli sammen med nyskilte folk som enda ikke har fått barna sine på rett kjør etter skilsmissen og nei, ikke hopp inn i et nytt forhold før barna dine er klare for det. 
 

Enkelte skulle rett og slett ikke hatt barn!!

 

 

 

Anonymkode: ae77a...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2026 den 12.29):

Vi er på fjerde året, det var slutt mellom de 8 år før vi møttest, men hun takler ikke at han er lykkelig med noen eller at ungdommene omgås andre. 

Vet ikke helt hva hun kaller meg og oss, men hora til faren din, den der fitta, drittkjerring, er ord som andre har overhørt ute i det offentlige. 

Det er anstrengt når vi er i samme hus og det er overhørt flere ting på telefonen, som at de ikke får omgås meg. 

Dessverre tror min partner at å snakke om noe betyr å si fra. Det blir ikke bedre og ingen krav blir stilt. Jeg har sagt at drømmen om å flytte sammen er et luftslott jeg ikke vil være med på. Hvis han (eller de) vil være med meg/oss så får han komme til oss. 

Men å fylle hverdagen min med negativitet og hets det er uaktuelt. Mann som han er så skjønner han ikke langtidseffekten av å stikke hodet i sanden og la eksen styre. 

Han har nærmere relasjon til mine barn enn egne. De snakker, ler, tuller, finner på ting, deler felles interesser, sender meldinger til hverandre.. hans barn, ingenting. De sitter på rommene sine og gamer. Omgås knapt. Prøver man å ha en samtale er det k.

Trist hele opplegget og jeg regner med at når de blir 18 er det kanskje kun den yngste vi ser igjen og kommer til å ha noe særlig kontakt med. De kommer sikkert ikke til å få lov til å feire jul eller noe slikt med oss. Får vel ikke være bestemor heller. Men så lenge vi er pengekua er det vel en link. 

Jeg skal i alle fall ha et fint og fredelig liv sammen med mine. Hvis noen vil være med på det er de hjertelig velkommen til å bidra inn til fellesskapet. Men intriger, suring, baksnakking og drama, det er livet rett og slett for kort til å holde på med.

Mannen velger oss, det er fint. Så får eksen seile sin egen sjø og barna har hun ødelagt på egenhånd. 

Gjør det som føles rett ut for deg, ts.

Anonymkode: 0b8cd...4b2

Mannen har med å bli sammen med en som deg mistet sine egne barn! Istedenfor en tenke på det som sutring osv nyordet du begynne å tenke på hva du kan bidra med for at barna skal ha lyst til å gjøre ting sammen med dere. Stakkars barn!!!!

Anonymkode: ae77a...911