Jeg er drit lei mannens holdning..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

han klager på at det ikke er orden i hjemmet, og at han ikke vet hvor ting er, men det er kun fordi han ikke gidder. For vi har utallige ganger hatt system, byttet system, jeg forteller han hvor det er osv, men «han vet ikke hvor det er så han kan ikke hjelpe oss med det».. og her kommer jobben inn, at jeg tror det er utrolig lett å skylde på jobben sin og at han ikke er her hele tiden.. og så klager han på at HAN (for flere år siden) prøver å lage system som «fungerer for alle», men det fungerer jo tydeligvis ikke..?

 

Han har jo null peiling fordi det er null ansvar fra han. Han er hjemme flere uker i strekk, og da gjør han jo ikke noe. Det er jo absolutt ikke synd på han. Dette er noe han har valgt helt selv. 

Du får gå inn her https://tjenester.nav.no/bidragskalkulator/innledning?0 også beregner du hva barnebidraget hans blir på. 

Anonymkode: 9c5b7...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ja, det er forventet alle tar ansvar for eget liv,men hvorfor har du utelatt en rekke andre arbeidsoppgaver som også "ligg under de daglige gjøremål i mange hjem" ?  Mange boliger er under oppføring her vi bor, og hvor er kvinnfolka innen bygg -og anlegg ?

Har den senere tid tatt del i eit dugnadsprosjekt m/ både mannfolk og  noen  kvinnfolk  brukte følgende utrykk:   Dette må  vel vera ein mannsjobb !   Når det er  tunge løft og møkka jobber som tettekloakkrør, og byggningskad ,og strømnettet ligger nede 

 Ja,når det skal takast "tunge løft , og noen  drittjobber" som  tette kloakkrør, reprasjon av tak, vinduer, sage ned trær,  etc så er det vel fortsatt mannsjobber.  Mange jobber er utfordrende å kombinere med jobb, familie, og det er noe ein må ta høgde for når ein planlegger å bli foreldre.  Personleg støtter eg mer likestilling,og "det  bør  ikkje vera noe som heter kvinnfolk jobber eller mannsjobber verken innenfor eller utanfor hjemmet, men det er en lang vei å gå før ein er der.    

Anonymkode: 8b51b...cfc

Jeg tok dem ikke med fordi det går under "m.m."...

Og fordi jeg ikke differensierer mellom kvinne- og mannsjobber når det kommer til å ta ansvar for hjem og familie.

Selv både løfter jeg tungt, tar tette kloakkrør, sager ned trær, måker snø, div. reparasjoner, graver grøfter, anlegger hage, male, pusse, lemper stein, reparere gjerder m.m. (forøvrig mye kjekkere enn å gjøre husarbeid, kanskje bortsett fra tette kloakkrør...). Større skader på bygninger og strømnett som ligger nede skjer vel såpass sjeldent at det går inn under kriseoppgaver, ikke hverdagsoppgaver for å få Familien AS til å gå rundt! Større bygningsskader og strømnett som er nede bør man dessuten normalt sett få fagfolk til å ta seg av, både med tanke på lovlighet, forsikring og mtp. ev. senere salg av eiendommen.

Men alt slikt er ting som skjer en sjelden gang, eller i perioder. Totaltsett vil det normalt sett vanligvis ta mye mer tid å ta seg av alle hverdagsoppgaver som må gjøres daglig/ukentlig/månedlig/ved sesongendringer og høytider enn de tingene du nevner.

Hva mener du om det at mannen til Ts ikke bidrar på noen som helst måte med hjemmet og med egne barn og ikke en gang gjør nok i hjemmet til at han kan sies å ta ansvar for seg selv? (det er det som er trådens tema)

Anonymkode: bda3f...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg ser noen lurer på min arbeidstid, og jeg vil bare si at jeg jobber med en master, så jeg er på ingen måte arbeidsledig i utgangspunktet. Poenget mitt er jo ikke egentlig å sverte mannen min, men jeg syns det er utrolig vondt og tungt å måtte dra lasset alene. Han har NULL peiling på hva som for eksempel foregår i bhg da og da, eller når det er bursdager i familien, eller legetimer, om klær er for små, om det trengs påfyll av noe til yttergarderoben, og om jeg gir beskjed så får han det ikke med seg.

han klager på at det ikke er orden i hjemmet, og at han ikke vet hvor ting er, men det er kun fordi han ikke gidder. For vi har utallige ganger hatt system, byttet system, jeg forteller han hvor det er osv, men «han vet ikke hvor det er så han kan ikke hjelpe oss med det».. og her kommer jobben inn, at jeg tror det er utrolig lett å skylde på jobben sin og at han ikke er her hele tiden.. og så klager han på at HAN (for flere år siden) prøver å lage system som «fungerer for alle», men det fungerer jo tydeligvis ikke..?

og hver gang jeg tar opp noe, som for eksempel at jeg syns cilent treatment er skikkelig ufortjent, så setter han seg selv i en offerrolle og blir bare sånn «det går ikke an å si noe. For det ender bare opp med at jeg er drittsekken uansett».. så da bare passerer det, og så går det videre..

