Er livet til bare for jobb og penger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette er jo i ens eget hodet, altså noe man innbiller seg og legger opp til selv. Jeg har aldri følt på press på noen områder. Ikke som barn. Ikke som ungdom. Ikke som voksen. Jeg har kjørt mitt eget løp, og brukt den verktøykassa av visdom som jeg har opparbeidet meg i livet. Har aldri opplevd noe negativt ved å ikke følge strømmen.

Jeg har heller ikke sosiale medier som Instagram og Tik Tok. Kun Snapchat og Messenger. Det er ingen som bryr seg.

Alle er kun opptatt av seg selv. Ikke hvor mye du presterer, hvor veltrent du er, hvor hardt du jobber eller hvordan hjemmet ditt ser ut. Presset kommer innen ifra.

Anonymkode: 89af0...4c3

Enig. 

Anonymkode: 0f991...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, for mange av oss består livet av mye gøy, som hobby, venner, god mat, familie, kjæledyr, festivaler, ferie, dra på hytta, gå på fjellet, klemmer, orgasmer, blomsterduft i juni og nye opplevelser. Og hvile og ro.

Akkurat nå ligger jeg litt rett ut og og har nettopp vært i dusjen etter en litt treig morgen, etter lang dag med korkonsert og avslutningsmiddag i koret i går. Det blir litt mat og husarbeid før jeg drar ut på frivillig arbeid på festival, så møte kjæresten min. I morgen skal jeg i kirka, i bursdag og på en annen hobby. Mandag er det trening etter jobb, tirdag jobb, trening og hobby osv. Og snart sommerferie...

Anonymkode: 15138...af3

For mange? Nei. De fleste driver ikke med hobby, venner og festivaler daglig. 

Anonymkode: 0f991...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ingen som benekter at Norge er et priviligert land å bo i. Men du hopper over noe vesentlig.

Norge er også et av verdens mest individualiserte samfunn. Mange bor alene, familier er spredt, naboer kjenner knapt hverandre, og ensomhet er et reelt problem. Du kan ha fullt kjøleskap, Netflix og tak over hodet, og likevel mangle nærhet, fellesskap og mening.

Mange lever under et konstant prestasjonspress, man skal lykkes på jobb, være veltrent, ha et perfekt hjem, reise, være sosial og samtidig være lykkelig. Det er ikke rart at noen opplever livet som tungt.

At mennesker stiller spørsmål ved meningen med livet betyr ikke at de er bortskjemte, det betyr bare at menneskelige behov handler mer om mat, internett og materielle goder.

Jeg betaler mye skatt, det vil dekke sykehusregningene mine ved alvorlig sykdom.

Jeg betalte utdannelsen min selv, ved å ta opp studielån.

Jeg betaler tannlegen min selv, jeg fikk dekket 1000 kr av Helfo da utgiftene kom opp i 35.000

Jeg betaler egenandeler hos legetjenester i det offentlige, dersom det er akutt behov og noe haster må jeg betale mer hos private aktører, da blir ingenting dekket.

Jeg har alltid betalt egne skolebøker.

Da jeg gikk gjennom en livskrise fikk jeg så og si ingen støtte, NAV gav meg lån jeg tilbakebetalte og opptrådte ufint.

Advokat har jeg betalt selv.

 

Man kan være takknemlig for å bo i Norge, og samtidig erkjenne at Norge kan oppleves som kaldt, dømmende, ensomt og fremmedgjørende.

Anonymkode: fda66...d36

Og det er helt supert 

Anonymkode: 0f991...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Enig. 

Anonymkode: 0f991...5d3

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og det er helt supert 

Anonymkode: 0f991...5d3

Hilsen Herr eller Fru Individualist Deluxe.

Anonymkode: 02764...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ts her men det er jo ikke lov i norge  blant kvinner å leve et billigt liv for det er jo egoistisk mot barna🙄

Anonymkode: cf66c...8cf

Gjør som du vil. Om du vil falle for gruppepress er jo helt opp til deg selv. 

Anonymkode: 1a889...777

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Hilsen Herr eller Fru Individualist Deluxe.

Anonymkode: 02764...f24

ELSKER kallenavnet! Takk 😁

Anonymkode: 0f991...5d3

[AnonymBruker]

Penger er viktig for å bli fri. 

Tenk å kunne jobbe gradert eller være sesongarbeider f.eks. 

