Barna hans hater meg

[AnonymBruker]

Vi er i 40 årene. Vært sammen i 2 år og han og kona skilte lag et år før vi ble sammen. Barna hans (14,17 og 18 år) var imot bruddet og deres mor tok det svært tungt. Derfor er de så lojal mot henne. Hun prater svært negativt om meg (fitte, hore osv) og barna hater meg naturlig nok.

De vil ikke komme til faren om jeg er der osv. Men han prøver heller ikke å få oss til å bli kjent. De sitter og prater stygt om meg, men forlanger samtidig penger og sjåførtjenester fra han. Han setter ikke ned foten eller prøver å få de til å mykne opp ifh til oss. Da har det også blitt slik at han aldri ber meg med på ting som han gjør sammen med dem. De drar på kino, pizza, fisketurer, samles til fotballkamper osv. Jeg og mine barn blir aldri bedt med. 

Den yngste blir konfirmert neste år og jeg blir nok ikke bedt med da heller. Blir aldri bedt med i familiesammenkomster eller til venner av han. De eneste han tar meg med til er våre felles venner.

Han ønsker å flytte sammen, men jeg ser da for meg at barna slutter å komme til han (minste har han 50/50) og at han da vil ha et separat liv med sine som jeg ikke er en del av, slik som nå.

Hva bør jeg gjøre her? Hva bør jeg si?

 

 

Anonymkode: 4c845...aee

[Snok1]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva bør jeg gjøre her? Hva bør jeg si?

Svaret gir seg selv. Det er ikke plass til deg i livet hans.

[AnonymBruker]

Ungene (og moren deres) har nok et sterkt ønske om at de skal flytte sammen igjen, og der har du kommet i veien. 

Dermed hater de deg, og jeg skjønner jo de på en måte også. Likevel kan de ikke bestemme følelsene til faren sin.

Den eneste muligheten er at de blir kjent med deg, og at faren deres tar grep i forhold til det, - at du er kjæresten hans nå og at forholdet til moren deres er over. 

Han må gi klar beskjed om det, om han skal beholde deg. 

Anonymkode: 0405f...aef

[AnonymBruker]

Herregud. For et forbilde hun er for barna 😵‍💫 stakkars unger

Anonymkode: 1b5b3...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi er i 40 årene. Vært sammen i 2 år og han og kona skilte lag et år før vi ble sammen. Barna hans (14,17 og 18 år) var imot bruddet og deres mor tok det svært tungt. Derfor er de så lojal mot henne. Hun prater svært negativt om meg (fitte, hore osv) og barna hater meg naturlig nok.

De vil ikke komme til faren om jeg er der osv. Men han prøver heller ikke å få oss til å bli kjent. De sitter og prater stygt om meg, men forlanger samtidig penger og sjåførtjenester fra han. Han setter ikke ned foten eller prøver å få de til å mykne opp ifh til oss. Da har det også blitt slik at han aldri ber meg med på ting som han gjør sammen med dem. De drar på kino, pizza, fisketurer, samles til fotballkamper osv. Jeg og mine barn blir aldri bedt med. 

Den yngste blir konfirmert neste år og jeg blir nok ikke bedt med da heller. Blir aldri bedt med i familiesammenkomster eller til venner av han. De eneste han tar meg med til er våre felles venner.

Han ønsker å flytte sammen, men jeg ser da for meg at barna slutter å komme til han (minste har han 50/50) og at han da vil ha et separat liv med sine som jeg ikke er en del av, slik som nå.

Hva bør jeg gjøre her? Hva bør jeg si?

 

 

Anonymkode: 4c845...aee

Når han ikke har ryggrad, og ikke klarer å sette grenser-så forstår jeg ikke at du ønsker å være en del av det der. Hvorfor?

Anonymkode: 05493...a4e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner faktisk barna veldig godt. Og det høres ut som om far har så dårlig samvittighet at  han lar dem holde på. 
Men selv om man kan forstå barna så er det ikke dermed sagt at det er riktig at dette får fortsette. 
At behovet for å hate deg er stort i starten er ikke det sammen som at det skal få fortsette i det uendelige. 
Her må far tørre å ta praten med ungene og forklare opp og med på ting, for hvis ikke er dette forholdet ikke levedyktig 

Anonymkode: 19105...55c

[AnonymBruker]

Hadde ikke orket å «leke familie» med en sånn fyr, med en slik eks og med slike unger. 
 

Hadde ikke involvert mine egne barn i en krig som de heller ikke har bedt om. 
 

Hadde ønsket ham hell og lykke til videre. 

Anonymkode: 3724d...495

[AnonymBruker]

Ting har antagelig kommet voldsomt på barna og når x kona i tillegg snakker deg ned så mye så vokser det jo enda mer hos barna. 