 

ts

Anonymkode: 825e1...49c

Han manipulerer deg på toppen av alt annet... og han bruker valgt hjelpesløshet som en av flere strategier (i tillegg til manipulasjon og å gi f...) for å slippe å ta ansvar, og han skylder på deg, som også blir en form for gaslighting når det går over mange år, slik han har gjort mot deg.

Du vil få det mye bedre uten ham!

Blir du ferdig med masteren til sommeren, flytt når den er ferdig. 

Den mannen din er definitivt mer en emosjonell belastning enn en støtte for deg. Han utnytter deg.

Du vil få langt mindre å gjøre uten ham, ironisk nok! Du slipper å være husslave for ham.

Anonymkode: bda3f...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg ser noen lurer på min arbeidstid, og jeg vil bare si at jeg jobber med en master, så jeg er på ingen måte arbeidsledig i utgangspunktet. Poenget mitt er jo ikke egentlig å sverte mannen min, men jeg syns det er utrolig vondt og tungt å måtte dra lasset alene. Han har NULL peiling på hva som for eksempel foregår i bhg da og da, eller når det er bursdager i familien, eller legetimer, om klær er for små, om det trengs påfyll av noe til yttergarderoben, og om jeg gir beskjed så får han det ikke med seg.

han klager på at det ikke er orden i hjemmet, og at han ikke vet hvor ting er, men det er kun fordi han ikke gidder. For vi har utallige ganger hatt system, byttet system, jeg forteller han hvor det er osv, men «han vet ikke hvor det er så han kan ikke hjelpe oss med det».. og her kommer jobben inn, at jeg tror det er utrolig lett å skylde på jobben sin og at han ikke er her hele tiden.. og så klager han på at HAN (for flere år siden) prøver å lage system som «fungerer for alle», men det fungerer jo tydeligvis ikke..?

og hver gang jeg tar opp noe, som for eksempel at jeg syns cilent treatment er skikkelig ufortjent, så setter han seg selv i en offerrolle og blir bare sånn «det går ikke an å si noe. For det ender bare opp med at jeg er drittsekken uansett».. så da bare passerer det, og så går det videre..

 

ts

Anonymkode: 825e1...49c

Misstenker at din mann har også noen positve sider, men du   har du åpenbart valgt å ikkje nevne noko om det ?

Under min oppvekst var dei fleste foreldre hardtarbeidende foreldre ,og  fedre var ofte fraverende når mødre var hjemmearbeidende , og  barnehager var eit ukjent begrep for dei fleste. Dei fleste barna gikk til /fra skolen eller syklet, og lek og morro var noe de fleste barna organiserte, og  fiskelukte , fjøslukta  hang igjenn på klærne til foreldrene, og øvrige familiemed.

Til tross for at mødre hadde mange munner som skulle har mat,og lange dager  så hadde de tid til stryke klær, bøte klær, brødbakst og vask, rydding  handlet om  "helgavask" . Barneselskaper var det slettes ikkje vanleg å bruke tid på å organisere,men barnedåpselskap,konfirmasjoner var vanleg å holde hjemme.  Idag er det i leide lokaler, hotell , og bunader til mange tusen. 

Så må ein for all del ikkje glemme at både fedre og mødre, og barn  bruker mye tid til skjermbruk som aldri blir nevnt. 

Poenget er ikkje at ein skal tilbake til slik det eingong var, men at samfunnet har endret seg . Medan  "mykje var langt  dårlige m.a. matrielt sett " er mykje også blitt bedre"  og   merkelige ar at det ble folk av det fleste barna ungdomer  som vokste opp også før utan at foreldre organiserte barnbursdagselskaper, kjørte dem til /fra skole, idrettsarangement etc.  

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du det der? Jeg hadde gitt han en sjanse til å ta seg sammen ellers blir det brudd. 

