Jeg er drit lei mannens holdning..

[AnonymBruker]

kjærring skrev (1 time siden):

Men ...hva er det du roser han for? Han gjør jo ingenting ? 

Dei fleste jobber skal idag vera kjønnsnøytrale, og det ikkje lenger noe som skal hete mannfolk / kvinnfolk arbeide.

Baby boomers genrasjon, og genrasjon  x  vokste opp med tradisjonelle kjønnsrolle inndeling av arbeide både innenfor / utenfor hjemmet , og da   som ryddet både jentesromet, barneromet,og menn hang på husveggen og skiftet bordkledning  

Genrasjon z er den genrasjon   har vokst opp med mobil, og data, og  bruker det meste av sin   tid på  sosiale medier  og  flytter inn i nøkkelferdige boliger, og lever iden tru at genrasjon Babyboomers og genrasjon x  fekk boligene i gavepakke fra staten  

Anonymkode: 8b51b...cfc

[UserBlqvla]

Har du en jobb eller er du hjemmeværende? Tenker det er litt relevant i saken. Ps: jeg sier ikke at mannen ikke trenger å hjelpe til hjemme 

[AnonymBruker]

Hvordan klarte du å få tre barn med denne fyren, fikk du tre på en gang?

Anonymkode: 905c7...8c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Baby boomers genrasjon, og genrasjon  x  vokste opp med tradisjonelle kjønnsrolle inndeling av arbeide både innenfor / utenfor hjemmet , og da   som ryddet både jentesromet, barneromet,og menn hang på husveggen og skiftet bordkledning  

Jeg er født i 1964 (så baby boomer), og foreldrene mine hadde ikke tradisjonelle kjønnsroller. Pappa lagde middag og mamma klipte hekken hvis det var det som passet best. Foreldrene til pappa var henholdsvis snekker (far) og bonde (mor), og farmor gjorde absolutt alt på gården, inkludert det du nok vil kalle «mannfolkarbeid» - som å skifte kledning på løa. Min mann og jeg deler også på oppgavene, han kunne ikke skrudd sammen et Ikea-møbel om du truet ham med kniv, og han er mye mer grundig når han vasker badet enn jeg er. Det du kaller kjønnsroller er samfunnsskapt, i et avleggs samfunn.

Den der idylliserte mor vasker og lager middag / far er på kontoret er i all hovedsak et femtitallsfenomen om du ikke snakker om overklassen. 

Anonymkode: bb876...6d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun kan selvsagt  velge " å  gå" men vil da  få mye godt de  samme arbeidsoppgaver  som før overfor barna. Boforhold  m.m er også heilt avgjørende vilke  arbeidoppgaver det er i  eit hjem. 

Han jobber turnus 4 / 4 og er borte fra hjemmet 4 uker  og er vel ikkje da til så  stor byrde i  forhold  til  orden-og renholdsrutiner m.m. Når han kommer hjem "møter han en sur kjerringi døra " som er utilfreds på gr. av manglende  deltagelse  i hjemmet fordi  hun ikkje får bruke  nok tid til  mastergradstudiene.  Barna er på skole /barnehage   5 dager uken, fra kl. 08-15 /16.  Barna er sikkert såpass store at de forlengst burde kunne fått tildelt arebeidsoppgaver i forhold til orden-og renholdsrutiner.Bursdagen har ein bare 1 gang om året, og her er det opptil hver enkelt hvor høyt eller lavt en legger lista. 

Aleneforsørgere i norge  ligg  lavest idag i forhold til klasseskille .men aleneforsørgere må ikkje forveksles med eneforsærgere slik det var for 40-50 år. Kanskje er det nettopp er rekke stønader, og velferdsnettverket som gjør at tærskelen for samlivbrudd ligg på eit langt høyere nivå for 40-50 år.   

 

Anonymkode: 8b51b...cfc

Igjen, en mindre kjempebaby i hus gjør at husarbeidet blir vesentlig mindre! 