Leve enkelt, ikke sløse, ikke bytte kjøkkenninredning hvis dan fikses/males. 

Du kan spare store summer på å leve enklere. Har du stor enebolig/leilighet, selg den og få tak i noe mindre f eks.

Anonymkode: d6b43...f1d

[Snok1]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

à, ikke á.

 

Anonymkode: 02764...f24

Haha, takk! Jeg vurderte faktisk â. ☺️

[Roci]

Vi er ulike - jeg er i midten av 50-årene og har jobbet i ulike stillinger på samme arbeidsplass i snart 30 år, og liker meg godt på jobb😊 Gode kollegaer, menneskekontakt, for det meste arbeidsoppgaver som jeg trives med - og jeg kan gå hjem kl. 15.30 og trenger ikke jobbe overtid eller ta jobben med meg hjem🙂 Har tatt utdanning ved siden av full jobb og også hatt tid til fritidsaktiviteter, venner og familie. Nå har vi ikke barn, og det hjelper sikkert,i tillegg til at vi bor på et lite sted og kan gå til jobben på 10 min🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ts her men det er jo ikke lov i norge  blant kvinner å leve et billigt liv for det er jo egoistisk mot barna🙄

Anonymkode: cf66c...8cf

Sier hvem? 

Men altså, et samfunn er avhengig av innsats for å gå rundt. Selv i et jeger-sanker-samfunn måtte man bidra til fellesskapet på en eller annen måte. Skatt eller en eller annen form for avgift for å kunne nyte godt av det fellesskapet har alltid eksistert. Man har "aldri" kunnet leve i et vakum og bare gjøre det man har lyst til.

Så for å sette det på spissen, enten må man jobbe for å tjene penger til det man forbruker og nyter godt av, eller så må man jobbe med å skaffe de godene selv dvs bruke sin egen tid og innsats som kapital direkte. Sånn har det alltid vært. 

Den siste muligheten er å bare leve av andres innsats, og i det moderne samfunnet så er det laget ordninger for at de som ikke har mulighet til å bidra, kan overleve. I andre samfunn har ikke den siste gruppen noe valg, enten må de yte eller så er de avhengige av familie eller venner for å eksistere.

Det fremstår som at det er en økende andel som helst vil være i den siste gruppen, og bare nyte. Ikke fordi de må, men fordi de kan.

Ekstrem-versjonen av "den hjemmeværende husmoren" er den historieløse og skumle konstruksjonen som ofte er propoganda fra misogyniske, anti-kvinnelige grupper, som mener at kvinnens plass er i hjemmet med barna, og spiller på en romantisk illusjon av noe som knapt har eksistert. Kun i noen ganske få milliprosent av historien, dvs de siste tiårene.

Skal ikke mye hjernekapasitet til for å innse at den "hjemmeværende" husmoren ikke var flagrende kjoler og lykkelige barn, men en hardtarbeidende kvinne. Som ikke hadde innlagt vann og kloakk, laget mat på en varm og farlig vedfyrt komfyr og ikke en induksjonsovn, måtte lage og holde alt av klær ved like selv, og som kokte tøybleier på komfyren. Tre måltider for dag, barnestell, hus, hage og gårdsdrift, døgnet rundt hele året rundt. Og uten sikker prevensjon. 

Så det er ikke noe som hindrer deg i å tre ut av arbeidslivet, men da må du være forberedt på at det kan koste på flere måter. Da må du bruke innsats på å forsørge deg selv på annet vis. Og velge å overse at vi som bidrar, ser litt ned på deg dersom du ikke bidrar på noen måte til samfunnet, om enn bare i form av frivillig arbeid, når du bruker veier, helsevesen, renovasjon, strøm, kloakk, alle de tingene vi tar for gitt men som faktisk krever ganske mye for å ha. Bare å ta en titt på hva som skjer med et samfunn når renovasjonen svikter. Noen som sa søppelberg?

 

Anonymkode: 2fc45...dbc

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (2 timer siden):

Man jobber ca 235 dager á 8 timer som er 1880 timer, mens året har 365 dager á 24 timer som utgjør 8760 timer.
Man jobber altså litt over 20% av tiden mens man er i yrkesaktiv alder.

Ser man over hele livsspennet, kan man grovt sett tenke at man blir 80 år og er yrkesaktiv i 40 av dem.

Bruker man dette perspektivet vil man se at man jobber 10% av livet.