Anonymkode: 3f69b...a58

[AnonymBruker]

Så trist å ha det sånn 😞 Har ingen gode råd, dessverre. 

Anonymkode: 8e250...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han manipulerer deg på toppen av alt annet... og han bruker valgt hjelpesløshet som en av flere strategier (i tillegg til manipulasjon og å gi f...) for å slippe å ta ansvar, og han skylder på deg, som også blir en form for gaslighting når det går over mange år, slik han har gjort mot deg.

Du vil få det mye bedre uten ham!

Blir du ferdig med masteren til sommeren, flytt når den er ferdig. 

Den mannen din er definitivt mer en emosjonell belastning enn en støtte for deg. Han utnytter deg.

Du vil få langt mindre å gjøre uten ham, ironisk nok! Du slipper å være husslave for ham.

Anonymkode: bda3f...c49

Dersom hun velger å flytte så kan hun ikkje fraskrive seg  omsorgsansvaret for barna, og de vil bare kreve  det same av i forhold  til klesvask, barnehage, bursdager, kravene vil øke ytterligere etterhvert som de blir eldre.

Dersom hun velger å flytte så handler det også om en økonomisk omstilling både for henne, og borna, hvilke råd har du her ?

Dersom  din  holdning  er representativ for eit flertall for mange av din  medsøstre på KG, bør det  kanskje ringe noen varselklokker.  Når hun er ferdig med sin masterjobb så inngår dei ein rolle-endring, med han hjemme, og hun uti jobb.

Det er mer samfunnsnyttig å bruke mer ressurs, på forebygbin både økonomisk og mentalt på å holde familie samlet en splitte dem. Nå  er det vel engang blitt slik at vårt  velferdsnettverk  er bygd opp til å møte folk i en krise, men lmindre  fokus på å vera løsningsorientert. 

Det høres ut som du er det som mange foreldre før omtalte som " umodne foreldre" av mangel på erfaringer.   

 

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dersom hun velger å flytte så kan hun ikkje fraskrive seg  omsorgsansvaret for barna, og de vil bare kreve  det same av i forhold  til klesvask, barnehage, bursdager, kravene vil øke ytterligere etterhvert som de blir eldre.

Dersom hun velger å flytte så handler det også om en økonomisk omstilling både for henne, og borna, hvilke råd har du her ?

Dersom  din  holdning  er representativ for eit flertall for mange av din  medsøstre på KG, bør det  kanskje ringe noen varselklokker.  Når hun er ferdig med sin masterjobb så inngår dei ein rolle-endring, med han hjemme, og hun uti jobb.

Det er mer samfunnsnyttig å bruke mer ressurs, på forebygbin både økonomisk og mentalt på å holde familie samlet en splitte dem. Nå  er det vel engang blitt slik at vårt  velferdsnettverk  er bygd opp til å møte folk i en krise, men lmindre  fokus på å vera løsningsorientert. 

Det høres ut som du er det som mange foreldre før omtalte som " umodne foreldre" av mangel på erfaringer.   

 

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

Selvsagt vil barna kreve det samme. 

Men det blir et mindre barn i huset i halve året. Det blir et mindre barn som krever hennes mentale kapasitet, som krever mat på bordet, som spør om hvor ting er hele tiden, som nagger og maser på henne osv osv. Det er faktisk et utrolig mye lettere liv uten en kjempebaby i hus!! 

Det økonomiske ordner seg. Kjempebabyen må betale barnebidrag. 

Anonymkode: 9c5b7...bdb

[AnonymBruker]

Kopi av min mann tidligere det der. 

Jeg gikk og etter noen måneder kom han tryglende, og hadde forstått hvilken "partner" han hadde tillatt seg å bli. Lovet han hadde sett lyset. 

Så ble det parterapi, og dette er nå historie. Videre de siste 6? 7? årene har han vært en god partner, og alt i vårt forhold er da bedre. Han har det til og med bedre. 🥰

Anonymkode: c52d9...6c1

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og hvilke  turnusordning har husholdersken når mannen er bortreist på turnus, og jobber kanskje 12 t timer.? Regner med han har avspasering når mannen er hjemme fra jobb, og ser alt det ugjorte + en  " sur kjerring"

Mitt råd er at Dere snur på rollebytte /  ansvarsfordelingen, og du kommer deg uti jobb snarest  og så kan mannen din vera hjemme med borna.

