Jeg er drit lei mannens holdning..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Typisk kg , gå fra han , drit i at dere har barn, krangler sjelden osv , ikke vits å prøve å løse problemer,..

Anonymkode: 72db0...eaf

Grunnen til at de sjelden krangler er fordi ts har lært at det ikke hjelper… 

 

Dette er et par som BURDE krangle mer. 
 

Om den elendige oppførselen hans. 
 

Krangle MER! Det er et sunnhetstegn i dette forholdet at han blir adressert.

Anonymkode: 9198e...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min mann jobber jobber turnus, langt unna. Og det tror jeg er veldig enkelt å skylde på…

jeg står med hele huset alene, all oppfølgning av tre små barn, og det har vist seg å være at det må jeg uansett om han er på jobb eller har friperiode. Han bidrar ikke med noe annet enn økonomisk og god sex, basicly… han kan ikke la meg sove ut en dag, han kan ikke levere i bhg(da må jeg være med), han drar ikke å henter barna i barnehagen med mindre jeg SPØR, han har ikke engang giddi å logget seg inn på bhg-appen selv om han har den på telefonen, og fordeling av husarbeid her hjemme er den evige kranglen. Vi krangler sjeldent egentlig, men da vi krangler er det om det samme - husarbeid.

når man har tre barn er det aldri strøkent, men det spiller ingen rolle hvor ryddig eller rotete det er da han kommer hjem, for sur er han uansett fordi det ikke er ryddig nok. Om vi har liggi med spysjuka i en uke spiller ingen rolle, på en måte.. da han kommer hjem har jeg en stille forventning om at han skal bidra, fordi det er nettopp dette han har lovet meg - men det gjør han ikke. Hvis ikke jeg lager middag, da blir det ikke middag. Hvis ikke jeg tar klesvasken, så er det ikke reine klær.. han vil heller titte på biler, og «slappe av».. og jeg skjønner at han er sliten etter jobb da han jobber så intensivt, men når skal jeg få puste?

Og det som plager han, av rot, det gidder han ikke gjøre noe med. Da gir han heller cilent treatment, og går å legger seg i senga på telefonen - så da står jeg plutselig alene med alt likevel.. jeg syns dette er vanskelig, for han betyr så utrolig mye for meg og han er det viktigste jeg har - men denne oppførselen her syns jeg er så urettferdig! Jeg har prøvd å prate med han, men da går han helt i forsvar og setter seg i posisjonen «jada alt jeg gjør er dritt og jeg er skikkelig fæl» og så er det ikke noe mer enn det. Og jeg roser han hele tiden, og viser han at jeg verdsetter han og det han gjør forholdsvis ofte, så det er ikke slik at jeg bare nagger på han heller.. men jeg syns dette er veldig vanskelig. Og det har blitt slik hver gang han kommer hjem nå siste mnd’ene..

Anonymkode: 825e1...49c

Reis bort en uke eller to med han er hjemme. 

Anonymkode: 16347...7db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enda  ein ensidig tråd postet av en  kvinnfolk som skriver nedtalende om partners deltagelse, og som  får umiddelbart mye støtte blandt sine medsøstre på KG og fordømmelse av partner.    

Arbeidsfordeling handler ikkje bare om intern jobb innenfor hjemmet, men også vel så mye utenfor hjemmet,

Dessuten  handler arbeidsfordelingen   om ansvarsforeling av det økonomiske 

Arbeidsfordeling handler også om ansvarsfordeling  i å forhold til å holde orden på fellesutgifter, vedlikehold, byggning, bilhold m.v 

 

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

Tror ikke han her bidrar i det hele tatt, iallfall ikke med bygging, det hadde stått.

Anonymkode: 16347...7db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Enda  ein ensidig tråd postet av en  kvinnfolk som skriver nedtalende om partners deltagelse, og som  får umiddelbart mye støtte blandt sine medsøstre på KG og fordømmelse av partner.    

Arbeidsfordeling handler ikkje bare om intern jobb innenfor hjemmet, men også vel så mye utenfor hjemmet,

Dessuten  handler arbeidsfordelingen   om ansvarsforeling av det økonomiske 

Arbeidsfordeling handler også om ansvarsfordeling  i å forhold til å holde orden på fellesutgifter, vedlikehold, byggning, bilhold m.v 

 

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

Mener du at dette er "manne-oppgaver"?