Jeg håper for alle at livet er mer enn jobb.

Dette handler ikke om prosenter og matematikk. Jobber du fullt, er du helt låst til visse rammer. Det er det som gjør at mange tenker utenfor boksen. Arbeidslivet er veldig krevende for mange fordi det er så effektivisert.

Anonymkode: d6b43...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Poenget mitt er at vi er så sinnsykt heldige som lever i Norge i denne bittelille tidslommen i verdenshistorien hvor vi til enhver tid er maette og har tak over hodet. Vi kan i svært stor grad spise det vi vil og gjøre det vi vil. Og vi trenger kun å jobbe 10 % av livet for å nyte gratis skole-, utdannings- og helsevesen, bugnende matbutikker, lekre kjøpesentre og restauranter, natur og kultur, netflix og internett.

Når hyperprivilegerte folk iblant oss likevel sutrer buhuuu er ikke livet MER enn dette???!!111!?? Så mister man troen på menneskeheten.

Anonymkode: 120ac...ef2

Men det betyr ikke at vi ikke skal jobbr for å få det bedre. Folk sulter overalt i verden. Resten jobber hele livet, så dør man. Noen få klarer å skape seg et annerledes liv. Vi er så hjernevasket til å tro at vi skal jobbe og slite oss ut og nedprioritere familie og helse. To ting kan være sant samtidig. Ja, vi har det bedre enn de fleste. Men det sier litt om hvor elendig totalen er. Og noen få rike sitter på tronen med billioner på konto. Sier at vi skal få flere barn så de kan dra inn mer penger i kassa. Sier ikke at vi ikke skal bidra, men vi kan jobbe for å alle få et bedre samfunn. Alt er i dag styrt av kapitalisme og penger.  

Anonymkode: 1daa5...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men det betyr ikke at vi ikke skal jobbr for å få det bedre. Folk sulter overalt i verden. Resten jobber hele livet, så dør man. Noen få klarer å skape seg et annerledes liv. Vi er så hjernevasket til å tro at vi skal jobbe og slite oss ut og nedprioritere familie og helse. To ting kan være sant samtidig. Ja, vi har det bedre enn de fleste. Men det sier litt om hvor elendig totalen er. Og noen få rike sitter på tronen med billioner på konto. Sier at vi skal få flere barn så de kan dra inn mer penger i kassa. Sier ikke at vi ikke skal bidra, men vi kan jobbe for å alle få et bedre samfunn. Alt er i dag styrt av kapitalisme og penger.  

Anonymkode: 1daa5...2ff

Jeg jobber 100% og nedprioriterer verken familie eller helse. Og har også bidratt med veldedighet så jeg har faktisk også bidrat til et bedre samfunn i tillegg.

Det du skriver viser hvor priviligert du er.

 

Anonymkode: a1c95...dbd

[Snok1]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Arbeidslivet er veldig krevende for mange fordi det er så effektivisert.

……og siden arbeidslivet er så effektivisert jobber vi mindre enn tidligere generasjoner. 

[AnonymBruker]

Det kan være krevende å kombinere full jobb med små barn, men når jeg tenker tilbake på det så fungerte det veldig greit. Man må finne meningen med hverdagen, senke kravene og sette pris på det man har. Etter hvert blir jo barna mer selvstendige og man savner den travle hverdagen når de var små. 
jeg tror nøkkelen er å ikke tenke at huset og alt rundt til enhver tid må være perfekt. 

Anonymkode: 5bf41...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For mange? Nei. De fleste driver ikke med hobby, venner og festivaler daglig. 

Anonymkode: 0f991...5d3

Mange gjør noe hyggelig ofte, enten aleine eller med andre, særlig i sommerhalvåret.

Hvis man aldri har energi til å gjøre noe fint, så må man prøve å finne ut hvor skoen trykker og hva problemet egentlig er. 

Anonymkode: 15138...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg jobber 100% og nedprioriterer verken familie eller helse. Og har også bidratt med veldedighet så jeg har faktisk også bidrat til et bedre samfunn i tillegg.

Det du skriver viser hvor priviligert du er.