Hvordan tror du det var FØR når mødre var hjemme med ungeflokk på 5-6 born + ansvar for husdyrholdet i fjøset  når ferdene var borte på sjøen, og hadde ikkje fast grunn under føttene på flere uker.  Verken mødre eller ferdetene hadde  såvist ikkje noen 8-16 jobb.  Til tross for at folk flest har fått bedre levestandard, og mer fritid så klager de aller fleste, og kjønnsfordelingskampen går sin gang. 

Fortsatt velger både menn og kvinner tradisjonelt, og undres på hvor de er alle kvinnens som er mer strukturert og ordensmennesker en menn ?   

 

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

Min far var sjømann, ute minimum 4mnd i slengen. Han tok alt i hus og heim foruten uken etter og uken før han skulle ut igjen (hjemme 4mnd) i tillegg jobbet han deltid når han var hjemme. Årsak han mente det var det minste han kunne gjøre når mamma hadde stått med alt hjemme

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dersom hun velger å flytte så kan hun ikkje fraskrive seg  omsorgsansvaret for barna, og de vil bare kreve  det same av i forhold  til klesvask, barnehage, bursdager, kravene vil øke ytterligere etterhvert som de blir eldre.

Dersom hun velger å flytte så handler det også om en økonomisk omstilling både for henne, og borna, hvilke råd har du her ?

Dersom  din  holdning  er representativ for eit flertall for mange av din  medsøstre på KG, bør det  kanskje ringe noen varselklokker.  Når hun er ferdig med sin masterjobb så inngår dei ein rolle-endring, med han hjemme, og hun uti jobb.

Det er mer samfunnsnyttig å bruke mer ressurs, på forebygbin både økonomisk og mentalt på å holde familie samlet en splitte dem. Nå  er det vel engang blitt slik at vårt  velferdsnettverk  er bygd opp til å møte folk i en krise, men lmindre  fokus på å vera løsningsorientert. 

Det høres ut som du er det som mange foreldre før omtalte som " umodne foreldre" av mangel på erfaringer.   

 

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

Om hun går vil hun selvsagt ha de samme oppgavene, men da slippe å bli skuffet over å ikke få hjelp, hun vil slippe å ta ansvaret for en voksen mann som ikke gidder å hjelpe til, hun vet hun er alene og må ta alt å det er faktisk enklere enn å bli skuffet hver enda dag! 

Når man har barn og blir alene med de, så har man krav på overgangsstønad, ekstra barnetrygd, barnebidrag fra far, barnehage og Sfo kan bli billigere fordi man er alene med barna. 

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Enda  ein ensidig tråd postet av en  kvinnfolk som skriver nedtalende om partners deltagelse, og som  får umiddelbart mye støtte blandt sine medsøstre på KG og fordømmelse av partner.    

Arbeidsfordeling handler ikkje bare om intern jobb innenfor hjemmet, men også vel så mye utenfor hjemmet,

Dessuten  handler arbeidsfordelingen   om ansvarsforeling av det økonomiske 

Arbeidsfordeling handler også om ansvarsfordeling  i å forhold til å holde orden på fellesutgifter, vedlikehold, byggning, bilhold m.v 

 

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

Det her er så typisk mannesvar i slike diskusjoner. Du skifter ikke dekk på bilen hver dag? Du måker ikke snø hver dag? Du vasker ikke bilen hver dag? Du tar ikke såkalte "mannejobber" hver dag? Nei! Selv er jeg en kvinne som har gjort både "mannejobber" og "kvinnejobber" selv i alle år, samme når jeg bodde med en mann, hvorfor? Fordi mannen ikke GADD gjøre en dritt utenom å gå på jobb, sove og game, til tross for at vi hadde tre barn sammen. Jeg har staka dassen når den har vært tett av drit som ikke har vært min egen, jeg har bært ved, jeg har kjøpt ved, jeg har bært matvarer, jeg har vasket hus, jeg har vasket klær, jeg har malt, jeg har skiftet vindusviskermotor på bilen min, jeg har vært med på dugnader, jeg har organisert hus og hjem, jeg har oppdratt barn +++, men gudene forby at kvinner klager over at mannen ikke hjelper til i hjemmet, for han måker tross alt snø og skifter dekk 🥴

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

PS: Hvis han jobber på plattform så har han 100% fri og egentid når han ikke jobber, dvs. temmelig mange timer i døgnet. Han må verken lage mat eller gjøre husarbeid, da alt slikt er ivaretatt.

Tipper LETT det er MYE mer slitsomt å være i full jobb og ha eneansvar for 3 små barn. Mannen din er en dust. 

