Er livet til bare for jobb og penger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette! 

At folk tror at uføretrygd eller andre stønader er eneste alternativ for å tjene egne penger uten å stå i jobb, sier mye om hvor fastlåst mange er i det tradisjonelle tankemønsteret rundt jobb og inntekt.

Anonymkode: 89af0...4c3

Da er det arv, rik kjæreste og slikt. 

Anonymkode: 0f991...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Målet er å jobbe 0. Absolutt 0, annet enn det en selv finner for godt å drive med.

Anonymkode: 0fc9d...8cc

Forsiktig med hva du ønsker deg, du kan få det. 

Anonymkode: 1a889...777

[AnonymBruker]

Samtidig har vi tilgang til mye tidligere generasjoner knapt kunne drømme om. Varmt og rennende vann i dusjen, en myk seng, mat uansett årstid, god helsehjelp for de fleste som vaksiner, operasjoner om noe går galt, mor og barn overlever stort sett. Vi kan forflytte oss lagt raskere enn før og det åpner mange nye muligheter. Det er mye å ta for gitt her. 
 

Jeg kan godt se på min bestemor og forherlige den lille delen av hennes hverdag som var å saft/sylte med barnebarn, bake og tid til både kaffebesøk og en middagslur. Men da glemmer jeg vel også at hun tok seg av syke, eldre i familien uansett om det passet eller ei, laget mat til alle gårdsguttene, knapt tok seg råd til en kjole i året og stod opp i otta for å mate dyr da de var en del av gården.

 

Ville ikke byttet for alt i verden. Nå er jeg god innen den profesjonen jeg har, jeg får lov til å fokusere på den, tjene til livets opphold ved å gjøre det og bli skikkelig god til nettopp det. Det betyr ikke at det ikke er krevende til tider, at det alltid er optimalt til tider. Forventet kunnskap fra meg er skyhøy sammenlignet med mine besteforeldre. Det mentale stresset er en helt annen verden. Jeg har samme yrke som min bestefar, så jeg vet. Men heller det,  enn å leve livet basert på hvilket behov du må dekke for den gjengen du med flaks eller uflaks ble født inn, uavhengig hva du ønsker eller god til. 

Anonymkode: 679c2...f34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg jobber 100% og nedprioriterer verken familie eller helse. Og har også bidratt med veldedighet så jeg har faktisk også bidrat til et bedre samfunn i tillegg.

Det du skriver viser hvor priviligert du er.

 

Anonymkode: a1c95...dbd

Så god person du er da. Andre som ikke bidrar så mye er vel fæle onde peroner🙄

Anonymkode: cf66c...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi mennesker er skapt til å jobbe. Men ikke alle evner å finne et yrke de trives i. 

Tenk på i skikkelig gamledager, da de sto på fra fem om morgenen til dagslyset forsvant. Fjøs, fiske, vask av klær i bekken, lage alle klær selv, 8 unger.... De som var ansatt et sted, jobbet 6 dager i uken, uten noen rettigheter. 

Vi har det helt fantastisk godt, og nordmenn har mer ferie og goder enn de fleste. 

Anonymkode: af3b6...0d6

Men da jobvet dem for sin familie ikke andre utakknemlige fremmede er mer mening i å jobbe for sitt liv enn andre som du aldri møter

Anonymkode: cf66c...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke gi mat til barna heller? Ok. 

Anonymkode: 0f991...5d3

Poenget er, som du ikke skjønner, at man bestemmer selv over livet sitt. Har du valgt å få barn så må du selvfølgelig betale for de. Jeg har selv valgt å ikke ha barn, leve billig og ha mye mer fritid enn lør- søn. Hamsterhjulet passet ikke meg. Folk som er bitre over å leve A4- liv er noe av det styggeste jeg vet. Dere har selv valgt det. 

Anonymkode: 43b02...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Forsiktig med hva du ønsker deg, du kan få det. 

Anonymkode: 1a889...777

Og hva ville vært problemet med å oppnå det?

Anonymkode: 0fc9d...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette! 

At folk tror at uføretrygd eller andre stønader er eneste alternativ for å tjene egne penger uten å stå i jobb, sier mye om hvor fastlåst mange er i det tradisjonelle tankemønsteret rundt jobb og inntekt.

Anonymkode: 89af0...4c3

Et antall av disse 250000 har definitivt skjønt det. Men det er nok en del ulykkelige skjebner blant dem også.