 

Anonymkode: a1c95...dbd

Nei. Du misforstår hele innlegget. Ikke alle har helse og energi til å gjøre mer etter jobb. Vi er skapt forskjellige og for mange ER det en kamp for å komme seg gjennom arbeidsdagen. Men det er det ikke alle som forstår eller klarer å sette seg inn i, for de ser kun seg selv og ikke at andre kanskje er ulike. Diskusjonen bør handle om mer enn å rekke ut beskyldninger om hvem som er mest priviligert. Selv om, faktisk så føler jeg meg priviligert selv om jeg vokste opp med vold hele livet og har hatt dårlig råd. Men har jobbet mye hele livet for å forbedre og endre dette. Og føler enorm takknemlighet for å ha tak over hodet og mat på bordet. Hadde jeg hatt enda bedre helse, ville jeg også bidra med masse veldedighet. Men det har jeg per nå ikke overskudd til dessverre. 

Og jeg sier jo ikke innlegget at vi har det bedre enn veldig mange (det overser du totalt, for du leser kun det du vil se), men det betyr ikke at det ikke er mange som sliter. Eller at vi ikke kan gjøre mer for å få det bedre!

Mange er så fastlåst i denne kapitalistiske tankegangen, at de klarer jo ikke å se noe annet. Og vær så snill og kom med noe annet argument enn at jeg er "priviligert". 

Anonymkode: 1daa5...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Du misforstår hele innlegget. Ikke alle har helse og energi til å gjøre mer etter jobb. Vi er skapt forskjellige og for mange ER det en kamp for å komme seg gjennom arbeidsdagen. Men det er det ikke alle som forstår eller klarer å sette seg inn i, for de ser kun seg selv og ikke at andre kanskje er ulike. Diskusjonen bør handle om mer enn å rekke ut beskyldninger om hvem som er mest priviligert. Selv om, faktisk så føler jeg meg priviligert selv om jeg vokste opp med vold hele livet og har hatt dårlig råd. Men har jobbet mye hele livet for å forbedre og endre dette. Og føler enorm takknemlighet for å ha tak over hodet og mat på bordet. Hadde jeg hatt enda bedre helse, ville jeg også bidra med masse veldedighet. Men det har jeg per nå ikke overskudd til dessverre. 

Og jeg sier jo ikke innlegget at vi har det bedre enn veldig mange (det overser du totalt, for du leser kun det du vil se), men det betyr ikke at det ikke er mange som sliter. Eller at vi ikke kan gjøre mer for å få det bedre!

Mange er så fastlåst i denne kapitalistiske tankegangen, at de klarer jo ikke å se noe annet. Og vær så snill og kom med noe annet argument enn at jeg er "priviligert". 

Anonymkode: 1daa5...2ff

Jeg sier jo i innlegget* skulle det stå.

Anonymkode: 1daa5...2ff

[AnonymBruker]

Mitt mål er alltid å jobbe så lite som mulig, ikke å tjene så mye som mulig. Tiden er det viktigste man har i livet.

37,5 timer i uken er ikke noe for meg. I tillegg hater jeg å jobbe på dagtid. Jeg klarer ikke stå opp om morgenen.

For tiden jobber jeg fra hjemmekontor. Pleier å starte rundt 14-15 og holde på utover kvelden.

Anonymkode: 9dcb7...9b9

[AnonymBruker]

Skjønner hva du sier, ts.

Er selv sliten etter et forholdsvis langt yrkesliv. Også har jeg i tillegg sjonglert jobb og omsorg for en hjelpetrengende forelder i mange, mange år. Så fikk jeg kreft og det var flere dødsfall i familien på kort tid.

Sliten nå, men har ikke kapasitet til å endre noe, må bare stå i det for å få endene til å møtes.

Nå føler at lønna bare er inn på kontoen og snur. Billån, verksted, huslån, eiendomsskatt, strøm, renovasjon, brøyting, tannlege osv. osv.  Og på REMA er det omtrent 500 kr. bare for oppmøte.

Jeg bor i gokk med kjøkken og bad fra 70-tallet. Har ikke råd til oppussing. De tusenlappene jeg sparer pr. måned er bare en dråpe i havet.

Ettermiddager og helger blir brukt til å "komme seg" slik at jeg kan hurke meg på jobb igjen. Og sånn går dagene og årene... Det er trist og jeg føler jeg har bomma totalt på livet, selv om jeg tok lang utdannelse og "alltid" har jobbet. 

Men det er klart: Om man skal sammenligne ALT med situasjonen i Darfur, så blir dette flisespikkeri. 

Anonymkode: 6db71...05c