Anonymkode: f247b...669

Denne 👆meldingen må du vise til ham!!! Han må ta seg sammen. Det er slitsomt med barn, og når han er hjemme så må han bidra med 50% av jobben. Han må leke med barna og bonde med de pg i tillegg ta klesvask og annet husarbeid. Herreminhatt, har ikke han fri når han er hjemme og du er er på jobb? Han burde jo levert og hentet i bhg, handle og lage middag for svarte svingende🙈

Anonymkode: 9ab45...357

[Gaia]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må ikke ha stille forventninger, du må ha tydelige forventninger. 
«Her er en liste over oppgaver som må gjøres med hus og barn hver uke. Når du er hjemme, forventer jeg at dette er oppgaver vi deler på. Nå setter vi oss ned og fordeler disse oppgavene sammen.» 

Alternativet er brudd. 
Når han ikke en gang klarer å hente i barnehagen uten at du er med, da har det gått langt. 

Anonymkode: d67fb...e25

Dette! 

Hvis han ikke er villig til å sette seg ned sammen med deg for å snakke om dette, så er han ikke mannen for deg, TS. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min mann jobber jobber turnus, langt unna. Og det tror jeg er veldig enkelt å skylde på…

jeg står med hele huset alene, all oppfølgning av tre små barn, og det har vist seg å være at det må jeg uansett om han er på jobb eller har friperiode. Han bidrar ikke med noe annet enn økonomisk og god sex, basicly… han kan ikke la meg sove ut en dag, han kan ikke levere i bhg(da må jeg være med), han drar ikke å henter barna i barnehagen med mindre jeg SPØR, han har ikke engang giddi å logget seg inn på bhg-appen selv om han har den på telefonen, og fordeling av husarbeid her hjemme er den evige kranglen. Vi krangler sjeldent egentlig, men da vi krangler er det om det samme - husarbeid.

når man har tre barn er det aldri strøkent, men det spiller ingen rolle hvor ryddig eller rotete det er da han kommer hjem, for sur er han uansett fordi det ikke er ryddig nok. Om vi har liggi med spysjuka i en uke spiller ingen rolle, på en måte.. da han kommer hjem har jeg en stille forventning om at han skal bidra, fordi det er nettopp dette han har lovet meg - men det gjør han ikke. Hvis ikke jeg lager middag, da blir det ikke middag. Hvis ikke jeg tar klesvasken, så er det ikke reine klær.. han vil heller titte på biler, og «slappe av».. og jeg skjønner at han er sliten etter jobb da han jobber så intensivt, men når skal jeg få puste?

Og det som plager han, av rot, det gidder han ikke gjøre noe med. Da gir han heller cilent treatment, og går å legger seg i senga på telefonen - så da står jeg plutselig alene med alt likevel.. jeg syns dette er vanskelig, for han betyr så utrolig mye for meg og han er det viktigste jeg har - men denne oppførselen her syns jeg er så urettferdig! Jeg har prøvd å prate med han, men da går han helt i forsvar og setter seg i posisjonen «jada alt jeg gjør er dritt og jeg er skikkelig fæl» og så er det ikke noe mer enn det. Og jeg roser han hele tiden, og viser han at jeg verdsetter han og det han gjør forholdsvis ofte, så det er ikke slik at jeg bare nagger på han heller.. men jeg syns dette er veldig vanskelig. Og det har blitt slik hver gang han kommer hjem nå siste mnd’ene..

Anonymkode: 825e1...49c

Skjønner at det er tøft å gå fra en du er glad i og har tre barn sammen med, men det der er jo faktisk drittsekk oppførsel. Hadde jeg aldri akseptert. Av alle mine venner som jobber turnus så gjør de tilnærmet all henting i barnehage, husarbeid, middag, handling etc. når de er på friperiode. 

Anonymkode: e4618...000

[koktreke]

Tror jeg hadde reist bort en uke neste gang han er hjemme, alene….

[AnonymBruker]

koktreke skrev (10 timer siden):

 Tror jeg hadde reist bort en uke neste gang han er hjemme, alene….

Man kan jo selvfølgelig HÅPE at mannen tar mer ansvar av den grunn. Men det er null og niks "garanti" for at dette faktisk skjer. 

Da jeg vokste opp, så var det alltid moren min som lagde middag. Eller vi barna lagde middag. Faren vår lagde praktisk talt ALDRI middag til noen andre enn seg selv. Uansett om mamma var bortreist en helg for å besøke noen slektninger på en annen kant av landet. Pappa lagde likevel bare middag til ham selv, og så gav han blanke pokker i noen andre.      