Anonymkode: 0fc9d...8cc

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (7 timer siden):

Man jobber ca 235 dager á 8 timer som er 1880 timer, mens året har 365 dager á 24 timer som utgjør 8760 timer.
Man jobber altså litt over 20% av tiden mens man er i yrkesaktiv alder.

Ser man over hele livsspennet, kan man grovt sett tenke at man blir 80 år og er yrkesaktiv i 40 av dem.

Bruker man dette perspektivet vil man se at man jobber 10% av livet.

Jeg håper for alle at livet er mer enn jobb.

Nå er mesteparten av fritiden mens man sover, så da er vi oppe i 2920 timer hvis man sover 8 timer i døgnet. Har du barn og hjem som skal holdes i sjakk, så går det en del timer der også i året riktignok individuelt. 

Hvis man jobber 8–16 hver dag, så hente barn i bhg og skole. Matlaging, lekser, fritidsaktiviteter for barna. Vaske klær, henge opp for de uten tørkeproblemer, brette og legge bort klær tar tid. Så skal huset holdes i orden, tiden går. Barna er kanskje i seng rundt 20-21 av henging av alder, noen tidligere også selvfølgelig.

Så kommer helgen hvor du kanskje skal besøke noen eller få besøk. Kanskje fikse og ordne ting du har har rukket tidligere i uken. Helgen raser av gårde, så er Mandag der igjen.

Det perspektivet ditt holder ikke fordi det er mye mer jobb hjemme og med barn som du ikke har tatt med. Det er dette som er hamsterhjulet og veldig mange er gjennomsliten.

Jeg jobbet frem til jeg ble 50, da ble jeg syk og endte med ufør. Selv om jeg er varig syk, så er livet mitt mye bedre nå. 

Arbeidslivet har blitt ett rotterace og verkebyller det bli med årene. Nå skal det bli mye vanskeligere å få sykmelding og garantert ikke enklere å få en uføre grad heller. Jeg er så glad jeg allerede er avklart til 100% ufør for det er ikke sikkert jeg ville fått det om noen år med reglene som nå er.

Anonymkode: 3c8e1...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det meste er ikke så "enkelt" og fort gjort som du sier.

Anonymkode: 1daa5...2ff

Sitèr meg på der jeg har skrevet at det er enkelt og fort gjort.

Anonymkode: a1c95...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Så god person du er da. Andre som ikke bidrar så mye er vel fæle onde peroner🙄

Anonymkode: cf66c...8cf

Wow, du må være ekstremt bitter og misunnelig for å klare å tolke innlegget mitt slik. 

Anonymkode: a1c95...dbd

[Snok1]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Nå er mesteparten av fritiden mens man sover, så da er vi oppe i 2920 timer hvis man sover 8 timer i døgnet. Har du barn og hjem som skal holdes i sjakk, så går det en del timer der også i året riktignok individuelt. 

Hvis man jobber 8–16 hver dag, så hente barn i bhg og skole. Matlaging, lekser, fritidsaktiviteter for barna. Vaske klær, henge opp for de uten tørkeproblemer, brette og legge bort klær tar tid. Så skal huset holdes i orden, tiden går. Barna er kanskje i seng rundt 20-21 av henging av alder, noen tidligere også selvfølgelig.

Så kommer helgen hvor du kanskje skal besøke noen eller få besøk. Kanskje fikse og ordne ting du har har rukket tidligere i uken. Helgen raser av gårde, så er Mandag der igjen.

Det perspektivet ditt holder ikke fordi det er mye mer jobb hjemme og med barn som du ikke har tatt med. Det er dette som er hamsterhjulet og veldig mange er gjennomsliten.

Jeg jobbet frem til jeg ble 50, da ble jeg syk og endte med ufør. Selv om jeg er varig syk, så er livet mitt mye bedre nå. 

Arbeidslivet har blitt ett rotterace og verkebyller det bli med årene. Nå skal det bli mye vanskeligere å få sykmelding og garantert ikke enklere å få en uføre grad heller. Jeg er så glad jeg allerede er avklart til 100% ufør for det er ikke sikkert jeg ville fått det om noen år med reglene som nå er.

Anonymkode: 3c8e1...440

Så vi er enige i at arbeidslivet ikke er problemet. Det er alt det andre vi gjør i tillegg og som vi lett kan velge vekk. 
 