Da er vi vel igjen tilbake på dette med f.eks. bilhold: Levere inn bilen(e) til hjulskift 2 ganger i året, levere inn bilen(e) til service/EU-kontroll. Kjempejobb! Steinhardt og tidkrevende. 

Eller vedlikehold: Vedlikehold av hva da? 

Byggning? Leiligheten vi bor i står ganske greit av seg selv. Litt små-oppussing innimellom. Ikke noe som krever 24 timers oppmerksomhet 365 dager i året. 

Fellesutgifter? 

Anonymkode: a6e77...c4d

[AprilLudgate]

Tenker noen timer på FVK?

Dette handler jo om det letteste å endre på at problemer i forhold: ta mer praktisk ansvar.

Dette må jo han stå alene med i sine samværsdager som blir all fritid utenom jobb. Så: vil han det, eller vil han samarbeide om å dele? 

[AnonymBruker]

Det er forventet av alle voksne personer at de tar ansvar for eget liv. Dette innebærer å vaske, rydde, handle, lage mat, vaske klær m.m. i hjemmet. Er man i tillegg forelder, så forventes det at man tar ansvar for egne barn også, som betyr å stille opp med alt praktisk, planlegge, organisere, ligge i forkant på hva man trenger, logistikk, transport, følge opp avtaler, handle klær, vaske, støtte emosjonelt og praktisk, lære barna å bli en godt fungerende voksen, både funksjonelt med ADL (aktivitet i dagliglivet), fysisk og emosjonelt. Det er også forventet at man ikke utnytter andre personer.

 

Din mann, Ts, han oppfører seg som en kronidiot av en bortskjemt drittunge. Han tar ikke noe ansvar. Han utnytter deg. Og han har på toppen frekkhetens nådegave å kritisere deg for å ikke holde "hans standard". Sannheten er at "hans standard" ville vært en møkkasti, om du ikke lot deg utnytte og gjorde alt hjemme. 

Jeg ville sagt til ham at NÅ har jeg fått nok av å bli tatt for gitt og være den eneste som tar ansvar for familien og barna. Ville sagt at jeg følte han utnyttet meg og tok meg for gitt, og at jeg har fått NOK av det. Ville så spurt om han ønsker å beholde familien, eller om han ønsker å bli singel? Og sagt at hvis forholdet skal fortsette, så MÅ dere i parterapi langvarig OG dere må dele arbeidsoppgaver mellom dere. Du tar alt når han er borte. Da må han faktisk kompensere med å gjøre langt mer når han er hjemme og har helt fri hele dagene.

Jeg har flere venner som har en slik turnus, og uten unntak tar den som kommer hjem fra turnus mer eller mindre alt av husarbeid osv. når den er hjemme, har stort sett middag ferdig til partner kommer hjem fra jobb hver dag, og forbereder som regel også egen avreise med å sørge for at huset da er vasket og rengjort, at klær til alle er vasket og ofte også laget opp ekstra middag som familien kan ha når den er ute. I tillegg setter disse stor pris på partneren sin og det arbeidet denne gjør når en selv er ute i turnus, og sørger for å vise dette og si dette.

 

Din mann bor på hotell hos deg, Ts, han utnytter deg grovt, han er svært ufin med deg. Og det betyr at han absolutt ikke er en emosjonell støtte for deg. Ingen som utnytter deg og er jevnlig så ufin mot deg er en faktisk emosjonell støtte. Tvert om er han en daglig emosjonell belastning, for du må gå på nåler i et forsøk på å ikke irritere han som oppfører seg verre enn en bortskjemt og trassig tenåring.

Uansett hvor god sex ev. kan være så kan det aldri veie opp for å bli så dårlig behandlet og så utnyttet som han gjør mot deg.

Som en annen skrev - husk at dine barn lærer av deg hvordan kvinner skal behandles...

Anonymkode: bda3f...c49

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet turnus, og har vært helt I kjelleren da jeg kom hjem. Når huset så bomba ut, så ble jeg helt satt ut selv. For det er tungt å jobbe 12 timers dager, uansett hva KG tror.

Det som fungerte het var vaskehjelp. At jeg fikk 2- 3 dager å hente meg inn, og så var jeg klar til å ta over.

Samtidig så ser deg jo ut som  han aldri er klar til det, og det er jo ikke greit! Han har dødtid når alle er på jobb og skole/ barnehage..

Så her må du kanskje kalle inn til møte, og legge en plan. Varsle i 2 dager før, og si at denne samtalen er viktig, og er være/ ikke være for dersom familie. Du har ikke tenkt å bli utslitt for du er gammel, fordi han ikke tar tak. Og det er i hans interesse at denne samtalen fører til en plan som SKAK overholdes. 