Om han hadde tatt sin del av ansvaret det sekundet han kom hjem fra jobb, hadde jo alt gått mye bedre. Å tro at han liksom er så sliten etter å ha vært ute på jobben i 4 fire er faktisk ren bs. Han har hatt det som plommen i egget disse fire ukene. Den tiden barna er i bhg/skole, er tiden hun også er på jobb/skole. Hun tar seg av ALT hele tiden. Hun har aldri fri fra noe som helst. Hvorfor mener du at barna skal få arbeidsoppgaver, men mannen ikke skal ha det?? Underlig perspektiv at barna skal ha mer ansvar enn enn voksen mann... 

De har mer enn ett barn som har bursdag, og bursdag var nok bare ment som et eksempel på ting som trengs å organiseres i en travel hverdag med flere barn. Barna drar sikkert i andres bursdag, de har familiemedlemmer de drar i bursdager til, jul, påske, sommerferie skal organiseres og planlegges, og ikke minst gjennomføres. Klær skal de ha til hver sesong som helst skal passe, og sko. Barn vokser som ugress. Det kommer meldinger fra skole og barnehage, fra fritidsaktiviteter de går på. Det er mye å holde styr på i familien as. 

Stønader i dag er ikke så mye som det var før i tiden. Nå er også overgangsstønaden på vei ut og blir kun for de med barn under 14 mnd fra 1. juni. Med det forsvinner også småbarnstillegget.

Så har man stønad til barnetilsyn igjen. 

Anonymkode: 9c5b7...bdb

[AnonymBruker]

Her er det mye jeg kunne kommentert, men jeg nøyer meg med to ting:

- Det høres ut som han hater deg. Det høres overdrevent ut, men du skulle bare visst hvor mange som hater partneren sin. Bitterhet og forakt gjennomsyrer hvordan de ser og behandler sin partner, og de har for lengst slutta å bry seg om dem. Respekten er borte for lengst. Ordet hat er faktisk dekkende for disse.

- Les om emosjonell umodenhet. Din mann er åpenbart emosjonelt umoden. Forbered deg på å miste alt håp om endring hos han. Når man er så ille som din mann handler det ikke om å ha kommet i et dårlig spor eller å bare endre noen vaner. Det handler om personlighet og manglende utvikling som menneske. Skal han endre seg må han ønske det selv, og benytte profesjonell hjelp, over lang tid.

Anonymkode: 5436b...899

[AnonymBruker]

Reis bort noen dager når han kommer hjem og overlat huset til  han og si du forventer at det er strøkent når du kommer hjem. 

Anonymkode: a086f...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Man kan jo selvfølgelig HÅPE at mannen tar mer ansvar av den grunn. Men det er null og niks "garanti" for at dette faktisk skjer. 

Da jeg vokste opp, så var det alltid moren min som lagde middag. Eller vi barna lagde middag. Faren vår lagde praktisk talt ALDRI middag til noen andre enn seg selv. Uansett om mamma var bortreist en helg for å besøke noen slektninger på en annen kant av landet. Pappa lagde likevel bare middag til ham selv, og så gav han blanke pokker i noen andre.      

Anonymkode: 07fee...0b5

Men da før hun sjekket det og mannen får seg forhåpentligvis en øyeåpner ang. hva som kreves i en familie fra dag til dag. Er han like fjern etterpå, hadde jeg dratt. Enklere å ta det alene eller å ha en voksen unge og ta hensyn til. 