Altså, arbeidslivet av idag er generelt IKKE et rotterace. Gjør en transversell analyse av hvordan arbeidslivet i Norge er i forhold til andre land, eller en longitudinell analyse av hvordan arbeidslivet i Norge er idag i forhold til hvordan det har vært opp gjennom historien.
Du skulle fått muligheten til å forsøke en uke som fystikkpike, tømmerfløter eller skipsklinker, så ville du fått sunnere perspektiver på hvordan dagens arbeidsliv er. 

Endret 6. juni av Snok1

[AnonymBruker]

Ser mange skriver at man må være perfekt. Til info, perfekte mennesker finnes ikke. Ingen er perfekte på alle måter, alle områder eller hele livet. Tror heller ikke barn prioriterer på at foreldrene må være det de selv tror er perfekt.  Det at en tror en må være noe som i utgangspunktet er uoppnåelig, må en kanskje skylde på seg selv. Endre tankegangen litt, så blir mye lettere. Å jobbe for livets opphold har mennesker gjort siden tidenes morgen, de fulgte bare ikke klokka, de jobbet etter sollyset, men de jobbet ofte med livet som daglig innsats. 

Anonymkode: 818c6...e67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Men da jobvet dem for sin familie ikke andre utakknemlige fremmede er mer mening i å jobbe for sitt liv enn andre som du aldri møter

Anonymkode: cf66c...8cf

Mnåja. Litt historieløst. De var husmenn, altså de leide jorda. De jobbet på fabrikker. På andre sine fiskebåter. Som tjenestefolk. 

Og så måtte de betale skatt, de også. Og bidra til legd-systemet, hvor de som ikke hadde familie eller familien var for fattig til å ta seg av dem, ble sendt rundt på gårdene på rundgang. https://snl.no/legd

https://www.norgeshistorie.no/undervisningsopplegg/1800-tallet/U1520-Familie i historien-et husmannsliv

https://historier.no/historier/litt-om-torskefisket-i-lofoten-pa-1600-tallet/

 

Anonymkode: 2fc45...dbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Men da jobvet dem for sin familie ikke andre utakknemlige fremmede er mer mening i å jobbe for sitt liv enn andre som du aldri møter

Anonymkode: cf66c...8cf

Folk flest slet for andre, og hadde fint lite selv. Bodde elendig, ble behandlet elendig og barna deres døde som fluer. Noen svært få var rike, storparten var lutfattige.

Anonymkode: 818c6...e67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Poenget er, som du ikke skjønner, at man bestemmer selv over livet sitt. Har du valgt å få barn så må du selvfølgelig betale for de. Jeg har selv valgt å ikke ha barn, leve billig og ha mye mer fritid enn lør- søn. Hamsterhjulet passet ikke meg. Folk som er bitre over å leve A4- liv er noe av det styggeste jeg vet. Dere har selv valgt det. 

Anonymkode: 43b02...558

Jeg er helt enig med deg, selv om jeg har to barn. Det var nå mitt eget valg, det hjelper ikke å surne over andres fritid når de valgte det bort og jeg ikke gjorde det. Så kan vi alltids som samfunn forsøke å gjøre best mulig, mye kan sikkert gjøres bedre. Men jeg synes lite om det negative fokuset fokuset som er i dag. Ja, du må jobbe hvis du vil ha de godene. Okei.
 

Jeg er glad folk tar en utdannelse. Da jeg fikk HELLP så gikk det faktisk bra. Fordi noen satt timesvis på skolebenken og var på jobb den kvelden. Kvinnehelse forskes på, fordi vi nå deltar i samfunnet og da blir det anerkjent som viktig. Utdanning var mulig, fordi vi har barnehager, lånekasse  og vi blir satset på. Blir en syk, har vi i hvert fall et system, selv om det ikke alltid fungerer optimalt. Jeg synes ikke det er en syk kultur. Tvert i mot ser jeg et forsøk på å  samkjøre ressursene, slik at de som er best egnet er på riktig oppgave. Ikke basert på hvilken familie du ble født inn i, men ut fra hva du faktisk kan bidra med. Optimalt blir aldri et samfunn, det består nå engang av mennesker, vi gjør feil, vi kan være naive, noen er grådige. 