Hvis ikke får han jobbe fra land, ikke turnus, og ta 50 %. Du må stå på ditt. Ikke "nå ble han sur, så da kan ikke jeg tørre å ta det opp". Det holder ikke! Og dette handler ikke bare om deg, men om barna dine. De fortjener en mor som ikke er utslitt.

Så....finn løsninger, og skjerp deg med den der 14 års oppførselen  ovenfor mannen din. Dette er litt for alvorlig. At du lar han slippe unna med å sure, def må du virkelig ta inn over deg.

 

Anonymkode: ec950...245

[AnonymBruker]

Det er mulig han er det viktigste du har ts (som er utrolig trist for deg, særlig gitt at du har valgt å få barn. Du kunne latt være få dem, om du ikke liker unger) men du er ikke det viktigste han har. Han har hushjelp, han. 

Neste gang han kommer hjem: bestill deg en tur. 1-2 uker ferie enten med deg selv eller en venninne. Send han en melding etter at han er gått på jobb. Dra i det øyeblikket du får melding om at han nærmer seg huset - vær borte når han kommer hjem. Ikke etterlat deg instruksjoner. Ikke ta telefonen (etterlat den hjemme, om nødvendig, gå digital detox med billetter i papirformat og kart i lomma). Han er et voksent menneske som mer enn klarer ivareta barna om han bare må. Det er bare at han nå ikke må, og derfor ikke gidder. Han trenger presis null bistand, og null input. 

Og når du kommer hjem så evaluerer du. Har han forstått greia? Supert. Dere fortsetter samlivet. Han han ikke forstått greia? Vel, da oppløser dere samlivet. Du insisterer på at han tar barna 50%.

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Enda  ein ensidig tråd postet av en  kvinnfolk som skriver nedtalende om partners deltagelse, og som  får umiddelbart mye støtte blandt sine medsøstre på KG og fordømmelse av partner.    

Arbeidsfordeling handler ikkje bare om intern jobb innenfor hjemmet, men også vel så mye utenfor hjemmet,

Dessuten  handler arbeidsfordelingen   om ansvarsforeling av det økonomiske 

Arbeidsfordeling handler også om ansvarsfordeling  i å forhold til å holde orden på fellesutgifter, vedlikehold, byggning, bilhold m.v 

 

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

Nei, det gjør ikke det.

Kvinner, forstår du, bor også alene. Vi vet at å jobbe samtidig som ma holder et hjem og oppdrar barn og deltar sosialt og vedlikeholder en bil og et hus ikke er uoverkommelig, gitt at man mentalt og fysisk er normalt oppegående. Indikerer du at menn flest er mentalt så lite oppegående at de ikke evner delta som voksne, men bare må få «putle litt med bilen, stakkar, han er jo bare en mann, og man skal ikke forvente at menn mestrer hverdagen»?  

Anonymkode: e3fed...003

[AnonymBruker]

Ps... fra i dag - slutt helt å vaske noe som helst av hans klær! Konsekvent! 

Ikke vask hans klær, ikke skift på hans side av sengen. Når han er borte i turnus, kan du ev. ta av sengetøy på hans side, men ikke legg på nytt. Ikke vask hans andel av håndklær osv. 

Anonymkode: bda3f...c49

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (52 minutter siden):

Det stemmer jo ikke...hva slags flott emosjonell støtte gir han deg da? Klapp på skuldra?

Han er jo ikke tilstede i heletatt, du er jo alene mor...100 prosent..med en tenåring som kommer hjem innimellom 

Nop...dere må par terapi eller så må dere gå fra hverandre....husk at dette SER deres barn.....

DETTE.

Anonymkode: 64371...1e9

[AnonymBruker]

Du må ikke ha stille forventninger, du må ha tydelige forventninger. 
«Her er en liste over oppgaver som må gjøres med hus og barn hver uke. Når du er hjemme, forventer jeg at dette er oppgaver vi deler på. Nå setter vi oss ned og fordeler disse oppgavene sammen.» 

Alternativet er brudd. 
Når han ikke en gang klarer å hente i barnehagen uten at du er med, da har det gått langt. 