Anonymkode: 13c9f...647

[Bil123]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Min mann jobber jobber turnus, langt unna. Og det tror jeg er veldig enkelt å skylde på…

jeg står med hele huset alene, all oppfølgning av tre små barn, og det har vist seg å være at det må jeg uansett om han er på jobb eller har friperiode. Han bidrar ikke med noe annet enn økonomisk og god sex, basicly… han kan ikke la meg sove ut en dag, han kan ikke levere i bhg(da må jeg være med), han drar ikke å henter barna i barnehagen med mindre jeg SPØR, han har ikke engang giddi å logget seg inn på bhg-appen selv om han har den på telefonen, og fordeling av husarbeid her hjemme er den evige kranglen. Vi krangler sjeldent egentlig, men da vi krangler er det om det samme - husarbeid.

når man har tre barn er det aldri strøkent, men det spiller ingen rolle hvor ryddig eller rotete det er da han kommer hjem, for sur er han uansett fordi det ikke er ryddig nok. Om vi har liggi med spysjuka i en uke spiller ingen rolle, på en måte.. da han kommer hjem har jeg en stille forventning om at han skal bidra, fordi det er nettopp dette han har lovet meg - men det gjør han ikke. Hvis ikke jeg lager middag, da blir det ikke middag. Hvis ikke jeg tar klesvasken, så er det ikke reine klær.. han vil heller titte på biler, og «slappe av».. og jeg skjønner at han er sliten etter jobb da han jobber så intensivt, men når skal jeg få puste?

Og det som plager han, av rot, det gidder han ikke gjøre noe med. Da gir han heller cilent treatment, og går å legger seg i senga på telefonen - så da står jeg plutselig alene med alt likevel.. jeg syns dette er vanskelig, for han betyr så utrolig mye for meg og han er det viktigste jeg har - men denne oppførselen her syns jeg er så urettferdig! Jeg har prøvd å prate med han, men da går han helt i forsvar og setter seg i posisjonen «jada alt jeg gjør er dritt og jeg er skikkelig fæl» og så er det ikke noe mer enn det. Og jeg roser han hele tiden, og viser han at jeg verdsetter han og det han gjør forholdsvis ofte, så det er ikke slik at jeg bare nagger på han heller.. men jeg syns dette er veldig vanskelig. Og det har blitt slik hver gang han kommer hjem nå siste mnd’ene..

Anonymkode: 825e1...49c

Spør om dokke kan få inn vaskehjelp 2 gonga i mnd🤭🤭🤭 Mange som gjer det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er født i 1964 (så baby boomer), og foreldrene mine hadde ikke tradisjonelle kjønnsroller. Pappa lagde middag og mamma klipte hekken hvis det var det som passet best. Foreldrene til pappa var henholdsvis snekker (far) og bonde (mor), og farmor gjorde absolutt alt på gården, inkludert det du nok vil kalle «mannfolkarbeid» - som å skifte kledning på løa. Min mann og jeg deler også på oppgavene, han kunne ikke skrudd sammen et Ikea-møbel om du truet ham med kniv, og han er mye mer grundig når han vasker badet enn jeg er. Det du kaller kjønnsroller er samfunnsskapt, i et avleggs samfunn.

Den der idylliserte mor vasker og lager middag / far er på kontoret er i all hovedsak et femtitallsfenomen om du ikke snakker om overklassen. 

Anonymkode: bb876...6d8

Mine foreldre er også boomers, og praktiserte likestilling. Det var viktig for min far å kunne vaske hus, vaske klær, ta seg av barn og lage mat. Som oppvokst i skillet mellom tradisjonelle kjønnsroller og likestilling var han BEGEISTRET over muligjetene og friheten likestilling hadde gitt menn i forhold til tidligere. 

Menn av i dag har mistet det av synet, og glorifiserer en situasjon også menn var inderlig glad for at opphørte. 

Anonymkode: c52d9...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er født i 1964 (så baby boomer), og foreldrene mine hadde ikke tradisjonelle kjønnsroller. Pappa lagde middag og mamma klipte hekken hvis det var det som passet best. Foreldrene til pappa var henholdsvis snekker (far) og bonde (mor), og farmor gjorde absolutt alt på gården, inkludert det du nok vil kalle «mannfolkarbeid» - som å skifte kledning på løa. Min mann og jeg deler også på oppgavene, han kunne ikke skrudd sammen et Ikea-møbel om du truet ham med kniv, og han er mye mer grundig når han vasker badet enn jeg er. Det du kaller kjønnsroller er samfunnsskapt, i et avleggs samfunn.