Anonymkode: 07fee...0b5

[kjærring]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Min mann jobber jobber turnus, langt unna. Og det tror jeg er veldig enkelt å skylde på…

jeg står med hele huset alene, all oppfølgning av tre små barn, og det har vist seg å være at det må jeg uansett om han er på jobb eller har friperiode. Han bidrar ikke med noe annet enn økonomisk og god sex, basicly… han kan ikke la meg sove ut en dag, han kan ikke levere i bhg(da må jeg være med), han drar ikke å henter barna i barnehagen med mindre jeg SPØR, han har ikke engang giddi å logget seg inn på bhg-appen selv om han har den på telefonen, og fordeling av husarbeid her hjemme er den evige kranglen. Vi krangler sjeldent egentlig, men da vi krangler er det om det samme - husarbeid.

når man har tre barn er det aldri strøkent, men det spiller ingen rolle hvor ryddig eller rotete det er da han kommer hjem, for sur er han uansett fordi det ikke er ryddig nok. Om vi har liggi med spysjuka i en uke spiller ingen rolle, på en måte.. da han kommer hjem har jeg en stille forventning om at han skal bidra, fordi det er nettopp dette han har lovet meg - men det gjør han ikke. Hvis ikke jeg lager middag, da blir det ikke middag. Hvis ikke jeg tar klesvasken, så er det ikke reine klær.. han vil heller titte på biler, og «slappe av».. og jeg skjønner at han er sliten etter jobb da han jobber så intensivt, men når skal jeg få puste?

Og det som plager han, av rot, det gidder han ikke gjøre noe med. Da gir han heller cilent treatment, og går å legger seg i senga på telefonen - så da står jeg plutselig alene med alt likevel.. jeg syns dette er vanskelig, for han betyr så utrolig mye for meg og han er det viktigste jeg har - men denne oppførselen her syns jeg er så urettferdig! Jeg har prøvd å prate med han, men da går han helt i forsvar og setter seg i posisjonen «jada alt jeg gjør er dritt og jeg er skikkelig fæl» og så er det ikke noe mer enn det. Og jeg roser han hele tiden, og viser han at jeg verdsetter han og det han gjør forholdsvis ofte, så det er ikke slik at jeg bare nagger på han heller.. men jeg syns dette er veldig vanskelig. Og det har blitt slik hver gang han kommer hjem nå siste mnd’ene..

Anonymkode: 825e1...49c

Men ...hva er det du roser han for? Han gjør jo ingenting ? 

[AnonymBruker]

enhjørningfis skrev (11 timer siden):

Om hun går vil hun selvsagt ha de samme oppgavene, men da slippe å bli skuffet over å ikke få hjelp, hun vil slippe å ta ansvaret for en voksen mann som ikke gidder å hjelpe til, hun vet hun er alene og må ta alt å det er faktisk enklere enn å bli skuffet hver enda dag! 

Når man har barn og blir alene med de, så har man krav på overgangsstønad, ekstra barnetrygd, barnebidrag fra far, barnehage og Sfo kan bli billigere fordi man er alene med barna. 

Hun kan selvsagt  velge " å  gå" men vil da  få mye godt de  samme arbeidsoppgaver  som før overfor barna. Boforhold  m.m er også heilt avgjørende vilke  arbeidoppgaver det er i  eit hjem. 

Han jobber turnus 4 / 4 og er borte fra hjemmet 4 uker  og er vel ikkje da til så  stor byrde i  forhold  til  orden-og renholdsrutiner m.m. Når han kommer hjem "møter han en sur kjerringi døra " som er utilfreds på gr. av manglende  deltagelse  i hjemmet fordi  hun ikkje får bruke  nok tid til  mastergradstudiene.  Barna er på skole /barnehage   5 dager uken, fra kl. 08-15 /16.  Barna er sikkert såpass store at de forlengst burde kunne fått tildelt arebeidsoppgaver i forhold til orden-og renholdsrutiner.Bursdagen har ein bare 1 gang om året, og her er det opptil hver enkelt hvor høyt eller lavt en legger lista. 

Aleneforsørgere i norge  ligg  lavest idag i forhold til klasseskille .men aleneforsørgere må ikkje forveksles med eneforsærgere slik det var for 40-50 år. Kanskje er det nettopp er rekke stønader, og velferdsnettverket som gjør at tærskelen for samlivbrudd ligg på eit langt høyere nivå for 40-50 år.   

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

[AnonymBruker]

Når begynte denne holdningen hans? 

Anonymkode: 7d297...985