Det jeg ikke helt skjønner er at en tenker å involvere seg mer med de. De ønsker ikke det nå, kanskje de ikke er klar. At pappaen snakker om å flytte sammen mener jeg er et skritt i helt feil retning. Er faktisk ganske hjernedødt.

Jeg hadde selv holdt en avstand til barna, la ting roe seg. Nå er de ungdommer, en alder som kan være vanskelig. Når barna er voksne blir det litt annerledes.

Forsøker pappaen å snakke med de? En ting å snakke om det de opplever er vanskelig, men han bør sette foten ned når det gjelder å snakke stykt om deg.

Anonymkode: dc121...7c5

[AnonymBruker]

De er for store til at du får noen annen plass i livet deres enn pappas kjæreste nå uansett. At han i det hele tatt tenker tanken å flytte sammen viser jo at han null innsikt i hvordan dette er for både deg og ungene, det må jo i så fall bli om 4-6 år.

Skal de ha et forhold til deg «svikter» de moren, hvorfor skulle de gjøre det? At du tenker du kunne kommet i konfirmasjonen forstår jeg ikke, skal konfirmanten måtte forholde seg til krigen mellom far og mor den dagen?

At mor snakker slik om noen foran barna gjør henne selvfølgelig til en elendig rollemodell, man kan bare håpe at de skjønner litt mer når de blir eldre. Folk som bruker ungene i krigen mot eksen er dårlige foreldre. 

Anonymkode: 8a9f2...18c

[Daria]

Problemet her hverken barna eller eksen, men ham som tilsynelatende ikke ser eller møter hverken dine eller barnas behov eller gjør noe for å endre situasjonen. Etter to år vil han neppe endte seg - spørsmålet er hvor lenge du vil fortsette å ha det sånn? Og hvordan har dine barn det i dette?

[AnonymBruker]

Hvordan er det han egentlig tror at det kommer til å fungere? 

Anonymkode: 36200...17b

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (23 minutter siden):

Svaret gir seg selv. Det er ikke plass til deg i livet hans.

Hvorfor ikke? Han kan da være med Ts når han ikke har barna, altså 50% av tiden. De bør derimot ikke flytte sammen med det første og far bør holde en veldig lav profil med forholdet rundt barna. 

Når mor snakker såpass stygt tror jeg det kan være vanskelig for far å nå gjennom, og hvis han skal gjøre det, så er i hvert fall ikke det rette å pushe dem til å være mer sammen med deg! Det riktige å gjøre her er å stille opp og være en god far og ta tiden til hjelp. Forhåpentlig vil barna da etterhvert se at far er trygg og stabil og at mor er bitter og ugrei. Det er ikke noe quick fix på dette, dere må bare ta tiden til hjelp og være kjærester uten å blande inn barna hans enn så lenge. 

Anonymkode: efb06...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Vi er i 40 årene. Vært sammen i 2 år og han og kona skilte lag et år før vi ble sammen. Barna hans (14,17 og 18 år) var imot bruddet og deres mor tok det svært tungt. Derfor er de så lojal mot henne. Hun prater svært negativt om meg (fitte, hore osv) og barna hater meg naturlig nok.

De vil ikke komme til faren om jeg er der osv. Men han prøver heller ikke å få oss til å bli kjent. De sitter og prater stygt om meg, men forlanger samtidig penger og sjåførtjenester fra han. Han setter ikke ned foten eller prøver å få de til å mykne opp ifh til oss. Da har det også blitt slik at han aldri ber meg med på ting som han gjør sammen med dem. De drar på kino, pizza, fisketurer, samles til fotballkamper osv. Jeg og mine barn blir aldri bedt med. 

Den yngste blir konfirmert neste år og jeg blir nok ikke bedt med da heller. Blir aldri bedt med i familiesammenkomster eller til venner av han. De eneste han tar meg med til er våre felles venner.

Han ønsker å flytte sammen, men jeg ser da for meg at barna slutter å komme til han (minste har han 50/50) og at han da vil ha et separat liv med sine som jeg ikke er en del av, slik som nå.

Hva bør jeg gjøre her? Hva bør jeg si?

 

 

Anonymkode: 4c845...aee

Du må nok innse at dette forholdet ikke er liv laga.  Ingen er tjent med å leve sånn. Hadde aldri orket, selv hvor glad jeg var i fyren. Dette kommer til å slite dere ut.

Anonymkode: f6f2b...287

[AnonymBruker]

Vanskelig alder..!

Far må sette ned foten når han snakker stygt om deg. Men også ha forståelse for hvor kjip situasjon de er i. Det kan virke som det er mange samtaler som bør tas her, som ikke er tatt. Mor gjør det ikke noe bedre her.. men du kan ikke vinne mot mor. Har hun bestemt seg for at du er satan, ja så må jo nærmeste barna bryte med egen mor for og være på din side. 