Den der idylliserte mor vasker og lager middag / far er på kontoret er i all hovedsak et femtitallsfenomen om du ikke snakker om overklassen. 

Anonymkode: bb876...6d8

Ja, faktisk var 50 /60  talsgenrasjon foreldre  langt mer fleksible  foreldre en  idag,, og de utfylte hverandre utan noen diskusjoner om arbeidsfordeling. Arebeidslivet har  endret seg er at de jobbene som krevde mye fysisk tungt arbeide m.a på gårdene er borte, og de ferreste barn idag har bidratt til potetopptaking, hesjing, og gårdsarbeide. Det er snart de ferreste som kan slagte, og partere en gris, sau etc, og  filitere en fisk. 

Når eg tok førerkort på 70 talet var det bare unntaksvis eg møtte en bil med kvinnlige sjåfør bak rattet, og det var bare unntaksvis ein møtte fedre som var ute å trillet med en barnevogn.

Mange ungomer flyttet hjemmefra på hybel, og måtte lære både å holde orden på økonomien, og tilbrede sin egen mat.  Kjøleskap, og mikrobølgeovener fra framleis ukjent for de fleste på 60 talet.  Barn som vokste opp der begge foreldre var fleksible, og sparsomlighet, og nøkterhet var del av kvardagen har gått en god skole.  

Anonymkode: 8b51b...cfc

[Beneng]

Hvis du uansett gjør alt alene så kan du like godt få barnebidrag. Jeg kasta ut min sykt late mann, aldri angret. Da åpnet jeg også for å møte noe bedre, noe jeg gjorde. Så nå er jeg lykkelig gift med en som ser meg, mine barn og vårt hjem. 

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2026 den 17.06):

Fordi han stort sett er der for meg når jeg trenger han på et emosjonelt plan… for utenom når det kommer til et issue jeg har med han

Anonymkode: 825e1...49c

Men du hadde jo ikke trengt så mye emosjonell støtte om han ikke sleit deg ut helt? Da hadde du hatt mer overskudd og mindre bekymringer.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en far som jobbet offshore (og fortsatt gjør, men nå har vi ungene flyttet ut). Mamma hadde alt ansvaret for oss og hjemmet de ukene han var borte. Hun lagde middag, vasket klær, vasket hus, kjørte oss land og strand rundt. Men når pappa kom hjem så var hus og hjem ene og alene hans oppgave. Han vasket hus, klær, laget middag, kjørte oss rundt. Han hadde jo hele dagen til dette, imotsetning til mamma som jobbet 8t for deretter å gjøre alt dette når han var på jobb. Har aldri hørt de krangle eller diskutere noe om dette, det var en selvfølge når han hadde 8t mer i døgnet.
 

Så her må faktisk mannen din steppe opp! Han har faktisk 8 timer mer i døgnet enn deg når han har friperiodene sine, da bør han klare å ta litt mer ansvar også! Ja, kanskje han trenger 1-2 dager for å hente seg litt inn etter en lang arbeidsperiode, men han skal jo fortsatt ta over store deler av ansvaret resten av friperioden!

Anonymkode: 09233...8d3

[AnonymBruker]

Du har x antall år å leve. La oss si 86 år. Du bruker opp 20 og 30 årene på en person som faktisk ikke liker deg engang. Hvorfor han ikke bryter ut er hans sak. Mulig han har så dårlig selvtillit, som gjør at han tviholder på deg. Mange av de! Men det betyr ikke at du ikke kan sette ned foten. Ikke kast bort flere av dine brukbare år på han. Ikke la han nyte godt av all arbeide du gjør. Han velger jobben fremfor barna, bare det sier seg selv. Hvem velger en jobb der man er borte flere uker i strekk, når barna er små?! Mange vil nok kommer med mange unnskyldninger for valget sitt her, men man velger faktisk ikke barna. Dette kommer han til å fortsette med uansett om du går eller ikke. For han bryr seg katta uansett. 