Anonymkode: d67fb...e25

[Melus]

Hva med parterapi, og få hjelp av noen utenfra? Det hjelper for mange og er verdt et forsøk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må ikke ha stille forventninger, du må ha tydelige forventninger. 
«Her er en liste over oppgaver som må gjøres med hus og barn hver uke. Når du er hjemme, forventer jeg at dette er oppgaver vi deler på. Nå setter vi oss ned og fordeler disse oppgavene sammen.» 

Alternativet er brudd. 
Når han ikke en gang klarer å hente i barnehagen uten at du er med, da har det gått langt. 

Anonymkode: d67fb...e25

Åh! Så ffint sagt! 
 

Forskjjellen på stille og tydelige forventninger. Det var et godt bilde! Det skal jeg ta med meg. 

Anonymkode: 9198e...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har jobbet turnus, og har vært helt I kjelleren da jeg kom hjem. Når huset så bomba ut, så ble jeg helt satt ut selv. For det er tungt å jobbe 12 timers dager, uansett hva KG tror.

Det som fungerte het var vaskehjelp. At jeg fikk 2- 3 dager å hente meg inn, og så var jeg klar til å ta over.

Samtidig så ser deg jo ut som  han aldri er klar til det, og det er jo ikke greit! Han har dødtid når alle er på jobb og skole/ barnehage..

Så her må du kanskje kalle inn til møte, og legge en plan. Varsle i 2 dager før, og si at denne samtalen er viktig, og er være/ ikke være for dersom familie. Du har ikke tenkt å bli utslitt for du er gammel, fordi han ikke tar tak. Og det er i hans interesse at denne samtalen fører til en plan som SKAK overholdes. 

Hvis ikke får han jobbe fra land, ikke turnus, og ta 50 %. Du må stå på ditt. Ikke "nå ble han sur, så da kan ikke jeg tørre å ta det opp". Det holder ikke! Og dette handler ikke bare om deg, men om barna dine. De fortjener en mor som ikke er utslitt.

Så....finn løsninger, og skjerp deg med den der 14 års oppførselen  ovenfor mannen din. Dette er litt for alvorlig. At du lar han slippe unna med å sure, def må du virkelig ta inn over deg.

 

Anonymkode: ec950...245

TS som er hjemme med ungene jobber jo MER enn 12-timersdager. Beklager, men jeg har ganske lite sympati. Men jeg er enig i at vaskehjelp er en god start. Dessverre går TS sitt problem vesentlig dypere, siden mannen er fullstendig hjelpeløs. 

Anonymkode: d67fb...e25

[Soft mann]

Tror du kan google hva som er smart og gjøre når du skal flytte fra mannen

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min mann jobber jobber turnus, langt unna. Og det tror jeg er veldig enkelt å skylde på…

jeg står med hele huset alene, all oppfølgning av tre små barn, og det har vist seg å være at det må jeg uansett om han er på jobb eller har friperiode. Han bidrar ikke med noe annet enn økonomisk og god sex, basicly… han kan ikke la meg sove ut en dag, han kan ikke levere i bhg(da må jeg være med), han drar ikke å henter barna i barnehagen med mindre jeg SPØR, han har ikke engang giddi å logget seg inn på bhg-appen selv om han har den på telefonen, og fordeling av husarbeid her hjemme er den evige kranglen. Vi krangler sjeldent egentlig, men da vi krangler er det om det samme - husarbeid.

når man har tre barn er det aldri strøkent, men det spiller ingen rolle hvor ryddig eller rotete det er da han kommer hjem, for sur er han uansett fordi det ikke er ryddig nok. Om vi har liggi med spysjuka i en uke spiller ingen rolle, på en måte.. da han kommer hjem har jeg en stille forventning om at han skal bidra, fordi det er nettopp dette han har lovet meg - men det gjør han ikke. Hvis ikke jeg lager middag, da blir det ikke middag. Hvis ikke jeg tar klesvasken, så er det ikke reine klær.. han vil heller titte på biler, og «slappe av».. og jeg skjønner at han er sliten etter jobb da han jobber så intensivt, men når skal jeg få puste?

Og det som plager han, av rot, det gidder han ikke gjøre noe med. Da gir han heller cilent treatment, og går å legger seg i senga på telefonen - så da står jeg plutselig alene med alt likevel.. jeg syns dette er vanskelig, for han betyr så utrolig mye for meg og han er det viktigste jeg har - men denne oppførselen her syns jeg er så urettferdig! Jeg har prøvd å prate med han, men da går han helt i forsvar og setter seg i posisjonen «jada alt jeg gjør er dritt og jeg er skikkelig fæl» og så er det ikke noe mer enn det. Og jeg roser han hele tiden, og viser han at jeg verdsetter han og det han gjør forholdsvis ofte, så det er ikke slik at jeg bare nagger på han heller.. men jeg syns dette er veldig vanskelig. Og det har blitt slik hver gang han kommer hjem nå siste mnd’ene..