Altså, noen ganger blir det nesten litt sånn at stemor aldri får et spesielt tett forhold til stebarn, når de har blitt såpass store. Kanskje når de er voksne så kan det bli fint og sivilisert og dere får feiret mer høytider sammen og godt forhold til stebarn og barnebarn osv. Men en fjortis som hater deg? Lykke til.. ville ikke gått i den konfirmasjonen, og ville heller ikke flyttet sammen enda. Det er noe som må repareres i det forholdet der først. Og barna må tas på råd. Eller kanskje det egentlig er eksen han må skvære opp med. Få henne med på å ikke bruke barna som brikker mellom dem.

Anonymkode: 3fcaf...85d

[Callisto83]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

 

Hva bør jeg gjøre her? Hva bør jeg si?

 

 

Anonymkode: 4c845...aee

Vil du egentlig være i et slikt forhold? Sånn for din egen del? 

[AnonymBruker]

Fyf... for en heks hun moren høres ut som, og for en tøffelhelt din kjæreste er hvis han lar dem holde på på det viset. Man kan ikke tvinge noen til å like deg, men å be dem slutte å snakke dritt om deg skulle bare mangle. Så her bør du be kjæresten din stille opp for deg på det punktet. Om ikke annet for å oppdra sine egne barn til å oppføre seg som folk.

Anonymkode: e0326...f71

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal ikke du i konfirmasjonen til et barn som ikke kjenner deg/ikke liker deg! Hvorfor skulle du vært der? Det er jo barnets dag, ikke en dag for pappa å vise frem sin nye kjæreste. 

Jeg skjønner ikke hvorfor barna hans er et issue i det hele tatt. Kan ikke du treffe faren når han ikke har barn? Tenåringer har neppe bruk for en reserveforelder,  men å få ha pappa for seg selv den delen av tiden de er med ham.

Hva ønsker egentlig du? Hvorfor er det så viktig å bli integrert med hans barn? Og hvorfor vil du blande dine egne barn inn i det der? Kan ikke du feriere med dine barn og han med sine? Det er da det eneste fornuftige med mindre det er barn som digger å være sammen.

Anonymkode: 73b1c...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selvfølgelig skal ikke du i konfirmasjonen til et barn som ikke kjenner deg/ikke liker deg! Hvorfor skulle du vært der? Det er jo barnets dag, ikke en dag for pappa å vise frem sin nye kjæreste. 

Jeg skjønner ikke hvorfor barna hans er et issue i det hele tatt. Kan ikke du treffe faren når han ikke har barn? Tenåringer har neppe bruk for en reserveforelder,  men å få ha pappa for seg selv den delen av tiden de er med ham.

Hva ønsker egentlig du? Hvorfor er det så viktig å bli integrert med hans barn? Og hvorfor vil du blande dine egne barn inn i det der? Kan ikke du feriere med dine barn og han med sine? Det er da det eneste fornuftige med mindre det er barn som digger å være sammen.

Anonymkode: 73b1c...b25

Ts sier jo at fyren vil flytte sammen. Skal hun da rømme sitt eget hjem fordi huk ikke kan være i samme rom som hans gsnske så store barn?

Anonymkode: e0326...f71

[AnonymBruker]

Her er det alle parter som har skyld.

at bruddet gikk tungt inn på barna burde blitt respektert av både du og far- gikk dere litt for fort frem?

ingen ungdommer har lyst å ha «bonusforelder» når det er sårt at mor og far ikke er sammen mer.

far må stramme seg opp å si ifra hvordan man omtaler andre mennesker.

du burde gi dem rom å backe ut når far har barna.

barna bør også akseptere at livet går videre og både far og mor fortjener å være lykkelig selvom di ikke skal trenge å forholde seg til nye parter. Di er snart voksne.

barnemor er usmakelig og skulle hatt et par smekk for måten hun oppfører seg.

 

Anonymkode: f7f16...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg skjønner faktisk barna veldig godt. Og det høres ut som om far har så dårlig samvittighet at  han lar dem holde på. 
Men selv om man kan forstå barna så er det ikke dermed sagt at det er riktig at dette får fortsette. 
At behovet for å hate deg er stort i starten er ikke det sammen som at det skal få fortsette i det uendelige. 
Her må far tørre å ta praten med ungene og forklare opp og med på ting, for hvis ikke er dette forholdet ikke levedyktig 

Anonymkode: 19105...55c

Du skjønner barna🤯 Hadde barnet til min kjæreste sagt slik om meg hadde han fått kraftig tilsnakk av far. Her setter kjæresten min meg høyt. Dette er også store barn, stakkars foreldre med slike drittunger. Kanskje ikke så rart med den moren de har🤮

Hadde slått opp tvert om ikke far beskyttet meg. Bør du faktisk gjør...

Anonymkode: cdd37...f39