Anonymkode: 679c2...f34

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (42 minutter siden):

Så vi er enige i at arbeidslivet ikke er problemet. Det er alt det andre vi gjør i tillegg og som vi lett kan velge vekk. 
 

Altså, arbeidslivet av idag er generelt IKKE et rotterace. Gjør en transversell analyse av hvordan arbeidslivet i Norge er i forhold til andre land, eller en longitudinell analyse av hvordan arbeodslivet i Norge er idag i forhold til hvordan det jar vært opp gjennom historien.
Du skulle fått muligheten til å forsøke en uke som fystikkpike, tømmerfløter eller skipsklinker, så ville du fått sunnere perspektiver på hvordan dagens arbeidsliv er. 

Selvfølgelig er arbeidslivet ett problem. Myndighetene ønsker at det skal fødes flere barn for at på sikt vil de bidra med arbeidskraft og skatter. Du må ikke tru myndighetene bare synes barn er søte og morsomme. Hadde myndighetene fått bestemme så hadde de helst sett at alle barn var gratis for de frem til de begynte å jobbe og skatte. Det samme med uføre og pensjonister. Nå skatter riktignok uføre og pensjonister, men for myndighetene er de bare en utgiftspost de gjerne skulle eliminert.

Jeg klar over hvordan folk arbeidet i gamle dager som f.eks. fyrstikkpike, tømmerfløting og andre krevende jobber. Har selv kjent ei som jobbet fra 6-18 6 dager i uken. Hun hadde også barn, men ingen barnepasser annet enn at eldste passet de yngste. Midt på dagen hadde hun 1 time fri, da hastet hun til butikken og kjøpte mat. Så gikk hun hjem og stelte barna og gjorde klar middagen til kok. Deretter hastet hun tilbake til jobb igjen. Dette gjorde hun i veldig mange år. Mannen hennes var på sjøen flere måneder i slengen. Da siste barnet flyttet hjemmefra så sluttet mannen på sjøen og hun gikk ned i stilling.  De gledet seg til å bli pensjonister og endelig kunne leve livet.  Mannen døde 6 uker før pensjonstiden. Hun fikk hjerneslag med halvsidig lammelse og afasi 1 år før pensjonstiden. Hun havnet på sykehjem og ble der til hun døde. Ikke én dag fikk de som pensjonister.

Sånn sett er det nok enklere i dag, men det er allikevel ett rotterace i arbeidslivet. Jobben jeg hadde var tung og krevende. Ingen tunge løft, men ett enormt stort ansvar for andres liv. Det var stadig større krav til effektiv utførelse, noe som på sikt kunne gått utover andre uskyldige intetanende mennesker. På en måte er jeg nesten glad for å ha blitt syk, så jeg slipper rotteracet lenger. Å begynne ny utdannelse i alder av 50 var ikke aktuelt. Jeg hadde gjort min innsats med å sette barn til verden og jobbet i mange år fulltid. Nå høster jeg goder av hva jeg har bidratt med og jeg skammer meg ikke over det.

Anonymkode: 3c8e1...440

[AnonymBruker]

Kjenner på dette selv, er nå 45 og orker ikke dette i 25 år til. Vinner jeg ikke jackpot i lotto snart så vet jeg ikke hva jeg gjør 

Anonymkode: c6ee0...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kjenner på dette selv, er nå 45 og orker ikke dette i 25 år til. Vinner jeg ikke jackpot i lotto snart så vet jeg ikke hva jeg gjør 

Anonymkode: c6ee0...283

En må være kreativ, tenke utenfor boksen og søke andre løsninger.

Anonymkode: 0fc9d...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

🔺

Og her sykliggjøres spøsmålet som er helt reelt.

Anonymkode: fda66...d36

Jeg sykeliggjør ingenting. Jeg kommenterer bare det som faktisk blir skrevet i innlegget.

Jeg mener fortsatt at man har et eget ansvar for hvordan man legger opp livet sitt, og hvilke valg man tar underveis. Det betyr ikke at alt er enkelt, eller at alle har like forutsetninger, men at man likevel må forholde seg til de rammene man har.

Samtidig synes jeg det er viktig at man kan uttrykke at man er sliten eller ikke har overskudd uten at det automatisk blir tolket som noe “sykelig” eller feil ved personen. Det er en ærlig beskrivelse av egen situasjon, ikke en diagnose eller en påstand om at noe er galt.

Anonymkode: 526a4...ef0