Anonymkode: 825e1...49c

Han hadde jeg flyttet fra. Har ikke og for seg gjort det å, eksmannen min var også sånn! Vi har 3 barn sammen, å jeg gikk fra han når minste var 6 mnd gammel. Han presterte å "true med" at om jeg gikk fra han så sluttet han i jobben sin, å jeg kom aldri til å få noen som elsket meg igjen for alle menn ville kun være ute etter s*x, bla bla bla. Til sommeren er det 10 år siden jeg gikk fra han, å helt ærlig, livet har vært mye enklere etter jeg gikk fra han. Jeg hadde barna nesten 100% de første 2 årene, han kunne ha de maks annen hver fredag ettermiddag til søndag morgen. Jeg har aldri angret eller sett meg tilbake. Jobben hans var viktigere for han enn meg og barna, å det tok han 5 år (!!!!) Etter jeg gikk fra han å innse det.. han fikk påvist en personlighetsforstyrrelse for noen år siden, å jeg må fortsatt "gå på eggeskall" rundt han og veie mine ord med omhu før jeg sier noe til han, for han tar alt jeg sier i verste mulige mening, uansett hva jeg sier 🥴

Du har det mye bedre om du flytter fra han, for han kommer aldri til å endre seg 🩷

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er forventet av alle voksne personer at de tar ansvar for eget liv. Dette innebærer å vaske, rydde, handle, lage mat, vaske klær m.m. i hjemmet. Er man i tillegg forelder, så forventes det at man tar ansvar for egne barn også, som betyr å stille opp med alt praktisk, planlegge, organisere, ligge i forkant på hva man trenger, logistikk, transport, følge opp avtaler, handle klær, vaske, støtte emosjonelt og praktisk, lære barna å bli en godt fungerende voksen, både funksjonelt med ADL (aktivitet i dagliglivet), fysisk og emosjonelt. Det er også forventet at man ikke utnytter andre personer.

 

Din mann, Ts, han oppfører seg som en kronidiot av en bortskjemt drittunge. Han tar ikke noe ansvar. Han utnytter deg. Og han har på toppen frekkhetens nådegave å kritisere deg for å ikke holde "hans standard". Sannheten er at "hans standard" ville vært en møkkasti, om du ikke lot deg utnytte og gjorde alt hjemme. 

Jeg ville sagt til ham at NÅ har jeg fått nok av å bli tatt for gitt og være den eneste som tar ansvar for familien og barna. Ville sagt at jeg følte han utnyttet meg og tok meg for gitt, og at jeg har fått NOK av det. Ville så spurt om han ønsker å beholde familien, eller om han ønsker å bli singel? Og sagt at hvis forholdet skal fortsette, så MÅ dere i parterapi langvarig OG dere må dele arbeidsoppgaver mellom dere. Du tar alt når han er borte. Da må han faktisk kompensere med å gjøre langt mer når han er hjemme og har helt fri hele dagene.

Jeg har flere venner som har en slik turnus, og uten unntak tar den som kommer hjem fra turnus mer eller mindre alt av husarbeid osv. når den er hjemme, har stort sett middag ferdig til partner kommer hjem fra jobb hver dag, og forbereder som regel også egen avreise med å sørge for at huset da er vasket og rengjort, at klær til alle er vasket og ofte også laget opp ekstra middag som familien kan ha når den er ute. I tillegg setter disse stor pris på partneren sin og det arbeidet denne gjør når en selv er ute i turnus, og sørger for å vise dette og si dette.

 

Din mann bor på hotell hos deg, Ts, han utnytter deg grovt, han er svært ufin med deg. Og det betyr at han absolutt ikke er en emosjonell støtte for deg. Ingen som utnytter deg og er jevnlig så ufin mot deg er en faktisk emosjonell støtte. Tvert om er han en daglig emosjonell belastning, for du må gå på nåler i et forsøk på å ikke irritere han som oppfører seg verre enn en bortskjemt og trassig tenåring.

Uansett hvor god sex ev. kan være så kan det aldri veie opp for å bli så dårlig behandlet og så utnyttet som han gjør mot deg.

Som en annen skrev - husk at dine barn lærer av deg hvordan kvinner skal behandles...