Anonymkode: cb7e3...2a6

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at kvinner er mer lykkelige som singel. Mine utenlandske venninner fikk sjokk av tanken på og leve uten en mann for det er ikke mulig over alt. Man må håpe på en bra mann. Men ikke her. Man har greit med økonomi og jobb, og barnetrygd så mannen er en stor unødvendig byrde som oppfører seg som barn. Det er hard jobbing men best å bestemme selv. Du kan slippe mannen og få masse fritid og tid med barna uten mannen som skal klager, være sur og bestemme alt mulig. Jeg trodde aldri det skulle bli bra igjen, jeg elsket mannen min mest i hele verden men han plager meg og er slem så jeg og barna måtte forlate han. Han er fortsatt plagsom, men livet er veldig mye bedre. Jeg skal klippe plenen min selv, det går bra. 

Anonymkode: 3f3e2...234

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2026 den 11.57):

Dei fleste jobber skal idag vera kjønnsnøytrale, og det ikkje lenger noe som skal hete mannfolk / kvinnfolk arbeide.

Baby boomers genrasjon, og genrasjon  x  vokste opp med tradisjonelle kjønnsrolle inndeling av arbeide både innenfor / utenfor hjemmet , og da   som ryddet både jentesromet, barneromet,og menn hang på husveggen og skiftet bordkledning  

Genrasjon z er den genrasjon   har vokst opp med mobil, og data, og  bruker det meste av sin   tid på  sosiale medier  og  flytter inn i nøkkelferdige boliger, og lever iden tru at genrasjon Babyboomers og genrasjon x  fekk boligene i gavepakke fra staten  

Anonymkode: 8b51b...cfc

Nå aner ikke jeg hvilke generasjoner du snakker om,men selv jeg som er født på 70 tallet hadde faktisk utearbeidende foreldre og besteforeldre.

Anonymkode: 32541...c79

[AnonymBruker]

Ville tatt en prat i fredstid om at det er slitsomt å være så mye alene. At han må senke forventningene, du gjør så godt du kan.

Selvsagt bør han kjøre endel til og fra bhg når han endelig er hjemme, lage mat noen ganger, vaske, rydde osv. Hva skulle han gjort uten deg tror han? Om dere ikke var sammen, hvordan skulle barna blitt fordelt? Kunne han fortsatt jobba som han gjør? Han måtte tatt seg av alt selv.

Noen menn tenker de er den O' store forsørger. Og så glemmer de at de ikke kunne jobba som de gjør om det ikke var for at dama holdt fortet hjemme.

En liten wakeupcall trengs nok ja.

Anonymkode: 845b9...d95

[AnonymBruker]

Kunne det vært en ide å prate med en proff tredjepart? Noen ganger trengs det for at man skal få en ahaopplevelse.

Det er ikke så mye som skal til tenker jeg. Om fyren stepper opp litt, skal han se dama blir mer fornøyd. Og da skjønner han at om han stepper opp enda mer, så blir det jo bra!

Er man såå sliten av 12 timers vakter flere uker i strekk at man ikke orker noe når man har fri, bør man tenke på å bytte jobb! Et fungerende familielivet bør prioriteres

Anonymkode: 845b9...d95

[AnonymBruker]

Dette er psykisk mishandling ! Du må få hjelp til å ikke la deg bli behandlet sånn.  Du trenger profesjonell hjelp til å skjønne at du ikke er avhengig av han. Enten må han ta seg selv kraftig i nakken, eller du får mindre å gjøre som skilt 

Anonymkode: 32784...286