Anonymkode: bda3f...c49

Ja, det er forventet alle tar ansvar for eget liv,men hvorfor har du utelatt en rekke andre arbeidsoppgaver som også "ligg under de daglige gjøremål i mange hjem" ?  Mange boliger er under oppføring her vi bor, og hvor er kvinnfolka innen bygg -og anlegg ?

Har den senere tid tatt del i eit dugnadsprosjekt m/ både mannfolk og  noen  kvinnfolk  brukte følgende utrykk:   Dette må  vel vera ein mannsjobb !   Når det er  tunge løft og møkka jobber som tettekloakkrør, og byggningskad ,og strømnettet ligger nede 

 Ja,når det skal takast "tunge løft , og noen  drittjobber" som  tette kloakkrør, reprasjon av tak, vinduer, sage ned trær,  etc så er det vel fortsatt mannsjobber.  Mange jobber er utfordrende å kombinere med jobb, familie, og det er noe ein må ta høgde for når ein planlegger å bli foreldre.  Personleg støtter eg mer likestilling,og "det  bør  ikkje vera noe som heter kvinnfolk jobber eller mannsjobber verken innenfor eller utanfor hjemmet, men det er en lang vei å gå før ein er der.    

Anonymkode: 8b51b...cfc

[AnonymBruker]

Jeg ser noen lurer på min arbeidstid, og jeg vil bare si at jeg jobber med en master, så jeg er på ingen måte arbeidsledig i utgangspunktet. Poenget mitt er jo ikke egentlig å sverte mannen min, men jeg syns det er utrolig vondt og tungt å måtte dra lasset alene. Han har NULL peiling på hva som for eksempel foregår i bhg da og da, eller når det er bursdager i familien, eller legetimer, om klær er for små, om det trengs påfyll av noe til yttergarderoben, og om jeg gir beskjed så får han det ikke med seg.

han klager på at det ikke er orden i hjemmet, og at han ikke vet hvor ting er, men det er kun fordi han ikke gidder. For vi har utallige ganger hatt system, byttet system, jeg forteller han hvor det er osv, men «han vet ikke hvor det er så han kan ikke hjelpe oss med det».. og her kommer jobben inn, at jeg tror det er utrolig lett å skylde på jobben sin og at han ikke er her hele tiden.. og så klager han på at HAN (for flere år siden) prøver å lage system som «fungerer for alle», men det fungerer jo tydeligvis ikke..?

og hver gang jeg tar opp noe, som for eksempel at jeg syns cilent treatment er skikkelig ufortjent, så setter han seg selv i en offerrolle og blir bare sånn «det går ikke an å si noe. For det ender bare opp med at jeg er drittsekken uansett».. så da bare passerer det, og så går det videre..

 

ts

Anonymkode: 825e1...49c

[NoaideBiehtar]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi han stort sett er der for meg når jeg trenger han på et emosjonelt plan… for utenom når det kommer til et issue jeg har med han

Anonymkode: 825e1...49c

Hvordan kan en mann som ikke klarer å ta vare på barna sine, på hjemmet sitt og anerkjenne kjæresten sin være det du trenger på et EMOSJONELT plan? 

Han gir jo helt faen i deg og dine behov. 

Han er ikke der for deg, og du er ikke viktig for han. 

[AnonymBruker]

Undres på hvor de er alle desse kvinnfolka som er så strukterte, ryddige som det ofte blir gitt utrykk for HER på KG..

Her i huset er det han som er ordensperson, og holder orden i regneskapet, og hennes konto er som oftast tømt før den den 20 neste månad, og det meste går til klær,sko, og røyk.  Sneiper låg strødd utover helt  til han  satte opp en skål m/vann , og "rart hun ikkje kom på det selv "

  På badet har hun okkupert dei fleste skap til egne klær,og tuppervarer. Hun har også okkupert dei fleste klæskap i huset til egne klær, sko m.m. Dersom eg prøver å seie ifra om noko som eg er missfornøyd med blir hun sur.

Ulike holdninger til hvordan ein ønsker å ha det rundt seg, og utfordringer i forhold til det er vel  blitt en av de vanligste årsaker til samlivbrudd.  Her i huset er det HAN som er ordensmenneske både innom hus, og utenom hus , og holder orden på utgiftspostene, og partner er "bløyd "i den  økende grad av elektronisk /digitalisering av samfunnet, og hører dette er også blitt en utfordring i mange hjem.   

Anonymkode: 8b51b...cfc